He's what? Angela wondered, frustrated. She felt a certainty, every bit
as irrational as it was gloomy, that their conversation couldn't wait, not this
time.
The Good House er horror som kanskje ikke virker å være det med tanke på tittelen ...
He's what? Angela wondered, frustrated. She felt a certainty, every bit
as irrational as it was gloomy, that their conversation couldn't wait, not this
time.
Inneholder eksemplarer fra forlag, mot en ærlig anmeldelse
Jeg vet hvor du bor av Unni Lindell, På vegne av venner av Kristopher Schau og The Good House av Tananarive Due, er fra egen
boksamling
Disse bøkene ble lest i august:
Lest i kronologisk rekkefølge:
Win - Harlan Coben
Jeg vet hvor du bor - Unni Lindell
Sannheten - Knut Nærum
Metusalem-prosjektet - Tom Egeland
Til døden - Agnes Lovise Matre
En konges ætt - Tonny Gulløv
På vegne av venner: et essay - Kristopher Schau
The Good House - Tananarive Due
Langsom ild - Paula Hawkins
Sølvmyntene - Tom Egeland
August ble en noe mer produktiv måned enn det hele juli var. Flere bøker ble lest, og mer variasjon. Jeg leste både krim, historisk roman, psykologisk thriller, essay, dystopi og horror.
➤ I august ble 10 bøker lest. Fire bøker mer enn i forrige måned.
➤ 0 av 6 planlagte bøker ble lest. Slå den.
➤ Noen av bøkene begynte jeg på før august og det var; Win av Harlan Coben, Metusalem - prosjektet av Tom Egeland, En konges ætt av Tonny Gulløv, og The Good House av Tananarive Due.
➤ Det ble en del smuglesing i august. Bøker som ikke ble satt opp på siden mens jeg leste dem, og det var: Jeg vet hvor du bor av Unni Lindell, Sannheten av Knut Nærum, Til døden av Agnes Lovise Matre, På vegne av venner av Krispher Schau og Sølvmyntene av Tom Egeland.
➤ Det var lite femmere i forhold til de andre månedene som har vært, som har bestått av to-tre femmere. Denne gangen ble det bare en. Men stort sett en stødig lesemåned likevel.
Og hvilken bok likte jeg best i august?
Morsomt at jeg likte denne bedre. Vet at denne har fått delte meninger, og skjønner hvorfor. Jeg ser ikke på psykologisk thriller som en realistisk sjanger, men denne underholdte meg mer enn en del andre psykologiske thrillere har gjort i det siste.
Langsom ild er om Laura som føler seg utenfor samfunnet og at samfunnet er i mot henne. Hun er lei av at andre ser på henne som annereldes. Hun ble utsatt for en fordelig ulykke som liten, noe som har vært med på å forandre henne noe. En som hun roter med blir funnet død i en husbåt og blir funnet av en kvinne som bor i husbåten ved siden av ham. Miriam heter hun og hun har dårlig selvtillit. Hun vet også hvordan andre ser på henne. Samtidig blir man kjent med tanten til mannen som ble funnet død. Hun vet at han og moren hans hadde et anstrengt forhold. Har disse kvinnene noe til felles og vil de møtes en eller annen gang i handlingen? Vil man finne ut hvem som drepte den unge mannen?
Handlingen eller karaktererne er noe spesielle, men det var godt å lese en psykologisk thriller som ikke var så tørr og tam, men rett og slett underholdende til en forandring, og likte at karakterene var noe sære og husbåtskildringene. Så er glad jeg ga Hawkins en sjanse til.
Anmeldelse kommer.
Andre bøker jeg gjerne vil anbefale videre er:
The Good House: Min første bok av Tananarive Due og den ble utgitt i 2003. En horror bok som holder seg godt, synes jeg. Den er om Angela Toussaint som har hatt et tøft liv. Familien og livet ble aldri det samme etter en hendelse under en 4. juli for et par år siden, og siden da har Angela prøvd å bli seg selv igjen, selv om hun aldri blir det. Men hun blir oppfordret av en venninne av å besøke the good house som huset er kjent for å bli kalt av lokalbefolkningen. Hun blir oppfordret til å bo der i noen dager for å se om hun skal selge det eller ikke. Hun vokste opp der sammen med sin noe ustabile mor, og Angelas bestemor.
Hun tar med seg en venninne de første dagene hun skal være der, men det tar ikke lang tid før mørke krefter settes i sving. Dette kan kanskje høres ut som en typisk hjemsøkt hus historie, men det er mer enn som så. Den er dypere og liker at handlingen hopper frem og tilbake i tid. Synes også det var godt å lese horror med modent språk.
Anmeldelse kommer.
Metusalem-prosjektet: Bok nummer ti og den nyeste i Bjørn Beltø serien. Syntes den var svært fengende, spesielt mysteriet Beltø prøver å finne ut av som fort blir til flere mysterier. Et menneskeskjelett på 210 cm blir funnet og de blir noe ivrige, og leker med tanken på at det kan være selveste Odin. Da det skjer noe alvorlig med en kollega av Beltø og et viktig objekt forsvinner, drar han ut på nye eventyr, denne gang med en spesiell person som nettopp har dukket opp i livet hans.
Spennende og fascinerende sak og syntes handlingen hadde et veldig godt driv.
Anmeldelsen kan leses her.
Win: En ny serie av Harlan Coben, men om man har lest serien Myron Bolitar, har man møtt Win tidligere. Jeg leste noen Myron Bolitar bøker, men droppet ham, for syntes han var en noe kjedelig figur. Liker Wilde, en annen serie Coben har begynt på og Win bedre. Men skal jeg velge, hadde jeg valgt de enkelstående thrillerne hans for de er ofte fengende.
Win, hans fulle navn er Windsor Horne Lockwood III og han er ingen vanlig mann. Han kommer fra en rik familie, bor på godset sammen med sin far, og er ikke sky når det gjelder å vise andre at han har penger. De hjelper ham dit han vil. Han liker også vakre damer som han treffer gjennom en svært hemmelig sexapp. Han blir fraktet til en takleilighet som tilhørte Ry Strauss som nå er død. I leiligheten er det blitt funnet et berømt maleri som er blitt stjålet fra Wins familiegods og en koffert med hans initialer på. Win har mistanke om at den døde mannen er en av kidnapperne til søskenbarnet hans som bortførte henne til Skrekkskuret i skogen, hvor hun ble oppholdt i noen måneder før hun klarte å rømme. Hun fikk aldri vite hvem kidnapperne var. Win begynner å gjøre sine egne undersøkelser for å renvaske seg selv, prøve å gi Patricia fred til å gå videre i livet og han vet at Strauss også var innblandet i noe kriminelt for mange år siden.
Ikke alle vil like Win da han kan virke noe oppblåst og selvskrytende, men syntes han var noe forfriskende og morsom å lese om. Vil heller lese om ham enn Myron Bolitar.
Anmeldelsen kan leses her.
Til døden: En av bøkene som tilhører De ti bud serien som blir skrevet av forskjellige forfattere. De har ikke noe med hverandre bortsett fra hver enkelt er basert på et av de ti budene.
Den er om et ektepar som er noe spesielle for hvor godt kjenner man egentlig noen? Begge har de hemmeligheter, og hva skjer når de viser sitt sanne jeg? Morsom og underholdende krimbok med mange gode og sprø scener. Slutten lignet litt på noe jeg har sett på film før og var lett å gjette seg frem til, men bortsett fra det var det snerten krim.
Anmeldelse kommer.
En konges ætt: Den andre boka i Tusenårsriket og bør leses i kronologisk rekkefølge. Det er en god vikingsaga som er basert på virkelige hendelser. Har den neste boka som heter Bastarden som jeg skal få med meg i løpet av dette halvåret.
Den er om Ulv og trellen hans Yme som er mer venner enn eier og trell, som legger ut på nye eventyr med en del drikking og barsk humor. Mer om handling venter jeg med til anmeldelse. Man trenger ikke å være glad i historie for å like denne sagaen.
Anmeldelse kommer.
Hei, hyggelig at du fremdeles leser.
Bøker som var helt ok:
Jeg vet hvor du bor: Jeg liker bøkene av Lindell, vanligvis, men denne var noe blek. Drømmefangeren er fremdeles min favoritt av henne. Likte stemningen i den og husker hvor avhengighetsskapende den var. Cato Isaksen er denne gang mer i bakgrunnen og dette er første bok om førstebetjent Marian Dahle, og hun har hunden Birka som begynner å dra på årene. Etter en episode hvor Marian Dahle ble skadet og slitt med psykiske belastninger, er hun tilbake så smått på jobb igjen, men denne gang jobber hun med en cold-case sak. Saken skjedde for femten år siden da en jente på seks år forsvant i Oslo fra en parsellhage. Er Mariahn Dahle sterk nok til å være tilbake i jobb, og bør hun føle seg trygg hjemme?
Noen spennende partier her og der, men selve krimsaken var noe småtam denne gang, og ikke like fengende som det bruker å være i hennes bøker generelt. Ikke hennes sterkeste bok.
Anmeldelsen kan leses her.
På vegne av venner: et essay: Boka ble utgitt i 2009 og er svært kort, men så er det jo et essay. Hørte denne som lydbok og den hadde en fin balanse av humor og alvor. Er ingen fan av Kristopher Schau. Likte ham i Team Antonsen og De syv dødssyndene programmet han laget, men ellers er han kjent for å være svært kontroversiell. Men i denne boka får man en mer alvorlig og reflektert utgave av Schau og det var fint å se en annen side av ham.
Da han begynte å skrive boka var han arbeidsledig og han begynte å følge med på når og hvor det var kommunale begravelser. Han deltok i begravelser hvor det var ingen andre som kjente den døde, eller det bare var noen få. Selv var Schau blakk og måte finne kreative måter å komme til og fra på. Likte måten han viser emptai i boka, refleksjoner han gjør og han har en dose selvironi. Selv om boka ikke er noen favoritt, er det viktig tema om ensomhet og er glad jeg leste den.
Boka er ypperlig lest av Anders Ribu.
Bøkene jeg likte minst i august:
Sannheten: Jeg liker Nærum, i hvert fall muntlig og bøkene jeg har likt av ham er Døde menn går på ski, og De dødes båt. Men denne var noe tam. Kanskje den svakeste i De ti bud serien som blir skrevet av forskjellige forfattere. Boka er en dystpoi og man bor i et samfunn hvor man ikke kan lyve og det er heller ikke lov å ha hemmeligheter. Kan det mulig gå bra?
Interessant tanke, men noe småtamt utført.
Anmeldelse kommer.
Sølvmyntene: Er glad jeg leste Metusalem-prosjektet før Sølvmyntene for jeg likte den bedre enn bok nummer ni som er Sølvmyntene. Den er god og den var interessant, men denne gang ble det vel mye bibelhistorie.
Den er om Bjørn Beltø som har fått en ny person i livet sitt. Det finner han ut på et mystisk vis. Et hemmelighetsfull og gammelt pergament forsvinner, som skal være om Judas. Beltø får oppgaven om å finne det, og det betyr en hel del reising. Han har reist en hel del i de andre bøkene også, men denne gang var det veldig mye frem og tilbake, og nye steder. Samtidig føler han seg forfulgt av noen.
Småspennende og humoristisk.
Hørte denne på lydbok og er ypperlig lest av Duc-Mai The.
Anmeldelse kommer.
Filmer/dokumentarer sett i august:
Sett i kronologisk rekkefølge:
How Is NASA Contacting Aliens? (2019)
The Poltergeist of Borley Forest (2013)
In the Dark (2013)
In the Forest (2022)
I Know What I Saw (2009)
Witchtrap (1989)
Ghost of Darkness (2017)
American Conjuring (2016)
From Whisper to a Scream (1987)
American Poltergeist (2015)
The Old Dark House (1963)
Alternate Ground (2021)
Don't Knock Twice (2016)
Knifecorp (2021)
First Light (2018)
Oltre il guado (Across the River) (2013)
Madman (1981)
The Unseen (1980)
The Encounter (2015)
The Last Man on Earth (1964)
Wonder Valley (2017)
Killer Grades (2021)
Inner Demon (2014)
Poltergeist Encounters (2016)
Jeg gjør oppmerksom på at de fleste av disse filmene og dokumentarene har 15/18 - års grense. Ser på veldig mye sært, men jeg liker det sære.
Ryggperspektiv av bøkene:
På vegne av venner - Kristopher Schau
Sølvmyntene - Tom Egeland
Selv om jeg dessverre ikke rakk til noen av de planlagte bøkene for august, fikk jeg lest mye variert og er fornøyd med det meste av innholdet.😈
Inneholder eksemplarer fra forlag, mot en ærlig anmeldelse
The Good House av Tananarive Due, The Beauty of Horror av Alan Robert, Secret Garden av Johanna Basford og Colourmprohia av Kerby Rosanes, er
fra egen
boksamling
En bok jeg sparer mening og handling om i anmeldelsen siden jeg leste denne i flere uker og vil unngå gjentaklelser. Det er bok nummer to i Årtusenriket. Likte forrige bok som er samme navn på serien et hakk bedre, for synes ofte at bok nummer to er fyllere til neste bok. Men jeg likte den. Savnet bare litt av det samme trøkket som første bok hadde. Likvel er jeg nysgjerrig nok til å få med meg de neste bøkene i serien som er Bastarden og Jernbyrd. Serien er basert på virkelige hendelser.
I kveld skal jeg begynne på en psykologisk thriller og det er Langsom ild av Paula Hawkins. Jeg likte ikke Piken på toget av henne som jeg leste for flere år siden, men liker å gi forfattere flere sjanser. Å gi opp et forfatterskap etter en bok, er ikke nok.
Denne vet jeg ikke hva handler om ennå, og liker å bli bedre kjent med en bok før jeg sier om det. Så mer om handling og hva jeg mener om den kommer på mandag.
Dette blir nok den siste helga jeg leser The Good House av Tananarive Due. Det har tatt sin tid. Det er en stor bok på nesten fem hundre sider og jeg leser tregt på engelsk.
Den er om et hus med både gode og onde minner. Blant lokalbefolkningen er huset kjent som The Good House, men for Angela Toussaint gir det blandede følelser. Det er hennes barndomshjem hvor hun bodde med en mor som ikke var helt god, og bestemoren. Angela hadde mann og sønn, men alt ble forandret under en 4.juli feiring for et par år siden. Nå blir hun oppfordret av noen til å tilbringe noen dager i huset, for å avgjøre om hun skal selge det eller ikke.
Det tar ikke lang tid før hun opplver merkelige og mørke ting. Er det trygt for henne å være der?
Dette høres kanskje ut som et typisk hus som er hjemsøkt og typisk horror generelt, men det er det ikke. Det er ikke mye skremselsfaktorer eller uhygge, men heller karakterdrevet og oppvekst horror.
Jeg har også begynt å lese Sommer i Sandøsund av Lene Lauritsen Kjølner. I likhet med Paula Hawkins, har jeg lest en bok av henne tidligere som jeg ikke likte, men igjen liker jeg å gi forfattere flere sjanser, for noen ganger blir man faktisk positivt overrasket. Jeg foretrekker å ha lest over hundre sider før jeg oppsummerer og gir en mening om en bok, så det blir mer om boka på mandag, når jeg har blitt bedre kjent med den.
Siden sist helg har jeg fargelagt dette:
Inneholder eksemplarer fra forlag, mot en ærlig anmeldelse
The Good House av Tananarive Due, Summer Nights av Hanna Karlzon, Colourmorphia av Kerby Rosanes og Skumringstimen av Maria Trolle, er
fra egen
boksamling
The Good House - Tananarive Due
Metusalem-prosjektet - Tom Egeland
I morges leste jeg ut denne:
I denne helga kommer jeg til å bli ferdig med Metusalem-prosjektet da jeg har kommet over halvveis. Usikker på om jeg blir ferdig med En konges ætt, men skal gjøre et forsøk.
Siden 1.juli har jeg lest En konges ætt av Tonny Gulløv. Den var noe tung å komme i gang med, ikke på grunn av at den er stor, men på grunn av at det er en oppfølger. Opplever alltid oppfølgere som noe rotete i begynnelsen, men har virkelig funnet drivet nå. Det er andre bok i Tusenårsriket. Det er fire bøker i serien i skrivende stund, så prøver å lese meg opp. Tusenårsriket skal være basert på virkelige hendelser.
De siste ukene har jeg lest The Good House av Tananarive Due som er en stor bok på nesten fem hundre sider. Den tar noe tid siden jeg leser tregt på engelsk og fontstørrelsen er noe sparsommelig, men jeg kjeder meg ikke. Det er ikke typisk horror hvor det skjer skremmende ting, som man blir nervøs av. Det er horror som tar seg god tid og man blir godt kjent med karakterene. Det er en mer karakterdrevet horror enn en horror med mange creepy hendelser.
Den er om et slags generasjonshus som er godt kjent blant lokalbefolkningen som The Good House. Angela Toussaints bestemor vokste opp i huset, og Angela ble oppdratt i huset av både bestemoren og Angelas mor som ikke var helt god. Hun blir overtalt av en venninne til å tilbringe noen dager i huset, og bestemme seg om hun vil selge det eller ikke.
Under oppholdet har hun med seg en venninne som er en berømt skuespiller, og sammen opplever de mørke hendelser i huset. Har det noe å gjøre med det fæle som skjedde under en 4.juli feiring for et par år siden å gjøre?
I helga blir jeg nok ferdig med Metusalem-prosjektet av Tom Egeland siden jeg har kommet godt over halvveis. Under en utgraving, finner Beltøs team et skjelett som var høy i sin tid, hele 210 cm. På liket finner man også en valknute, også kalt Odinsknute. Det kan ikke være selveste Odin de har funnet? Da en kollega blir funnet død på laboratoriet, må Beltø ut på nye reiser for å finne svar, for stadig vekk dukker det opp nye mysterier han må få svar på. Med seg har han sin voksne datter han nettopp har blitt kjent med, og han har en mistanke om at de blir forfulgt, men av hvem?
Dette er en typisk Beltø bok med mange mysterier og hemmeligheter fra fortiden, men jeg kjeder meg ikke.
Siden sist helg har jeg fargelagt dette:
Inneholder eksemplarer fra forlag, mot en ærlig anmeldelse
The Good House av Tananarive Due, Magiske eventyr av Johanna Basford, Summer Nights av Hanna Karlzon og Imagimorphia av Kerby Rosanes, er
fra egen
boksamling
The Good House - Tananarive Due
Win - Harlan Coben
Jeg har ikke blitt ferdig med noen bøker i uke 31, men i helga blir jeg ferdig med Win av Harlan Coben siden jeg har kun få sider igjen. En konges ætt trenger jeg mer tid på siden den er noe stor, The Good House også, siden jeg leser litt tregere på engelsk.
Litt rar blanding av sjangre i helga, som består av historisk litteratur, horror og thriller. Men synes det er fint å blande litt slik at det ikke bare blir horror, som jeg alltid vender tilbake til.
Win av Harlan Coben er en underlig og fargerik thriller. Den er ikke for alle da Win, hans fulle navn er Windson Horne Lockwood III, noe klysete, verdensvant og skjemmes ikke av å vise andre at han er rik. Hans søskenbarn Partricia Lockwood opplevde noe traumatisk for mange år siden. Hun ble kidnappet og klarte å flytke fra Skrekkskuret i skogen etter fem måneder, men fant alri ut hvem kidnapperne var. Mange år senere blir Win fraktet til en takleilighet. Den døde Ry Strauss bodde der, og et berømt maleri som tilhørte Lockwood familien er funnet i leiligheten, samt en koffert med Wins initialer på. Win har en mistanke om at Strauss var en av Patricias kidnappere og Strauss blir også linket til en annen sak som skjedde på 70-tallet. Siden kofferten til Win ble funnet i Strauss leilighet, begynner han å undersøke saker og ting for å renvaske sin egen uskyld i det hele og finne ut mer om Strauss og muligens hans medhjelpere.
Denne thrilleren er kanskje sær, i hvert fall hovedkarakteren, men det liker jeg, og synes boka er underholdende. Gleder meg til å bli bedre kjent med Win.
The Good House er en eldre bok. Den ble utgitt i 2003, og Due skriver godt. Karakterene er veldig levende og det er nesten som å være i huset sammen med Angela Toussaint. Blant lokalbefolkningen er huset kjent som The Good House, og Angela vokste opp der sammen med bestemoren og sin noe ustabile mor. Hun blir overtalt til å tilbringe noen dager i huset, til tross for en vond hendelse som skjedde under 4.juli feiringen for et par år siden, for å vurdere om hun skal selge det eller ikke.
Mens hun er der, skjer det noen mørke og spesielle ting. Er det trygt for henne å være der? Elementene kan kanskje virke tradisjonelle i en hjemsøkt hus horror. På en måte er det det, men denne er dystrere og mer sofistikert skrevet. Innholdet består av familietragedie, sorg og vonde følelser. Litt depressiv horror, men jeg liker det.
Jeg har kommet over halvveis i En konges ætt av Tonny Gulløv. Til tross for at den er på over seks hundre sider, er den veldig lettlest og lett å komme seg inn i. Det er andre bok i Tusenårsiket serien, og det er en serie som bør leses i kronologisk rekkefølge. Jeg har Bastarden, den tredje boka liggende på vent og Jernbyrd, kommer ut i høst på norsk. Så prøver å lese alle de utgitte bøkene i høst, så gapet mellom hver bok ikke blir for store. Bøkene ser kanskje noe mandige ut, men tror mange kvinnelige lesere som er interessert i historie og vikinger, vil like disse bøkene også. Handling og mening om boka spares til anmeldelse da dette er en bok jeg kommer til å bruke tid på. Gjentakelser om det hver uke er bare kjedelig.
Siden sist helg har jeg fargelagt dette:
(Et motiv jeg er ferdig med):
Motivene er fra denne boka:
Inneholder eksemplarer fra forlag, mot en ærlig anmeldelse
The Good House av Tananarive Due, Summer Nights av Hanna Karlzon, Skumringstimen av Maria Trolle og Colourmorphia av Kerby Rosanes, er fra egen
boksamling
The Good House - Tananarive Due
Metusalem-posjektet - Tom Egeland
I går leste jeg ut denne:
En debutkrim som ble utgitt i fjor. Det er synd å si det, men har lest bedre debutbøker. Likte temaene og karakterene, men gikk ikke helt overens med handlingen.
Handlingen foregår i Kristiansand og der er det en del homofobi (i bokversjonen i hvert fall). Mange tør ikke komme ut av skapet av den grunn. En av dem er Joar Kaspersen som er pastor. Grunnen er foreldrene hans som er strikte på ting, derfor skjuler han at han er homofil. Han er god venn med søsteren Katrine som vet hans sanne jeg. Hun er frilansjournalist og jobber i barnehage siden frilanslivet er hardt. Hun har også gitt ut en bok. Hun opplever noe traumatisk som forandrer henne som menneske. I tillegg er hennes ekskjæreste Stein Fjell med broren og en kamerat av ham på et oppdrag som ikke kan bli avlørt.
Høres kanskje som en spredt handling, på en måte er det også, men boka tar for seg temaer som homofobi, hiv og redselen for å vise hvem man er.
I begynnelsen føltes det mer ut som en roman da politifolk ikke blir introdusert før langt etter hundre sider. En helt grei krimbok, men det bli for mye røverhistorie når det gjaldt å flykte fra politiet delen.
Om natta leser jeg horror boka The Good House av Tananarive Due og den ble utgitt i 2003. Det er en stor bok på over fire hundre sider. Fonten er noe liten, Det har ikke skjedd mye hittil fordi forfatteren tar seg god tid til at jeg som leser får god innblikk i karakterene, omgivelsene og stemning. Noe jeg setter pris på.
Den er om Angela Toussaint. Hun jobber og hun er i tvil om et hus. Hun vokste opp i huset med sin bestemor og sin ustabile mor. Blant lokale kjenner de til huset som "The Good House". For to år siden skjedde det en familietragedie under en 4.juli feiring og nå drar Angela dit for å vurdere om hun skal selge huset eller ikke. Mens hun er der blir hun rammet av mørke krefter eller noe i den duren. Jeg er ikke sikker for har ikke kommet så langt, og jeg vil vite så lite om en bok som mulig før jeg leser den selv.
I morgen skal jeg begynne på en ny bok som ble utgitt for ikke lenge siden, og det er Metusalem-prosjektet av Tom Egeland. Jeg har ikke lest alle bøkene om Bjørn Beltø, men er noen. De jeg har lest er: Codex, Lasaruseffekten, Djevelmasken og Den 13. disippel. Den jeg liker best av disse er Djevelmasken.
Hva den nye boka om Bjørn Beltø handler om vet jeg ikke. Jeg har ikke en gang lest baksideteksten, og det er gjort med vilje. Som sagt, jeg vil vite lite som mulig om en bok på forhånd.
I noen uker har jeg lest En konges ætt av Tonny Gulløv, den vil ta noe tid siden den er på over seks hundre sider. Det er andre bok i Tusenårsriket serien og denne vikingsagaen bør helst leses i kronologisk rekkefølge. Liker å lese om Ulv og trellen Yme igjen. Yme er Ulvs trell, men liker at avstanden mellom dem ikke er stor av den grunn og at de er mer kamerater. Hva den handler og mening spares til anmeldelse siden det er en oppfølger, og at denne vil ta meg noen uker før den er lest ferdig. Orker ikke gjentakelser uke etter uke.
Siden sist helg har jeg fargelagt dette:
(Et motiv jeg er ferdig med)
Motivene er fra denne boka: