"Forbanna dinosaurtrær", mumlet han, flekket tenner og skjøv seg av greinen. Hele verden kilte i magen fram til han fikk tak i greinen lenger nede. Men. Beinet glapp, eller kanskje det var håndfestet som glapp. Uansett prellet han rett av som en glatt sprettball. Et kort, forskrekket utrop hørtes over eiendommen idet han falt med ryggen først og traff nærmeste greinen, stirret han seg småparanoid over skulderen. Heldigvis lite trafikk her. Eiendommen lå i enden av en lang vei hvor få hus var bygget. Tiltenkt de rikeste av de rike; adgang kun for VIP.
Harde utfordringer
En bilulykke snur livet opp ned for Ørn Klo (!). Han mister sin kjære og kommer aldri helt over det. Ett år senere står han ved hennes grav og han er like ødelagt. Savnet etter henne er fremdeles like sterk som da han mistet henne. Til tross for savnet og at han sliter med indre demoner som mange andre, har han en jobb, men ikke hvilken som helst jobb. Han er nemlig en privatetterforsker. Han jobber som regel med "småsaker", og en dag får han plutselig en ordentlig sak å ta seg av. En fortvilet far dukker opp på kontoret hans og som forteller om datteren sin. Hun skal ha tatt selvmord ved å hoppe ut av vinduet. Det er i hvert fall det politiet vil tro, men faren til offeret mener at det er noe annet bak, for han mener at dattren hans ikke var noen selvmordskandidat. Hun var lykkelig gift og gravid. Hvorfor skulle hun ha noen grunn til å ta livet av seg? Derfor vil han at Ørn Klo settes på saken for å gjøre litt grundigere research enn det politiet gjorde, og se om det er faren som har det vanskelig for å akseptere hendelsen, eller om han har rett i at det er kanskje noe kriminelt i saken? Underveis i saken, vikler Ørn seg i forskjellige mennesketyper, støter på mange utfordringer og samtidig har han ofte hodesmerter, og andre plager å holde i sjakk. Det er ikke lett å vær en vanlig mann i en tøff sak ...
Å lese om politimenn og etterforskere med indre demoner og andre mørke personlige kamper, er ikke noe nytt. Det er blitt brukt svært ofte i krimsjangeren og har blitt en standardgreie. Likevel var Ørn Klo spennende å lese om selv om han er en "typisk" figur i en slik sjanger. Men han har humor, lar ikke indre uro og smerter stoppe ham, og er en som tenker på alt når han først skal utføre noe. Han lærer seg også at ikke alt går helt etter planen bestandig.
Sprudlende tone
Temaet og handlingen er kanskje mørk og dyster, men boka har masse humor, både i replikkene og spesielt i beskrivelsene. Her trenger man ikke å være redd for knusktørt språk. Språket er lett og ledig. Kanskje ikke alle vil falle for humoren da det meste av det er mørk humor, på grensen til sarkasme. Jeg liker sarkasme og det er den eneste formen for humor jeg liker. Synes at miljøbeksrivelsene er mer levende enn karakterbeskrivelsene for å være helt ærlig. Man får med seg hva slags personlighet de fleste karakterene har, men sliter litt med det visuelle av dem. De kan bli noe diffuse underveis, føler jeg. Så synes at miljø og stemningsbeksrivelsene er bedre sådan. Det er mer levende, stemningsfullt, og av og til humoristisk.
Selvmordet er ingen nyskapende eller noen tankevekkende krimbok som hjemsøker deg lenge etterpå, men den er underholdende, har sine humoristiske øyeblikk og består av et underlig persongalleri. Den gir deg lyst til å lese videre og har et godt driv. En fin lesestund så lenge det varer, men ikke forvent noe mer enn det.
Bakpå:
Litt vanskelig å skrive ned baksideteksten siden boka jeg fikk var en bunke papirmanus uten permer, så derfor låner jeg beskrivelsen fra forlagets nettside istedet:
Selvmord, fastslår politiet, når en kvinne blir funnet død utenfor blokka si i Oslo. Ung, gravid og nygift. Den ferske privatetterforskeren Ørn Klo tviler på politiets konklusjon. Plaget av hyppige migreneanfall og med tynnslitte nerver begynner han å grave i saken. Situasjonen forverres når flere i kvinnens familie dør. Med ett er Ørn Klo viklet dypt inn i familiens mareritt.
Originaltittel: Selvmordet
Forfatter(e): Ben Ormstad
Sjanger: krim
Målgruppe: voksen
Antall sider: 328
Forlag: Publica
Utgitt: 2018 (i neste måned)
Min utgave: 2018 (papirmanus)
Lest: 12.01. - 13.01. 18
Kilde: forhåndseksemplar
Plot: 4 (Underholdende, småmorsomt og noe som alltid skjer).
Tittel: 3 Tja. Passer jo godt til innholdet, men ikke en original tittel. Ikke spesielt oppsiktsvikkende på en krimbok.
Omslag: 3 Mørkt og dystert som også passer til tittelen. Men ikke det mest gufne bokomslaget jeg har sett.
Baksidetekst: Kan ikke dømmes da papirutgaven ikke hadde permer.
Skrivemåte: 4 Lett og ledig. Gode miljø og stemningsbeskrivelser. Det tar heller ikke lang tid før noe skjer.
Favorittkarakter: Ørn Klo. Selv om han var en småtypisk karakter, var det noe med ham som var festlig og noe barskt.
Slutten: 3 Vel forutisgbart når man har lest mange krimbøker tidligere og ikke helt fan av den type slutt.
Høydepunkt: Stemningsfull og småfestlig. Har en fin flyt hele veien.
Lavpunkt: Ikke spesielt nyskapende og det er heller sikkert ikke meningen. Heller ikke en bok man tenker på lenge etter at den er ferdiglest. En underholdende bok der og da.
Terningkast: 4
Leseutfordring: 100 bøker i løpet av 2018
Denne papirbunka fikk jeg også - kanskje jeg bør gi den en sjanse :-)
SvarSlettAbsolutt. Det er ingen leseopplevelse som gjør inntrykk eller en bok som har noe fresht over seg. Men syntes den var morsom og underholdende. :)
Slett