Reklame: Inneholder eksemplarer fra forlag, mot en ærlig anmeldelse
The Way of Kings Part One av Brandon Sanderson, er fra egen boksamling
Bøker jeg leste i forrige uke:
* Andre guder - Jørgen Brekke
* Tro meg når jeg lyver - Ellen G. Simensen
Antall leste sider i forrige uke:
674 sider
Bøker som ble anmeldt i forrige uke:
Krypdyrmemoarer - Silje O. Ulstein
Bøker som leses nå:
* Dette er Gomorra - Tom Chatfield
* Kjære Edward - Ann Napolitano
* The Way of Kings Part One - Brandon Sanderson
* Kjære Edward - Ann Napolitano
* The Way of Kings Part One - Brandon Sanderson
Planlagte bøker denne uken:
* #vågåvære - Tale Maria Krohn Engvik
* Kongeriket - Jo Nesbø
I forrige uke ble to krimbøker lest og det var: Andre guder av Jørgen Brekke, og Tro meg når jeg lyver av Ellen G. Simensen. Det var to stødige krimbøker som jeg likte like godt.
Andre guder av Jørgen Brekke er første bok i en serie som er basert på De ti bud. De tre første bøkene er utgitt. Den første er som nevnt Andre guder av Jørgen Brekke, bok nummer to er Min sønn av Arne Svingen, og den nyeste i rekken er Sannheten av Knut Nærum. Jeg hadde Andre guder i hylla ulest i noen måneder, så ikke gapet mellom hver bok i serien blir for stor. Den som venter på noe godt,venter ikke forgjeves, eller hur? Det kan diskuteres, men denne gang var det verdt det. Har lest noen få bøker av Brekke tidligere, og liker denne best av de jeg har lest så langt. Det er forholdsvis en kort bok, men som forteller mye.
Den er om to mennesker som møter på hverandre for første gang på mange år. Til tross for at de er svært forskjellige, blir de tiltrukket av hverandre, og noe motvillig går Jonny med på å besøke menigheten som Linda bruker å være. Han mistenker at det er noe mellom henne og Isaksen, som er leder. Han vet heller ikke hvorfor hun er så lenge og ofte i byen. Selv har han prøvd å få livet sitt på rett spor. Vil Linda forandre livet hans til det bedre, eller er det for mye mørkhet og hemmeligheter for begge to?
Jeg har ikke lest mye av Jørgen Brekke tidligere, kun to bøker og det er: Alle kan drepe og Avgrunnsblikk. Selv om Andre guder er en del av en annen serie og mye kortere, en bok på bare 145 sider. synes jeg denne er sterkere enn de to andre bøkene av ham som jeg har lest. Kort, men kompakt, og selv om man lett gjettet det hele, likte jeg fortellerstemmen i denne veldig godt. Jeg har også de to andre i serien liggende som er basert på De ti bud. Den neste er Min sønn av Arne Svingen, og den tredje er Sannheten av Knut Nærum, og de skal leses om ikke altfor lenge.
Natt til søndag ble jeg ferdig med Tro meg når jeg lyver av Ellen G. Simensen. Det er en dyster krim og er en av høstens debutanter. Den er svært dyster og er kanskje ikke en bok for småbarnsforeldre? Uansett er det en god krim. Den hadde en del forutsigbare aspekter, men språket er godt, karakterene er troverdige, og atmosfæren er stemningsfull, dyster og mørk. Det jeg likte minst med boka er en mulig flørt/forelskelse mellom noen, og det er et aspekt jeg ikke synes er spennende å lese om uansett sjanger, spesielt hvis en bok byr på mange andre spennende elementer, så syntes den delen var noe unødvendig. Det er ikke det at jeg hater kjærlighet osv, bare nesten, men synes det ikke er så voldsomt spennende å lese om. Jeg liker i hvert fall ikke å lese om instalove, personer som får følelser for hverandre etter å kjent hverandre i noen minutter. Det er bare dumt.
Tro meg når jeg lyver er om politimannen Lars Lukassen som får litt vel mye ansvar om dagen. Han må ta over en lederstilling siden den nåværende lederen må være hjemme og være til steede for noen i familien som er alvorlig syk. Ikke alle er begeistret over at det er Lars som skal ta over. Samtidig deler han omsorgen over den unge datteren Annie, sammen med ekskona. Hun er sammen med en annen og vil ikke gi Lars mer ansvar siden han har mye ansvar på jobben, men Lars vil motbevise det. I nærområdet kommer det en vikar for å ta over en lærerjobb, og det går alt annet enn bra. Klarer hun å ta på seg ansvar for alle barna uten at det går noe galt? Ikke nok med det: barn forteller om noen som lurer i skogkanten, som lokker til seg barn og forteller historier de ikke helt forstår. Hvem er det og er barna i fare? Spennende og godt sammensydd krimbok.
Torsdag, samme dag som jeg leste ut Andre guder, begynte jeg så smått på en ny bok, og det var: Dette er Gomorra av Tom Chatfield. En ukjent bok og forfatter for min del, men alltid spennende med noe nytt. Jeg er ikke helt sikker på hvordan jeg liker boka ennå. Den er hverken kjedelig eller veldig spennende, men heller fascinerende og interessant.
Den er litt komplisert å forklare siden boka inneholder ting som hacking, terror og the dark web. Den enkle forklaringen er at den er om Azi som har tilbrakt mange år i et skjul, med pc og kaffe som selskap. Han har stort sett lært av seg selv det som har med pc'er og hacking å gjøre. En dag får han plutselig selskap. Han får strenge ordrer fra noen som vet noe, gjennom en app, hvis ikke kan det få følger. Spørsmålet er hvem er egntlig ute etter hvem? I tellegg er det en jente som spør ham om hjelp, om hun kan stole på ham, for hun frykter at noen er ute etter henne. Boka sammenlignes med Jeg er Pilegrim, og hvor like disse bøkene er kan jeg ikke uttale noe om. Jeg vurderte å kjøpe Jeg er Pilegrim, men lot være for var usikker på om det var min type sjanger.
I helga leste jeg også litt videre iThe Way og Kings Part One selv om det ikke går fort. Det er deler av historien og karakterer i boka jeg liker, og ting jeg også ikke liker. Det er ikke alt som interesserer, og sliter fremdeles med sammenhengen, siden jeg ikke er vant til å lese high fantasy. Tror jeg liker best å se det som film og tv-serie enn i bokformat. På film og som Tv-serie får man det mer med teskje, og det trenger man i blant. Synes den er noe treg for boka inneholder veldig mange og lange samtaler. Det var en del action i begynnelsen og litt underveis, men det blir litt tørt med alle disse samtalene. Jeg leser den sammen med en annen bokblogger, og hun liker den bedre enn meg.
I natt begynte jeg å lese en ny bok og det var: Kjære Edward av Ann Napolitano. Jeg har ikke kommet så langt i den, og det er derfor for tidlig å si hvordan jeg liker den. Jeg aner ikke. Uansett er det om Edward som skal flytte til Los Angeles på grunn av morens jobb. Til sammen er de en familie på fire. To voksne med to gutter. Som baksideteksten sier, havner Edward i en flyulykke, og han er den eneste overlevende. I tiden etter må han bo hos en tante og onkel. Vil de gå overens og hvordan vil det gå med ham videre derfra? Interessant og småspennende så langt, men for tidlig å si om man liker den eller ikke. Har ikke kommet helt i gang med selve fortellingen ennå.
På baksideteksten står det at 183 medpassasjerer dør, mens i innholdet står det at det er 191 medpassasjerer som dør.
Usikker på om jeg blir ferdig med både Dette er Gomorra og Kjære Edward før uka er over, men neste bok er: #vågåvære av Tale Maria Krohn Engvik. Selv om jeg ikke har Snapchat, har jeg fått med seg hvem hun er, siden hun har fått mye oppmerksomhet i media de siste årene, og har ogå hatt sitt eget Tv - program. Har ikke sett det selv, siden jeg ikke er helt i målgruppa. Det er ungdommen som går til henne når de har noe å spørre om, eller trenger noen å prate med, og det er fint å vite at hun er der for dem. Selv om denne boka også ikke er i min målgruppe, og jeg ikke har helt sansen for å lese om slike temaer ellers til vanlig, blir man jo litt nysgjerrig på hvem hun er.
Hvis det blir tid til overs, skal jeg begynne på Kongeriket av Jo Nesbø. Er ingen fan av bøkene hans, og synes de er noe oppskrytte, men likte Marekors og Snømannen veldig godt. Ellers har det vært helt vanlige krimbøker i mine øyne. Samtidig blir man litt nysgjerrig. Sånn er det bare.
Motivet er fra denne boka:
