21. august 2019

Husbytte av Rebecca Fleet - manglende intensitet


   Vi blir stående og se på hverandre litt til. Øynene hans er snille og fuktige og suger meg inn. Vi sier adjø med et kyss, og akkurat da kjenner jeg en akutt, underlig svimmelhet ... en kort, kvalmende erkjennelse av at dette er langt over min forstand. Jeg vet ikke lenger hva som skjer her, eller om jeg kan tøyle det, og hvis jeg kunne ha lagt bånd på meg på et tidspunkt, antar jeg at jeg ikke skjønte det. Og nå er det for sent.

Hva gjør man når man får følelser for andre, og samtidig føle at man ikke strekker til?

Unormalt opptatt av forelskelse?
Det skjer med Caroline. Hun er en kvinne i midten av trettiårene, men når man leser boka, er det som om man leser om en fjortis. Fordi denne kvinnen er svært opptatt av forelskelse og nærhet. Hun er så opptatt av det, at det er nesten ubehagelig å lese om henne. Skjønner at nærhet er viktig for de fleste, men synes det tok for mye plass i boka.

Husbytte er en psyskologisk thriller om et par som forsøker å leve sammen på nytt etter et svik. Derfor lar de Carolines mor passe deres sønn, mens Caroline og Francis er på ferie alene en ukes tid. Ved den anledning, har de bestilt et hus gjennom en annonse Caroline kom over. De flytter inn i et hus på landet, mens eieren av det huset, låner byleiligheten deres i mellomtiden. Dette paret har nettopp hatt en krise i forholdet. Caroline har flørtet og vært sammen med en yngre mann, som også er hennes kollega. Hun har møtt ham i smug til tross for dårlig samvittighet, mens Francis har jobbet redusert på grunn av depresjon. De prøver å komme over denne kneika, og finne tilbake til hverandre igjen. Det har gått bedre i det siste, men det føles fremdeles anstrengt. Vil denne lille ferien sammen redde siste rest av forholdet, eller blir det bare forgjeves?

Kvelende følelser
Konseptet virket veldig interessant i begynnelsen. Det er ikke spesielt originalt eller forfriskende, men det er noe med konseptet som var forlokkende. Dessverre kveles det hele av følelser, nærhet og det å være trengende på en måte. Trenger man andre for å overleve, eller kan man leve alene? Hvis et forhold går over, er det mulig å komme seg videre? Finner man noen gang ut av hvem man virkelig elsker?

Boka skifter fra Carolines og Francis perspektiv hvordan de forsøker å nærme seg hverandre, og gli fra hverandre. Det er veldig mye frem og tilbake. Er kjærligheten sterk nok til å overleve alt? Det var morsomt å lese fra Francis perspektiv fordi han kommer med noen kommentarer som man nesten ler av. De er ikke ment å være morsomme, men er det likevel. Caroline blir man nesten sliten av å lese om i lengden for hun blir på en måte mye av alt. For mye å håndtere, og til slutt bryr man seg ikke så mye om henne. Man klarer ikke helt å synes synd i henne med tanke på hva hun har gjort. Man føler ikke særlig synd på henne når hun føler seg terroristert. I huset de leier for en uke, finner hun spor som minner henne på noe som er personlig. og det føles ut som det er noen som vil henne vondt. Hvorfor og hvem?

Nesten ingen connection
Dette kunne ha vært en spennende psykologisk thriller hvis det ikke hadde vært så mye om nærhet og begjær. Synes ikke det er så spennende å lese om når det gjelder godt voksne mennesker, og følte heller ikke at man ble godt nok kjent med dem. Man blir ikke godt nok kjent med dem til å skape en slags connection mens man leser, og da bryr man seg lite om både persongalleri og handling. Man klarer da ikke helt å leve seg inn i det som skjer. Man gir nærmest blaffen.

Noen spennende partier var det å lese om, men mye føltes ikke helt ekte. Det meste blir veldig søkt og tilfeldig. En grei bok å lese hvis man vil ha noe lett, men det er ikke en bok man klarer å ta på alvor. Noen ganger er det greit å lese noe, bare for å få litt underholdning. Ikke noe galt i det.

Bakpå:

Caroline og Francis avtaler å byttelåne sin småbyleilighet mot et hus i utkanten av London. De trenger en ferie, en mulighet til å finne tilbake til hverandre etter en periode hvor ekteskapet nesten har gått i stykker. Caroline har vært utro og Francis har slitt med psykisk sykdom. Etter å ha installert seg i huset dukker det op en nabo. En merkelig, innpåsliten ung dame. Spenningen mellom Caroline og Francis har ikke avtatt og naboens oppførsel gjør det heller ikke bedre.
    Caroline oppdager små detaljer i huset som altfor tydelig peker på hennes fortid. Personen de har byttet med ser ut til å vite urovekkende mye om henne - og ser også ut til å kjenne hennes største hemmelighet ...

"En pageturner som vil holde leserne hekta mens den
overbevisende historien utfolder seg."
Booklist

"Fleet er en forfatter man bør merke seg."
Publishers Weekly

Originaltittel: The House Swap
Norsk tittel: Husbytte
Forfatter: Rebecca Fleet
Sjanger: psykologisk thriller
Målgruppe: voksen
Antall sider:
318
Forlag: Pamela Dorman Books
Norsk forlag: Aschehoug
Utgitt: 2018
Min utgave: 2019 (pocket)
Lest: 11.07. - 15.07. 2019
Kilde: forhåndseksemplar
Plot: 2 Som nevnt, det mangler intensitet og det er en del gjentagelser.
Tittel: 3 Vekker interessen og det høres litt kreativt ut.
Omslag: 4 Kreativt og lekent. Liker også fargeoverlappingen. Det gir en morsom effekt.
Baksidetekst: 3 Kort og effektiv. Den gjør meg nysgjerrig, og det virker som et småsært konsept.
Skrivemåte: 2 Veldig platt og for få kurver, altså spenningskurver. Handlingen virker derfor veldig flat og har altfor lite utvikling. 
Favorittkarakter: Francis. Han kommer med noen morsomme kommentarer når han er sur. Får mer medfølelse for ham enn Caroline. Han er ikke eksemplarisk selv, men man får følelsen av at han fortjener noen bedre.
Persongalleri: 2 De blir fort veldig pappaktige. Man kommer aldri helt inn i dybden.
Slutten: 2 Litt for enkel og opplagt. Det ble aldri noen ordentlig spenning og heller ikke noe sjokkerende for min del.
Høydepunkt: Lettlest, og småmorsomt hvis man vil ha noe lettvint. Fikk også sansen for Francis etter hvert.
Lavpunkt: Forventer ikke at noe skal skille seg ut i disse dager, men dette ble litt tynt. Lite spenning, man blir ikke godt nok kjent med persongalleriet, og det er mye av det samme.
Terningkast: 2
Leseutfordring:
100 bøker i løpet av 2019

2 kommentarer:

  1. Den trenger jeg med andre ord ikke lese :-) Jeg hadde sett på den, jeg husker igjen coveret. Men jeg husker ikke hvorfor jeg ikke leste den.
    Jeg har nettopp lest Terapeuten av Flood. Den anbefaler jeg sterkt hvis ikke du har lest den. Det var en virkelig god thriller.
    Ha en riktig fin søndag!

    SvarSlett
    Svar
    1. Hei. Og fint å høre fra deg igjen. Takker også for tillit. =)

      Hadde vært morsomt at du leste den for å se hvordan du ville like den til slutt. Jeg liker sammenligninger.

      Jeg har ikke lest Terapeuten ennå, men venter på den i posten, så håper den kommer snart. Har hatt lyst til å lese den helt siden jeg så et nyhetsinnlegg om henne for noen måneder siden.

      Håper du hadde en fin helg. =)

      Slett