Anmeldelser, boktrailere, månedens bokanbefalinger og andre diverse ting om...bøker.
"Det går bra, Ann. Det trenger du ikke." Den tonen. Og
det ansiktsuttrykket. Jeg kjenner skuffelsen hans lenge etter at
ytterdøra slår igjen bak ham.
En datter blir vitne til at faren hennes blir arrestert, og hun er fast bestemt på å renvaske hans navn.
En ambulanse hadde rygget helt frem til inngangen i
Ruseløkkveien. Mens politiet sperret for kameraene, bukserte
personellet inn en båre med en person fastspent, og dro igjen
dørene bak seg. Parallelt med at ambulansen skjøt ut i gaten,
med én politibil foran og én etter, alle med sirener og blålys,
endret VG igjen tittelen på topp: Regjeringsmedlem alvorlig
skadet. Frykter terrorangrep.
Sven G. Simonsen er nok ikke et kjent navn, men bøkene hans er helt klart verdt å sjekke ut, hvis man liker høy tempo.
Jeg skulle gjerne hatt en helsestasjon som ga meg vei -
ledning i livet.
«Per i dag har du ikke egen bolig eller barn, men, på
den annen side, hodeomkretsen er helt på normalen.
Mennesker utvikler seg i forskjellig takt, så du trenger
ikke å bekymre deg. Hovedsaken er at du er frisk
og rask og mestrer dine daglige oppgaver godt.»
«Har du ennå ikke kommet i førtiårs-trassalderen,
Sami? Den viser seg som en trang til å kjøpe større bil
og gruble over hvor betydningsfullt ens eget liv er i for-
hold til andres.»
Feelgood bøker er nok ikke det jeg leser aller mest av. Grunnen er at de ofte føles cheesy, noe fleste sjangre er. Denne er også det, men Ansiktsløft har sin sjarm.
Skal vi gjøre det nå med det samme?
Nei, vi må vente til natta, Aksel, når alle sover.
Til natta, Ellinor, når det er mørkt og stille og ingen kan se oss.
Har kviet meg noe til å skrive denne anmeldelsen, for Fossum er en forfatter jeg respekter mye, siden hun er en av mine norske favorittforfattere. Men lenge siden jeg har irritert meg sånn over en bok.
Harinder hadde klart å beherske seg under hele diskusjo-
nen, men nå lot han irritasjonen vise.
"Truer du meg?"
"Nei, jg konstaterer bare at handlingene dine vil få konse-
kvenser, politibetjent Singh."
Georg Davidsen snudde seg og gikk tilbake inn i restauran-
ten. Harinder snakket til ryggen som fjernet seg:
"Det er førstebetjent, forresten."
Reseng stirret på den forvridde kroppen. Den gamle
mannen hadde vært general. I de tre tiårene med mili-
tærregime i Sør-Korea hadde han jobbet i kulissene i
skyggen av diktatorene med å føre lister over perso-
ner og planlagt likvideringen av dem.
Noen ganger er det forfriskende å komme over en ukjent bok og forfatter.
Det var 20 år gamle Felix Sibai de hadde funnet på Bygdøy. Hvorfor Felix? Var han et tilfeldig offer?
Neppe. De hadde lagt mye jobb i «installasjonen». De solgte
dessuten ikke nøytrale, oransje kjeledresser av denne typen
overalt. De, for det måtte være minst to, hadde vært grundig
forberedt.
Før jeg går fra jobb banker jeg på hos resepsjonisten.
- Jeg har en sånn tung hodepine, sier jeg.
- Jeg har paracet, sier hun, hun er ung og søt og hjelpsom, har
allerede hånden ned i vesken.
- Jeg har tatt en alt, lyver jeg. - Setter du opp sykefravær?
Det er på Tåsen det skjer. I hvert fall i Elskeren av Helene Flood.
Jessica slipper coveret ned på bordet og stikker
hånda inn under jakkekanten før hun rekker å fatte
betydningen av det som nettopp gikk opp for henne.
Hun trykker hånda mot polymerskjeftet på pistolen og
snur seg og ser på de hvite englene som holder på med
sitt rundt liket. De er tre. De har bare vært tre hele tida,
og ingen av dem har på noe tidspunkt vært ovenpå.
Det er ikke mye jeg forbinder med Finland. Man har jo kjente band som Nightwish, H.I.M., Bomfunk MC's, Dreamtale, og Lordi, bare for å nevne noen av de mest kjente. Har lest noen få bøker av finske forfattere, men kan ikke skryte på meg å ha lest mange finske krimbøker. Så det er fint at sånne som Max Seeck baner vei.
Jens sto bøyd med albuene hvilende på de skjelvende
lårene. Ansiktet vrengte seg i en grimase, blodårene i
panna og tinningene sto ut. Lotte rullet ned fra behand-
lingsbenken, snublet i det hvite lakenet hun hadde hatt
over seg.
Mannen hennes ristet på hodet. "Poppy er borte!"
Ikke alle, men de fleste bruker sosiale medier, også kalt some. Noen bruker det sjeldent, mens andre bruker det ofte og til det meste.
Telefonen ringte, og Hanna ergret seg over at hun
ikke hadde slått av lyden. Hun skyndte seg mot bilen
mens hun svarte.
"Hallo."
Det eneste som hørtes i den andre enden, var ånde-
drag.
"Hallo," gjentok Hanna og prøvde å skjule frykten
i stemmen.
Hun fikk et klikk til svar.
Å jobbe som politietterforsker mens alle vet at hennes far satt inne for drap ...
"Can you feel the love tonight" var så langt fra i rute. Den
stoppet opp både her og der, og om én eneste tilhører ville
kjenne et fnugg av kjærlighet i luften, skulle jeg bli grun-
dig overrasket.
Det er ingen steder å være alene når huset er så fullt av folk,
ingen steder å gjøre av seg. Det minner om tida etter at Gustav
fikk det andre slaget, da begge søstrene mine kom for å hjelpe
til, samtidig som Magnus og Sigrid var overalt, de tok opp så
mye plass med de små kroppene sine, var i alle rom jeg søkte
for å få fred til å tenke, ro til å få oversikt, rom til å skrike.
Helga Flatland har ennå ikke fylt førti år, men har allerede rukket å skrive syv bøker, bare det er imponerende. Jeg har hørt mye om bøkene hennes de siste ti årene. Så tenkte det var på tide å lese noe av henne.
Munira var der, sto utenfor Checkpoint Charlie og så
ikke ut som en Azi kunne gått rolig bort til og kysset
på kinnet. Likevel skjedde det nesten sånn - bortsett fra
kysset, som han famlende gjorde om til et håndtrykk.
Uansett, hun ventet, han var der i tide, og de gikk sammen.
Etter det har alt bare gått nedover. Ikke bare fordi Azi
fortsatt er øm og forgjeves sint, og ikke bare fordi det
han nettopp har fått vite, er mye å fordøye, men også
fordi målet hans i kveld, som han fikk klar beskjed om,
er å få et mer intimt forhold til Munira. Ikke akkurat hans felt.
Reklame: Forhåndseksemplar fra Aschehoug, mot en ærlig anmeldelse
"Kan jeg være til hjelp?" spør Carol. "So tell me."
"Jeg må ha Nero med meg. Jeg trenger ham hvis jeg skal
komme meg gjennom dette."
"Jeg sa vel at jeg fikk tilbud på ham. De ville ta hans
skinn og lage en kåpe eller noe slikt. God pris, men jeg
kunne aldri ha gjort det mot deg."
"Det betyr så mye, Carol. Jeg kjøper ham selvfølgelig
tilbake. Du får bare gi meg prisen."
Carol vifter med hånden som holder røyken.
"Du skal få en veldig god pris, dear. Veldig god, og vent
ikke så lenge før du kommer tilbake."
Reklame: Forhåndseksemplar mottatt av Aschehoug, mot en ærlig anmeldelse
Tiden sto stille. Kristina kjente lukten av Earl Grey - posene. På bordet lå spisebrikkene med blondekanter som hun hadde kjøpt på salg på Hemtex. Restene etter barnas makaroni sto fortsatt på oppvaskbenken. Alt det vanlige og hjemmekoselige som omga dem, sto i kontrast til de dypt alvorlige pastorene Eva og Sindre som vekslet et kort, skjebnetungt blikk før de satte seg, ristet på hodet da Kristina spurte om de også ville ha te, og sa at de hadde noe å fortelle.
Men det var ekstremt hemmelig. Dette var en sak mellom Gud og Eva.
En ukjent bok som ble veldig fort synlig.
Rachel får en umulig oppgave. Hun må kidnappe et annet barn, for å få tilbake sin egen datter i live.
Lale og Gita endte til slutt opp sammen i Melbourne, Australia, men veien dit var alt annet enn enkel ...