(Lydbok) På vegne av venner: et essay av Kristopher Schau - en sårbar, men fin liten bok

---

Kristopher Schau er mest kjent som Tv-personlighet, musiker, radiovert og for en del stunts som har vært en smule kontroversielle. Med På vegne av venner viser han andre sider av seg selv.

Månedens Bokanbefaling (august)

Inneholder eksemplarer fra forlag, mot en ærlig anmeldelse
Jeg vet hvor du bor av Unni Lindell, På vegne av venner av Kristopher Schau og The Good House av Tananarive Due, er fra egen boksamling

Disse bøkene ble lest i august: 

 

Lest i kronologisk rekkefølge:

 

Win - Harlan Coben

Jeg vet hvor du bor - Unni Lindell

Sannheten - Knut Nærum

Metusalem-prosjektet - Tom Egeland

Til døden - Agnes Lovise Matre

En konges ætt - Tonny Gulløv

På vegne av venner: et essay - Kristopher Schau

The Good House - Tananarive Due

Langsom ild - Paula Hawkins

Sølvmyntene - Tom Egeland

 

August ble en noe mer produktiv måned enn det hele juli var. Flere bøker ble lest, og mer variasjon. Jeg leste både krim, historisk roman, psykologisk thriller, essay, dystopi og horror.

➤ I august ble 10 bøker lest. Fire bøker mer enn i forrige måned.

➤ 0 av 6 planlagte bøker ble lest. Slå den.

➤ Noen av bøkene begynte jeg på før august og det var; Win av Harlan Coben, Metusalem - prosjektet av Tom Egeland, En konges ætt av Tonny Gulløv, og The Good House av Tananarive Due. 

➤ Det ble en del smuglesing i august. Bøker som ikke ble satt opp på siden mens jeg leste dem, og det var: Jeg vet hvor du bor av Unni Lindell, Sannheten av Knut Nærum, Til døden av Agnes Lovise Matre, På vegne av venner av Krispher Schau og Sølvmyntene av Tom Egeland.

➤ Det var lite femmere i forhold til de andre månedene som har vært, som har bestått av to-tre femmere. Denne gangen ble det bare en. Men stort sett en stødig lesemåned likevel.

Og hvilken bok likte jeg best i august?

 

 

Langsom ild - Paula Hawkins

Sjokka? Jeg også ... Spesielt med tanke på at jeg ikke likte Piken på toget.

Morsomt at jeg likte denne bedre. Vet at denne har fått delte meninger, og skjønner hvorfor. Jeg ser ikke på psykologisk thriller som en realistisk sjanger, men denne underholdte meg mer enn en del andre psykologiske thrillere har gjort i det siste. 

Langsom ild er om Laura som føler seg utenfor samfunnet og at samfunnet er i mot henne. Hun er lei av at andre ser på henne som annereldes. Hun ble utsatt for en fordelig ulykke som liten, noe som har vært med på å forandre henne noe. En som hun roter med blir funnet død i en husbåt og blir funnet av en kvinne som bor i husbåten ved siden av ham. Miriam heter hun og hun har dårlig selvtillit. Hun vet også hvordan andre ser på henne. Samtidig blir man kjent med tanten til mannen som ble funnet død. Hun vet at han og moren hans hadde et anstrengt forhold. Har disse kvinnene noe til felles og vil de møtes en eller annen gang i handlingen? Vil man finne ut hvem som drepte den unge mannen?

Handlingen eller karaktererne er noe spesielle, men det var godt å lese en psykologisk thriller som ikke var så tørr og tam, men rett og slett underholdende til en forandring, og likte at karakterene var noe sære og husbåtskildringene. Så er glad jeg ga Hawkins en sjanse til.

 

Anmeldelse kommer.

 

Andre bøker jeg gjerne vil anbefale videre er:

The Good House: Min første bok av Tananarive Due og den ble utgitt i 2003. En horror bok som holder seg godt, synes jeg. Den er om Angela Toussaint som har hatt et tøft liv. Familien og livet ble aldri det samme etter en hendelse under en 4. juli for et par år siden, og siden da har Angela prøvd å bli seg selv igjen, selv om hun aldri blir det. Men hun blir oppfordret av en venninne av å besøke the good house som huset er kjent for å bli kalt av lokalbefolkningen. Hun blir oppfordret til å bo der i noen dager for å se om hun skal selge det eller ikke. Hun vokste opp der sammen med sin noe ustabile mor, og Angelas bestemor. 

Hun tar med seg en venninne de første dagene hun skal være der, men det tar ikke lang tid før mørke krefter settes i sving.  Dette kan kanskje høres ut som en typisk hjemsøkt hus historie, men det er mer enn som så. Den er dypere og liker at handlingen hopper frem og tilbake i tid. Synes også det var godt å lese horror med modent språk.

Anmeldelse kommer.

Metusalem-prosjektet: Bok nummer ti og den nyeste i Bjørn Beltø serien. Syntes den var svært fengende, spesielt mysteriet Beltø prøver å finne ut av som fort blir til flere mysterier. Et menneskeskjelett på 210 cm blir funnet og de blir noe ivrige, og leker med tanken på at det kan være selveste Odin. Da det skjer noe alvorlig med en kollega av Beltø og et viktig objekt forsvinner, drar han ut på nye eventyr, denne gang med en spesiell person som nettopp har dukket opp i livet hans. 

Spennende og fascinerende sak og syntes handlingen hadde et veldig godt driv.

 Anmeldelsen kan leses her.

Win: En ny serie av Harlan Coben, men om man har lest serien Myron Bolitar, har man møtt Win tidligere. Jeg leste noen Myron Bolitar bøker, men droppet ham, for syntes han var en noe kjedelig figur. Liker Wilde, en annen serie Coben har begynt på og Win bedre. Men skal jeg velge, hadde jeg valgt de enkelstående thrillerne hans for de er ofte fengende.

Win, hans fulle navn er Windsor Horne Lockwood III og han er ingen vanlig mann. Han kommer fra en rik familie, bor på godset sammen med sin far, og er ikke sky når det gjelder å vise andre at han har penger. De hjelper ham dit han vil. Han liker også vakre damer som han treffer gjennom en svært hemmelig sexapp. Han blir fraktet til en takleilighet som tilhørte Ry Strauss som nå er død. I leiligheten er det blitt funnet et berømt maleri som er blitt stjålet fra Wins familiegods og en koffert med hans initialer på. Win har mistanke om at den døde mannen er en av kidnapperne til søskenbarnet hans som bortførte henne til Skrekkskuret i skogen, hvor hun ble oppholdt i noen måneder før hun klarte å rømme. Hun fikk aldri vite hvem kidnapperne var. Win begynner å gjøre sine egne undersøkelser for å renvaske seg selv, prøve å gi Patricia fred til å gå videre i livet og han vet at Strauss også var innblandet i noe kriminelt for mange år siden.

Ikke alle vil like Win da han kan virke noe oppblåst og selvskrytende, men syntes han var noe forfriskende og morsom å lese om. Vil heller lese om ham enn Myron Bolitar.

Anmeldelsen kan leses her.

Til døden: En av bøkene som tilhører De ti bud serien som blir skrevet av forskjellige forfattere. De har ikke noe med hverandre bortsett fra hver enkelt er basert på et av de ti budene. 

Den er om et ektepar som er noe spesielle for hvor godt kjenner man egentlig noen? Begge har de hemmeligheter, og hva skjer når de viser sitt sanne jeg? Morsom og underholdende krimbok med mange gode og sprø scener. Slutten lignet litt på noe jeg har sett på film før og var lett å gjette seg frem til, men bortsett fra det var det snerten krim. 

Anmeldelse kommer.

En konges ætt: Den andre boka i Tusenårsriket og bør leses i kronologisk rekkefølge. Det er en god vikingsaga som er basert på virkelige hendelser. Har den neste boka som heter Bastarden som jeg skal få med meg i løpet av dette halvåret. 

Den er om Ulv og trellen hans Yme som er mer venner enn eier og trell, som legger ut på nye eventyr med en del drikking og barsk humor. Mer om handling venter jeg med til anmeldelse. Man trenger ikke å være glad i historie for å like denne sagaen.

Anmeldelse kommer.

Hei, hyggelig at du fremdeles leser.

Bøker som var helt ok:

Jeg vet hvor du bor: Jeg liker bøkene av Lindell, vanligvis, men denne var noe blek. Drømmefangeren er fremdeles min favoritt av henne. Likte stemningen i den og husker hvor avhengighetsskapende den var. Cato Isaksen er denne gang mer i bakgrunnen og dette er første bok om førstebetjent Marian Dahle, og hun har hunden Birka som begynner å dra på årene. Etter en episode hvor Marian Dahle ble skadet og slitt med psykiske belastninger, er hun tilbake så smått på jobb igjen, men denne gang jobber hun med en cold-case sak. Saken skjedde for femten år siden da en jente på seks år forsvant i Oslo fra en parsellhage. Er Mariahn Dahle sterk nok til å være tilbake i jobb, og bør hun føle seg trygg hjemme?

Noen spennende partier her og der, men selve krimsaken var noe småtam denne gang, og ikke like fengende som det bruker å være i hennes bøker generelt. Ikke hennes sterkeste bok.

Anmeldelsen kan leses her. 

På vegne av venner: et essay: Boka ble utgitt i 2009 og er svært kort, men så er det jo et essay. Hørte denne som lydbok og den hadde en fin balanse av humor og alvor. Er ingen fan av Kristopher Schau. Likte ham i Team Antonsen og De syv dødssyndene programmet han laget, men ellers er han kjent for å være svært kontroversiell. Men i denne boka får man en mer alvorlig og reflektert utgave av Schau og det var fint å se en annen side av ham.

Da han begynte å skrive boka var han arbeidsledig og han begynte å følge med på når og hvor det var kommunale begravelser. Han deltok i begravelser hvor det var ingen andre som kjente den døde, eller det bare var noen få. Selv var Schau blakk og måte finne kreative måter å komme til og fra på. Likte måten han viser emptai i boka, refleksjoner han gjør og han har en dose selvironi. Selv om boka ikke er noen favoritt, er det viktig tema om ensomhet og er glad jeg leste den.

Boka er ypperlig lest av Anders Ribu.

 

Bøkene jeg likte minst i august:

Sannheten: Jeg liker Nærum, i hvert fall muntlig og bøkene jeg har likt av ham er Døde menn går på ski, og De dødes båt. Men denne var noe tam. Kanskje den svakeste i De ti bud serien som blir skrevet av forskjellige forfattere. Boka er en dystpoi og man bor i et samfunn hvor man ikke kan lyve og det er heller ikke lov å ha hemmeligheter. Kan det mulig gå bra?

Interessant tanke, men noe småtamt utført.

Anmeldelse kommer.

Sølvmyntene: Er glad jeg leste Metusalem-prosjektet før Sølvmyntene for jeg likte den bedre enn bok nummer ni som er Sølvmyntene. Den er god og den var interessant, men denne gang ble det vel mye bibelhistorie. 

Den er om Bjørn Beltø som har fått en ny person i livet sitt. Det finner han ut på et mystisk vis. Et hemmelighetsfull og gammelt pergament forsvinner, som skal være om Judas. Beltø får oppgaven om å finne det, og det betyr en hel del reising. Han har reist en hel del i de andre bøkene også, men denne gang var det veldig mye frem og tilbake, og nye steder. Samtidig føler han seg forfulgt av noen.

Småspennende og humoristisk.

Hørte denne på lydbok og er ypperlig lest av Duc-Mai The.

Anmeldelse kommer.

Filmer/dokumentarer sett i august:

Sett i kronologisk rekkefølge: 

 

How Is NASA Contacting Aliens? (2019)

The Poltergeist of Borley Forest (2013)

In the Dark (2013)

In the Forest (2022)

I Know What I Saw (2009)

Witchtrap (1989) 

Ghost of Darkness (2017)

American Conjuring (2016)

From Whisper to a Scream (1987)

American Poltergeist (2015)

The Old Dark House (1963)

Alternate Ground (2021)

Don't Knock Twice (2016)

Knifecorp (2021)

First Light (2018)

Oltre il guado (Across the River) (2013)

Madman (1981)

The Unseen (1980)

The Encounter (2015)

The Last Man on Earth (1964)

Wonder Valley (2017)

Killer Grades (2021)

Inner Demon (2014)

Poltergeist Encounters (2016)

Teenage Bank Heist (2012)

Jeg gjør oppmerksom på at de fleste av disse filmene og dokumentarene har 15/18 - års grense. Ser på veldig mye sært, men jeg liker det sære.

 

Ryggperspektiv av bøkene:

 

Lydbøker:

På vegne av venner - Kristopher Schau

Sølvmyntene - Tom Egeland

 

Selv om jeg dessverre ikke rakk til noen av de planlagte bøkene for august, fikk jeg lest mye variert og er fornøyd med det meste av innholdet.😈

---

Det er mandag og tid for forrige ukes oppsummering ...

Inneholder eksemplarer fra forlag, mot en ærlig anmeldelse
The Good House av Tananarive Due, På vegne av venner av Kristopher Schau, Køen av Vladimir Sorokin, og Shadow Flicker av Gregory Bastianelli, er fra egen boksamling

 

 

Bøker som ble lest i forrige uke:

---

✔ Til døden - Agnes Lovise Matre
✔ En konges ætt - Tonny Gulløv
✔ På vegne av venner: et essay - Kristopher Schau
✔ The Good House - Tananarive Due

Antall leste sider:

---

773 sider

Bøker som ble anmeldt i forrige uke:

---

🖉 Siste spiker - Stefan Ahnhem

Bøker som leses nå:

---

🕮 Langsom ild - Paula Hawkins
🕮 Den sorte bruden - Anne Elvedal
🕮 Aftentid og morgengry - Ken Follett
🕮 Sommer i Sandøsund - Lene Lauritsen Kjølner
🕮 Køen - Vladimir Sorokin

Planlagte bøker denne uka:

---

⃞   Den som frykter snøen - H.S. Palladino
⃞   Shadow Flicker - Gregory Bastianelli

---

Noe ble lest i forrige uke. Prøver å ta igjen lesing siden jeg var sløv i hele juli. Leste hver dag da også, men da bare noen få sider av gangen på grunn av dårlig leselyst.

Onsdag leste jeg ut Til døden av Agnes Lovise Matre, og det er ikke min første bok av henne. Har lest noen av henne tidligere, og Til døden er i forbendelse med bøker som er basert på De ti bud som er skrevet av forskjellige forfattere. Dette er bok nummer fire i serien. Nesten bok i serien som nettopp  er utgitt, er: La alt håp fare av hennes ektemann Geir Tangen, og derfor leste jeg meg opp i serien denne sensommeren, for tidligere i sommer leste jeg Sannheten av Knut Nærum. De andre bøkene leste jeg for en stund siden. Bøkene trenger man ikke å lese i kronologisk rekkefølge da de ikke har noe med hverandre å gjore, bortsett fra hver bok er basert på et av punktene i De ti bud.

Til døden er om et spesielt ektepar og man leser fra hver deres perspektiv. Begge har de noe å skjule, og de har en mørk fortid. Hva skjer hvis de får vite om disse tingene om hverandre, og er kjærligheten størst av alt? Spennende handling og sære karakterer. Likte boka helt fram mot slutten som ble noe forutsigbar og som jeg har sett lignende på film før.

Fredag leste jeg ut En konges ætt av Tonny Gulløv som er andre bok i Årtusenriket. En god oppfølger, men jeg likte første boka et hakk bedre. Men skal fortsette serien for liker å lese om Ulv og trellen Yme. Kommer til å lese tredje bok Bastarden rundt månedsskiftet siden jeg allerede har den. Handling og mening kommer i anmeldelsen for liker ikke å mase om det hver uke når det gjelder store bøker. Blir så mange gjentakelser for jeg leser ikke fort.

Natt til lørdag leste jeg ut På vegne av venner: et essay av Kristopher Schau. De fleste vet nok hvem han er. Har ikke likt alt han har gjort, men hadde sansen for ham i Team Antonsen og i De syv dødssyndene programmet han laget for mange år siden. I denne boka viser han nok en ukjent side av seg selv, for han er jo mest kjent for å være sjokkerende fremfor det å vise sympati. Derfor ble kontrasten i boka noe stor, men også fint. Han begynte å skrive denne boka da han selv var arbeidsledig og begynte å gå i begravelser hvor det var få eller ingen som møtte opp. Han snakker med prester og begravelsesagenter, og måter han reiser på fordi Schau har dårlig råd.

Boka er veldig tynn og lettlest, men likte refleksjonene Schau gjør om seg selv som er vittige og litt tragikomisk, og ensomhet er jo et viktig tema som ikke bør dø ut. Jeg ble ikke like begeistret for boka som mange andre ble for en del år siden, men jeg likte den. Det vr også interessant å se en annen side av Schau.

The Good House av Tananarive Due leste jeg ut natt til søndag siden jeg hadde få sider igjen, og har lest den i noen uker. Handling og mening sparer jeg til anmeldelse siden jeg har skrevet en del om den allerede.

De siste dagene har jeg lest Langsom ild av Paula Hawkins og liker den noen hakk bedre enn Piken på toget som jeg leste for mange år siden. Den er om Miriam som bor i en husbåt og oppdager et lik i husbåten ved siden av seg. Hun undersøkte fordi døra til nabobåten har stått åpen lenge på rare tider. En annen jente er blitt observert av noen andre og hun skal ha hatt blod på seg. En psykologisk thriller fortalt fra forskjellige vinkler og liker at karaktererne er noe sære. Er spent på fortsettelsen.

I natt begynte jeg å lese Den sorte bruden av Anne Elvedal som er paranormal grøsser trilogi. Dette er den andre boka. Jeg leste Dødens spill tidligere i år og likte den godt, og siden tredje boka ble utgitt i år, er det fint å få med seg hele trilogien uten at pausene mellom hver bok blir for lange.

Hva boka er handler om er for tidlig å si. Foretrekker å lese minst hundre sider før jeg føler meg kjent med en bok, så venter til da. Liker å være på den trygge siden.

Aftentid og morgengry av Ken Follett ble noe nedprioritert i forrige uke, men skal prøve å ta det opp igjen. Denne sparer jeg handling og mening om til anmeldelsen da dette er en bok på over sju hundre sider og det blir noe masete å nevne hva den er om hver uke, for denne kommer til å ta litt tid å fullføre på grunn av størrelsen.

Sommer i Sandøsund er også en stor bok, men har lettere innhold. Det er en feelgood om tette vennskap og kanskje noe romantikk. Men liker stemningen i boka, at man stiller opp for hverandre, og hverdagsproblemer oppstår. Er ikke så godt kjent med karakterene ennå, men det går seg vel til.

Køen av Vladimir Sorokin kommer jeg ikke til å si så mye om før jeg og en annen bokblogger skriver anmeldelse om den når den tid kommer. Vi begynte å lese den i forrige uke og den er litt kortere enn de andre bøkene vi har lest i det siste. Vi har lest mange bøker i en del år nå. Vi har ingen tidsfrist til å bli ferdig med boka, men setter av dato til å skrive om den heller etter at vi har lest ferdig boka. Synes det er en grei løsning.

De neste bøkene på skal leselista er: Den som frykter snøen av H.S. Palladino. En thriller som jeg har vært noe nysgjerrig på i noen måneder nå. Og jeg skal også hive meg over en horror som ble utgitt mars i år, og det er Shadow Flicker av Gregory Bastianelli. Ukjent bok og forfatter, men det gjør det hele mer spennende.

Denne uka har jeg som mål å bli ferdig med både Langsom ild og Den sorte bruden da begge er noe korte, og komme et godt stykke i de andre bøkene, samt prioritere tid på boka til Ken Follett. Så blir ikke arbeidsledig denne uka, heller.😈

---