| - Jeg driter i hva du føler, Camille, faen som du går meg på nervene! Det er ingen andre her som kan ta saken, skjønner du det, ingen andre. Så jeg sender ei kjerre og så får du ræva di hit. Han tok en pause, og for å være sikker på at han hadde fått frem budskapet sitt, la han til: - Og så slutter du å gjøre livet så jævla surt for meg! Og med det la han på. Det var typisk ham. Han var en mann med dårlig impulskontroll. Vanligvis prellet det av på Camille. Han har aldri hatt problemer med å takle kriminalsjefens utbrudd. Men denne gangen er det annerledes, for nå dreier det seg om en kidnapping. |
Jeg er alltid skeptisk til bøker som får mye snakkis. Slike bøker har jeg en tendens for å ikke like. Jeg blir nysgjerrig, leser de bøkene som blir snakket om (som oftest), men ender alltid opp skuffet. Slike bøker som Alex minner meg veldig mye om bøker som Flink pike av Gillian Flynn og Piken på toget av Paula Hawkins. Hvorfor disse bøkene har blitt så store og populære er for meg en gåte fordi det er visstnok bøker som både overrasker og sjokkerer på mange måter, men ikke for min del. Jeg liker sjangre som grøss, krim og thrillere, men det er sjeldent at bøker overrasker meg. Jeg ble skuffet over hvor kjedelige bøkene Flink pike og Piken på toget var. Det samme ble jeg med Alex. Dette er bøker som vil så mye på kort tid og det funker ikke. Istedet for å overraske blir slike bøker for meg for åpenbare og masete. Man vet lenge før det skjer, hva som egentlig skjer og da blir man sittende igjen med en kjedelig bok (jeg avbryter aldri bøker). Og det er skuffende. Hvorfor "hate" en bok som mange andre "elsker"?
Men man kan jo ikke like alt her i verden og en mening er en mening, og det er ingen hemmelighet at jeg er en kresen leser. Jeg vet hva jeg vil ha i en bok, men det er sjeldent jeg får det. Likevel leser jeg bok etter bok i håp om å finne de "rette" bøkene. Noen faller i smak, andre ikke. Sånn er det med den saken. Hvorfor jeg ikke likte denne boka? Det var de psykologiske elementene. Misforstå meg ikke. Jeg liker psykologiske thrillere veldig godt, men når den psykologiske "vridningen" på det hele blir for tydelig altfor tidlig, da er det kjedelig og ikke minst skuffende. For er det ikke meningen at man skal bli overrasket og forbauset av slike bøker? Og når man ikke blir det, og ser det lenge før det skjer, da føler man jo at forfatteren har failet. Det er jo kjipt.
Det var ikke bare denne "overraskelsen" som skuffet meg, men også persongalleriet. Jeg fikk ikke helt sansen for dem. Alex er den hun er og det var ikke noe overraskende med henne. Politifolka er som vi har lest om så mange ganger før. Sjefen av teamet, Camille er en såret mann. Hans kone ble kidnappet og aldri funnet, og han har aldri helt kommet over tapet. Han lever nå sammen med en katt og Camille er stort sett sur og gretten. Irritabel. Han hater vendingen livet hans har tatt og samtidig hater han å være kortvokst. Han blir heller ikke videre glad når han må ta kommandoen over en kidnappingsak som minner han bare mer om tapet over hans gravide kone. Han vil ikke rippe opp i gamle sår, men skjønner han ikke har noe valg enn å ta saken. En kvinne er kidnappet og det er bare et vitne. Klarer de å finne denne kvinnen før det er for sent?!
Alex hadde et godt utgangspunkt med gufne elementer, men jeg som har lest mye skrekk og sett mye skrekk, skal det mye til for at jeg skal bli skremt og i det hele tatt bli revet med. Savner å lese noe som får meg til å glemme omgivelsene fullstendig og bli oppslukt i hver side. Glemme følelsen av at man leser, men at man er i boka. Likte at boka hadde veldig mørk innhold og var noe grafisk, men som sagt: Det skal mer til for å sjokkere meg ...
| Bakpå: Hvem kjenner egentlig Alex? Hun er vakker. Sexy. Tøff. Er det derfor hun er blitt kidnappet, innesperret og utsatt for det utenkelige? Overbetjent Camille Verhoeven og hans menn famler i blinde: ingen mistenkte, ingen ledetråd, og håpet svinner fra time til time. Det eneste de vet, er at en kvinne er blitt revet vekk fra fortauet og kastet inn i en hvit varebil. Men når politiet finner ut av hvor hun har vært innestengt, er situasjonen langt fra den de trodde. Alex er mye smartere enn sin bøddel. Alex glemmer ingen og ingenting. Alex er thrilleren som får det til å gå iskaldt nedover ryggen din. Det handler om morderisk galskap og er drevet av en djevelsk logikk. Du legger den ikke i fra deg. |
Norsk tittel: Alex
Forfatter(e): Pierre Lemaitre
Sjanger: thriller, spenning, mysterie
Målgruppe: voksen
Antall sider: 380
Forlag: Albin Michel
Norsk Forlag: Aschehoug
Utgitt: 2011
Min utgave: 2015 (Innbundet)
Lest: 11.04. - 16.04. 2015
Kilde: leseeksemplar/anmeldereksemplar
Plot: 2 (Oppbrukt, kjedelig og altfor forutsigbart).
Tittel: 3 (Skjønner jo at det er noe spesielt med denne Alex, men hva, og heller ingen oppsiktsvekkende tittel).
Omslag: 3 (Småtøft, men ikke helt begeistret).
Baksidetekst: 3 (Tja, er ikke helt overbevist over at det er noe for meg, men alt snakkisen om boka har allerede gjort meg litt nysgjerrig).
Persongalleri: 2 (Ganske flate og stereotyper i bøker fra en slik sjanger. Man vet hva slags typer det er snakk om på forhånd og blir langt i fra overrasket på noe vis, og heller ingen som legger igjen inntrykk).
Skrivemåte: 3 (Monotont og veldig flatt skrevet. Man vet hva man får og man blir ikke overrasket på noen av sidene).
Favorittkarakter: Ingen. Fikk virkelig ikke sansen for noen av dem.
Slutten: 2 (Alt for forutsigbart. Det er ingen bøker som overrasker lenger og det er et stort savn)!
Høydepunkt: Kort og lettlest.
Lavpunkt: Tvers gjennom kjedelig og altfor forutsigbart. Saver bøker som overrasker og gir meg hakeslep. Det har ikke skjedd på lenge.
Terningkast: 3
Leseutfordring: 100 bøker i løpet av 2015
yay ein ny bokblogg! legger deg til på bloglovin:)
SvarSlettHei. Og tusen takk for det:) Koselig med nye fjes:) Velkommen tilbake:)
SlettVurderere å avbryte boka etter ca 80 sider.-- skummet de siset 30, og interessen har dabbet av.. Det e rnoe med det konstruerte unaturlige plottet, og språket.. litt barnslig språk kanskje, vet ikke helt. Mulig jeg bare er gretten og trøtt selv, som Camille… Boka funka dårlig som reiselitteratur i dag i alle fall. Så får vi se om jeg gidder noen sider til..
SvarSlettJeg er som Camille i virkeligheten (bare høyere) haha. Men samme humør som ham har jeg. Gretten og irritabel. Men ja. Godt det er andre som er enig med meg til tross for at boka er ekstremt populær. Men boka kjedet meg mer enn underholdt og det er som du sier. Språket var litt barnslig. Det var noe som ikke stemte. Hadde forventet meg noe mer enn dette ...
SlettTror det Anita nevner med at plottet er konstruert har en stor betydning. Da blir det så tydelig at historien mangler ekte engasjement- og da blir det meste platt når språket er dårlig
SlettDet er det samme med Flink pike og Piken på toget også. Det blir for konstruert og planlagt at det går ikke an å bli overrasket. Ikke for min del i hvert fall. Da er resten av slike bøker bare kjedelig å komme seg gjennom når de "store" overraskelsene uteblir:/
SlettEndelig flere enn meg som ikke forelska meg i denne her. Jeg hadde også mye problemer med karakterene, de var bare ikke troverdige som personer. Helt grei krimbok, men hvorfor den er hausa opp sånn skjønner jeg virkelig ikke.
SvarSlettGodt å vite at flere føler det samme angående boka. Jeg synes boka ble for opplagt og kjedelig. Det var dessverre ikke noe som overrasket. Så boka fortjener virkelig ikke all den oppmerksomheten den har fått:)
Slett