Lest i kronologisk rekkefølge:
Iskald - Agnes Lovise Matre
The People v. O.J. Simpson: The Run of His Life - Jeffrey Toobin
Husbytte - Rebecca Fleet
Dare to Be Scared: Thirteen Stories to Chill and Thrill - Robert D. San Souci
De svarte skipene - Kent Wold Christensen
Mingus er sjefen - Hege E. Sagstuen
Mingus møter nye venner - Hege E. Sagstuen
A Clockwork Orange - Anthony Burgess
August er snart over, men har ikke skrevet om juli ennå. Det må bli gjort. Juli besto av tam meny på Tv-skjermen, så det har blitt en del lesing. Det er på tide at Tv-høsten begynner, og høsten er og blir min favorittårstid. Det er også en fin tid å lese horror på. Leser horror året rundt, men høsten gir det lille ekstra når man leser horror. Det gir den rette settingen.
I juli ble det mye variert lesestoff. Jeg leste tre planlagte bøker, mens andre leste jeg ferdig som jeg hadde begynt på i juni, og resten var litt tilfeldige bøker.
Og hvilken bok likte jeg best i juli?
A Clockwork Orange - Anthony Burgess
Jeg så filmen først, fordi på den tiden visste jeg ikke at den var basert på en bok, og jeg så filmen mange ganger, men det er en stund siden nå. Det er en av mine favoritter og det er ikke en film for hvem som helst. Selv om jeg gjorde dette i gal rekkefølge, at jeg så filmen før jeg leste boka, så føler jeg ikke at det gjorde noe. Jeg følte at av å se filmen først for mange år siden, hjalp meg med å forstå boka bedre, for den har ikke det enkleste språket. Det er skrevet ganske spesielt. Forfatteren bruker for eksempel mange slenguttrykk som hovedpersonen virker å ha laget selv, i hvert fall virker det sånn, og det tar litt tid å komme seg inn i boka. Når man først gjør det, er det bare underholdende selv om boka er veldig voldelig. Det er feil å si at det er underholdende, men når man først ser filmatiseringen, skjønner man tonen i boka at det er skrevet som en satire. Den tar opp andre tunge tema ved siden av vold og er skrevet på en veldig lystig måte. Det er kontrasten i boka som fascinerte meg og hovedpersonen Alex, som bare er en skolegutt, men som allerede er gatas store skrekk. Det er en svært kort bok, men det tok tid å komme seg gjennom den, for som sagt så tar det tid før man venner seg til språket. Jeg likte boka veldig godt, kanskje et hakk bedre enn filmen til og med, og selv om jeg vet at jeg ikke ville ha likt Alex hvis han var en virkelig person, men som karakter i en bok, var han en forfriskende karakter å lese om. Jeg savner ham allerede. Han ville ha beskrevet boka på denne måten: It was a real horrorshow, my brothers.
Det ble to femmere i juli, noe som er sjeldent kost. Den ene gikk til A Clockwork Orange, og den andre går til The People v. O.J. Simpson: The Run of His Life av Jeffrey Toobin. Å lese om rettsaker er slett ikke tørt, ei heller kjedelig. Saken er svært fascinerende og uhyggelig. Jeg har lest og sett noen dokumentarer om O.J. Simpson før, og det er en stygg sak, men spennende krim fra virkeligheten. O.J. Simpson var tidligere amerikansk fotballspiller og prøvde seg også som skuespiller. Han ble beskyldt for å ha drept sin ekskone og hennes venn. Det virker også som om han er den eneste som tror at han er uskyldig. Det som gjør saken enda mer uhyggelig, er at han er kjent for sine raseriutbrudd, egoisme og selvdyrkelse. Jeg har lest en bok tidligere om saken, og det er: If I Did It (Confessions of the Killer). Ser ikke bort i fra at jeg kommer til å lese mer om denne saken, for den har mange uhyggelige sider.
Ellers var ikke juli helt den store lesemåneden for min del. Den jeg likte minst var Husbytte av Rebecca Fleet. Jeg liker psykologiske thrillere vanligvis, men syns den sjangeren har tapt seg litt i det siste. Det tar lang tid før man kommer over noe som virkelig fanger interessen. Denne gjorde dessverre ikke det. Grunnen er at jeg syntes hovedpersonene i denne boken var ganske barnslige og vendingen konseptet tok, fenget ikke noe særlig.
Andre som var "helt greie" bøker, men som ikke ble helt minneverdige eller satte spor etter seg var: Mingus er sjefen og Mingus møter nye venner. Jeg elsker katter og dyr generelt, men synes kanskje disse bøkene var litt svake. Tror også jeg likte illustrasjonene litt bedre enn selve historiene. Savner kattebøker med mer humor.
Først vil jeg si at jeg liker omslaget til De svarte skipene veldig godt. Det er litt originalt og spenstig, men dessverre likte jeg ikke innholdet like godt. Det har et spennende utgangspunkt og karakterer, men kunne ha tenkt meg mer trøkk, mer energi. Mener ikke at det skal være fart fra begynnelse til slutt, men savnet som nevnt mer trøkk.
En annen bok jeg innrømmer at jeg ble litt skuffet over erIskald av Agnes Lovise Matre. Jeg har lest en del bøker av henne tidligere, og synes dessverre ikke at denne er hennes sterkeste. Syntes ikke krimsaken var spesielt spennende og den store mystikken var ikke der. Men jeg liker skrivestilen hennes fremdeles godt. Det var selve krimsaken som ikke fenget helt denne gang. Iskald er andre bok om Bengt Alvsaker.
Dare to Be Scared ble heller ikke storfavoritt. Selv om jeg er for gammel for slike nifse historier og spøkelseshistorier, så er det en sjanger jeg aldri blir lei av. Jeg liker også slike vandrehistorier. Til tross for at slike historiesamlinger ikke skremmer nå til dags, er det likevel morsomt og nostalgisk å lese. Historiene var ikke spesielt nifse, men gode og jeg likte også illustrasjonene veldig godt.
Som nevnt ble ikke juli helt den store lesemåneden, men fikk lest ut noen bøker og mye variert. Så er ikke helt skuffa. 😊
Ryggperspektiv av bøkene:
