Hvordan lese en bok man ikke vil lese

Bildet hentet fra google.

Av og til kommer man over en bok man ikke vil lese eller en bok som rett og slett ikke fenger. Og mange har vel opplevd å skrive en skoleoppgave om en bok man har slitt seg gjennom? Noen avbryter bøker, og andre ikke. Noen holder ut til siste side uansett hvor mye man misliker boka.

Jeg er en leser som tilhører det sistnevnte. Jeg avbryter aldri en bok. Det har jeg ikke samvittighet til. Samme hvor mye jeg misliker en bok og uansett om den er på flere hundre sider, så holder jeg ut til the bitter end. Og jeg bryr meg da ikke om hvor lang tid det tar. Noen bøker leser jeg på kort tid og andre bruker jeg lenger tid på. Alt er avhengig av hvor interessant boka er. Jeg har heller ingen teknikk eller strategi på hvordan man leser en bok, samme om en bok er stor eller liten. Jeg leser den akkurat som den er. Av og til finner man mer mellom linjene og av og til ikke. Det varierer fra bok til bok.

Jeg fant en fin video om hvordan dele opp en bok og som kanskje gjør lesingen litt lettere.



Har du en strategi, en spesiell måte å lese en bok på, enten du liker den eller ikke? Eller leser du den som den er? Den eneste "strategien" jeg har er å lese den som den er og av og til finner jeg mye mellom linejene. Avbryter du bøker og starter på en ny istedet, eller leser dere dem ferdig uansett? Tar du mange pauser underveis når du leser eller leser du som regel bøkene i ett jafs?

Syntes videoen hadde en fin måte å se på bøker med et annet perspektiv. Om det hjelper eller ikke, det vet jeg ikke og kan heller ikke garantere det. Jeg har ikke prøvd det selv. Tenkte bare det ville være interessant å dele denne videoen og høre deres mening om den, og kanskje få vite hvordan deres leserutiner/lesemåter er.

---

Hellig ku av David Duchovny - satirisk bok med tankevekkende innhold

---

Ja, vi dreper for å overleve, noen av oss må det, men det er ikke drap slik mennesker gjør det; det gjøres av ren nødvendighet, uten hat eller glede. Vi er ikke overoptimistiske Fabian Stang - kloner. Vi forstår hvorfor reven stjeler egg, vi forstår hauken når han tar en pattegris og dreper den grufullt blant skyene. Det er bare slik det er.

---

Når en fyr som er mest kjent som Agent Mulder, fra en av de beste TV -seriene, The X-files skriver en bok, så forventer man omtrent at han skal skrive en spenningsbok om konspirasjon, aliens og overnaturlige saker, men nei, han skriver om en ku.

Min søsters grav av Robert Dugoni - en god førstebok i en ny krimserie

---

Tracy flyttet på seg så hun kunne se ut av bakruten. Sarah sto i regnet og fulgte med på at de kjørte, og Tracy fikk en plutselig trang til å gå tilbake, som om hun hadde glemt noe.
     "Går det bra?" spurte Ben.
     "Ja da," svarte hun, selv om trangen fortsatt var der. Hun fulgte med mens Sarah åpnet hånden sin, skjønte hva Tracy hadde gjort og kikket raskt i retning førerhuset på pickupen igjen.
     Tracy hadde lagt sølvbeltespennen sammen med bilnøklene i hånden til Sarah.
     Det skulle gå tjue år før hun fikk se noen av dem igjen.

---

Krim og thrillere kan leses året rundt, men det er best å lese dem nå i mørketiden ...

Hvordan lese fortere (en video jeg fant på YouTube med sarkastiske tips)

Kom over denne festlige videoen i dag. Noen dager bare søker jeg på tilfeldige ting på nettet av ren kjedsomhet og kom over denne gamle karen som tipser om hvordan vi skal lese fortere på en sarkastisk og festlig måte:)

---

---

PS: Vil bare gjøre dere oppmerksom på (og forsikre dere) om at jeg ikke følger noen av disse rådene fra videoen altså, bare så det er sagt. Jeg leser alle bøkene jeg leser fra start til slutt og det får ta den tiden det tar. Av og til bruker jeg to-tre dager på en bok og av og til to uker. Kommer an på hvor underholdende boka jeg leser er. En bok får bare ta den tiden den tar. Sånn er det med den saken.

Syns bare videoen var litt underholdende. Det er jo ingen hemmelighet at jeg elsker sarkasme. Er jo veldig sarkastisk selv til tider.

---

Interessant intervju med S.J. Watson

Leser for tiden Before I go to sleep, og strever voldsomt med å legge den i fra meg de gangene jeg plukker den opp. Har den med på jobb og leser i den i pausene av og til. Som i dag. Jeg var fullstendig oppslukt i boka da en kollega fra ingensteds begynte å snakke med meg og jeg skvatt noe voldsomt. Komisk i grunn. Boka er virkelig spennende når alt rundt meg bare "forsvinner" når jeg leser og ikke skjønner hvor plutselig en stemme dukker opp fra ingensteds.

Syns bare at konseptet er så spennende og interessant. Tenk deg å våkne opp hver dag og ikke huske noen verdens ting. Det hadde vært kjipt det og ikke vite helt hvem man er og hvem man kan stole på. Jeg hadde i hvert fall blitt sprø.

I dette videosnuttet forteller forfatteren S.J. Watson hvordan han kom på konseptet og litt om boka ellers. Selv syns jeg det var spennende å se og høre på. Jeg ville dele det med dere.

(Boktema) Min mannlige favorittkarakter

Anettes boktemaer blir bare vanskeligere og vanskeligere for hver uke som går ... denne gangen måtte jeg tenke grundig gjennom da en elskverdig mannlig karakter dukket opp som jeg falt pladask for i juni. Nemlig Johnny Smith i Mørke Krefter av Stephen King.

Ringer ingen bjeller? Leste boka på norsk (selv om jeg foretrekker å lese King på engelsk. Men The Dead Zone er vel en bedre kjent tittel enn Mørke Krefter.) Og herlige Christopher Walken spiller Johnny Smith i filmversjonen.

Husker jeg så filmen for mange, mange år siden og jeg likte den overraskende godt. Boka/filmen er om en mann som havner i en forferdelig ulykke og som får en helt spesiell evne etter hendelsen.

Grunnen til at jeg liker Johnny Smith så godt?

Fantastisk boktrailer. Hush, hush av Becca Fitzpatrick.

Jeg liker å surfe på youtube. (Der kan jeg bli sittende lenge). Hver gang når jeg skal begynne å lese en ny bok/eller i gang med boka, ser jeg alltid etter om det er en boktrailer å finne, intervju med forfatteren og folk som anmleder bøkene. Og denne traileren er en av de herligste jeg har sett på lenge.

Har kommet godt i gang med lesingen av Hush, Hush. Selv om jeg var meget skeptisk til boka (er alltid skeptisk til bøker som blir rost opp i skyene), må jeg innrømme at det var det ingen grunn til og jeg har kost meg med den så langt. Jeg er meget spent på fortsettelsen. Syns at traileren er så herlig at jeg måtte bare legge den ut her. Og nå ... tilbake til boka! :)

Mens jeg fremdeles er i De dødes tjern bobla - enda et morsomt klipp!

Som dere fleste vet så elsker jeg De dødes tjern, bde boka og filmen (spesielt boka). Fant et morsomt klipp laget av Brødrene Dal (husker dere disse karene?). Husker jeg så dette klippet på tv for mange år siden for jeg så alle Brødrene Dal episodene da jeg var mindre. Det var hysterisk morsomt. Jeg liker ikke dagens komikere som Bård Tufte Johansen, Harald Eia, Thomas Giertsen osv... syns dagens "komikere" er fryktelig masete og selvopptatte. Men disse karene fra Brødrene Dal fikk meg alltid til å le. De hadde en bisarr og surrealistisk form for humor som jeg liker godt. Skulle ønske det fremdeles var slike komikere nå eller er det jeg som har blitt alvorlig med årene? I alle fall, morsomt klipp om De dødes tjern dette også selv om det ikke er helt etter oppskriften.

De dødes tjern from real life

Jeg kom over denne videoen på youtube hvor Linda Eide i Norske Attraksjoner tar oss med til et av tjernene hvor De dødes tjern ble spilt inn. De brukte forskjellige tjern under innspillingen, men her viser Linda Eide tjernet hvordan Henny Moans karakter, Liljan Werner blir dratt mot tjernet i nattkjolen. En klassisk scene.

Morsomt å se klippet for jeg fikk det ikke med meg på tv. Jeg ser nesten aldri på nrk1, kun når det er House M.D (stor fan av dr. House), men så aldri Norske Attraksjoner. I denne videoen tar Linda Eide med seg Henny Moan med seg til det stedet hvor Moan viser hvor dette dragsugscenen tok sted.

Ånden i maskinen av Patrick Carman - spennende konsept og fortsettelse

Jeg hadde slått av lyset så det var helt mørkt, bortsett fra lyset fra skjermen. Jeg lente meg fram igjen, la albuen på skrivebordet og hvilte hodet i hånda. Det er det siste jeg kan huske. Et par minutter senere må skjermen ha slått seg av. Jeg våknet, og det var bekmørkt i rommet, og jeg fant ut at det at jeg sovnet bare var begynnelsen på problemene mine. Det egentlige problemet var det som vekket meg. Gamle Joe Bush. Han var på rommet mitt. Det er jeg sikker på. Jeg hørte han. Jeg hørte at han dro beinet etter seg nedover gangen. Jeg drømte det ikke! Jeg vet at jeg ikke drømte. Vil du vite hvordan jeg vet at jeg ikke drømte det? Ikke få meg til å komme etter dere. Jeg løftet plakaten bort nedenfra. Teipen var ikke så veldig sterk, så det var lett. Skyggen falt over veggen, og jeg kunne ikke se hva som sto der, så jeg gikk til side. Og der sto det. Flere ord. Ord som ikke hadde vært der før. Nå kommer Apostelen til å se dere. Jeg teipet plakaten på plass og satte meg ved skrivebordet igjen. Var det jeg som hadde skrevet det eller han? Jeg kan ikke huske å ha hatt pennen i hånda. Og jeg tror ikke det er håndskriften min. Enten har jeg skrevet begge meldingene eller ingen av dem. Og hva betyr egentlig den nye beskjeden? Nå kommer Apostelen til å se dere. Han overvåker meg. Det betyr at jeg jar krysset grensen og at jeg er nestemann. Apostelen er død. Jeg er død.

Hva er det visse innbyggere i Skeleton Creek holder skjult for Ryan og Sarah?