My oldest daughter, Arnelle, was in college at the time and one day she asked me how come I wasn't angry with Nicole. "When she calls, you talk to her. When she asks you for advice, you give it. And when she just needs you to listen to her, you listen. I don't get it. I thought the divorce was her idea."
"What's there to get?" I said. "The marriage ended. We both got us to this place. What sense would it make to be angry with her? When you're angry, you're only hurting yourself. Life is too short to be carrying grudges. You gotta move on."
Fred Goldman, faren til Ron (ett av drapsofrene) kjøpte rettighetene til denne boka, og inntektene går til Ron Goldman Foundation for Justice og Nicole Brown Charitable Foundation.Spennende bakgrunnshistorie
O.J. Simpson er et navn de fleste kjenner til. Han var en legende innen amerikansk fotball. Han var også skuespiller og jobbet en periode for NBC som amerikansk fotball analytiker. Han var en fyr som alle ville ha en bit av, så ofte måtte han på reise for å spille inn reklamefilmer og andre jobboppdrag. Privat slet han ofte med forholdene sine. Først var han gift med Marguerite L. Whitley, men da ekteskapet gikk mot slutten, møtte han på unge Nicole Brown som ikke en gang var tjue. Sammen holdt de ut i sytten år etter en turbulent tid. Først ville Nicole separere seg for hun følte hun ikke lenger hadde sin egen identitet og ville ha tid til å finne seg selv. Etter skilsmissen ville hun tilbake til O.J. og med en "prøvetid" på ett år, hvis ting gikk bra, kunne hun få flytte inn tilbake til ham igjen. Som ofte med forhold, gikk det opp og ned. Noen ganger varer det, andre ganger ikke. De begynner å date andre og går hver til sitt, mens de samarbeider om omsorgen over barna. O.J. Simpson gir også uttrykk i boka at han ikke likte omgangskretsen til Nicole. Han stolte ikke på dem og var sikker på at både hun og vennene hennes drev med narkotika, og han ville ikke at deres barn skulle være vitne eller bli involvert i et slikt miljø. Det var en av grunnene til at han og Nicole kranglet så mye. De fleste husker nok også eller vet om biljakten i 1994 da O.J. Simpson satt i baksetet i en hvit Bronco med flere politibiler etter seg. Folk samlet seg ved veien for å få et glimt av bilen O.J. satt i.
O.J. Simpson har samarbeidet om denne boka med Pablo Fenjves, men han distanserte seg mer og mer vekk fra prosjektet fordi han var ikke fornøyd med det ene og det andre. Det virket også som om han mistet interessen for prosjektet underveis. Heldigvis ble det bok til slutt. I forordet i boka forteller Pablo Fenjves litt om samarbeidet, og det er en scene som skiller seg litt ut og kan gi en frysninger. Det er denne;
Now that we were done with the worst of it, or as done as we were going to be, O.J. because suddenly more voluble. He provided details about the drive home, for example, and actually corrected me when I said i thought he'd driven through the red light at Bundy and Montana. "I didn't go to the light at Montana. Why would I have gone there? I took a left at the end of the alley and went up Gretna Green to San Vicente, and from there to Sunset."
He must have seen the look on my face. "Or that's the way I woulda gone."
"Hypotetisk sett"
Resten av boka er skrevet sammen med samme mann, ghost writer Pablo Fvjes. Mye i boka er skrevet som "hypotetisk sett" fra O.J.s perspektiv, akkurat som i intervjuet med Judith Regan. Men istedet som "hypotetisk sett" beskrives ting mer eller mindre fra klare minner. Hypotetisk sett bruker han visstnok for å beskytte seg selv på et vis, virker det som. Han bruker den samme teknikken/forsvarsmekanismen i et intervju han gjorde med Judith Regan som ble publisert på YouTube for første gang tidligere i år.
O.J. Simpson var uskyldig i begynnelsen av undersøkelsen, men etter hvert ble han person of interest og de fleste vet hva person of interest betyr, og det er det de mistenkte kalles i en mordsak. O.J. Simpson var nær venn med Robert Kardashian, og bodde hos ham en stund. Robert Kardashian var også en av hans advokater. Robert Kardashian var Kris Jenners første ektemann og far til Kourtney, Kim og Khloé. Uttrykket til Robert Kardashian besrkiver egentlig alt når de i rettsalen får vite at O.J. Simpson blir erklært uskyldig. Både komisk og veldig talende ansiktsuttrykk om hva han synes om at O.J. Simpson blir erklært uskyldig.
Hvem er Charlie?
Denne Charlie i boka er også mystisk. I boka kalles en person "Charlie" som visstnok mer eller mindre frivillig skal ha vært med O.J. til drapsstedet og vært vitne til det hele. Noen tror at Charlie er et dekknavn på noen vi aldri får vite hvem, og fleste tror det bare er en oppdiktet person, og at O.J. dro alene da han dro til Nicole. Det er mange konspirasjonsteorier rundt denne drapsnatten online som er spennende og kreative å lese i seg selv. Noen hevder at denne "Charlie" er O.J.s sønn, Jason, og at O.J. Simpson tar på seg ansvaret for å beskytte sønnen. Noen folk er jammen meg kreative når det kommer til konspirasjonsteorier om alt mulig ...
O.J. Simpson er og blir en skummel type som aldri slutter å fascinere. Til tross for hvor grotesk og fæl saken er, er det noe med saken som alltid holder på interessen. Man vil stadig vite mer og det er trist at denne saken samtidig rammer så mange. Hvorfor denne boka er tabu å lese, skjønner jeg godt, for det er ikke for sarte sjeler, men samtidig er det en bok som er viktig å få med seg, i og med at den handler om voldelige forhold, noe som er desverre er et svært aktuelt tema i dagens samfunn. Noe vi stadig oftere leser om i avisen.
I boka er det også med en tekst av familien Goldman, og etterord av journalist Dominick Dunne.
Bakpå:
'Chilling.' Simon Mayo, BBC 5 Live
'As OJ Simpson is sitting across the reader.' Vanity Fair
'Stunning.' Observer
'Everyone should read this book.' Western People
In 1994, sports and film star OJ Simpson was chased by the police on globally broadcast live-TV in a Ford Bronco with a gun on the dashboard and thousands of dollars. Earlier on the day, his former wife Nicole Brown Simpson had been virtually decapitated and her friend Ron Goldman brutally stabbed to death at their home in Brentwood, California. In a dramatic criminal court case that was followed globally, Simpson declined to give evidence. He was acquittet - to the surprise of even his friends.
Under a contract of almost a million dollars, OJ Simpson dictated this extraordinary book, describing his hypothetical take on the murders. In response to the controversy that followed, it was withdrawn before publication with a public apology and all 400.000 printed were pulped. After legal twists and turns, The Ron Goldman Foundation for Justice seized the copyright and proceeded to publish Simpson's words as the testimony he did not want to give at his criminal trial.
Included with the text originally agreed by Simpson is a commentary by the ghost writer who worked closely with Simpson, the crimewriter Dominic Dunne, who attended every day of the trial by Judge Ito, and by the Ron Goldman Family. In addition, here is a new afterword by Peter Haven, one of the OJ Simpson -trials lawyers.
Originaltittel: If I Did It
Norsk tittel: Kunne ikke finne norsk utgave
Forfatter(e): O.J. Simpson, Dominick Dunne og Pablo Fenjves
Sjanger: biografi, true crime
Målgruppe: voksen
Antall sider: 231
Forlag: Gibson Square
Norsk forlag: Ingen norsk utgave så vidt jeg vet
Utgitt: 2007
Min utgave: 2007 (Pocket)
Lest: 08.04. - 16.04. 2018
Kilde: fra egen boksamling
Plot: 4 Spennende og fascinerende selv om hendelsen i seg selv er trist og tragisk.
Tittel: 5 Man bllir svært nysgjerrig og vil gi boka en sjanse.
Omslag: 5 Man får nesten grøssninger av omslaget.
Baksidetekst: 4 Man blir bare mer og mer interessert i å lese boka, selv om boka er tabu å lese.
Skrivemåte: 5 Veldig enkelt skrevet og det er nettopp det som gjorde at man ville lese mer og mer. Irriterende at det er hypotetisk sett når ting føles som det er beskrevet fra et minne.
Favorittkarakter: Kan ikke dømme i en slik bok, egentlig.
Slutten: 4 Tankevekkende og litt creepy.
Høydepunkt: Veldig lettlest, fascinerende, og man blir også kjent med ofrene.
Lavpunkt: Boka er veldig kort, grotesk. Man blir også litt sliten av å lese fra et svært arrogant perspektiv. Man blir fascinert og sliten på en gang.
Terningkast: 5
Leseutfordring: 100 bøker i løpet av 2018
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar