Lest i kronologisk rekkefølge:
Leksikon om lys og mørke - Simon Stranger
Graves' Disease (A Practical Gude) - Elaine A. Moore & Lisa Moore
The Dare - Hannah Jayne
En mors hemmelighet - Renita D'Silva
Kampen for tilværelsen - Stian Staysman
The Upstairs Room - Kate Murray-Browne
Jeg er fremdeles her - Veronica Kristoffersen
The Bell Jar - Sylvia Plath
Dødsdømt - Sharon Bolton
Nattergalen(1) På egne vinger - Ida S. Skjelbakken
Lasaruseffekten - Tom Egeland
Sci-fi ungdomsskolen - Scott Seegert & John Martinn
Da er september over og oktober er endelig i gang. Halloweensesongen har startet for min del.
Det ble veldig variert lesestoff i september også. En del bra, og noe som ikke imponerte helt. Sånn er det bestandig.
Og hvilken bok likte jeg aller best i september?
Dødsdømt - Sharon Bolton
Jeg har lest mange tørre og kjedelige kriminalromaner i det siste, men denne var frisk. Har lest noen få bøker av Bolton tidligere, og kvaliteten har vært noe varierende. Denne er den sterkeste jeg har lest av henne så langt, fordi den har mange undertoner og intensitet. Til og med midtdelen i denne boka er spennende. Den er ikke original på noen måte, men syntes begynnelsen var litt oppfriskende, og likte måten hun bygget opp historien på. Hele anmeldelsen kan leses her!
En annen bok jeg også likte godt som også fikk en femmer varThe Bell Jar av Sylvia Plath. Den leste jeg sammen med en annen bokblogger. Vi har ikke skrevet om den ennå, men vi ønsker ikke å stresslese og stresskrive, og prøver å finne dag når det passer for oss begge å legge ut anmeldelse. Så det kommer etter hvert.
Andre bøker jeg likte godt selv om de fikk firere var; Leksikon om lys og mørke av Simon Stranger. Jeg likte den ikke så godt som mange andre, men det er en god bok og inneholder en viktig historie. Den er vel verdt å sjekke ut.
Jeg leste også Lasaruseffekten av Tom Egeland som jeg syntes var fascinerende å lese, fordi den tar opp en evigvarende tema. Finnes det liv etter døden? Lever sjelen videre? Selv om jeg ikke tror på det, var det interessant lesing likevel. Liker også den tørre humoren til Bjørn Beltø.
Jeg likte også På egne vinger som er første bok i Nattergalen av Ida S. Skjelbakken som er en god førstebok i en ny serie. Om jeg har tenkt å lese videre i serien, har jeg ikke bestemt meg for ennå.
The Upstairs Room var også en bok jeg fikk litt sansen for i september. Det er ingen original "horrorbok", men likte persongalleriet og stemningen godt. Det var det som reddet boka for min del.
Jeg kom også over bøker som var helt greie og bøker som jeg ikke likte. Man kan jo ikke like alt. Jeg leste selvbiografien til Stian Thorbjørnsen selv om jeg er ingen fan. Det er ikke den beste selvbiografien jeg har lest, men den hadde sin sjarm.
Likte En mors hemmelighet av Renita D'silva sånn delvis, men det ble for mye pludring for min del, og jeg er ikke så veldig glad i sentimentale bøker generelt.
Det ble også en del enere, som vanlig. Det er ikke meningen å være streng, men jeg er ingen god pretender, og kan ikke late som jeg liker noe jeg ikke liker. Det er jeg slett ikke god til. Sånn sett er jeg ingen skuespiller. 😀
De bøkene jeg absolutt ikke likte var; Jeg er fremdeles her av Veronica Kristoffersen, The Dare av Hannah Jayne, Sci-fi ungdomsskolen av Scott Seegert og John Martin, og Graves' Disease (A Practical Guide) av Elaine A. Moore og Lisa Moore.
Jeg er fremdeles her er en sterk historie om en kvinne som overlvede et forhold med fysisk og psykisk terror. Selv om det er en sterk historie så var det fortellerstemmen som plaget meg. Det blir for mange utropstegn der det ikke er nødvendig, og fortellerstemmen traff meg ikke uansett hvor sterk historien var.
The Dare ble for lik boka og filmen I Know What You Did Last Summer. Ikke på grunn av historien, men stemningen i seg selv.The Dare hadde også en av de dummeste avslutningene jeg har lest på lenge. Noen ganger blir det bare for dumt.
Jeg likte heller ikke Sci-fi ungdomsskolen. Ikke bare fordi det er en barnebok. Jeg har likt noen barnebøker selv om jeg ikke er i målgruppa. Men her likte jeg hverken historien eller illustrasjonene, og humoren var ikke helt meg. Jeg likte budskapet i boka, men av og til er ikke det nok til å være en "god" bok.
Graves' Disease (graves sykdom) er stoffskiftesykdom. Selv har jeg slitt med for høy stoffskifte. Denne boka brukte jeg en del tid på å komme meg gjennom. Språket er for vanskelig for vanlige pasienter, og synes det er mest beregnet for legestudenter. Så ingen god informasjonsbok for min del i hvert fall, eller vanlige pasienter for den del. Her må man kunne litt legespråk og diverse.
Det ble noen få godbiter i september og noen skuffelser i september. Begge deler må man regne med og det er ikke meningen å være så kresen. Når man leser mye, blir man nettopp det. 😊Nå er september som sagt ferdig, og jeg vil heller konsentrere meg om oktober og Halloweenlesingen.
Ryggperspektiv av bøkene:
