10. august 2020

Det er mandag og tid for forrige ukes oppsummering ...

Reklame: Inneholder eksemplarer fra forlag, mot en ærlig anmeldelse
The Dark Game av Jonathan Janz, Ta meg tilbake av B.A. Paris, The Way of Kings Part One av Brandon Sanderson og Bruddstykker av Karin Slaughter, er fra egen boksamling



Bøker jeg leste i forrige uke:

* Risiko - Sven G. Simonsen
* The Dark Game - Jonathan Janz
* Ta meg tilbake - B.A. Paris

Antall leste sider i forrige uke:

 893 sider 

Bøker som ble anmeldt i forrige uke:

Leonardo da Vinci - Walter Isaacson 
 
Bøker som leses nå:

*  Syv løgner - Elizabeth Kay
* Dronningen - Tove Taalesen
* The Way of Kings Part One - Brandon Sanderson

Planlagte bøker denne uken:

* Du er klarsynt - Lilli Bendriss
 * Bruddstykker - Karin Slaughter

Varierte bøker ble lest i forrige uke også, både når det gjelder sjangre og innhold. Jeg leste to thrillere og en horror. Det var en thriller jeg likte, en thriller jeg ikke likte noe særlig og en horror som var litt tam.

Natt til tirsdag leste jeg ut Risiko av Sven G. Simonsen som var en småspennende og artig thriller. Litt feil å kalle det en artig thriller når den inneholder både død og sorg. Men forfatteren selv kaller det en røverhistorie og det er det også. Noen partier er litt langdryge og forutsigbare, men følte ikke at det gjorde noe i denne type setting. Man blir på en måte revet med likevel. Den er om psykolog Liv Eriksson som møter veggen etter å ha mistet sin kjæreste i en klatreulykke. Det skjedde i Thailand og etter å ha dratt hjem, er ikke ting som før. Olav hadde en jobb som kunne ha sine farer med seg, og i dagene de var sammen i Thailand, virket han stresset over noe. Skjulte han noe for henne og var det noe med jobben? Var det noen som ville ham vondt? Liv får ikke fred før hun gjør sine undersøkelser, men vil hun få medhold fra andre? Litt lett å finne ut hva som står bak, men syntes ikke det ødela noe, for dette er en lett bok å leve seg inn i.
 
Natt til onsdag begynte jeg å lese Dronningen av Tove Taalesen. Tove Taalesen var tidligere lakei for kongeparet og denne krimboka baserer seg på den type jobb. Hovedkarakteren som får nemlig jobb som lakei. Hovedkarakteren Tale Voss har sine bange anelser når hun takker ja til jobben. Det er en jobb som krever mye av henne og samtidig må hun være plettfri. Hun blir observert både på jobb og på fritiden for å se om hun er rett person for jobben. Selv kjenner hun seg nervøs og samtidig fascinerer jobben henne. Samtidig er det en mann som har skumle planer for Slottet. Klarer han å fullføre jobben uten å bli oppdaget?

Spennende med en annen type setting enn det man er vant til i en krimbok på en stund. Begynnelsen er litt sen, men liker å bli kjent med de forskjellige karakterene som dukker opp, og jeg er interessert i å finne ut hva som skjer. Det er en fascinerende krimbok så langt.

Torsdag leste jeg utThe Dark Game av Jonathan Janz, som ikke ble helt den horrorboka jeg hadde tenkt. Den ble mer barnslig og rar istedet for uhyggelig og nervepirrende. Konseptet virket jo lovende. Voksne mennesker som tilbringer en stund i en herregård som ligger øde til. De er invitert av forfatter og legende Roderick Wells, fordi de selv drømmer om det store gjenombruddet. Mens de er der er det noen kritierer. De får ikke bruke teknologi. Alle må skrive innen horrorsjangeren og de får et antall bestemt ord de må gjennomføre. Etter hvert blir man elimenert og vinneren vinner prestisje og mer enn de kan ønske seg. Det som skuffet meg mest i denne boka var karakterene som blir veldig sterotypiske i en slik type setting, og jeg ville heller lese om nåtiden, og konkurransen istedet for alle bakgrunnshistoriene. Jeg liker for all del å gå i dybden og bli kjent med karakterene, men denne gang synes jeg bakgrunnshistoriene var uengasjerende og hadde lite til felles med nåtiden. Det gjorde heller ikke at jeg likte karaktererene noe bedre, og når man ikke liker noen eller får forhold til noen av karakteren man leser om, blir man fort likegyldig. Det skjedde denne gang. 

Selv om jeg ikke likte denne er ikke dette min siste bok av Jonathan Janz. Han er det nye store navnet innen horrorsjangeren for tiden, og jeg vil gjerne lese flere bøker av ham for å se om det er noe for meg eller ikke, for det er vanskelig å finne ut kun etter en bok. Så skal undersøke hva annet i horrorsjangeren han skriver.The Dark Game ble for mye intriger, mørke hemmeligeter og intimitet. Savnet mer av atmosfære, uhygge og noen grøssende scener. Det ble ikke den type horror jeg liker.

I går leste jeg utTa meg tilbake av B.A. Paris. Noen ganger trenger man noe lett å leve seg inn i og det var denne, men likte den ikke bedre enn Bak lukkede dører. Det blir noe lettvint over det hele i begge bøkene jeg har lest av B.A. Paris. Men vil man ha noe lettvint og noe "trygt" å lese, passer bøkene til B.A. Paris bra til det. Ta meg tilbake er om Finn som mistet kjæresten sin for tolv år siden i en forsvinningssak. I ettertid har han prøvd å gå videre og skaffe seg et eget liv. Etter hvert har han blitt sammen med søsteren til kjæresten som forsvant og de skal snart gifte seg. Sånn sett har livet hans blitt normalt igjen. Men så kommer det små tegn i hverdagen som tyder på at Layla, kjæresten som forsvant for tolv år siden, prøver å si ham noe og gi et slags livstegn. Men er det henne som står bak og hva vil hun etter alle disse årene?

Jeg ville lese den på grunn av konseptet for forsvinningssaker er spennende uansett format. Men som sagt det blir noe lettvint over det hele og det er vanskelig å føle sympati for Finn av en eller annen grunn. Klarer ikke helt å like ham. Grei lesing der og da, men det er ikke en thriller man tenker og smiler lurt av lenge etterpå.
 
Ikke for å være pirkete, men på baksiden står det at Layla forsvinner når de parkerer ved en bensinstasjon. Men i innholdet forsvinner hun mens de parkerer ved en rasteplass siden Finn må bruke toalettet. Han drar til nærmeste bensinstasjon når han ikke klarer å finne Layla alene, og drar dit for å be om hjelp. 
 
Bøkene jeg leser nå er: Syv løgner av Elizabeth Kay, Dronningen av Tove Taalesen, og The Way of Kings Part One av Brandon Sanderson.
 
Syv løgner startet jeg så vidt i går, men kom ikke langt. Ikke bokas skyld, men får alltid dårlig leselyst på søndager etter å ha lest hele uka. Leser litt på søndager også, men det blir bare ikke like mye. Greit å gjøre andre ting også innimellom. Syv løgner visste jeg ikke så mye om på forhånd, men den har vært synlig i det siste og av en eller annen grunn har påvirket interessen. Den er om et vennskap på godt og vondt, men er de helt ærlig mot hverandre? En av jentene sier ikke alltid det hun mener. Hvorfor? Et spesielt vennskap og bok så langt, men jeg liker den hittil.
 
Jeg kommer til å bli ferdig med både Syv løgner og Dronningen i løpet av uka, tror jeg, og da blir neste bok: Du er klarsynt: 7 trinn til å aktivere dine evner av Lilli Bendriss og Camillo Løken. Har siden begynnelsen sett Åndenes Makt. Synes det både er et spennende og koselig program. Tror ikke på alt av det overnaturlige, men det er og blir et spennende tema. Har lest noen bøker av Lena Ranehag tidligere som også har vært ofte sett i Åndenes Makt, så det blir morsmomt å lese noe av Lilli Bendriss også.
 
Har også et håp om å begynne på Bruddstykker av Karin Slaughter før uka er over. Har lest Pretty Girls og The Good Daughter av henne tidligere, og likte begge to like godt. Jeg brukte lang tid på å manne meg opp til å lese bøkene hennes for hun har fått voldsomt mye skryt, og da blir man skeptisk. Men er glad for at jeg til slutt ga etter nysgjerrigheten for hun skriver godt. Vet ikke så mye om denne boka og det er et pluss. Vil helst vite så lite som mulig om en bok før jeg leser den. 
 
Sammen med en annen bokblogger leser jegThe Way of Kings Part One av Brandon Sanderson. Den er en avansert high fantasy bok/serie. Jeg synes i hvert fall det. Det er mange karakterer som dukker opp etter hvert, nye uttrykk å lære seg, og bare det å sette seg inn i den type verden er utfordrende. Er ikke vant til å lese high fantasy, så da tar det lenger tid å sette seg inn i alle beskrivelsene. Jeg har ingen problemer med å visualisere ting når jeg leser fra andre sjangre, men når jeg leser high fantasy, så blir det visuelle nesten helt blank, for det er så vanskelig å forestille seg alt det Sanderson beskriver. Når man først begynner å skjønne ting, er det noe nytt som skjer og nye karakterer å bli kjent med. Så derfor jeg leser den litt stykkevis og delt for den er litt utfordrende å leve seg inn i. Men heldigvis tar vi oss god tid med samlesingene våre og vi har lest mange bøker sammen tidligere. Hva den handler om sparer jeg til anmeldelsen for som sagt er dette en kompleks bok å forholde seg til. For min del er det det. Jeg liker deler av den så langt, men er ikke helt begeistret.
 
I denne uka blir det litt krim, litt thriller, fra virkeligheten og high fantasy. En real blanding. 😊

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar