Inneholder eksemplarer fra forlag, mot en ærlig anmeldelse
The Good House av Tananarive Due, The Beauty of Horror av Alan Robert, Secret Garden av Johanna Basford og Colourmprohia av Kerby Rosanes, er
fra egen
boksamling
En bok jeg sparer mening og handling om i anmeldelsen siden jeg leste denne i flere uker og vil unngå gjentaklelser. Det er bok nummer to i Årtusenriket. Likte forrige bok som er samme navn på serien et hakk bedre, for synes ofte at bok nummer to er fyllere til neste bok. Men jeg likte den. Savnet bare litt av det samme trøkket som første bok hadde. Likvel er jeg nysgjerrig nok til å få med meg de neste bøkene i serien som er Bastarden og Jernbyrd. Serien er basert på virkelige hendelser.
I kveld skal jeg begynne på en psykologisk thriller og det er Langsom ild av Paula Hawkins. Jeg likte ikke Piken på toget av henne som jeg leste for flere år siden, men liker å gi forfattere flere sjanser. Å gi opp et forfatterskap etter en bok, er ikke nok.
Denne vet jeg ikke hva handler om ennå, og liker å bli bedre kjent med en bok før jeg sier om det. Så mer om handling og hva jeg mener om den kommer på mandag.
Dette blir nok den siste helga jeg leser The Good House av Tananarive Due. Det har tatt sin tid. Det er en stor bok på nesten fem hundre sider og jeg leser tregt på engelsk.
Den er om et hus med både gode og onde minner. Blant lokalbefolkningen er huset kjent som The Good House, men for Angela Toussaint gir det blandede følelser. Det er hennes barndomshjem hvor hun bodde med en mor som ikke var helt god, og bestemoren. Angela hadde mann og sønn, men alt ble forandret under en 4.juli feiring for et par år siden. Nå blir hun oppfordret av noen til å tilbringe noen dager i huset, for å avgjøre om hun skal selge det eller ikke.
Det tar ikke lang tid før hun opplver merkelige og mørke ting. Er det trygt for henne å være der?
Dette høres kanskje ut som et typisk hus som er hjemsøkt og typisk horror generelt, men det er det ikke. Det er ikke mye skremselsfaktorer eller uhygge, men heller karakterdrevet og oppvekst horror.
Jeg har også begynt å lese Sommer i Sandøsund av Lene Lauritsen Kjølner. I likhet med Paula Hawkins, har jeg lest en bok av henne tidligere som jeg ikke likte, men igjen liker jeg å gi forfattere flere sjanser, for noen ganger blir man faktisk positivt overrasket. Jeg foretrekker å ha lest over hundre sider før jeg oppsummerer og gir en mening om en bok, så det blir mer om boka på mandag, når jeg har blitt bedre kjent med den.
Siden sist helg har jeg fargelagt dette:
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar