Viser innlegg med etiketten Publica. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Publica. Vis alle innlegg

11. august 2022

Blodskam av Per Becker - spennende begynnelse, men uheldig retning av handling

Eksemplar fra Forlagshuset Publica, mot en ærlig anmeldelse

     Stein var gjennomvåt av svette. "Jeg står  leiligheten min, 

og den er full av blod. Senga, gulvet på soverommet, i stua.

 Jeg har funnet capsen din her. Hva faen har du gjort?"

    "La oss snakke om dette face to face," sa Glenn. "Hjemme

hos meg, i campingvogna. Kan vi møtes der om en time?"


Dette er kanskje en noe ukjent bok, for har ikke sett noen lese den, men kan jo hende at noen har lest den likevel. Det er ikke alle som oppdaterer bøker man leser online.

27. april 2021

Lyst mørke av Geir Jacobsen - en realistisk roman om å miste en forelder i ung alder

Eksemplar fra Publica, mot en ærlig anmeldelse

De fleste dør så raskt at de ikke enser ekspresstoget som nær-

mer seg. Ikke pappa. Han døde ikke. Han visnet, og i den

langsomme ventetiden tvang han seg selv til å ta mange av de

etterlattes vanskelige avgjørelser.


Det er ikke ofte jeg leser romaner, men det hender seg. Jeg avskyr ikke sjangeren. Det er bare at det tar lang tid før man kommer over de virkelige gode romanene.

23. januar 2021

Hjertets bakvegg av May Sissel Vadla - en hviskende og gåtefull roman

Reklame: Eksemplar fra Publica, mot en ærlig anmeldelse

Søndag.

Brit sitter stille.

    Stille, stille, stille.

    Frosset fast til stolen og til dette øyeblikket i livet. Nå slipper

vargtimen taket, nå lysner tankene en etter en. Nå begynner

den delen av dagen som er overkommelig selv i disse tider.


Hjertets bakvegg er frittstående oppfølger til Det som sies høyt.

16. juni 2019

For et katteliv! av Brigitte Nicolas Kvarsnes og Silje Oddli Skinstad - småtørr historie med sjarmerende illustrasjoner


    Kattejenta satt foran en stor bjørk og slikket seg ren med raske bevegelser. Da jeg kom, så hun opp og spurte: -"Hvem er du?"
    "Jeg heter Kattinka, og jeg bor i nabolaget."
    "Kattinka er vel et jentenavn?"
    "Navnet mitt er litt feil", sa jeg og vred på meg.
    "Hva mener du med at navnet ditt er feil?" spurte hun og så undersøkende på meg. "Visste ikke eierne dine at du var hannkatt,da?"
    Jeg sukket lettet. Hun hadde forstått det, og da behøvde jeg ikke å forklare det nærmere.
    "Huffameg, det finnes så mange dumme folk, altså. At noen kan ta så feil."
    "Det var ikke eierne mine, det var bondekona som haddde sagt at jeg var hunnkatt."
    "Huff!" snøftet kattejenta. "Enda verre. Hun av alle burde visst bedre. Skal vi leke?"

Katter er herlige dyr. Det er generelt alle dyr. Sånn er det å være dyrevenn.

23. april 2019

Det som sies høyt av May Sissel Vadla - bedre å si noe man angrer på enn å tie hjel?


Han vil ikke mer. Minnene er krystallklare. De blender ham som en overdimensjonertlyskaster. Bildene fra barndommen hvor huset var fylt med lys. Hvor det alltid ventet noen når han kom hjem. Hvor det alltid var ubetinget kjærlighet å tylle rundt seg før han sovnet. Kjærligheten hvisker at han ikke må gi opp.

Det som sies høyt kan ikke tas tilbake. Det som sies høyt kan ikke forandres på. Det som sies høyt er ikke lenger hemmelig. Mange, de fleste av oss bærer på noe som er vondt. Er det bedre å snakke med noen om det, eller å holde det for seg selv, og late som ingenting?

23. september 2018

Jeg er fremdeles her av Veronica Kristoffersen - sterk historie, men fortellerstemmen faller ikke i god jord


Forholdet mellom Bill og meg ble aldri det samme igjen. Jeg hadde blitt kaldere etter alt sviket. Han kalte meg en typisk skandinavisk kvinne, men det var jo akkurat det han hadde bedt om! Jeg stolte ikke på ham på noen måte, sikkert ikke han på meg heller, men jeg brydde meg ikke. På en måte vet jeg at han jobbet iherdig for å klare å få forholdet på rett kjøl igjen. Da tenker jeg på at han faktisk kom tilbake og var her over vinteren. Men det som plaget meg mest med at han var hos meg, var at jeg var sykemeldt etter operasjonen og ikke så at han gjorde noe særlig for å få en jobb før jul. Han var bare hjemme og sutret, eller så var han hos kameraten og drakk kaffe.

Aller først er  det viktig å understreke at dette er en sterk historie skrevet av en modig kvinne. Likevel vurderer jeg denne boka på samme måte som med andre bøker, gjennom ærlighet, uansett hvor vond denne historien var å lese.

14. januar 2018

Selvmordet av Ben Ormstad - engasjerende krimbok med fin bruk av humor


    "Forbanna dinosaurtrær", mumlet han, flekket tenner og skjøv seg av greinen. Hele verden kilte i magen fram til han fikk tak i greinen lenger nede. Men. Beinet glapp, eller kanskje det var håndfestet som glapp. Uansett prellet han rett av som en glatt sprettball. Et kort, forskrekket utrop hørtes over eiendommen idet han falt med ryggen først og traff nærmeste greinen, stirret han seg småparanoid over skulderen. Heldigvis lite trafikk her. Eiendommen lå i enden av en lang vei hvor få hus var bygget. Tiltenkt de rikeste av de rike; adgang kun for VIP.

Å være en privatetterforsker er ikke bare, bare ...

28. desember 2017

Sagaen om Ragnarok (Forræderen fra Åsgard) av Line Møllerop - kanskje noe småskummelt for unge lesehester?


Trærne kastet seg bratt til siden i den kraftige vinden.
Sigrid smugtittet bort på Narve. Han speidet vaktsomt ut mot den mørke skogen. Nesen vibrerte, som om han forsøkte å lukte seg frem til Fenris.
    "Ser du ham?" hvisket hun. Narve ristet svakt på hodet.
    "Han har alltid elsket dette været. Det virker alltid som han blir ekstra gal når det er storm," sa Narve og fikk en dyster mine i ansiktet.
    "Du snakker om ham som han er et menneske." Sigrid stirret undrende på ham. 
    "Jeg tror Narve alltid har følt litt slektskap med ville dyr," flirte Magne. Narve sendte ham et hatsk blikk til svar.

En ung jente som bare prøver å gå egne veier.