“Want your boat, George?” Pennywise asked. “I only repeat myself because you really do not seem that eager.” He held it up, smiling. He was wearing a baggy silk suit with great big orange buttons. A bright tie, electric –blue, flopped down his front, and on his hands were big white gloves, like the kind Mickey Mouse and Donald Duck always wore.
“Yes, sure,” George said, looking into the stormdrain.
“And a balloon? I’ve got red and green and yellow and blue …”
“Do they float?”
“Float?” The clown’s grin widened. “Oh yes, indeed they do. They float! And there’s cotton candy …”
George reached.
The clown seized his arm.
And George saw the clown’s face change.
What he saw then was terrible enough to make his worst imaginings of the thing in the cellar look like sweet dreams; what he saw destroyed his sanity in one clawing stroke.
“They float,” the thing in the drain crooned in a clotted, chuckling voice. It held George’s arm in it’s thick and wormy grip, it pulled George toward that terrible darkness where the water rushed and roared and bellowed as it bore its cargo of storm debris toward the sea. George craned his neck away from the final blackness and began to scream into the rain, to scream mindlessly into the white autumn sky which curved above Derry on that day in the fall of 1957. His screams were shrill and piercing, and all up and down Witcham Street people came to their windows or bolted out onto their porches.
Originaltittel: IT
Norsk tittel: Vet ikke om den finnes i norsk utgave?
Forfatter: Stephen King
Sjanger: Grøsser
Antall sider: 1376
Utgitt: 2007 (Pocket) - men første gang utgitt i 1986
Lesetid: 76 dager
Bakpå: To the children, the town was their whole world. To the adults, knowing better, Derry, Maine was just their home town: familiar, well-ordered for the most part. A good place to live.
It was the children who saw – and felt – what made Derry s horribly different. In the storm drains, in the sewers, IT lurked, taking on the shape of every nightmare, each one’s deepest dread. Sometimes IT reached up, seizing, tearing, killing …
The adults, knowing better, knew nothing.
Time passed and the children grew up, moved away. The horror of IT was deep – buried, wrapped in forgetfulness. Until they were called back, once more to confront IT as it stirred and coiled in the sullen depths of their memories, reaching up again to make their past nightmares a terrible present reality.
“A writer of excellence … King is one of the most fertile storytellers of the modern novel” The Sunday Times.
Oppsummering: I 50-årene er ikke byen Derry, Maine like trygg som den en gang var. Mange barn og ungdommer forsvinner. Noen blir funnet drept på grusomme vis, mens andre ikke blir funnet i det hele tatt. Hva er det som foregår og hvem er det som står bak? For Bill Denbroughs lillebror blir drept en dag han er ute og leker med avisbåten sin. Det er da marerittet begynner for Bill. Han og vennene hans har en ting til felles. De kaller seg taperklubben og de har en ting til felles. De har alle opplevd noe skremmende og har en anelse hvem og hva som står bak drapene i byen – men de frykter for at de voksne ikke vil tro ham, for det er bare barn som kan se de klovnen og mennesker som har hatt et møte med ham en eller annen gang tidligere. De andre har ikke sett ham og ikke vet hvem det er. Derfor føler de seg alene om denne frykten som bare de forstår. Samtidig blir de terrorisert av en guttegjeng på skolen daglig. Derfor kaller de seg Taperklubben. De er de utstøtte som holder sammen og livene deres har aldri vært noen dans på roser.
Men de sju vennene blir voksne de også selv om frykten for klovnen som kaller seg Pennywise ikke forsvinner helt med årene. Som barn gjør de en pakt om klovnen begynner å terrorisere igjen, lover de å dra tilbake til Derry igjen og prøve å utslette Pennywise en gang for alle.
På 80-tallet mistenker en av vennene at Pennywise er tilbake igjen og bestemmer seg for å ringe barndomsvennnene sine. Og han håper at alle vil huske pakten og møte opp i Derry. Utslette Pennywise en gang for alle og gjøre byen trygg igjen. Men vil alle fra Taperklubben møte opp og hva skal til for å bli kvitt Pennywise for godt?
Ettertanke: Denne boka er bare på 1376 sider (nei da, jeg bare tuller). Det jeg mener er at denne boka er en skikkelig murstein. Å lese den var virkelig ikke lett for man må nesten ha virkelig store never for å holde den uten at den klapper sammen, men den strevsomheten med å holde boka åpen og få med seg hver eneste side var virkelig verdt det. Det er litt av en bok, ikke bare på grunn av størrelsen, men også innholdet. Har lest en god del bøker av King, men ikke nok til tross for at han er min favorittforfatter (han skriver jo så utrolig mye at det er vanskelig å rekke å lese alt…), og jeg må innrømme at det jeg har lest av ham, har ikke alltid vært bra, men det meste. Og det er ingen tvil at IT er en av hans beste!
Det jeg angrer meg litt for er at jeg så Tv-filmen som er basert på boka for mange, mange år siden og jeg fremdeles husker hvor dårlig den var. Rett og slett teit. Selv ikke den fantastiske Tim Curry (best kjent som Frank N’ Furter i den herlige og sprøe filmmusikalen Rocky Horror Picture Show) kunne ikke redde filmen for min del. Den var skikkelig dårlig og jeg fikk meg bare ikke å like den. Noen scener var jo litt skremmende og ekkel, men alt i alt var filmen helst langdryg og kjedelig. Så derfor tok det meg mange år før jeg orket tanken på å lese boka for jeg tenkte bare på hvor elendig filmversjonen var. Men nå angrer jeg meg for at jeg ikke leste boka for lenge siden, for den er så mye, mye bedre enn filmen. Den har mer atmosfære, går dypere inn i persongalleriet og deres fryktelige hendelser. Det er som å være med i hele marerittet selv. Mange ganger kunne jeg se klovnen for meg mens jeg leste. Også de uhyrene klovnen kunne transformere seg til. Boka er så livlig beskrevet at det er nifst.
Så selv om boka var på over tusen sider og at King skriver veldig detaljert, så rakk jeg ikke å kjede meg. Det tok meg nesten tre måneder å lese den ut (har brukt enda flere måneder på mye smalere bøker), så var all den tid virkelig verdt det og det er lett å sette seg inn i handlingen selv om handlingen kan være noe bisarr. Men det er jo hele opplegget med boka. Den skal jo være bisarr og marerittaktig. Det har King greid med glans. Så jeg kommer definitivt ikke til å glemme IT med det første. Håper bare jeg ikke hører stemmer fra vasken neste gang jeg skal pusse tenna. Les boka og du skjønner hva jeg mener!
Høydepunkt: En av de mest skremmende og ekle bøkene jeg har lest på lenge. Pet Sematary er fremdeles min favorittbok av Stephen King, men IT er en god nummer to. Og du trenger heller ikke å ha klovnefobi for å føle den uhyggelige atmosfæren King klarer å skape.
Lavpunkt: At jeg ikke har lest den for lenge siden.
Terningkast: 6
