Ikke la de døde komme hit av Monika Steinholm og Anneli Furmark - ikke nok uhygge

Eksemplar fra Vigmostad og Bjørke, mot en ærlig anmeldelse

---

 Vi lever et enkelt liv. På den måten slipper vi unna

resten av verdens synder og ugudelighet. Tora er nøye

på det. At vi for eksempel ikke skal hige etter det

materielle.

---

Tiden er inne for å lese litt mørk litteratur nå som været endelig er høstlig og gufsete. Herlig er nok ordet jeg leter etter.

Ikke la de døde komme hit er en ungdomsbok som ble utgitt veldig nylig. Det er ikke akkurat grøss, men heller psykologisk thriller med noen få grøsserelementer. 

Mørk fortid og gammeldags livsstil
Den er om Cecilia som nettopp har vært gjennom en tøff tid, og har hatt en tung oppvekst. Grunnen er moren hennes som var alkoholisert og som tok med forskjellige menn hjem. Cecilia tar seg en lang kjøretur etter å ha gjennomgått noe tungt nylig, og hun kjører mest på måfå. Hun ender opp ved et gammelt småbruk. Hun blir lagt merke til av de som bor der, og de ber henne inn på kveldsmat. I huset er det to voksne og en sønn. Huset er kanskje gammelt, men ikke nok med det, familien som bor der virker nokså gammeldagse. De lever bare av det de dyrker selv. Huset ligger isolert til og de er svært religiøse. Hvis noen gjør noe de ikke liker, blir det straff. Det virke også som de er redde eller nervøse for noe, men hva? De vil at hun gjerne blir en stund, men er det noe for Ceclia?

Dette var en bok jeg ble øyeblikkelig nysgjerrig på da jeg liker slike bøker uansett målgruppe. Coveret virker kaldt, øde og spennende, og i boka er det også med noen kreative illustrasjoner som samsvarer med handlingen. Steinholm er god på å beskrive tryggheten Cecilia føler i begynnelsen, men som sakte føler tvil etter hvert. Samtidig vil hun ikke forlate sønnen i huset som hun har blitt svært glad i. Hun står overfor et dilemma. Illustrasjonene av Furmark er dystre, kreative og beksrivende. De løfter opp stemningen i boka noen hakk. Da mener jeg ikke feststemning, men følelsen i huset, isolasjonen og alt det dystre. 

Ikke begeistret over retningen det tok
Dette er en noe kort anmeldelse enn til vanlig da boka er på bare 141 sider, og man vil jo ikke røpe for mye. Likte begynnelsen veldig godt, og karakterene som har en tendens til å skfifte varm og kald personlighet, spesielt foreldrene i huset. De var en smule ekle å lese om. Men ellers var instalove dessverre noe drepende. Karakterer som får følelser for hverandre nesten med en gang. Har opplevd det ofte i bøker for ungdom og voksne de siste årene, og er en smule lei av å lese om det. Synes det er kjedelig. Men skjønner at det er spennende å lese om forelskelse og følelser for ungdom. 

Ville nok ha likt boka bedre hvis jeg var yngre, men som voksen likte jeg som sagt begynnelsen og illustrasjonene, men etter hvert ble det noe tamt og slutten noe typisk. Terningkast tre til handlingen og terningkast fire til illustrasjonene.

---

(Bakpå):

VI HAR VENTET PÅ DEG

SKYGGEMENNESKER LURER I KROKENE,

og i enden av loftsgangen ligger et rom med svimerker på døra.

Cecilia får verken gå dit eller til den andre siden av elva.

Da hun begynnner å lure på om det var en tabbe å bli værende på

det lille småbruket i Nord-Norge, er det kanskje allerede for sent.

Jeg løfter blikket, og plutselig 

står Tora der, foran døra jeg

skal til å åpne.

-Hvor skal du, Cecilia?

spør hun.

- Ingen steder, sier jeg.

Jeg vet at hun vet at jeg juger.

---

Originaltittel: Ikke la de de døde komme hit
Forfatter(e): Monika Steinholm & Anneli Furmark (illustratør)
Sjanger: Psykologisk thriller
Målgruppe: Ungdom
Antall sider: 141
Forlag: Vigmostad & Bjørke
Utgitt: 2022
Min utgave: 2022 (Hardcover)
Lest: 13.09. - 18. 09. 2022
Kilde: Anmeldereksemplar
Plot: 3 Noe forutsigbart for en voksen leser, og er ikke fan av instalove. 
Tittel: 5 En av grunnene til at jeg ville få med meg boka. Er helt syk etter slike titler, haha.
Omslag: 5 Kaldt og mye atmosfære. Man forventer det verste hvis man går inn i huset, men samtidig er det også sjarmerende siden det er et gammelt hus.
Baksidetekst: 4 Også en grunn til å lese boka, mystisk og engasjerende.
Skrivemåte: 3 Føler jeg ikke blir godt nok kjent med karakterene og savnet mer mystikk.
Favorittkarakter: Ingen som skilte seg ut som favoritt.
Persongalleri: 4 Selv om man ikke blir helt kjent med karakterene, blir man kjent med de forskjellige vendingene deres når det gjelder humørskifte, redsler og ting de gjennomgår.
Slutten: 3 Noe typisk, og ikke spesielt creepy, men skjønner poenget.
Høydepunkt: Lettlest, dystre illustrasjoner og at handlingen lå øde til.
Lavpunkt: Som nevnt, kunne tenkt meg mer stemning, uhygge og mer klaustrofobi. Det ble litt flatt.
Terningkast: 3
Leseutfordring: 100 bøker i løpet av 2022 

---