Anmeldelser, boktrailere, månedens bokanbefalinger og andre diverse ting om...bøker.
Men hvem er denne tilknytningen egentlig for? Jeg har
ingen utstillingsplaner. Hvem ville stilt meg ut?
Alle mine broer er brent, det er høyvann.
Jeg likte ikke Piken på Toget, hverken boka eller filmen, men jeg likte Langsom ild for syntes persongalleriet var interessante å lese om, og hva med Den blå timen?
Inneholder eksemplarer fra forlag, mot en ærlig anmeldelse
Lock Every Door av Riley Sager og Seven Days av Alex Lake, er fra egen
boksamling
Uløste mysterier fra hele verden - Pernille Tufte Radeid
Den blå timen - Paula Hawkins
Som vi forlater våre skyldnere - Levi Henriksen
Lock Every Door - Riley Sager
Seven Days - Alex Lake
Jakten etter de gode bøkene fortsetter. Kanskje mars vil forandre på det? Tvilsomt, men det er lov å håpe. Det blir noen norske forfattere i mars, som var helt tilfeldig.👿
Evig fred: Bok fem i Bengt Alvsaker serien som er en stødig og engasjerende hverdagskrim. Har lest alle bøkene i serien hittil.
(Fra forlagets nettside):
Høsten har kommet til Hardanger, da en kvinne blir funnet omkommet i et
turområde på Kvamskogen. Jerven har forsynt seg grådig av liket, og
kvinnen er vanskelig å identifisere. Det er heller ingen som melder
henne savnet.
Politistasjonssjef Bengt Alvsaker og krimtekniker Lerke Ribenholt er
begge svært preget etter påkjenningene i deres forrige sak, og
Kripos-etterforsker Manuela Nuestro er hentet inn som konstituert leder.
Manuela viser seg å være svært egenrådig, og det ellers så gode
arbeidsmiljøet på politistasjonen i Norheimsund blir kraftig forsuret.
Og snart blir enda en kvinne funnet drept, denne gangen i sentrum av
Øystese.
Bengt og Lerke må jakte på en gjerningsperson som de i verste fall tror
befinner seg i egne rekker.
Uløste mysterier fra hele verden: Jeg leste boka Uløste mysterier og likte den godt. Mange av sakene var kjente, og det regner jeg med at denne også er, siden jeg er opptatt av sånt. Men fint at unge lesere også får bli kjent med noen nye og gamle mysterier.
(Fra forlagets nettside):
Oppfølger til Uløste mysterier!
Uløste mysterier fra hele verden er en samling mystiske, uløste og skumle historier fra alle verdenshjørner. Her får leseren bryne seg på en rekke uhyggelige, uforklarlige og uoppklarte hendelser, der svaret ikke alltid er åpenbart og fasiten kanskje ikke finnes. For hvem var egentlig Jack the Ripper, morderen som drepte flere kvinner i Londons gater i 1888? Hva skjedde med Sodder-barna som forsvant sporløst etter en brann i West Virginia på julaften i 1945? Og er Himeji-slottet i Japan faktisk hjemsøkt?
Den blå timen: Min tredje bok av Hawkins. Hatet Piken på toget, men likte Langsom ild bedre, så er villig til å gi henne en sjanse til.
(Fra forlagets nettside):
Den blå timen av Paula Hawkins, forfatteren av sensasjonen Piken på toget, har skrevet et mesterstykke av en roman som stiller brennende aktuelle spørsmål om ambisjoner, makt og kjønn. Boka forsterker Hawkins plass som en av Storbritannias mest nyanserte, kraftfulle og stilsikre historiefortellere.
På øya Eris er det kun ett hus, en innbygger – og en vei ut. Tolv timer om dagen skjermer tidevannet øya fra det skotske fastlandet. Den anerkjente, avdøde kunstneren Vanessa bodde her ute. Hennes notorisk utro mann forsvant sporløst for tjue år siden. Nå holder Grace til på øya, hun var Vanessas fortrolige venn gjennom mange år. Men da de finner et menneskebein i en av Vanessas kunstinstallasjoner i London, er det noen som begynner å oppsøke Grace for å finne svar.
Som vi forlater våre skyldnere: En av bøkene som tilhører De ti bud serien som er skrevet av forskjellige forfattere. Ligger litt etter, så får prøve å fortsette igjen. Trenger ikke å leses i kronologisk rekkefølge.
(Fra forlagets nettside):
Lock Every Door: Min sjette bok av Riley Sager som egentlig heter Todd Ritter, så det har blitt noen bøker. Bøkene hans er varierende av kvalitet, men er stort sett er de underholdende og engasjerende. Mange stempler ham som horrorforfatter, men bøkene hans er er egentlig thrillere med horrorelementer.
(Fra Goodreads):
No visitors. No nights spent away from the
apartment. No disturbing the other residents, all of whom are rich or
famous or both. These are the only rules for Jules Larsen's new job as
an apartment sitter at the Bartholomew, one of Manhattan's most
high-profile and mysterious buildings. Recently heartbroken and just
plain broke, Jules is taken in by the splendor of her surroundings and
accepts the terms, ready to leave her past life behind.
As she
gets to know the residents and staff of the Bartholomew, Jules finds
herself drawn to fellow apartment sitter Ingrid, who comfortingly,
disturbingly reminds her of the sister she lost eight years ago. When
Ingrid confides that the Bartholomew is not what it seems and the dark
history hidden beneath its gleaming facade is starting to frighten her,
Jules brushes it off as a harmless ghost story—until the next day, when
Ingrid disappears.
Searching for the truth about Ingrid's
disappearance, Jules digs deeper into the Bartholomew's dark past and
into the secrets kept within its walls. Her discovery that Ingrid is not
the first apartment sitter to go missing at the Bartholomew pits Jules
against the clock as she races to unmask a killer, expose the building's
hidden past, and escape the Bartholomew before her temporary status
becomes permanent.
Seven Days: En forfatter jeg ikke har hørt så mye om, og det skader ikke å være nysgjerrig. Det er ikke horror, men en blanding av thriller/mysterie. Sier ikke nei til det, heller.
(Fra Goodreads):
A race against time to save her child…
In
seven days, Maggie’s son, Max, turns three. But she’s not planning a
party or buying presents or updating his baby book. She’s dreading it.
Because in her world, third birthdays are the days on which the
unthinkable happens… she loses her child.
For the last twelve
years Maggie has been imprisoned in a basement. Abducted aged fifteen,
she gave birth to two sons before Max, and on their third birthdays her
captor came and took them from her.
She cannot let it happen again. But she has no idea how to stop it. And the clock is ticking…
Noen gamle kjente og noen ukjente. En fin blanding av begge deler. Som vanlig kommer jeg til å smette inn tilfeldige bokvalg underveis.👿
hadde samlet i løpet av livet, fra flyktige møter med andre
liv - andres liv eller liv hun kunne ha levd.
Inneholder eksemplarer fra forlag, mot en ærlig anmeldelse
Jeg vet hvor du bor av Unni Lindell, På vegne av venner av Kristopher Schau og The Good House av Tananarive Due, er fra egen
boksamling
Disse bøkene ble lest i august:
Lest i kronologisk rekkefølge:
Win - Harlan Coben
Jeg vet hvor du bor - Unni Lindell
Sannheten - Knut Nærum
Metusalem-prosjektet - Tom Egeland
Til døden - Agnes Lovise Matre
En konges ætt - Tonny Gulløv
På vegne av venner: et essay - Kristopher Schau
The Good House - Tananarive Due
Langsom ild - Paula Hawkins
Sølvmyntene - Tom Egeland
August ble en noe mer produktiv måned enn det hele juli var. Flere bøker ble lest, og mer variasjon. Jeg leste både krim, historisk roman, psykologisk thriller, essay, dystopi og horror.
➤ I august ble 10 bøker lest. Fire bøker mer enn i forrige måned.
➤ 0 av 6 planlagte bøker ble lest. Slå den.
➤ Noen av bøkene begynte jeg på før august og det var; Win av Harlan Coben, Metusalem - prosjektet av Tom Egeland, En konges ætt av Tonny Gulløv, og The Good House av Tananarive Due.
➤ Det ble en del smuglesing i august. Bøker som ikke ble satt opp på siden mens jeg leste dem, og det var: Jeg vet hvor du bor av Unni Lindell, Sannheten av Knut Nærum, Til døden av Agnes Lovise Matre, På vegne av venner av Krispher Schau og Sølvmyntene av Tom Egeland.
➤ Det var lite femmere i forhold til de andre månedene som har vært, som har bestått av to-tre femmere. Denne gangen ble det bare en. Men stort sett en stødig lesemåned likevel.
Og hvilken bok likte jeg best i august?
Morsomt at jeg likte denne bedre. Vet at denne har fått delte meninger, og skjønner hvorfor. Jeg ser ikke på psykologisk thriller som en realistisk sjanger, men denne underholdte meg mer enn en del andre psykologiske thrillere har gjort i det siste.
Langsom ild er om Laura som føler seg utenfor samfunnet og at samfunnet er i mot henne. Hun er lei av at andre ser på henne som annereldes. Hun ble utsatt for en fordelig ulykke som liten, noe som har vært med på å forandre henne noe. En som hun roter med blir funnet død i en husbåt og blir funnet av en kvinne som bor i husbåten ved siden av ham. Miriam heter hun og hun har dårlig selvtillit. Hun vet også hvordan andre ser på henne. Samtidig blir man kjent med tanten til mannen som ble funnet død. Hun vet at han og moren hans hadde et anstrengt forhold. Har disse kvinnene noe til felles og vil de møtes en eller annen gang i handlingen? Vil man finne ut hvem som drepte den unge mannen?
Handlingen eller karaktererne er noe spesielle, men det var godt å lese en psykologisk thriller som ikke var så tørr og tam, men rett og slett underholdende til en forandring, og likte at karakterene var noe sære og husbåtskildringene. Så er glad jeg ga Hawkins en sjanse til.
Anmeldelse kommer.
Andre bøker jeg gjerne vil anbefale videre er:
The Good House: Min første bok av Tananarive Due og den ble utgitt i 2003. En horror bok som holder seg godt, synes jeg. Den er om Angela Toussaint som har hatt et tøft liv. Familien og livet ble aldri det samme etter en hendelse under en 4. juli for et par år siden, og siden da har Angela prøvd å bli seg selv igjen, selv om hun aldri blir det. Men hun blir oppfordret av en venninne av å besøke the good house som huset er kjent for å bli kalt av lokalbefolkningen. Hun blir oppfordret til å bo der i noen dager for å se om hun skal selge det eller ikke. Hun vokste opp der sammen med sin noe ustabile mor, og Angelas bestemor.
Hun tar med seg en venninne de første dagene hun skal være der, men det tar ikke lang tid før mørke krefter settes i sving. Dette kan kanskje høres ut som en typisk hjemsøkt hus historie, men det er mer enn som så. Den er dypere og liker at handlingen hopper frem og tilbake i tid. Synes også det var godt å lese horror med modent språk.
Anmeldelse kommer.
Metusalem-prosjektet: Bok nummer ti og den nyeste i Bjørn Beltø serien. Syntes den var svært fengende, spesielt mysteriet Beltø prøver å finne ut av som fort blir til flere mysterier. Et menneskeskjelett på 210 cm blir funnet og de blir noe ivrige, og leker med tanken på at det kan være selveste Odin. Da det skjer noe alvorlig med en kollega av Beltø og et viktig objekt forsvinner, drar han ut på nye eventyr, denne gang med en spesiell person som nettopp har dukket opp i livet hans.
Spennende og fascinerende sak og syntes handlingen hadde et veldig godt driv.
Anmeldelsen kan leses her.
Win: En ny serie av Harlan Coben, men om man har lest serien Myron Bolitar, har man møtt Win tidligere. Jeg leste noen Myron Bolitar bøker, men droppet ham, for syntes han var en noe kjedelig figur. Liker Wilde, en annen serie Coben har begynt på og Win bedre. Men skal jeg velge, hadde jeg valgt de enkelstående thrillerne hans for de er ofte fengende.
Win, hans fulle navn er Windsor Horne Lockwood III og han er ingen vanlig mann. Han kommer fra en rik familie, bor på godset sammen med sin far, og er ikke sky når det gjelder å vise andre at han har penger. De hjelper ham dit han vil. Han liker også vakre damer som han treffer gjennom en svært hemmelig sexapp. Han blir fraktet til en takleilighet som tilhørte Ry Strauss som nå er død. I leiligheten er det blitt funnet et berømt maleri som er blitt stjålet fra Wins familiegods og en koffert med hans initialer på. Win har mistanke om at den døde mannen er en av kidnapperne til søskenbarnet hans som bortførte henne til Skrekkskuret i skogen, hvor hun ble oppholdt i noen måneder før hun klarte å rømme. Hun fikk aldri vite hvem kidnapperne var. Win begynner å gjøre sine egne undersøkelser for å renvaske seg selv, prøve å gi Patricia fred til å gå videre i livet og han vet at Strauss også var innblandet i noe kriminelt for mange år siden.
Ikke alle vil like Win da han kan virke noe oppblåst og selvskrytende, men syntes han var noe forfriskende og morsom å lese om. Vil heller lese om ham enn Myron Bolitar.
Anmeldelsen kan leses her.
Til døden: En av bøkene som tilhører De ti bud serien som blir skrevet av forskjellige forfattere. De har ikke noe med hverandre bortsett fra hver enkelt er basert på et av de ti budene.
Den er om et ektepar som er noe spesielle for hvor godt kjenner man egentlig noen? Begge har de hemmeligheter, og hva skjer når de viser sitt sanne jeg? Morsom og underholdende krimbok med mange gode og sprø scener. Slutten lignet litt på noe jeg har sett på film før og var lett å gjette seg frem til, men bortsett fra det var det snerten krim.
Anmeldelse kommer.
En konges ætt: Den andre boka i Tusenårsriket og bør leses i kronologisk rekkefølge. Det er en god vikingsaga som er basert på virkelige hendelser. Har den neste boka som heter Bastarden som jeg skal få med meg i løpet av dette halvåret.
Den er om Ulv og trellen hans Yme som er mer venner enn eier og trell, som legger ut på nye eventyr med en del drikking og barsk humor. Mer om handling venter jeg med til anmeldelse. Man trenger ikke å være glad i historie for å like denne sagaen.
Anmeldelse kommer.
Hei, hyggelig at du fremdeles leser.
Bøker som var helt ok:
Jeg vet hvor du bor: Jeg liker bøkene av Lindell, vanligvis, men denne var noe blek. Drømmefangeren er fremdeles min favoritt av henne. Likte stemningen i den og husker hvor avhengighetsskapende den var. Cato Isaksen er denne gang mer i bakgrunnen og dette er første bok om førstebetjent Marian Dahle, og hun har hunden Birka som begynner å dra på årene. Etter en episode hvor Marian Dahle ble skadet og slitt med psykiske belastninger, er hun tilbake så smått på jobb igjen, men denne gang jobber hun med en cold-case sak. Saken skjedde for femten år siden da en jente på seks år forsvant i Oslo fra en parsellhage. Er Mariahn Dahle sterk nok til å være tilbake i jobb, og bør hun føle seg trygg hjemme?
Noen spennende partier her og der, men selve krimsaken var noe småtam denne gang, og ikke like fengende som det bruker å være i hennes bøker generelt. Ikke hennes sterkeste bok.
Anmeldelsen kan leses her.
På vegne av venner: et essay: Boka ble utgitt i 2009 og er svært kort, men så er det jo et essay. Hørte denne som lydbok og den hadde en fin balanse av humor og alvor. Er ingen fan av Kristopher Schau. Likte ham i Team Antonsen og De syv dødssyndene programmet han laget, men ellers er han kjent for å være svært kontroversiell. Men i denne boka får man en mer alvorlig og reflektert utgave av Schau og det var fint å se en annen side av ham.
Da han begynte å skrive boka var han arbeidsledig og han begynte å følge med på når og hvor det var kommunale begravelser. Han deltok i begravelser hvor det var ingen andre som kjente den døde, eller det bare var noen få. Selv var Schau blakk og måte finne kreative måter å komme til og fra på. Likte måten han viser emptai i boka, refleksjoner han gjør og han har en dose selvironi. Selv om boka ikke er noen favoritt, er det viktig tema om ensomhet og er glad jeg leste den.
Boka er ypperlig lest av Anders Ribu.
Bøkene jeg likte minst i august:
Sannheten: Jeg liker Nærum, i hvert fall muntlig og bøkene jeg har likt av ham er Døde menn går på ski, og De dødes båt. Men denne var noe tam. Kanskje den svakeste i De ti bud serien som blir skrevet av forskjellige forfattere. Boka er en dystpoi og man bor i et samfunn hvor man ikke kan lyve og det er heller ikke lov å ha hemmeligheter. Kan det mulig gå bra?
Interessant tanke, men noe småtamt utført.
Anmeldelse kommer.
Sølvmyntene: Er glad jeg leste Metusalem-prosjektet før Sølvmyntene for jeg likte den bedre enn bok nummer ni som er Sølvmyntene. Den er god og den var interessant, men denne gang ble det vel mye bibelhistorie.
Den er om Bjørn Beltø som har fått en ny person i livet sitt. Det finner han ut på et mystisk vis. Et hemmelighetsfull og gammelt pergament forsvinner, som skal være om Judas. Beltø får oppgaven om å finne det, og det betyr en hel del reising. Han har reist en hel del i de andre bøkene også, men denne gang var det veldig mye frem og tilbake, og nye steder. Samtidig føler han seg forfulgt av noen.
Småspennende og humoristisk.
Hørte denne på lydbok og er ypperlig lest av Duc-Mai The.
Anmeldelse kommer.
Filmer/dokumentarer sett i august:
Sett i kronologisk rekkefølge:
How Is NASA Contacting Aliens? (2019)
The Poltergeist of Borley Forest (2013)
In the Dark (2013)
In the Forest (2022)
I Know What I Saw (2009)
Witchtrap (1989)
Ghost of Darkness (2017)
American Conjuring (2016)
From Whisper to a Scream (1987)
American Poltergeist (2015)
The Old Dark House (1963)
Alternate Ground (2021)
Don't Knock Twice (2016)
Knifecorp (2021)
First Light (2018)
Oltre il guado (Across the River) (2013)
Madman (1981)
The Unseen (1980)
The Encounter (2015)
The Last Man on Earth (1964)
Wonder Valley (2017)
Killer Grades (2021)
Inner Demon (2014)
Poltergeist Encounters (2016)
Jeg gjør oppmerksom på at de fleste av disse filmene og dokumentarene har 15/18 - års grense. Ser på veldig mye sært, men jeg liker det sære.
Ryggperspektiv av bøkene:
På vegne av venner - Kristopher Schau
Sølvmyntene - Tom Egeland
Selv om jeg dessverre ikke rakk til noen av de planlagte bøkene for august, fikk jeg lest mye variert og er fornøyd med det meste av innholdet.😈
Inneholder eksemplarer fra forlag, mot en ærlig anmeldelse
Summer Nights av Hanna Karlzon, Imagimorphia av Kerby Rosanes og Magiske eventyr av Johanna Basford, er
fra egen
boksamling
.jpg)
Den sorte bruden - Anne Elvedal
Sommer i Sandøsund - Lene Lauritsen Kjølner
I dag leste jeg ut denne:
Litt overrasket over denne, da mener jeg ikke om slutten eller noe i den duren, men med tanke på at jeg ikke likte Piken på toget i det hele tatt. Syntes denne hadde bedre karakterer som var fengslende å lese om og et spesielt plot. Skjønner godt at noen ikke liker den for den er jo ikke troverdig, men så er det jo en psykologisk thriller. Psykologiske thrillere er sjeldent troverdige, og syntes at karakterene var noe livlige.
Den er om en mann som blir funnet myrdet i en husbåt og liket blir oppdaget av en kvinne som bor i husbåten ved siden av. Samtidig blir man kjent med Laura, som har sitt å slite med. Hun ble skadet som ung jente i en ulykke, og føler hele tiden at sumfunnet er i mot henne. Man blir også kjent med tanten til mannen som ble myrdet. Hun vet at søsteren og ham ikke har hatt et lett mor og sønn forhold. Hun har også sin fortid å bearbeide. Har disse karakterene noe til felles? Vil de noen gang møtes i denne handlingen og kommer politiet til å finne ut hvem som drepte Daniel?
Handlignen er forutsigbar, så det var ikke det som var spennende, men karakterene og deres væremåte. Det var lett å bli sugd inn i boka. Har lest mange psykologiske thrillere som har vært litt tamme i det siste, så det var godt å lese noe fra den sjangeren som var engasjerende til en forandring.
Om natta leser jeg Den sorte bruden av Anne Elvedal som er andre bok i Dødens spill trilogien. Det er paranormal grøss hvor handlingen er lagt til i Hommelvik i Trøndelag. Litt morsomt med grøss på trøndersk jord. Det varmer mitt horror hjerte. I denne boka er det andre karakterer man møter. Handlingen er lagt til før karakterenes sin tid i den første boka. Den er om Helene som hører stemmer fra de døde, men har fått streng beskjed om å ikke kommunisere med dem. Hennes unge fostersøster forsvinner en dag hun skal kjøpe is, og det går rykter om et åndebrett. Er det en sammenheng?
Spennende også for oss voksne. Selv om det er noe forutsigbart, liker jeg den modne fortellerstemmen som er både tøff og kreativ. Jeg liker bøker med overnaturlige elementer, så jeg kjeder meg ikke så langt.
En bok som jeg leser litt av og på med tanke på at jeg leser i litt i forskjellige bøker, er Sommer i Sandøsund av Lene Lauritsen Kjølner og liker den bedre enn forventet. Delen jeg ikke er interessert i er følelsene mellom to karakterer for er ikke interessert i å lese om romantikk og følelser. Ikke at jeg ikke tåler det, men synes bare det er kjedelig, og derfor jeg holder meg unna rene romantiske bøker. Men heldigvis er det ikke for mye av det. Mer om handling og mening kommer i anmeldelsen. Dette er en stor bok på over fem hundre sider, og kommer ikke til å gjenta handling hver uke. Det er bare kjedelig i lengden. Man må ha litt spenning også.
Min nye bok i helga blir Den som frykter snøen av H.S. Palladino. En bok jeg har vært nysgjerrig på i flere måneder, men har ingen snøring på hva den handler om. Jeg liker å vite så lite om en bok på forhånd. Det passer meg bedre. 😈
Om jeg blir ferdig med noen bøker i helga, er jeg usikker på. Det gjenstår å se. Leser ikke så fort.
Siden sist helg har jeg fargelagt dette:
Motivene er fra denne boka:
Motivene er fra denne boka:
Inneholder eksemplarer fra forlag, mot en ærlig anmeldelse
The Good House av Tananarive Due, The Beauty of Horror av Alan Robert, Secret Garden av Johanna Basford og Colourmprohia av Kerby Rosanes, er
fra egen
boksamling
En bok jeg sparer mening og handling om i anmeldelsen siden jeg leste denne i flere uker og vil unngå gjentaklelser. Det er bok nummer to i Årtusenriket. Likte forrige bok som er samme navn på serien et hakk bedre, for synes ofte at bok nummer to er fyllere til neste bok. Men jeg likte den. Savnet bare litt av det samme trøkket som første bok hadde. Likvel er jeg nysgjerrig nok til å få med meg de neste bøkene i serien som er Bastarden og Jernbyrd. Serien er basert på virkelige hendelser.
I kveld skal jeg begynne på en psykologisk thriller og det er Langsom ild av Paula Hawkins. Jeg likte ikke Piken på toget av henne som jeg leste for flere år siden, men liker å gi forfattere flere sjanser. Å gi opp et forfatterskap etter en bok, er ikke nok.
Denne vet jeg ikke hva handler om ennå, og liker å bli bedre kjent med en bok før jeg sier om det. Så mer om handling og hva jeg mener om den kommer på mandag.
Dette blir nok den siste helga jeg leser The Good House av Tananarive Due. Det har tatt sin tid. Det er en stor bok på nesten fem hundre sider og jeg leser tregt på engelsk.
Den er om et hus med både gode og onde minner. Blant lokalbefolkningen er huset kjent som The Good House, men for Angela Toussaint gir det blandede følelser. Det er hennes barndomshjem hvor hun bodde med en mor som ikke var helt god, og bestemoren. Angela hadde mann og sønn, men alt ble forandret under en 4.juli feiring for et par år siden. Nå blir hun oppfordret av noen til å tilbringe noen dager i huset, for å avgjøre om hun skal selge det eller ikke.
Det tar ikke lang tid før hun opplver merkelige og mørke ting. Er det trygt for henne å være der?
Dette høres kanskje ut som et typisk hus som er hjemsøkt og typisk horror generelt, men det er det ikke. Det er ikke mye skremselsfaktorer eller uhygge, men heller karakterdrevet og oppvekst horror.
Jeg har også begynt å lese Sommer i Sandøsund av Lene Lauritsen Kjølner. I likhet med Paula Hawkins, har jeg lest en bok av henne tidligere som jeg ikke likte, men igjen liker jeg å gi forfattere flere sjanser, for noen ganger blir man faktisk positivt overrasket. Jeg foretrekker å ha lest over hundre sider før jeg oppsummerer og gir en mening om en bok, så det blir mer om boka på mandag, når jeg har blitt bedre kjent med den.
Siden sist helg har jeg fargelagt dette:
