Parmiddagen av Martin Österdahl - kjedelig og repeterende handling

Eksemplar fra Cappelen Damm, mot en ærlig anmeldelse

---

     Idet hun kommer ut på kjøkkenet, er det som om unn-

skyldningen hun akkurat har gitt Lisa, har tilbakestilt alle

verdiene i fellesskapet dem imellom. Som om forholdet

deres kan begynne på nytt fra null.

---

Nyttårsaften er bare trivelig, eller?

Ondskapens forkledning av Erica Spindler - fin stemning, men småslapp handling

---

Det gikk bare et døgn etter Liz' besøk hos pastor Tim før for-

eldrene til tenåringen han hadde nevnt, ringte for å avtale et

møte. At pastoren stolte såpass på henne at han hadde anbefalt

henne, gledet henne på flere måter; det fikk planen hennes til

å gå fremover, og fikk henne til å tro at han ikke hadde gjen-

nomskuet henne.

---

Liz Ames gir opp alt, bortsett fra jobben sin for å flytte til Key West, Florida for å lete etter søsteren sin som er pastor. Det er ulikt søsteren hennes å forsvinne fra jobb og alt uten å gi beskjed. Selv om de ikke har vært bestevenner i det siste, er Liz fast bestemt på å finne ut hva som har skjedd med søsteren hennes.

The Mask av Dean Koontz - fascinerende lesing, men ikke den beste av Koontz

---

    She frowned. 'What if her parents don't report her missing?'
    'Why wouldn't they?'
    'Well, what if she's a runaway from out of state? Even if her folks did file a missing-persons report back in her hometown, the police here wouldn't necessarily be aware of it.'
    'The last time I looked, runaway kids favored New York City, California, Florida - just about any place besides Harrisburg, Pennsylvania.
    'There's always an excption to any rule.'
    Hannaport laughed softly and shook his head. 'If pessimism were a competitive sport, you'd win the world series.'
    She blinked in surprise, then smiled. 'I'm sorry. I guess I am being excessively gloomy.'

---

Hvorfor blir ikke den uskyldige og skjønne jenta meldt savnet?

The Wife Between Us av Greer Hendricks og Sarah Pekkanen - historien var bra nok i seg selv, men ble dessverre ødelagt av for mange forutsigbare og unødvendige twister

---

    "Have you seen Richard lately?" I aim for a lighthearted tone, but I fail. My hunger for information about him is transparent.
    "Oh, now and then."
    I wait, but it's clear she doesn't want to reveal more.
    "Well. Did you want to try on that Alaïa?"
    "I should get going. I'll come back another time, darling." But I sense Hillary won't. What she sees before her - the dented button on the Chanel that is two years old, the hairstyle that could benefit from a professional blowout - is a vision Hillary desperately hopes isn't contagious.
    She gives me the briefest of hugs, then begins to leave. But she turns back.
    "If it were me ... " Her brow furrows; she is working through something. Making a decision. "Well, I guess I'd want to know."
    What is coming has the feel of an onrushing train.
    "Richard is engaged." Her voice seems to float toward me from a great distance away. "I'm sorry ... I just thought you might not have heard, and it seemed like ..."
    The roaring in my head suffocates the rest of her words. I nod and back away.

---

Ikke mye sjokkerende eller utfordrende med dagens thrillere ...

The Woman in the Window av A.J. Finn - stor underholdningsverdi, men ikke noe mer enn det ...

---

HE STANDS FRAMED IN THE DOORWAY, hands thrust in his pockets, a battered bag slung over one shoulder. "What's going on?" he asks again as I release my grip on Ethan.
    Norelli uncrosses her arms. "Who are you?"
    David crosses his in turn. "I live downstairs.*
    "So," says Little, "you're the famous David:"
    "Don't know about that."
    "You got a last name, David?"
    "Most people do."
    "Winters," I say, dredging it up from the depths of my brain.
    David ignores me. "Who are you people?"
    "Police," Norelli answers. "I'm Detective Norelli, this is Detective Little."

---

Å leve med agorafobi må være fryktelig kjedelig, eller?

The Woman in Cabin 10 av Ruth Ware - svært irriterende hovedkarakter

---

    'What's in Trondheim?"
    'Trondheim itself? Well, there is a famous cathedral. And parts of the city are very attractive. But it's mainly the fjords. That and the fact that the city is of course much further north than Bergen, so there's a better chance of seeing the aurora. But it might be that we have to go further north still, to Bodø or even Tromsø. At this time of year, it's still uncertain.'

---

Man er aldri helt trygg på reise ....

Jeg lar deg gå av Clare Mackintosh - nesten ingen psykologiske thrillere sjokkerer lenger

---

    Hånden gjør vondt. Jeg kan kjenne pulsen som hamrer raskt i håndleddet. Denne smerten er kjærkommen. Jeg skulle ønske det gjorde mer vondt. Det var meg bilen skulle ha truffet.
    Han snakker igjen. Politiet er ute og leter etter bilen ... vitner vil bli etterlyst i avisene ... det kommer på nyhetene ...
    Rommet snurrer rundt og jeg fokuserer på stuebordet, nikker når det virker naturlig.

---

Nok en bok som "prøver" å sjokkere.

Vinterfolket av Jennifer McMahon - klassisk spøkelseshistorie, men fort glemt

"Han tok meg med for å treffe en dame med tjafsete hår som bor i et hult gammelt tre. Hun har vært død lenge. Hun tilhører vinterfolket."      Jeg kjenner at mamma stivner. "Vinterfolket?"     "Det er det jeg kaller dem," sier jeg og snur meg mot henne. "Menneskene som sitter fast mellom her og der, og venter. Det minner meg om vinteren, når alt er blekt og kaldt og fullt av ingenting, og det ikke er annet å gjøre enn å vente på våren."     Hun ser rart på meg. Liksom bekymret.

Enkelte steder har mye historie i seg.

Nysgjerrigper av Belinda Bauer - mørk humor, men boka levde dessverre ikke opp til forventningene

Patrick kom inn i et stort rom fullt av døde mennesker og tenkte på et kunstgalleri.     Disseksjonssalen ved Universitetet i Cardiff var lysere, hvitere, klarere enn han noensinne hadde forestilt seg. Filmer som Flatliners og Frankenstein hadde åpenbart villedet ham. Dette minnet mer om en hangar enn om et laboratorium, hvitt og luftig med et høyt tak fullt av overlysvinduer, men ikke et eneste vindu i veggene. Det fantes ingen utsikt til trærne og det travle livet ute på Park Place, og det var så avgjort ikke noe innsyn.

Det er lett å bli misforstått ...

Seks år av Harlan Coben - en ordentlig sidevender, men savnet den store avslutningen

Tror du på kjærlighet ved første blikk? Ikke jeg heller. Men jeg tror derimot på en sterk tiltrekning ved første blikk, og at den er noe mer enn bare fysisk. Jeg tror at av og til - kanskje én eller to ganger i livet - kan en bli så voldsomt og så øyeblikkelig tiltrukket av en annen at det føles sterkere enn magnetisk kraft. Det var slik det var med Natalie.

Er det bra å rippe opp i fortiden eller er det best å la det være?

Darlah: 172 timer på månen av Johan Harstad - seig månevandring

Akkurat slik var det. Det var ingen fest, dette var ikke noe disko. Ingen tid for å vase rundt uten mål og mening. Hun måtte være konsentrert nå. Klar. Hun måtte være forberedt, skyve alle tanker om familie og vennene unna. Månen, tenkte hun. Fokuser på Månen. Månen. Månen. Månen. Månen. Gjør du det bra der oppe, da skal du få bruke resten av livet ditt til akkurat det du ønsker. Det var det løftet hun ga seg selv. Bare kom deg gjennom dette, så skal du få gjøre alt du vil.  Hun gikk bort til vinduet, så ut over området. Og lengst der ute, i horisonten, kunne hun så vidt skimte oppskytningsrampen, hvor raketten sto klar.

Fly me to the moon (hvem har vel ikke en gang i tiden drømt om å være astronaut)?

Mannen fra Primrose Lane av James Renner - forfriskende krim!

"Fire år i mørket er lenge nok. En gang fortalte du meg at du aldri har følt deg bedre enn da du skrev disse artiklene og undersøkte disse sakene. Dette er et nytt mysterium å kaste seg uti."      «En smule ironisk, ikke sant?» sa David. «Du vil hale meg ut av denne depresjonen ved å få meg til å etterforske en uoppklart mordsak.»

Ikke alt er som man tror ...

Hypnotisøren av Lars Kepler - herlig mørk og hypnotiserende krim!

Erik venter mens Jonna noterer. - Deretter følger det som kalles introduksjon, fortsetter Erik. - Jeg legger inn en slags skjulte kommandoer i det jeg sier, og kan derved få pasienten til å forestille seg steder og enkle hendelser, jeg suggerer en vandring i tankene lenger og lenger bort til behovet for å kontrollere situasjonen nesten forsvinner helt. Det blir litt på samme måten som når du leser en bok og det blir så spennende at du ikke lenger er bevisst at du sitter og leser.      - Jeg skjønner.

Da har jeg endelig somlet meg til å lese noe av det svenske ekteparet Lars Kepler jeg også. Bedre sent enn aldri. Og den som venter på noe godt, venter ikke forgjeves ...

Girl in the woods av Jennifer McMahon - spenningen glimrer med sitt fravær

She turns to look in the large mirror she installed along the paneled wall, for shadowboxing, and is startled by what she sees: fear. I know what you did, the face in the mirror tells her. And soon, the rest of the world will know too.       You can sink a thing deep, weight it down with stones, but eventually, it will surface.

Fortiden kan dukke opp når som helst ...

Den onde arven av Thomas Enger - visse ting bør ikke gå i arv

Det var den dagen i fjerde klasse da frøken Tilly ville at vi skulle ta med oss foreldrene våre til skolen så de kunne fortelle oss hva slags yrker de hadde. De andre lurte selvfølgelig fælt på hva bestefar hadde der å gjøre, og han, den tosken, tenkte jo ikke på annet enn å si sannheten om hvorfor han var der og ikke foreldrene mine.       Jeg husker ennå hvor stille det ble i klasserommet da han fortalte at pappaen min forsvant på nyttårsaften da jeg bare var ett år år gammel, at han åtte år senere ble erklært død, og at mamma har bodd på galehus etter det. Han sa det ikke akkurat sånn, selvfølgelig, men det var det alle hørte. Og de forsøkte å holde seg, Sara og Ophelia, men jeg hørte hvordan de begynte å fnise.         Jeg merket det i dagene og ukene etterpå også, hvordan de hvisket og tisket bak ryggen min. Jeg var jenta med rødt hår og fregner som hadde hadde en mor som var gal.

Kan en mystisk gjenstand forandre et helt liv?

Scary stories 3: More tales to chill your bones av Alvin Schwartz & Brett Helquist - nostalgisk lesestoff!

Mina wanted to run. "No, no," she whispered. "I don't have it. I don't have your liver."    Now the voice was right next to her. "Who has my liver?" it asked. "Who has it?"    Mina froze in terror. She pointed to George. "He does," she said. "He has it!"    Suddenly the light went out - and George screamed, and screamed.

Skal man tro alt man leser fra denne sjangeren?

Djevelens fotspor av Amanda Stevens - typisk kioskthriller

- Det var en lokal legende. Mannen på gården skulle etter sigende ha våknet en natt og oppdaget at jorder og gårdsplassen var fulle av spaltede fotavtrykk. De var til og med på taket. Noen mente at oljeboringen i området hadde manet frem djevelen. Avtrykkene ble kalt djevelens fotspor, for det var ingen som hadde en bedre forklaring. En gang i blandt, vanligvis etter et brutalt drap, er det noen som hevder at de har sett dem.

Noen ganger må man møte fortiden igjen uansett hvor mye man ønsker å unnvike den ...

Velocity av Dean Koontz - ingen heseblesende thriller, men spennende nok til å holde på interessen

'What if it's real?' Billy asked. 'It's not.' 'But what if it is?' 'Homicidal lunatics only play games like that in movies. In real life, killers just kill. Power is what it's about for them, the power and sometimes violent sex - not teasing you with puzzles and riddles.'

Hva ville du ha gjort?

Den siste lærling: Heksenes hevn av Joseph Delaney - lovende start på en herlig fantasyserie!

Jeg skalv og dirret og pustet så tungt at man skulle tro jeg hadde løpt opp og ned fjellene i en times tid. Det var en blanding av frykt og nervøsitet, og knærne mine føltes som om de skulle svikte når som helst. Hadde jeg ikke hatt vokterens stav å lene meg på, ville jeg ikke klart å holde meg oppereist i det hele tatt.

Er alle egnet til å være heltemodig?

The Hunger Games av Suzanne Collins - ikke så spennende som jeg trodde den ville bli

Before settling down, I take my wire and set two twitch-up snares in the brush. I know it's risky to be setting traps, but food will go so fast out here. And I can't set snares on the run. Still, I walk another five minutes before I camp.

Hardbarket fantasy for ungdom med en del morbide elementer. Hvem liker vel ikke det?