He's what? Angela wondered, frustrated. She felt a certainty, every bit
as irrational as it was gloomy, that their conversation couldn't wait, not this
time.
The Good House er horror som kanskje ikke virker å være det med tanke på tittelen ...
Huset i boka blir kalt The Good House av innbyggerne Sacajawea fordi for dem er det et vamrt og elskverdig hus. Angala Toussaint vokste opp i akkurat det huset sammen med sin mor og bestemor. Moren hennes var noe ustabil å leve med, så det var trygt å ha bestemoren sin der, også, som alltid har bodd i huset. Senere tok hun over huset og hadde mange fine år med sin mann og sønn.
Tragisk familiehendelse
Under en 4.juli feiring for et par år siden, hendte det noe tragisk i huset, og Angela opplevde det verste en mor kan oppleve. Familien går i oppløsning og bare noen tjenestefolk er igjen i huset, mens Angela bor et annet sted. Hun vurderer om hun skal selge huset eller ikke. Hun blir oppmuntret av sin nære skuespillervenninne, om å bli med Angela og være i huset i noen dager, mens Angela bestemmer seg. Det går ikke mange dager, før de begge opplever merkelige ting som skjer. Er det trygt for dem å være der?
Dette kan høres ut som en typisk "haunted house" historie, men det er det ikke. Dette er mer om mørke krefter som man ikke helt vet hva det er, eller hva som står bak det hele. Jeg er ikke overbgeistret for fantasy, men syntes det hadde en fin rolle og fin blanding med horror, uten at det ble rotete eller uengasjerende.
Horror med alvorlige temaer
Horror har lett for å bli tøvete, både på film og i bokformat, men jeg synes det er gøy for det har jo sin sjarm når man er vokst opp med sjangeren, og kjenner den ut og inn, men det var også godt å lese en alvorlig og en mer voksen horror bok enn det man har lest på en stund. Tananarive Due har en fin, rolig og sofistikert fortellerstemme. Boka kan mulig være noe langdryg for enkelte, men jeg likte at hun brukte god tid, for det skapte mer stemning og ting ble mer intenst. På den måten ble man også godt kjent med karakterene til tross for at boka besto av et stort persongalleri. Jeg likte også vandringen i tid. Man blir kjent med Angela både før og etter tragedien. Så det er ikke bare horror, horror, men også om sorg og familiebånd. Synes også det er kult at sjangeren av og til tar opp alvorlig tema, som i denne som er: klasseskille og kvinner som tjener mindre enn menn selv de er i samme bransje. En veldig voksen versjon av horror for å beskrive det på den måten.
The Good House er ikke spesielt nifs, men synes at Due får frem en annen type uhygge, en mer hverdagslig uhygge som må kjempe mot mørke krefter, ting man ikke helt forstår, og det får hun til på en overbevisende måte. Til å være horror som ble utgitt i 2003, holder denne seg imponerende godt.
(Bakpå):
"[The Good House] puts Due ... in the upper ranks of reliable, worth,-
your-money American popular novelist."
-Black Issues Book Review
The home that belonged to Angela Toussaint's late grandmother is so
beloved that townspeople in Sacajawea, Washington, call in the Good
House. But that all changes one summer when an unexpected tragedy takes
place in behind closed doors ... and the Toussaint's faily history - and
future-is dramatically transformed.
Angela has not returned to the Good House since her son, Corey, died
there two years ago. But now, Angela is finally ready to return to her
hometown and go beyond the grave to unearth the truth about Corey's death.
Could it be related to a terrifying entity Angela's grandmother battled seven
decades ago? And what about the other senseless calamities that Sacajawea has
seen in the recent years? Has Angela's grandmother, an African American woman
reputed to have "powers", put a cyrse on the entire community?
A thrilling exploration of secrets, lies and divine inspiration, The Good
House will haunt readers long after its chulling conclusion.
"A masterful job ... and it's really scary."
- The Miami Herald
"The Good House is [Due's] most eloquent, thrilling book yet.
This is the work of a great storyteller who has come fully into the center of
her magnificent talent.
-Peter StraubOriginaltittel: The Good House
Norsk tittel: Ingen norsk utgivelse som jeg kunne finne
Forfatter(e): Tananarive Due
Sjanger: Horror
Målgruppe: Voksen
Antall sider: 482
Forlag: Washington Square Press
Norsk forlag: Ingen norsk utgivelse
Utgitt: 2003
Min utgave: 2004 (Pocket)
Lest: 24.07. - 20.08. 2022
Plot: 4 Fofriskende, voksent plot og spennende elementer i bruk.
Tittel: 3 Jeg var litt skeptisk på tittelen, for som nevnt det høres ikke ut som en horror, men fikk lyst til å lese boka likevel. Det er beskrivende til handlingen i boka, men personlig synes jeg det er en noe kjedelig tittel.
Omslag: 5 Famtastiske farger, herlige fargekombinasjoner, det er både vakkert og dystert på en gang.
Baksidetekst: 5 Virker både alvorlig og trist. Man blir nysgjerrig på hva som har skjedd i huset og hva som eventuelt vil skje.
Skrivemåte: 5 Imponerende, lavmælt, beksrivende og fin tempo.
Favorittkarakter: Angela. Man får sympati med henne og man lurer på om hun kommer seg gjennom dette.
Persongalleri: 4 Mange sære og realisitske karakterer å bli kjent med, og likte skiftingen av perspektiv.
Slutten: 4 Småtøff og poetisk avslutning.
Høydepunkt: Stemningsfull, intens, fortellerstemme med stil og fascinerende persongalleri, og hus.
Lavpunkt: Noe småtregt i begynnelsen.
Terningkast: 4
Leseutfordring: 100 bøker i løpet av 2022
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar