The Bone Curse av Carrie Rubin - førstebok i en thrillerserie som prøver for hardt

---

     And no one knew why.

    Sprinting up the last stairwell to the fourth-floor ICU, Laurette's

words echoed in Ben's brain: Something dark has traveled back with you.

---

Rundt Halloweentiden leste jeg The Bone Curse av Carrie Rubin. Ukjent bok og forfatter for min del, men det har litt sjarm det også. The Bone Curse er første bok i Benjamin Oris serien. Kommer jeg til å fortsette?

Interessant begynnelse
Benjamin Oris har mange baller i lufta. Han er medisinstudent og går tredjeåret, men er usikker på om han kommer til å fullføre da mye skjer rundt ham. Han er oppdratt av to fedre og den ene døde av sykdom for noen år siden. Han har også en leder på sykehuset som setter ham på prøve, og derfor føler han seg aldri bra nok. Etter en tur til katakombene i Paris med sin platoniske venn Laurette og tilbake til Philadelphia, er det et sår på armen hans som ikke forsvinner etter at han kuttet seg på et gammelt bein i katakombene. Allerede da fryktet Laurette det verste, og at forferdelige ting ville skje, men Benjamin mener hun bare er hysterisk og overdriver. Men da flere ting skjer rundt ham, som han føler han er skyld i, aner han det verste og frykter at Laurette kan ha rett. Hviler det en forbannelse over ham?

Både coveret og konseptet virket virker horroraktig, men det er thriller med horrorelementer. Etter en start som var knallgod, ble det hele noe latterlig og mer tåpelig enn skremmende. Likte stemningen i begynnelsen og intensiteten, men så ble begge deler noe slapphendt underveis. Da mistet man fort interessen. 

Godt konsept som drukner i for mange teamer
Suspensen ble tatt bort av Grunnen er at selv om det var ment å være seriøs thriller, ble man skuffet over at tonen ble mer og mer komisk. Det er som om forfatteren prøver for hardt og dermed mister retningen. Noe som er synd med tanke på det gode utgangspunktet som var svært fengslende. Det var to temaer som ødela hele interessen, og det var overtroiske elementer og foreldrerollen. To ting jeg ikke er interessert i å lese om, spesielt ikke i i thriller og horror bøker. Den overtroiske delen tar for mye plass og var total uinteressant og foreldrerollen er jeg generelt ikke interessert i å lese om. Synes ikke det er spennende eller rørende. Syntes at horrordelen som var der i begynnelsen i boka, forsvant ganske raskt, og det føltes heller ut som en blanding av roman og komedie.

En annen ting som ikke interesserte meg spesielt mye i boka var karakterene. Den eneste som var litt spennnende å bli kjent med, var Laurette, som var både litt morsom og bestemt. Benjamin Oris fikk jeg ikke helt taket på da han var litt overalt og samtidig manglet noe dybde. Syntes han ikke passet som hovedkarakter.

Så dette ble dessverre en gigantisk nedtur, særlig når dette er en førstebok. Likte ikke utviklingen i handlingen og ikke karakterene særlig mye, derfor ble det hele egentlig småirriterende lesing. Så kommer nok ikke til å lese oppfølgeren, da første boka manglet både stemning og thrillerfaktor. Kjedet meg halvt i hjel med denne.

---

(Bakpå):

 

MEDICINE

HAAS NO CURE,

FOR EVIL.

Ben Oris, a pragmatic med student

from Philadelphia, gets cut by an

old bone touring  the Paris

catacombs. His companion Laurette,

a public health student from Haiti

senses danger and worries an evil

curse now runs through him.

 

Ben  scoffs at the idea - he simply 

has a wound that won't heal - and

back home he  returns to his stress-

ful clerkship at the hospital. But

when people close to him succumb 

to a grisly illness and a dark priest

pursues him, his skepticism wavers.

Could a bone from an 18th century

skeleton with a frightening history

really cause modern-day disease?

 

With the help of Laurette, he scram-

bles to find a cure through Vodou

before more of his loved ones die.

But first, he must battle the mysteri-

ous priest who's bent on venegance

and determinded to have Ben's blood

as his own.

---

Originaltittel: The Bone Curse
Norsk tittel: Ingen norsk tittel
Forfatter(e): Carrie Rubin
Sjanger: Thriller
Målgruppe: Voksen
Antall sider: 287
Forlag: Sciencethrillers Media
Norsk forlag: Ingen norsk utgivelse
Utgitt: 2018
Min utgave: 2018 (Innbundet)
Lest: 29.10. - 11.11. 2022
Kilde: Fra min egen boksamling
Plot: 2 Godt utgangspunkt og likte ideén, men ikke hvordan det ble utført.
Tittel: 5 En av grunnene til at jeg kjøpte boka. Det skal ikke mere til.
Omslag: 5 Hodeskaller, yes, please. Samler på hodeskaller selv, falske selvsagt. Liker også fargene.
Baksidetekst: 3 Kanskje en thriller for meg med mulige horrorkjennetegn.
Skrivemåte: 2 Det blir noe rotete. Hun skriver på en forståelig måte, men det er mye som skjer og man faller litt av fordi man mister interessen. Det er ikke god nok balanse i handlingen.
Favorittkarakter: Laurette. Synd hun ikke var hovedkarakteren i stedet. Morsom og sta.
Persongalleri: 2 Ganske svakt. Det er ikke mange man blir godt kjent med, og mange av dem virker noe fraværende.
Slutten: 2 Kunne ikke bry meg mindre. Selv var jeg bare glad jeg var ferdig og kom meg til siste side, selv om det føltes ut som en kamp.
Høydepunkt: Kort bok, kreativt konsept og ikke ofte man leser om medisinstudenter.
Lavpunkt: Kjedelig i lengden, det blir for mye på en gang og man mister derfor interessen. Det blir for tåpelig i det meste som skjedde.
Terningkast: 2
Leseutfordring: 100 bøker i løpet av 2022

---