The minute Norman got inside the office he started to tremble. It was the reaction, of course. Too much had happened, and too quickly. He couldn't bottle it up any longer.
Bottle. That's what he needed - a drink. He'd lied to the girl, of course. It was true Mother wouldn't allow liquor in the house, but he did drink. He kept a bottle down here, at the office. There were times when you had to drink, even if you knew you had no stomach for liquor even if a few ounces were enough to make you dizzy, make you pass out. There were times when you wanted to pass out.
Psycho ble utgitt i 1959, og året etter ble boka filmatisert av selveste Alfred Hitchcock ...Det er skammelig å være en horrorfreak og ikke ha lest Psycho ... før nå, men bedre sent enn aldri. Har sett klassikeren utallige ganger, og liker den veldig godt. Jeg prøvde så godt jeg kunne å lese boka uten å høre fiolinmusikken fra filmen, men det var nærmest umulig, både morsomt og irriterende.
En svært kjent historie
Psycho er en kjent historie om Norman Bates. Han er en bygdeoriginal som bor sammeen med sin mor litt avsides til, og driver et motell langs den gamle hovedveien. Det kommer ikke så ofte overnattingsgjester nå for tiden etter at en ny hovedvei ble laget. Norman Bates er en voksen mann som bor sammen med sin mor. Han er en voksen mann som har rett til å ta egne avgjørelser og leve sitt eget liv, men velger å bli boende i barndomshjemmet hvor han driver motellet, tar var på sin mor, og bruker en god del tid på lesing. Han er en enstøing som de andre i nærområdet ser på som litt "rar", men harmløs. En kveld dukker det opp en gjest som har sine hemmeligheter. Hun flykter fra noe, og den kvelden forandrer alt seg for Norman Bates. Folk dukker opp og spør etter denne kvinnen som er forsvunnet. Har Norman Bates noe med det å gjøre, eller er det bare et blindspor?
Jeg har sett klassikeren som ble produsert i 1960 og oppfølgeren som ble produsert i 1983, men aldri lest boka Psycho, men nå har jeg i det minste lest den. I 1998 kom nyversjonen ut og den likte jeg ikke i det hele tatt. Jeg har heller ikke sett Tv-serien Bates Motel som tar for seg Norman Bates som ungdom. Klassikeren derimot, har jeg sett flere ganger. Morsomt at Janet Leigh som var med i originale Psycho er moren til Jamie Lee Curtis, som også er kjent fra horrorbransjen, nærmere bestemt fra Halloweenfilmene. Mor, så datter ...
Lettlest og spennende
Boka er veldig kort til å være horror og inneholder veldig korte kapitler, men det er mye spenning og stemning som skapes på de få sidene. Jeg liker at denne horrorboka blir fortalt på en nøktern og tilbakeholden måte istedetfor heseblesende overdrivelser som i mange av dagens krimbøker som kun er ute etter å sjokkere gjør. Denne boka er også sjokkerende, i hvert fall hvis man ikke er kjent med historien tidligere, men fortellermåten overdrives ikke. Historien er stillegående, de få karakterene som er med blir man godt kjent med og er fengslende å lese om, og man vil stadig vite mer om Norman Bates, for han er en mystisk karakter på mange måter. Synes ikke boka er skremmende. Hadde ikke syntes det hvis jeg ikke hadde sett filmen tidligere heller, for når man har sett og lest mye horror blir man kurert til slutt, og det skal da mye til for å bli sjokkert eller bli skremt. Å bli skremt er en følelse jeg virkelig savner, for det er gøy! Men vedder på at denne boka satte et støkk i folk da den kom ut da boka var nyskapende og skremmende på sitt vis. Selv om den ikke skremmer eller sjokkerer nå for tiden, er det en bok som likevel holder seg godt med årene. Det er en stødig klassiker og man blir kjent med flere sider av Norman Bates enn det vi gjør i filmen. Men vil samtidig rose Anthony Perkins for hans innsats som Norman Bates, for han gjorde det utrolig bra, og han var nesten for kjekk for en slik rolle.
Det tok meg veldig mange år før jeg endelig fikk somlet meg til å lese boka og jeg er glad jeg gjorde det til slutt. Den er stemningsfull, lettlest, fengslende og man får et litt større perspektiv på ting enn det filmen fikk frem, selv om jeg personlig foretrekker filmen fremfor boka. Som regel foretrekker jeg bøkene fremfor filmatiseringene, men ikke denne gang.
Bakpå:
She was a fugitive, lost in a storm. That was when she was the sign: MOTEL - VACANCY. The sign was unlit, the motel dark. She switched off the engine and sat thinking, alone and frightened. She had nobody. The stolen money wouldn't help her, and Sam couldn't either, because she had taken the wrong turning; she was on a strange road. There was nothing she could do now - she had made her grave and she'd have to lie in it.
She froze. Where had that come from? Grave. It was bed, not grave. She shivered in the cold cat, surrounded by shadows. Then, without a sound, a dark shape emerged from the blackness and the car door opened ...
Psyho is not a tale for queasy stomachs or faint hearts. It is filled with horrifying suspense and the climax, instead of being a relief, will hit the reader with bone-shattering force.
'More chillingly effective than any writer might
reasonably be expected to be'
New York Times
'Adroit and blood-curdling'
New York Tribune
'A terribly chilling tale'
Publishers Weekly
Originaltittel: Psycho
Norsk tittel: Psyko
Forfatter(e): Robert Bloch
Sjanger: horror, klassiker
Målgruppe: voksen
Antall sider: 185
Forlag: Hale
Norsk forlag: Norild Forlag
Utgitt: 1959
Min utgave: 2017 (Pocket)
Lest: 09. 05. - 17.05. 2018
Kilde: fra egen boksamling
Plot: 4 Kreativt, spennende og fascinerende. Man vil bare lese videre selv om man har sett filmen og vet hva som egentlig foregår. Den er spennende selv om den ikke overrasker.
Tittel: 5 En fulltreffer.
Omslag: 5 Herlig. Litt klisjeaktig, men hva gjør vel det?
Baksidetekst: 4 Vekker interessen med en gang.
Skrivemåte: 4 Liker godt at denne grøsseren blir fortalt på en veldig nøktern måte istedet for å overdrive.
Favorittkarakter: Norman Bates. En mer fascinerende og snodig karakter skal man lete lenge etter.
Slutten: 4 Stødig slutt og litt tankevekkende, veldig spesiell slutt kan man si.
Høydepunkt: Fortalt på en nøktern og stille måte, likevel klarer forfatteren å holde spenningen oppe. Realistisk persongalleri.
Lavpunkt: Litt vel kort, kanskje? Savnet også mer bakgrunnshistorie på mange for mange av karakterene var fascinerende å lese om.
Terningkast: 4
Leseutfordring: 100 bøker i løpet av 2018
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar