Det er mandag og tid for forrige ukes oppsummering ...

Reklame: Inneholder eksemplarer mottatt fra forlag, mot en ærlig anmeldelse
The Ghost Hunters av Neil Spring, The Unquiet House av Alison Littlewood ,House of Leaves av Mark Z. Danielewski, The Unwelcome av Jacob Steven Mohr, Hun "var" velkommen av Adele Parks, er fra egen boksamling 

 

 

Bøker jeg leste i forrige uke:

---

✔ Mulanosaurus Rex - Øyvind Torseter
✔ Elskede barn - Romy Hausmann 

Antall leste sider:

---

666 sider (the number of the beast =)

Bøker som ble anmeldt i forrige uke:

---

🖉 Ta meg tilbake - B.A. Paris
🖉 Mulanosaurus Rex - Øyvind Torseter

Bøker som leses nå:

---

🕮 The Unwelcome - Jacob Steven Mohr
🕮 The Ghost Hunters - Neil Spring
🕮 The Unquiet House - Alison Littlewood
🕮 House of Leaves - Mark Z. Danielewski

Planlagte bøker denne uka:

---

⃞   Hun "var" velkommen - Adele Parks
⃞   De andre - C.J. Tudor

Forrige mandag leste jeg ut Mulanosaurus Rex av Øyvind Torseter. Det var mitt første møte med Mulegutten, og det var et underholdende møte. Har nok ikke lest alfor mange tegneserier i det siste. Abonnerer på Donald Duck & Co, som har vært en trofast følgesvenn, men bortsett fra det har jeg ikke vært like flink til å utforske tegneserieverdenen.

Uansett er denne gang Mulegutten urolig for sin egen jobb siden ikke mange stikker innom museet. Han prøver å lage en attraksjon, men det går ikke så bra. Presidenten er på turné, men mangler bensin og det er ikke mer besin igjen. For å skaffe mer bensin til resten av landet, må han til jungelen for å finne den siste dinosaur. Han oppsøker Mulegutten på jobb. Han er dinosaurekspert, og blir foreslått om å dra på ekspedisjon til jungelen for å finne den siste dinosaur for å skaffe mer bensin. Underveis møter de mange utfordringer, skapninger og tvil.

En småmorsom, spennende og tvilsom historie.

Lørdag ble jeg ferdig med Elskede barn av Romy Hausmann. En av de få thrillerne jeg har likt i det siste. Syntes ikke den var sjokkerende eller overraskende. De såkalte "overraskelseselementene" var lett å gjette seg frem til, men syntes ikke det gjorde noe. Likte denne thrilleren, for det føltes ikke som en blåkopi av mange andre thrillere. Det jeg satt mest pris på boka var selve fortellerstemmen og oppbygningen av handlingen. Likte også de små overlappingene. Selve historien er ikke spesielt original, men det hele er likevel fortalt på en spennende og kreativ måte.

Den er om en kvinne som flykter fra en hytte og med seg har hun en jente. Kvinnen blir påkjørt på flukt, og dermed ender hun på Akutten. På sykehuset blir jenta, Hannah, tatt hånd om av en sykepleier mens moren blir behandlet. Hun vil vite hvem faren hennes er slik at de kan kontakte pårørende, men det ikke sykepleieren vet, er at Hannah kommer fra et noe uvanlig hjem, med en mørk bakgrunnshistorie. Kommer de pårørende til å skjønne at de har med en svært mørk sak å gjøre?

Dette er en svært vanskelig bok å forklare, fordi man kan ikke si så mye om den før noe blir avslørt. Det er en bok man helst bør lese selv, før man leser om den. Det er i hvert fall en interessant thriller.

Jeg nærmer meg nå de siste sidene av The Ghost Hunters av Neil Spring som jeg har lest i over fjorten dager. Kjeder meg fremdeles ikke og synes at Borley Rectory er et hus som er interessant å lese om, bare synd at det ble revet ned i 1944, etter en brann.

Har ikke lest noe av Neil Spring før, men synes han er god på å skape atmosfære uten å overdrive eller bruk av billige triks. Her er det litt historie, handling med dybde, og svært spennende karakterer å lese om.

Det jeg liker best med boka er at den er noe for alle. Den er for de som tror på det overnaturlige og de som ikke tror. Boka består også av mange samtaler som diskuterer dette. Harry Price, en karakter som er basert på en virkelig mann, var selv en skeptiker selv om han var en ghost hunter. Han ville gjerne avsløre overnaturlige triks. Han var også opptatt av å avsløre mediumer, de som påstår de kan se ting andre ikke ser og kan kommunisere med de døde. Vanlige ghost huntere, er ute etter å bevise at spøkelser finnes, mens Harry Price var opptatt av å bevise det motsatte. Med seg på laget har han Sarah Grey som er hans oppdiktede karakter i boka, og synes at de er morsomme. De er perlevenner og kan bli skikkelig uvenner på grunn av forskjellige meninger noen ganger. Ved en tilfeldighet ble hun hans assistent, og hun blir opptatt av et brev de får. En invitasjon til Borley Rectory som var Englands mest hjemsøkte hus på den tiden. Klarer hun å overtale Price til å dra dit?

Advarer om at boka er litt treg i begynnelsen, men til belønning får man en god historie, fargerike karakterer og en spennende historie.

I helga begynte jeg på en ny bok, og det var The Unwelcome av Jacob Steven Mohr. Jeg aner ikke så mye om den for ennå ikke lest baksideteksten. Ofte synes jeg at baksidetekster er for avslørende, og styrer unna dem når jeg kan.

I skrivende stund har jeg bare lest 43 sider, men synes det er interessant så langt. Den er om en vennegjeng som dra til en hytte. Hytta tilhører en slektning til en av vennene. Kait, som er forkortelse for Kaitlyn, er med vennegjengen til denne hytta etter at det er blitt slutt med kjæresten, og hun ikke føler seg helt som seg selv. Hun får også et ublidt møte med eksen et sted de gjør et stopp, for å å strekke litt på seg etter en lang kjøretur. Har han fulgt etter dem, hvis ikke, hvordan fant han henne? Usikker på om denne horror boka har noen overnaturlige elementer i seg etter hvert og i så fall, hva slags overnaturlige elementer det er snakk om, vet jeg ikke, for som nevnt, har jeg ikke lest langt nok for å bli ordentlig kjent med boka ennå.

Siden slutten av januar har jeg lest The Unquiet House av Alison Littlewood, som har mildt sagt vært et slit å komme seg gjennom. Den er engasjerer ikke noe særlig og er en smule tam, men blir nok ferdig med den i løpet av uka.

Den er om et hus som søker en ny eier og den nye eieren blir Emma. Hun fikk et brev av en ukjent slektning som ber henne om å overta det hvis hun har lyst. Huset er gammelt og ligger øde til med en kirke som nabo. Emma blir forelsket i huset, men det er kanskje stort for bare en person? Likevel bestemmer hun seg for å ta det. Hun har mistet begge foreldrene sine og trenger en ny start. Hun får også besøk av en annen fjern slektning. Barnebarnet av husets tidligere eier. Han som ville at Emma skulle overta det. Er han en fyr med planer, eller er han bare en hyggelig fyr? Emma føler seg ikke alene i huset da hun de første dagene ser skikkelser. Er det bare innbillning?

Jeg likere deler av boka. Det er både en nåtid og en fortid, og jeg liker den delen om fortiden best. Ellers sliter jeg litt med fortellerstemmen, som er svært monoton og har lite utvikling, så derfor er denne noe treg å lese. Så føler det blir en lettelse å bli ferdig til slutt. Jeg leser denne sammen med en annen bokblogger, som ikke brukte like lang tid som meg.

Sammen med en annen bokblogger leser jeg House of Leaves av Mark Z. Danielewski. Den kommer vi nok til å bruke en god tid på siden den er på over 700 sider. Men liker den veldig godt.

I løpet av uka blir jeg nok ferdig med både The Unwelcome, siden den er såpass kort, The Ghost Hunters og The Unquiet House. De neste bøkene på leselisten er Hun "var" velkommen av Adele Parks, og De andre av C.J. Tudor. Har ikke lest noe av Adele Parks før, men leste The Chalk Man (Krittmannen) av C.J. Tudor for noen år siden, og ble dessverre ikke begeistret, men liker å gi forfattere flere sjanser. Usikker på om jeg blir ferdig med flere bøker før uka er omme, for leser ikke så fort. Men fortsetter med litt horror og thrillere videre, ser det ut til.

---

Ta meg tilbake av B.A. Paris - langdrygt og ikke spesielt overbevisende

---

     En ny e-post kommer. Jeg regner med at hun skal for-

telle når vi kan møtets, og åpner den.

    JEG GÅR MED RINGEN DIN, FINN

---

B.A. Paris er mest kjent for sin debutbok Bak lukkede dører som ble utgitt i 2016, og er en av bøkene som var med i voldelig thrillere bølgen, som ble mer og mer populært med årene. Jeg liker noen av dem, men føler de blir for åpenbare og synes at Bak lukkede dører ble for platt og gjennomsiktig.

Månedens Bokanbefaling (august)

Reklame: Inneholder eksemplarer fra forlag, mot en ærlig anmeldelse
The Dark Game av Jonathan Janz, Ta meg tilbake av B.A. Paris, Bruddstykker av Karin Slaughter, er fra egen boksamling
 

I august leste jeg disse bøkene:

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Lest i kronologisk rekkefølge:

Risiko - Sven G. Simonsen

The Dark Game - Jonathan Janz

Ta meg tilbake - B.A. Paris

Dronningen - Tove Taalesen

Syv løgner - Elizabeth Kay

Du er klarsynt - Lilli Bendriss & Camillo Løken

Bruddstykker - Karin Slaughter

Krypdyrmemoarer - Silje O. Ulstein

Bukkene Bruse drar til Syden - Bjørn F. Rørvik & Gry Moursund

 Kvinnene jeg tenker på om natten: i fotsporene til mine heltinner - Mia Kankimäki

 

Mye variert av innhold og meninger i august også, men kom over noen gode bøker da også.  

Men først om hvordan lesingen gikk i forrige måned:

Jeg leste 5 av 6 planlagt bøker. De planlagte bøkene jeg leste var disse: Dronningen av Tove Taalesen, Ta meg tilbake av B.A. Paris, Syv løgner av Elizabeth Kay, Bruddstykker av Karin Slaughter, og Kvinnene jeg tenker på om natten av Mia Kankimäki. Den siste jeg hadde planlagt å lese var Datter savnet av Harlan Coben, men den begynte jeg ikke på før de siste dagene i august, og det ble for kort tid til å bli ferdig med den, så den ble med videre i september.

I august ble det også litt snikleste bøker og bøkene jeg snikleste som ikke var med i noen planlegging og som jeg leste noe spontant var: Risiko av Sven G. Simonsen, Du er klarsynt av Lilli Bendriss & Camillo Løken, Krypdyrmemoarer av Silje O. Ulstein og Bukkene Bruse drar til Syden av Bjørn F. Rørvik & Gry Moursund.

Og hvilken bok likte jeg best i august?

 

Bruddstykker - Karin Slaughter

Karin Slaughter er en forfatter som er både elsket og mislikt. Men slik er det nå med fleste forfattere. Selv er jeg begeistret. Det tok meg flere år før jeg leste en Karin Slaughter bok for jeg syntes bøkene fikk mye oppmerksomhet overalt, og bøker som får mye oppmerksomhet og skryt, gjør meg alltid skeptisk og nysgjerrig. Å gi etter for nysgjerrigheten er noe av det lureste jeg har gjort på lenge, for etter å ha lest Pretty Girls og The Good Daughter av henne, ga det blod på tann. 

Mange liker ikke Slaughter sine bøker siden de er temmelige voldelige og noe grotesk, men jeg har ikke noe i mot det, så lenge det er fiksjon. 

Hun skriver godt, handlingen er som oftest drivende og har med interessante karakterer. Det gjelder denne boka også. Den er på over fem hundre sider, men var temmelig lettlest. Boka føltes ikke stor mens man leste den.

Det er en bok som veksler mellom fortid og nåtid. Nåtid er om Laura og hennes datter Andrea. Andrea har flyttet tilbake til sin mor etter å bodd i New York i noen år. Hun er 31 år og føler seg mislykket og retningsløs i livet. Hun har et nært forhold til sin adoptivfar Gordon, selv om han og moren hennes er skilt. På Andreas fødelsdag er Andrea og Laura ute og feirer Andreas fødselsdag i et spisested i et kjøpesenter. De drikker kaffe sammen da det skjer skyting. De vet ikke hvem som er målet eller hva som skjer, og Andrea får se en ny side av moren hennes. Senere skjer det en ny hendelse, som gjør til at Laura ber Andrea om å flykte, og ta en bestemt rute hun oppgir henne. Hvorfor må Andrea flykte og hvem er de hun skal flykte fra? Hun får beskjed om å være på flukt til moren ringer henne. 

Samtidig blir vi kjent med en gjeng unge mennesker i midten av åtti-tallet som har store drømmer og visjoner. De er villige til å gå langt for å gjøre en "forandring" i verden. De planlegger forskjellige og skremmende attentat. De er en slags sekt som lar seg "dirigere" av en som heter Nick, som har onde hensikter. Noe av handlingen foregår i Oslo.

Synes både at nåtiden og fortiden i boka var spennende handlinger å lese om. Litt tregt midtveis, men interessant og man blir godt kjent med mange av karakterene, selv om det er et stort persongalleri i boka. Man lar seg engasjere lett og selv om jeg så twisten komme omtrent hundre sider før det oppstår, syntes jeg ikke det ødela spenningen. Ofte synes jeg at twister ikke passer inn eller blir tatt og kommer ut av det blå, men denne ble sydd inn på en fin og elegant måte, så ble ikke skuffet. 

Karin Slaughter skriver både serier og enkeltstående thrillere, og så langt har jeg lest bare noen av hennes enkeltstående thrillere, og ser ikke bort i fra at jeg kommer til å lese mer av henne. Hun skriver godt og levende. Hun har i hvert fall blitt en av mine favoritter.

Andre bøker jeg likte og som jeg gjerne vil anbefale er: Risiko av Sven G. Simonsen, Dronningen av Tove Taalesen, Du er klarsynt av Lilli Bendriss & Camillo Løken, Krypdyrmemoarer av Silje O. Ulstein, og Kvinnene jeg tenker på om natten av Mia Kankimäki. Så jeg er fornøyd med de fleste bøkene jeg leste i august, men ikke alle. Jeg likte også Bukkene Bruse reiser til Syden av Bjørn F. Rørvik, men ikke så mye at jeg vil anbefale det videre til en voksen, f.eks. Men greit hvis man vil ha noe lett og morsomt.

Bøkene jeg likte minst er: The Dark Game av Jonathan Janz, Ta meg tilbake av B.A. Paris og Syv løgner av Elizabeth Kay.

Risiko var den første boka jeg ble ferdig med i august og det er en bok med mye tempo, alvor og action. De fleste karakterene er troverdige og interessante. Den er om Liv Eriksson som er psykolog, og hun mister kjæresten sin i en klatreulykke i Thailand. Hun kommer hjem for å isolere seg og sorgen tror ikke at det var en ulykke. Olav hadde en risikabel jobb og han virket stresset over noe under feriedagene. Skjulte han noe for henne og andre gjennom jobben? Boka er noe forutsigbar og byr på en røveraktig historie, men handlingen er både morsom og spennende fra første til siste side. 

En annen bok jeg likte godt er Dronningen av Tove Taalesen. Tove Taalesen har vært lakei for kongeparet og hennes tidligere jobb inspirerte nok til denne boka. Den er om Tale Voss som er en usikker kvinne som prøver å gjøre moren sin stolt og gjøre de riktige tingene i livet. Hun søker på jobben som lakei selv om hun er noe usikker. Etter noe nøling takker hun ja til jobben, og er bevisst over at hun blir fulgt med på jobb og privat på grunn av sikkerheten på Slottet, for de som jobber der må ha plettfri bakgrunn. En stor gallamiddag skal arrangeres og samtidig lusker det en skumling med ondskapsfulle planer inne på Slottet. Hvem og hvorfor vil Dronningen noe vondt?'

Er ikke helt fan av monarki selv, men noe av det fascinerer likevel, og morsomt med en krim med en litt annerledes setting. Boka er stor på over fem hundre sider, men også denne er veldig lettlest og består av korte kapitler. Selv om konseptet ble for forutsigbart for min del, kjedet jeg meg ikke.

Du er klarsynt er nok boka som skiller seg mest ut i mengden over leste bøker i august. Lilli Bendriss er en person som er mest kjent fra tv-programmet Åndenes Makt og Fornemmelse for mord. Hun og Camillo Løken har arbeid ofte sammen og skrevet bøker sammen før. Selv om jeg ikke tror på alt av det overnaturlige, synes jeg mye av det er fascinerende og spennende. Derfor jeg ville lese boka. Boka forklares i syv trinn hvordan du kan øve deg på å bli klarsynt og hvordan prosessene fungerer underveis. Det er skrevet på en tydelig måte. Jeg har ikke gjort noen av øvelsene, men synes det var interessant lesing likevel. Det er forfriskende å lese noa annet av og til.

Krypdyrmemoarer er skrevet av en av høstens debutanter, og hun skriver veldig godt. Historien og helheten i det hele ble for meg for lett å "se", forvente, men det ødela ikke noe, for hun skriver såpass spennende. Selv om boka ble for forutsigbar for min del, var den spennende for boka inneholdt mange fascinerende karakterer. Jeg liker bøker der det ofte skifter perspektiv istedet for at det hele blir fortalt fra en hovedperson. Det føles mer ekte. Forfatteren gjør det på en oversiktelig måte, og alle byr på spennende historie. Et pluss er også at vi får lese fra et slangeperspektiv. Den er om Liv som flytter inn med to gutter hvor de deler en etasje av en huseier som bor i andre etasje. De går stort sett overens. Etter å ha sett en slange på tv, bestemmer de seg for å skaffe en. De gjør så og kaller den Nero. Liv verner om den og har den ofte inne på rommet sitt for hun vil ikke han skal bli stresset over festene som guttene ofte arrangerer, eller at det skal skje en ulykke. Hun føler at hun og Nero på en eller annen forstår hverandre. I boka dukker også Mariam som drømmer om å flykte fra familielivet og rive opp fasaden. Hun har mann og en datter, og selv om hun er glad i dem, drømmer hun ofte om å flykte, men så en dag blir datteren hennes borte. Har noen tatt henne eller har hun stukket av? Roe er også en karakter som dukker opp. Han fyller seksti og føler seg ikke tilpass i jobben som politi lenger på grunn av all teknologien man må kunne nå til dags, og han føler seg nesten for gammel for jobben. Samtidig virker han noe knekt på grunn av noe som har skjedd, og i så fall, av hva?

Vi blir også kjent med mange andre spennende karakterer. Dette er en god psykologisk thriller som byr på en veldig mørk og noe grotesk historie.

Selv om jeg er langt unna målgruppen, syntes jeg at Bukkene Bruse drar til Syden var fantastisk morsom. Med tanke på at det er en barnebok tar jeg den ikke med som videre anbefaling, for det er litt rart å anbefale den fra en voksen til en annen voksen, men ofte bryr jeg meg ikke om målgrupper når jeg leser bøker. Jeg leser det jeg har lyst til og jeg likte denne bedre enn Bukkene Bruse på Badeland. Syntes at Sydenboka bød på en friskere og mer humoristisk historie. Så les den den som vil.

Den siste jeg vil anbefale er Kvinnene jeg tenker på om natten av Mia Kankimäki. Den er litt biografisk og handler mye om reiseskildringer. En kvinne føler seg ensom i sin tilværelse og trenger noe å fylle den opp med, og det er da hun blir interessert i disse kvinnene vi blir kjent med i boka som har gjort forskjellige bragder. Noen av dem hadde mann og barn, men ikke alltid vært heldig i kjærlighetslivet. De har vært banebrytende for andre kvinner og dette er om forskjellige kvinner fra forskjellige kultur og tidsepoker. Alt fra forfattere til kunstnere som har klart å følge sine egne drømmer til tross for at det ikke var likestilling på den tiden. Selv om jeg har en frykt for kvinnelitteratur, ville jeg av en eller annen grunn lese denne boka, og de fleste kvinnene som ble presentert i boka var interessante å lese om. Det ble ikke så tungt som jeg trodde det ville bli.

Det er ikke overraskende at det dukket opp bøker i august som jeg ikke likte så godt. Har aldri opplevd en eneste måned hvor man har likt alt det man har lest. Det høres ikke naturlig ut. Så noen gledesdrepere må dukke opp. Det er ikke for å gi bøkene et dårlig rykte, men man kan ikke like alt.

The Dark Game var en bok jeg gjerne ville like, men fikk det ikke helt til. Horror er og blir min sjanger og jeg ville gjerne lese noe av Jonathan Janz, siden han er det nye stjerneskuddet innen horrorsjangeren. Men tror jeg valgte feil bok av ham denne gang, for denne slo ikke helt an hos meg. Selv om jeg ikke likte denne helt, skal jeg lese flere bøker av ham, for gir ikke opp en forfatter kun etter en bok.

Jeg ble uansett skuffet for boka var altfor mye om intimitet istedet for skremselsfaktorer. Derfor ble den noe monoton. Den er om en gjeng som bor i et herrskapshus for en stund som ligger øde til. De blir invitert dit av legendariske forfatteren Rodercik Wells. De er der for å bli bedre til å skrive og kanskje vinne sitt store gjenombrudd. Men de kan elimineres hvis de ikke følger visse regler. De må skrive innen horrorsjangeren, de må skrive et bestemt antall ord og de får ikke lov til å bruke teknologi. Vi blir kjent med karakterene gjennom nåtid og bakgrunn. Jeg likte bakgrunnshistoriene minst fordi de føltes noe malplasserte inn i nåtidens hendelser, og karakterene var ganske stereotypiske. De fleste var noe barnslige og irriterende.

Når man ikke bryr seg særlig om karakterene eller handlingen blir man noe likegyldig. Det ble jeg denne gang.

Ta meg tilbake av B.A. Paris er min andre bok av henne. Jeg leste Bak lukkede dører for litt siden, som jeg ikke likte noe særlig, og som nevnt liker jeg ikke å gi opp forfattere etter kun en bok. Baksideteksten virket fengslende og innholdet var alt annet enn det. På baksideteksten står det at Layla forsvinner når de parkerer ved en bensinstasjon, men i innholdet parkerer de ved en rasteplass når hun forsvinner. Når Finn kommer tilbake fra toalettet og ikke finner henne selv, kjører han til nærmeste bensinstasjon for å skaffe hjelp. Vil han få henne tilbake? Har hun rømt av egen vilje, eller har noen kidnappet henne? Til å være en bok om en forsvinningssak, syntes jeg denne var rimelig tam. Synes at skrivemåten til Paris blir veldig flat i lengden. Det samme med karakterene hennes. Hennes bøker passer best hvis man vil ha noe lettlest.

En bok jeg gjerne ville like og som jeg hadde sett på en stund var Syv løgner av Elizabeth Kay, men den var dørgende monoton. Man vet hva som skal skje på grunn av baksideteksten og skrivemåten var veldig tung å komme seg gjennom. Den er om Jane og Marnie som har vært bestevenner siden barndommen. Jane har mistet sin ektemann i en grusom ulykke og hun prøver å komme seg gjennom sorgprosessen uten helt å lykkes. Samtidig virker hun sykelig opptatt av venninnen sin og hver gang hun møter en ny mann eller nye personer dukker opp i livet hennes, virker hun nærmest sjalu og ser på seg selv som en slags beskytter. Boka ble for underlig og vennskapet virket mer giftig enn ekte. Boka ble for rar og monoton for meg, dessverre.

Litt lang oppsummering dette, men sånn blir det noen ganger. Alt i alt er jeg fonrøyd med omtrent 60% av lesemåneden. I det siste har jeg bestilt noen horrobøker som jeg har tenkt å lese i oktober hvis de kommer frem i tide. Man må ha litt ekstra horror i mørketiden.

Ryggperspektiv av bøkene:

Det er mandag og tid for forrige ukes oppsummering ...

Reklame: Inneholder eksemplarer fra forlag, mot en ærlig anmeldelse
The Dark Game av Jonathan Janz, Ta meg tilbake av B.A. Paris, The Way of Kings Part One av Brandon Sanderson og Bruddstykker av Karin Slaughter, er fra egen boksamling

Bøker jeg leste i forrige uke:

---

* Risiko - Sven G. Simonsen

* The Dark Game - Jonathan Janz

* Ta meg tilbake - B.A. Paris

Antall leste sider i forrige uke:

---

 893 sider 

Bøker som ble anmeldt i forrige uke:

---

Leonardo da Vinci - Walter Isaacson 

 

Bøker som leses nå:

---

*  Syv løgner - Elizabeth Kay
* Dronningen - Tove Taalesen
* The Way of Kings Part One - Brandon Sanderson

Planlagte bøker denne uken:

---

* Du er klarsynt - Lilli Bendriss

 * Bruddstykker - Karin Slaughter

Varierte bøker ble lest i forrige uke også, både når det gjelder sjangre og innhold. Jeg leste to thrillere og en horror. Det var en thriller jeg likte, en thriller jeg ikke likte noe særlig og en horror som var litt tam.

Natt til tirsdag leste jeg ut Risiko av Sven G. Simonsen som var en småspennende og artig thriller. Litt feil å kalle det en artig thriller når den inneholder både død og sorg. Men forfatteren selv kaller det en røverhistorie og det er det også. Noen partier er litt langdryge og forutsigbare, men følte ikke at det gjorde noe i denne type setting. Man blir på en måte revet med likevel. Den er om psykolog Liv Eriksson som møter veggen etter å ha mistet sin kjæreste i en klatreulykke. Det skjedde i Thailand og etter å ha dratt hjem, er ikke ting som før. Olav hadde en jobb som kunne ha sine farer med seg, og i dagene de var sammen i Thailand, virket han stresset over noe. Skjulte han noe for henne og var det noe med jobben? Var det noen som ville ham vondt? Liv får ikke fred før hun gjør sine undersøkelser, men vil hun få medhold fra andre? Litt lett å finne ut hva som står bak, men syntes ikke det ødela noe, for dette er en lett bok å leve seg inn i.

 

Natt til onsdag begynte jeg å lese Dronningen av Tove Taalesen. Tove Taalesen var tidligere lakei for kongeparet og denne krimboka baserer seg på den type jobb. Hovedkarakteren som får nemlig jobb som lakei. Hovedkarakteren Tale Voss har sine bange anelser når hun takker ja til jobben. Det er en jobb som krever mye av henne og samtidig må hun være plettfri. Hun blir observert både på jobb og på fritiden for å se om hun er rett person for jobben. Selv kjenner hun seg nervøs og samtidig fascinerer jobben henne. Samtidig er det en mann som har skumle planer for Slottet. Klarer han å fullføre jobben uten å bli oppdaget?

Spennende med en annen type setting enn det man er vant til i en krimbok på en stund. Begynnelsen er litt sen, men liker å bli kjent med de forskjellige karakterene som dukker opp, og jeg er interessert i å finne ut hva som skjer. Det er en fascinerende krimbok så langt.

Torsdag leste jeg utThe Dark Game av Jonathan Janz, som ikke ble helt den horrorboka jeg hadde tenkt. Den ble mer barnslig og rar istedet for uhyggelig og nervepirrende. Konseptet virket jo lovende. Voksne mennesker som tilbringer en stund i en herregård som ligger øde til. De er invitert av forfatter og legende Roderick Wells, fordi de selv drømmer om det store gjenombruddet. Mens de er der er det noen kritierer. De får ikke bruke teknologi. Alle må skrive innen horrorsjangeren og de får et antall bestemt ord de må gjennomføre. Etter hvert blir man elimenert og vinneren vinner prestisje og mer enn de kan ønske seg. Det som skuffet meg mest i denne boka var karakterene som blir veldig sterotypiske i en slik type setting, og jeg ville heller lese om nåtiden, og konkurransen istedet for alle bakgrunnshistoriene. Jeg liker for all del å gå i dybden og bli kjent med karakterene, men denne gang synes jeg bakgrunnshistoriene var uengasjerende og hadde lite til felles med nåtiden. Det gjorde heller ikke at jeg likte karaktererene noe bedre, og når man ikke liker noen eller får forhold til noen av karakteren man leser om, blir man fort likegyldig. Det skjedde denne gang. 

Selv om jeg ikke likte denne er ikke dette min siste bok av Jonathan Janz. Han er det nye store navnet innen horrorsjangeren for tiden, og jeg vil gjerne lese flere bøker av ham for å se om det er noe for meg eller ikke, for det er vanskelig å finne ut kun etter en bok. Så skal undersøke hva annet i horrorsjangeren han skriver.The Dark Game ble for mye intriger, mørke hemmeligeter og intimitet. Savnet mer av atmosfære, uhygge og noen grøssende scener. Det ble ikke den type horror jeg liker.

I går leste jeg utTa meg tilbake av B.A. Paris. Noen ganger trenger man noe lett å leve seg inn i og det var denne, men likte den ikke bedre enn Bak lukkede dører. Det blir noe lettvint over det hele i begge bøkene jeg har lest av B.A. Paris. Men vil man ha noe lettvint og noe "trygt" å lese, passer bøkene til B.A. Paris bra til det. Ta meg tilbake er om Finn som mistet kjæresten sin for tolv år siden i en forsvinningssak. I ettertid har han prøvd å gå videre og skaffe seg et eget liv. Etter hvert har han blitt sammen med søsteren til kjæresten som forsvant og de skal snart gifte seg. Sånn sett har livet hans blitt normalt igjen. Men så kommer det små tegn i hverdagen som tyder på at Layla, kjæresten som forsvant for tolv år siden, prøver å si ham noe og gi et slags livstegn. Men er det henne som står bak og hva vil hun etter alle disse årene?

Jeg ville lese den på grunn av konseptet for forsvinningssaker er spennende uansett format. Men som sagt det blir noe lettvint over det hele og det er vanskelig å føle sympati for Finn av en eller annen grunn. Klarer ikke helt å like ham. Grei lesing der og da, men det er ikke en thriller man tenker og smiler lurt av lenge etterpå.

 

Ikke for å være pirkete, men på baksiden står det at Layla forsvinner når de parkerer ved en bensinstasjon. Men i innholdet forsvinner hun mens de parkerer ved en rasteplass siden Finn må bruke toalettet. Han drar til nærmeste bensinstasjon når han ikke klarer å finne Layla alene, og drar dit for å be om hjelp. 

 

Bøkene jeg leser nå er: Syv løgner av Elizabeth Kay, Dronningen av Tove Taalesen, og The Way of Kings Part One av Brandon Sanderson.

 

Syv løgner startet jeg så vidt i går, men kom ikke langt. Ikke bokas skyld, men får alltid dårlig leselyst på søndager etter å ha lest hele uka. Leser litt på søndager også, men det blir bare ikke like mye. Greit å gjøre andre ting også innimellom. Syv løgner visste jeg ikke så mye om på forhånd, men den har vært synlig i det siste og av en eller annen grunn har påvirket interessen. Den er om et vennskap på godt og vondt, men er de helt ærlig mot hverandre? En av jentene sier ikke alltid det hun mener. Hvorfor? Et spesielt vennskap og bok så langt, men jeg liker den hittil.

 

Jeg kommer til å bli ferdig med både Syv løgner og Dronningen i løpet av uka, tror jeg, og da blir neste bok: Du er klarsynt: 7 trinn til å aktivere dine evner av Lilli Bendriss og Camillo Løken. Har siden begynnelsen sett Åndenes Makt. Synes det både er et spennende og koselig program. Tror ikke på alt av det overnaturlige, men det er og blir et spennende tema. Har lest noen bøker av Lena Ranehag tidligere som også har vært ofte sett i Åndenes Makt, så det blir morsmomt å lese noe av Lilli Bendriss også.

 

Har også et håp om å begynne på Bruddstykker av Karin Slaughter før uka er over. Har lest Pretty Girls og The Good Daughter av henne tidligere, og likte begge to like godt. Jeg brukte lang tid på å manne meg opp til å lese bøkene hennes for hun har fått voldsomt mye skryt, og da blir man skeptisk. Men er glad for at jeg til slutt ga etter nysgjerrigheten for hun skriver godt. Vet ikke så mye om denne boka og det er et pluss. Vil helst vite så lite som mulig om en bok før jeg leser den. 

 

Sammen med en annen bokblogger leser jegThe Way of Kings Part One av Brandon Sanderson. Den er en avansert high fantasy bok/serie. Jeg synes i hvert fall det. Det er mange karakterer som dukker opp etter hvert, nye uttrykk å lære seg, og bare det å sette seg inn i den type verden er utfordrende. Er ikke vant til å lese high fantasy, så da tar det lenger tid å sette seg inn i alle beskrivelsene. Jeg har ingen problemer med å visualisere ting når jeg leser fra andre sjangre, men når jeg leser high fantasy, så blir det visuelle nesten helt blank, for det er så vanskelig å forestille seg alt det Sanderson beskriver. Når man først begynner å skjønne ting, er det noe nytt som skjer og nye karakterer å bli kjent med. Så derfor jeg leser den litt stykkevis og delt for den er litt utfordrende å leve seg inn i. Men heldigvis tar vi oss god tid med samlesingene våre og vi har lest mange bøker sammen tidligere. Hva den handler om sparer jeg til anmeldelsen for som sagt er dette en kompleks bok å forholde seg til. For min del er det det. Jeg liker deler av den så langt, men er ikke helt begeistret.

 

I denne uka blir det litt krim, litt thriller, fra virkeligheten og high fantasy. En real blanding. 😊

---

Helgelektyre(346)

Reklame: Inneholder eksemplarer fra forlag, mot en ærlig anmeldelse
Ta meg tilbake av B.A. Paris, The Way of Kings Part One av Brandon Sanderson, The Dark Game av Jonathan Janz, Tattoo Designs av m.fl., Imagimorphia og En verden av verdener av Kerby Rosanes, er fra egen boksamling

Ta meg tilbake - B.A. Paris

Dronningen - Tove Taalesen

The Way of Kings Part One -  Brandon Sanderson

Natt til tirsdag leste jeg ut denne:

Risiko - Sven G. Simonsen

En frisk og god thriller med fart i. Det er en liten røverhistorie, men siden det er en thriller, er det jo lov å smøre litt på. Psykolog Liv Eriksson nyter en ferie sammen med kjæresten Olav i Thailand. En ulykke skjer under en klatreulykke og Olav dør. Livs liv raser sammen etter tapet av kjæresten. Olav virket stresset over noe under ferien. Var det noe han skjulte for henne? Var det egentlig en ulykke, eller er det sorgen hennes som prøver å innbille henne ting? Til slutt gjør hun sine egne undersøkelser sammen med broren sin, Magnus. Olav hadde tross alt en avansert jobb, og som kunne føre til diverse farer. Men vil Liv få støtte av andre?

Ingen spesiell eller original thriller, men en artig, trist og småspennende thriller likevel.

I går leste jeg ut denne:

The Dark Game - Jonathan Janz

Hmmm, ikke den type horrorbok jeg var på utkikk etter, egentlig. Alltid spennende med nye horrornavn. Jonathan Janz er et nytt stjerneskudd innen horrorsjangeren og jeg har ikke lest noe av ham tidligere, og det er alltid spennende å lese av forfattere man ikke har lest noe av tidligere. Selv om jeg ikke likte denne noe særlig, kommer jeg til å lese flere bøker av Janz fremover, for liker å gi forfattere nye sjanser, for de kan ha sine oppturer og nedturer de også.The Dark Game var mer komisk enn uhyggelig og tror heller ikke at det var hensikten. Den er om en gjeng utvalgte mennesker, menn og kvinner, som skal være noen uker i en salgs herregård som ligger øde til. Det de har til felles er drømmen om å bli forfatter med det gjenombruddet de alltid har ønsket seg. De er invitert av legende og forfatter Roderick Wells og han har sine regler for oppholdet. Ingen teknologi, alle skal skrive noe innen horrorsjangeren og de får et bestemt antall ord de skal skrive. De risikerer å bli eliminert hvis de ikke følger reglene, og den som vinner får prestisje og mye mer. Grunnen til at jeg ikke likte denne noe særlig er som nevnt, det blir mer komisk enn uhyggelig, og var heller ingen fan av alle bakgrunnshistoriene. Jeg ville heller lese om settingen fra nåtiden. Jeg liker å bli bedre kjent med karakterene jeg leser om og har ikke noe i mot bakgrunnshistorier, men denne gang var det ingen av bakgrunnshistoriene som engasjerte noe særlig, og syntes ikke det passet inn i boka i det hele tatt. En annen ting jeg ikke likte helt medThe Dark Game var de fleste av karakterene som var irriterende og som hadde lite personlighet. De blir for standaraktige i en slik type setting. Men som sagt, selv om jeg ikke likte denne boka helt, vil jeg likevel prøve noen andre bøker av Janz før jeg bestemmer meg for om jeg skal lese mer av ham eller ikke. Å gi opp etter en bok er ikke nok.

Samme dag som jeg ble ferdig medThe Dark Game, begynte jeg på en thriller og det er:Ta meg tilbake av B.A. Paris. Leste Bak lukkede dører av henne for ikke lenge siden, og jeg likte den ikke voldsomt mye. Men som sagt, jeg liker å gi forfattere nye sjanser før jeg bestemmer meg om jeg skal lese flere bøker av dem eller ikke.Ta meg tilbake er om Finn som mistet kjæresten sin i en forsvinningssak for mange år tilbake. Ironisk nok har har han i sorgen blitt sammen med søsteren hennes, Ellen og de skal snart gifte seg. Men noen begynner å klusse til tilværelsen til Finn, og legger igjen ting som får ham til å minne ham om hans kjære Layla. Hvem er det som leker med ham og hvorfor?

Konseptet virket spennende og derfor jeg ville lese boka, men kjenner jeg ikke er helt begeistret for hverken språket eller historien. Skrivestilen til B.A. Paris minner meg litt om skrivestilen til Ruth Ware. Veldig enkelt, men det mangler atmosfære. Jeg får se om det tar seg opp eller ikke. Skal uansett lese den ferdig for jeg avbryter ikke bøker.

Natt til onsdag begynte jeg å lese en norsk krimbok og det er:Dronningen av Tove Taalsesen. Noen kjenner kanskje til navnet hennes fra før? Hun var tidligere lakei for kongeparet, og nå har hun debutert som forfatter. Er ingen fan av monarki, men det er litt interessant og spennende likevel. Litt fascinerende med en krim i en noe annereldes setting. Det er en storbok, men lettlest. Den er om Tale Voss som søker om å bli lakei, og hun nøler med å si ja til jobben. Samtidig er det en mann som lusker omrking i slottet ... Jeg er ikke helt kjent med settingen ennå for har ikke kommet så langt. Det er som sagt en stor bok, og jeg har ikke funnet helt flyten i den ennå, men det kommer seg. Den er spennende så langt.

Ved siden av tar jeg et steg av gangen gjennomThe Way of Kings Part One av Brandon Sanderson og det er kommet nye karakterer å holde styr på. Når man først begynner å bli kjent med handling, setting og alt, kommer det noe nytt å sette seg inn i. Denne boka/serien er kjent for å være veldig kompleks og jeg forstår hvorfor. Derfor jeg ikke leser den så fort, for jeg er ikke vant til å lese high fantasy fra før. Har sett det mest på film og tv/serie, men ikke lest så mye av sjangeren, og kjenner godt at det er en sjanger jeg ikke er vant til. Men har det ikke travelt. Jeg liker historien, men problemet er at det er mye å konsentrere seg om, så det er ikke en bok å slappe av med. Jeg leser den sammen med en annen bokblogger, og selv om det går litt tregt med meg å komme gjennom boka, har jeg i det minste kommet til nesten halvveis. Hva den handler om sparer jeg til anmeldelsen for det blir for rotete å forklare i hver oppsummeringsinnlegg og gjentakende. Det vil jeg helst unngå. Dette er en bok som tar litt tid og det får bare ta den tiden det tar, og noen bøker krever litt tid til å bli forstått.

Mulig jeg blir ferdig medTa meg tilbake før helga er over, og da skal jeg begynne med denne boka. Syv løgner av Eliabeth Kay. En bok som jeg har sett på en stund og vært litt nysgjerrig på. Vet ikke så mye om den, men det er krim og det trenger man en gang i blant, spesielt nå til høsten og mørketiden kommer. Blir trolig ikke ferdig med Dronningen i og med at det er en murstein. Kunne ha tenkt meg å lese en murstein på to-tre dager, men den evnen har jeg ikke. Har jo andre hobbyer også.

Så dette blir lesestoff for denne helga, og som vanlig blir det noe varierende innhold.

Jeg har også fargelagt siden sist helg, og det er dette:

Motivet er fra denne boka:

Tattoo Designs - m.fl.

Motivet er fra denne boka:

Imagimorphia - Kerby Rosanes

Motivet er fra denne boka: 

En verden av verdener - Kerby Rosanes

God helg.

Ukas låt: Venom - Eminem

---

---

Bøker jeg skal lese i august

Reklame: Inneholder eksemplarer fra forlag, mot en ærlig anmeldelse

Ta meg tilbake av B.A Paris og Bruddstykker av Karin Slaughter, er fra egen boksamling

Dronningen - Tove Taalesen

Ta meg tilbake - B.A. Paris
Syv løgner - Elizabeth Kay
Bruddstykker - Karin Slaughter

Kvinnene jeg tenker på om natten - Mia Kankimäki

Datter savnet - Harlan Coben

Det alle disse bøkene har til felles er at jeg vet ikke så mye om dem. Jeg har lagt merke til alle, men er ikke 100 % sikker på hva de er om. Det er valgt litt mørk litteratur i august også. Ikke rart siden det er horror, thrillere og krim jeg leser mest av. Men har også valgt litt andre sjangre også for å gi meg selv litt variasjon og utfordringer. 

Dronningen: En bok jeg har lagt merke til i det siste, spesielt på bokelskere.no. Jeg er ikke glad i covere med ansikt på for jeg vil gjerne forestille meg hvordan karakterene i en bok ser ut, men dette coveret er gjort på en litt fiffig måte, og jeg får litt Snøhvit vibber av denne.

(Bakpå):

HUN ER DRONNINGEN AV NORGE.

FAMILIENS OVERHODE.

MAKTEN, TRONEN OG SLOTTET

ER HENNES LIV.

Kongelige fra hele Europa, samfunnstopper, regjeringen, eliten

og kjendiser ankommer Slottet for å delta på en gallamiddag

med slottsball. Alle vet at dronningen skal presentere

en historisk kunngjøring.

NRK, TV2, CNN, BBC og kjendispressen er der.

Hele verden følger med. Plutselig kollapser den nøye planlagte

kvelden i et spektakulært kaos. E halsbrekkende jakt på liv

og død gjennom Slottets verden starter.

Noen fra innsiden er desperate etter å gi droningen

og monarkiet et dødsstøt.

Dronningen og de få hun kan stole på, står ansikt til ansikt

med den utenkelige muligheten. Alt de lever for, kan gå tapt

for alltid, om de ikke klarer å avsløre komplottet i tide.

Denne intenst spennende krimromanen tar deg med inn i en

lukket verden og lar deg oppleve et slott fra innsiden.

Ta meg tilbake: Etter mye nøling, leste jeg endelig Bak lukkede dører av samme forfatter for litt siden. En bok jeg har hørt mye om helt fra den kom ut i 2016. Men den ble for svak for meg på mange måter. Hele anmeldelsen kan leses her. Men vil gi forfattere flere sjanser likevel. Og denne hørtes jo interessant ut.

(Bakpå):

Finn og Layla er et lykkelig ungt par med hele

fremtiden foran seg. De har vært på bilfereie

i Frankrike og er på vei hjem til England. Det

er midt på natten da Finn må stoppe på en

bensinstasjon, så han lar Layla fortsette å

sove i passasjersetet. Da han kommer tilbake

et par minutter senere, er Lalya borte, hun

blir aldri funnet. Det er slik Finn forteller det

til politiet. Det er sannheten - men ikke hele

sannheten

Tolv år senere har Finn etablert seg på nytt,

med Ellen, Laylas søster. Det var ikke plan-

lagt, de fant hverandre i sorgen. Plutselig blir

han oppring. Noen tror de har sett Layla. Er

det henne? I så fall, hvorfor er hun tilbake?

"En avhengighetsskapende ny stemme i

krimsjangeren."

SOPHIA HANNAH, FORFATTER

"Har akkurat avsluttet denne BRILJANTE

boken ... Intelligent, avhengighetsskapendeæ

og med spennende vendinger ..."

CLAIRE DOUGLAS, FORFATTER

Syv løgner: I likhet med Dronningen, var dette også en bok jeg har lagt merke til på nett idet siste, og av og til vil man lese en god krim, men det er vanskelig å komme over noen virkelig gode. Håper den er både spennende og oppslukende.

(Bakpå):

I oppveksten delte Jane og Marnie alt. De møttes da de

var elleve, og i mer enn atten år var livet deres flettet sam-

men som et edderkoppnett der vennskapet var kjernen

i alt de foretok seg. De var alltid der for hverandre når

en av dem trengte hjelp og støtte - helt til Marnie forel-

sket seg i Charles, og Jane fortale den første løgnen.

Sannheten er at Jane ikke kan fordra den rike, selvgode

mannen Marnie gifter seg med, men selv bestevenner

forteller hverandre ikke alt, og Jane kunne umulig vite

at hun ved å svare ærlig på spørsmålet Marnie stilte,

kunne ha reddet Charles' liv.

Nå vil Jane fortelle sannheten slik hun ser den, forklare

hvordan hver av de syv løgnene var valg hun måtte ta for

å bevare et vennskap hun ikke kan leve uten. "Syv løgn-

er"avslører mørke hemmeligheter om et vennskap som

blir en besettelse. Den syvende løgnen kan bli katastro-

fal for dem begge.

"En høyst underholdende og mørk

utforskning av et intenst og giftig vennskap."

- Sunday Mirror

Bruddstykker: Lenge har jeg vært skeptisk på Slaughters sine bøker fordi de har fått mye skryt oppgjnneom årene, men etter å ha lest to bøker av henne tidligere etter litt somling, har jeg funnet ut at jeg har sansen for bøkene hennes. I hvert fall så langt, og tidligere har jeg lest to bøker av henne: Pretty Girls og The Good Daughter. Føler det er på tide å lese noe av henne igjen, og denne kom jeg over i en dagligvarebutikk.

(Bakpå):

HUN HAR KJENT HENNE HELE LIVET

Andra Oliver vet alt om moren, Laura. Hun vet at Laura alltid

har bodd i den lille byen Belle Isle. Hun vet at Laura er godt likt

av naboene. Hun vet at Laura ikke har noen hemmeligheter

MEN HUN SKJULER NOE

Men så en dag enter en ganske vanlig shoppingtur i et blodbad, og

Andrea får se en helt annen side av moren.

SOM KAN FÅ DEM BEGGE DREPT

Bare timer senere ligger Laura på sykehuset, samtidig som bilder

av henne er overat i nyhetene. Langsomt går det opp for Andrea

at hun likevel ikke kjenner moren så godt som hun trodde. Det

farlige spillet har bare så vidt begynt. Nå tvinges Andrea ut på en

desperat jakt etter sannheten om morens forti. Mislykkes hun, er

de begge i fare.

Kvinner jeg tenker på om natten: Har ikke tenkt å si så mye om boka, for baksideteksten sier det meste, og ga meg veldig lyst til å lese den siden det er mye å kjenne seg igjen i. Nærmer meg førti år og har ikke mann og barn jeg heller.

(Bakpå):

Mia føler seg utenfor. Hun har ikke mann og barn, hun

har sagt opp jobben og solgt leiligheten, og hun har

nettopp gitt ut sin første bok. Hva nå?

Dette spørsmålet stiller den prisvinnede forfatteren Mia Kankimäki

seg. Med humor og selvironi legger hun ut på reise til Tanzania, Italia

og Japan, i fotsporene til ti historiske kvinner som hun beundrer og

som hun gjør til sine skytsengler. Det er kvinner som har levd helt

eksepsjonelle liv som oppdagere, kunstere og forfattere. Resultater

er en slående blanding av biografi, historie, reiseskildring, dokumentar

og selvutvikling.

Boka er full av fascineredene historier. Den tar oss også med på reise

med Nellie Bly, amerikanerinnen som i 1890 resite jorda rundt på 72

dager, med bare en håndveske som bagasje. Vi får møte den italienske

kunstneren og alenemoren Artemisia Gentileschi som ble voldtatt og

måtte gjennom en ydmykende rettssak. Hun malte et av barokkens

mest kjente verker. Japanske Yayoi Kusama er blant verdens ypperste

kunstnere, med lett gjenkjennbare istallasjoner. Hun har bodd på

institusjon for mentalt syke store deler av livet. Og ikke minst blir vi

kjent med Karen Blixens soesielle livshistorie.

Svaret på hva livet har å tilby en kvinne på 40+

uten barn, er selvfølgelig Alt!

ADVARSEL! DEN PERFEKTE ESKAPISME KAN FØRE TIL

STERK REISELYST OG UTFERDSTRANG!

Datter savnet: Det har gått noen år siden jeg leste noe av Coben, for det var en tid jeg leste så mye av ham at jeg trengte å lese noe av andre forfattere også. I juli leste jeg første bok av ham på en lang stund og fikk lyst til å lese mer og denne kom ut tidligere i år.

(Bakpå):  Simons tenåringsdatter Paige er avhengig av stoff, og typen sin, som

mishandler henne. Paige har rømt hjemmefra, og hun har gjort det

helt klart at hun ikke ønsker å bli funnet. Ved en tilfeldighet støter

faren på henne i Central Park, der hun står og spiller gitar. Hjertet

hans går i tusen knas, for hun er ikke den jenta han husker. Den

unge kvinnen han ser, lever på randen, skrekkslagen og jaget.

Simon tar seg ikke tid til å tenke, men går bort til Paige og trygler

henne om å bli med hjem. Da hun løper, følger han etter. Paige

leder ham inn i en mørk og livsfarlig verden, og før han aner det,

er både han og familien i fare. Men for å beskytte datteren mot

ondskapen, må han selv tåle å møte den ansikt til ansikt.

"Få av Harlan Cobens thrillere er noe mindre enn gripended, men å og

da overgår han seg selv. Med Datter savnet gjør han nettopp det."

The Times

"Coben skuffer aldri, men denne gangen har han

virkelig overgått seg selv."

Lee Child

"Trolig den beste boka Harlan Coben noen gang har skrevet."

The Providence Journal

"... en briljant, stram thriller som ønsker å bli lest i ett strekk."

Library Journal

"En stor avsløring venter i de siste avsnittene, en hemmelighet så stor

at en vil etterlate leserne undrende på hvordan de selv vile ha taklet

det, selv lenge etter at de er ferdig med boka."

USA Today

Dette er de utvalgte bøkene for august. Blir det tid til overs, skal jeg smette inn andre bøker underveis. Tar resten som det kommer. 😃

---

Månedens Bokanbefaling (oktober)

Reklame: Eksemplarer mottatt fra forlag, mot en ærlig anmeldelse 
Bak lukkede dører av B.A. Paris, er fra egen boksamling

I oktober leste jeg disse bøkene:

Lest i kronologisk rekkefølge:

Bak lukkede dører - B.A. Paris
Ti kniver i hjertet - vår tids sagaskrivere - Tom Egeland m.fl.
Vi skal ikke våkne - Heine Bakkeid
Stella Polaris - Myriam H. Bjerkli
Død eller iskrem? - Gareth P. Jones

Oktober er og blir min favorittmåned. Da er høsten og mørketiden i gang for fullt. Det gir ekstra stemning for mørk litteratur. MEN det ble ikke så mye lesing som jeg hadde håpet på, for mange av bøkene jeg leste i oktober, tok tid å bli ferdig med, også de korte bøkene. Litt lesing ble det likevel.

Det ble to planlagte og tre tilfeldige bøker i oktober, noe variert både når det gjelder innhold og sjanger. Til tross for at det var favorittmåned, ble det mye skuffende lesing. Jeg leste mange bøker som var veldig forutsigbare for min del, noe som var litt labert. Ikke alle måneder og bøker kan leve opp til forventningene. Det er sjeldent ting blir som man tenker. Samtidig prøver jeg å ikke ha forventinger på forhånd, for det lønner seg som regel ikke.

Og hvilken bok likte jeg best i oktober?

Død eller iskrem? - Gareth P. Jones

Det er blitt lest noen bøker av Gareth P. Jones. Synes de fleste bøkene hans er litt underholdende selv om jeg ikke er helt i målgruppen. Tidligere har jeg lest disse av ham; Arvingene, Familieforbannelsen og De dødes byrå. Bøkene hans minner meg litt om bøkene til R.L. Stine. Disse Grøsserne. Goosebumps på originalspråket. En serie som fikk fart på leselysten min, og jeg har serien ennå. Disse bøkene er like lett og har omtrent den samme humoren og særheten som Grøsserne hadde, så man blir litt nostalgisk av å lese bøkene til Jones. 

Død eller iskrem? er en bok hvor vi blir kjent med forskjellige innbyggere i Larkin Mills, og mange rare ting skjer. De har til og med en iskrembar utenom det vanlige, og man får vite mørke hemmeligheter til noen av innbyggerne, som er veldig interessante å lese om. En av de bedre bøkene jeg har lest av Jones, og ser ikke bort i fra at jeg kommer til å lese flere a ham. Liker særheten i bøkene hans.

Ellers bød bøkene på en noe laber stemning i oktober, så det ble ingen store opplevelser, dessverre. Bak lukkede dører av B.A Paris er en bok som ble utgitt i 2016. Jeg ville ikke lese den da fordi jeg var lei av å se den overalt, så jeg bestemte meg for å vente. Hvis en bok får mye oppmerksomhet, og interessen fremdeles er der noen år etter utgivelsen, venter jeg heller med å lese de bøkene da. Det gjorde jeg med denne, og synes ikke det var noe spesielt med Bak lukkede dører. Den er voldelig, men når man har sett mange horrorfilmer oppgjennom årene, blir ikke det heller så særlig sjokkerende. Er om en ung dame som møter en unik mann. De finner fort tonen. MEN med årene er det noe som skurrer. Han sier trusler til henne og virker veldig eiesyk. Er det bare en fase, eller er det sånn han virkelig er? En trist og sårbar bok, men som sagt, så skjønner jeg ikke helt hvorfor denne fikk så mye oppmerksomhet, selv om den tar opp et viktig tema.

Ti kniver i hjertet - vår tids sagaer er en svært kort bok, men som jeg brukte lang tid på, for det var ikke alle bidragene som engasjerte noe særlig. Noen var noe tunge å komme seg gjennom. Syntes ikke det gjorde noe at det ble brukt både bokmål og nynorsk. Ti kniver i hjertet er en novellesamling av både kjente og ukjente forfattere. Forfattere jeg hadde hørt om på forhånd er Tom Egeland, Simon Stranger, Aina Bosse og Jon Fosse. Det var også en del ukjente forfattere for min del. Utgangspunktet i denne novellesamlingen er å bli inspirert av en karakter, scene eller en hendelse fra en kjent saga og lage en moderne historie ut av det, gjennom tema eller noe vi kjenner oss igjen i fra vår tid. Er en artig tanke i grunn, men syntes det ble noe tungt og langtekkelig gjennomført. Ikke alle novellene engasjerte like mye. Derfor det tok litt tid å komme seg gjennom denne. Har også alltid hatt et anstrengt forhold til noveller, for har alltid foretrukket "hele" bøker. Av noveller leser jeg det fra favorittsjanger og favorittforfattere som regel.

Vi skal ikke våkne hadde også et lovende utgangspunkt som agså inneholdt et brennaktuelt tema, om å ta vare på miljøet og om industrikonflikt, men her syntes jeg det ble lite utvikling i handlingen, og syntes mange av karakterene ble noe ensformige. Det ble litt platt etter hvert med tanke på at dette er en bok på over fire hundre sider.

I oktober leste jeg også Stella Polaris som ble en liten skuffelse. Bjerkli er mest kjent for boka Lille Linerle, som jeg likte et hakk bedre. Stella Polaris tar også opp et viktig tema, men et viktig tema er ikke alt. Den er om Stella som drar til barnehagen for å hente sin kjære Marius, men barnevernet har vært der og hentet ham før henne etter en liten bekymringsmelding. Stella bor sammen med sin barndomskjæreste Aleksander, som er kjent for å være aggressiv og drikke en del. Han er også noe voldelig av seg. Stella er en kjærlig mor, men kanskje ikke spesielt eksemplarisk selv. Hendelser oppstår og store forandringer skjer. Vil hun noen gang bevise at hun er en god nok mor, og vil hun få Marius tilbake? Godt utgangspunkt og aktuelt tema, men synes handlingen og spesielt slutten minner meg veldig på mange thrillerfilmer jeg har sett tidligere, og det gjør det dessverre lett å finne ut hva som egentlig foregår, dermed overrasker den ikke.

Det var da bøkene jeg leste i oktober, sånn kort oppsummert. Som sagt ble ikke mange bøker lest, for brukte lang tid også på de korte bøkene for leselysten var ikke spesielt stor, så det ble ikke den skrekkelige måneden jeg hadde helt håpet på, siden det var Halloweenmåneden. Men, men, det går ikke alltid som planlagt og det gjør ikke noe. Noe ble da lest.

Om ikke altfor lenge kommer det også månedens bokanbefaling for november. Har ligget litt etter de siste månedene med disse innleggene, men prøver å ta igjen. Så følg med.

Ryggperspektiv av bøkene:

---

Det er mandag og tid for forrige ukes oppsummering ...

  Bøker jeg leste i forrige uke:

---

* Bak lukkede dører - B.A. Paris

* Ti kniver i hjertet - vår tids sagaskrivere - Tom Egeland m.fl. 

Antall leste sider i forrige uke: 

---

  447 sider 

Bøker som ble anmeldt i forrige uke:

---

Ingen. Har hatt mest leselyst enn skrivelyst i det siste.

Bøker som leses nå:

---

* Vi skal ikke våkne - Heine Bakkeid
* Stella Polaris - Myriam H. Bjerkli

* Verden som var min: Tyvetallet - Ketil Bjørnstad

* The Blind Assassin - Margaret Atwood
 
Planlagte bøker denne uken:

---

* Vi skal ikke våkne - Heine Bakkeid
* Stella Polaris - Myriam H. Bjerkli

* Verden som var min: Tyvetallet - Ketil Bjørnstad

* The Blind Assassin - Margaret Atwood 

* Passasjeren - Lisa Lutz

* Død eller ISKREM? - Gareth P. Jones

Fredagsnatta leste jeg ut Bak lukkede dører av B.A. Paris, og den ble jeg dessverre ikke helt begeistret over. Jeg liker psykologiske thrillere, men synes denne ble litt lettvint, både når det gjelder persongalleri og selve historien. Boka kom ut i 2016 og det var en bok man la lett merke til. Siden den fikk så mye oppmerksomhet, ble jeg selvfølgelig skeptisk, og ventet med å skaffe meg den om noen år, hvis interessen var der fremdeles. For man blir lei av å se en bok, når den er veldig synlig. Det gir meg motsatt effekt. Istedet for å hive meg over den, venter jeg heller litt før jeg bestemmer meg for om jeg skal lese den eller ikke. Helhetlig ble Bak lukkede dører litt for tynt for min del, selv om det er et viktig og alvorlig tema som blir tatt opp.

Lørdagskvelden etter å ha sett Skal vi danse, leste jeg ut de få sidene jeg hadde igjen avTi kniver i hjertet - vår tids sagaskrivere av Tom Egeland og flere andre forfattere, både kjente og ukjente. Jeg er ikke spesielt glad i noveller i utgangspunktet. Jeg leser dem når det er fra favorittsjanger og forfattere som jeg liker veldig  godt, men ellers er det svært lite lest. Jeg ville lese denne fordi konseptet virket spesielt og interessant. Syntes den siste halvdelen var bedre enn den første halvdelen. Boka er ikke delt i to sådan, men synes de første historiene var noe tamme før det tok seg litt opp mot slutten.

Natt til søndag begynte jeg så smått å lese Stella Polaris av Myriam H. Bjerkli som er krim. Jeg leste en krimbok av henne for to år siden og det er Lille Linerle. Jeg har ikke kommet så godt i gang med Stella Polaris, og vil vite minst mulig om bøkene jeg begynner å lese, men så langt er det om en kvinne som bor med en alkoholisert og truende mann, og en dag hun henter sønnen i barnehagen, får hun vite at barnevernet har tatt ham med seg. Vil hun få ham tilbake? Usikker på hvordan jeg liker boka siden jeg ikke har kommet så langt.

Søndag begynte jeg på enda en krim og det erVi skal ikke våkne av Heine Bakkeid. Jeg har ikke lest de andre bøkene i denne serien, men føler ikke at det gjør noe foreløpig. Jeg har lest en bok før av Heine Bakkeid og det er Tjernet. Det er en bok for unge lesere. Siden jeg ikke har kommet så veldig langt iVi skal ikke våkne, så venter jeg med å si litt om handlingen til jeg er bedre kjent med den, men foreløpig virker den veldig mørk og dyster. Jeg liker atmosfæren i den godt så langt.

I helga fikk jeg også pløyd meg videre i Verden som var min: Tyvetallet av Ketil Bjørnstad som er en reflekterende roman angående nyhetsbilde og smakebiter fra hans eget liv. Så langt har jeg lest om Hotel Cæsar, Thomas Quick, vennskapet og samarbeidet Bjørnstad har med blant annet Erik Bye, Ole Paus og Terje Rypdal, flytting, presidentvalget mellom George W. Bush og Al Gore, Baneheia-saken, drapet på Benjamin Hermansen, og mye mer. Det har vært litt om sport også, men heldigvis ikke altfor mye. Nå leser jeg om Bjørnstads bekymring for foreldrene sine, om hvor mye de klarer seg alene eller ikke med tanke på alderdomen, og hans egen barnløshet. Det blir tatt opp veldig mye informasjon i boka, men det er skrevet på en ryddig og oversiktelig måte, med både humor og alvor. Dette er en bok som tilhører en serie, og bøkene kan leses frittstående.

Sammen med en annen bokblogger, leser jegThe Blind Assassin av Margaret Atwood, og jeg liker både fortellerstemmen og historien så langt. Har ikke tenkt å si så mye om hva det handler om ennå, for føler det blir for komplisert som en oppsummering, og jeg vil bli bedre kjent med historien først. 

Mulig jeg blir ferdig med både Vi skal ikke våkne og Stella Polaris før uka er over. De andre bøkene trenger jeg mer tid på siden de er såpass store. Da skal jeg begynne å lese disse bøkene: Passasjeren av Lisa Lutz, og Død eller ISKREM av Gareth P. Jones.

 Siden oktober er og blir favorittmåneden min siden høsten da starter for fullt, og Halloween nærmer seg, må man jo ha noe mørkt, dystert og lett. Flere bøker i denne uka tror jeg ikke det blir siden jeg skal lese ferdig bøkene også. Kan ikke gape over for mye.

Ellers beklager jeg for lite anmeldelser og innlegg i det siste. I de site to-tre månendene har jeg hatt mer leselyst enn skrivelyst, men skal prøve å trylle frem en eller to anmeldelser i løpet av uka.😊

---