Viser innlegg med etiketten selvbiografi. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten selvbiografi. Vis alle innlegg

31. desember 2019

Verden som var min: Tyvetallet av Ketil Bjørnstad - en verden i skremmende endring

Reklame: Eskemplar mottatt fra Aschehoug, mot en ærlig anmeldelse


Det var ventetid igjen, som så ofte før. Han hadde tenkt på det mer og mer ettersom årene gikk. Turné- og konsertvirksomheten gjorde ham til en ventende person, på flyplasser, på hoteller, i konserthusenes kunstnerfojaeer. Han hadde skrevet om det i tidligere bind. Som musiker måtte man lære seg å vente, være tidlig ute, ha lydprøve og så bli hentet ut, på sekundet presis, i hvert fall hvis man var i Tyskland. Men å vente måtte man jo når man var forfatter også Man ventet på forlagskonsulentenes dom, deretter på kritikerne. Hvor mange søvløse netter hadde han ikke hatt, bare på grunn av venting? Den verste av alle netter, natten før kritikkene sto på trykk i avisen morgenen etter.

Når alderdom og farer sniker innpå ...

24. januar 2019

Min historie av Michelle Obama - kjedelig tittel, men interessant lesing


Hvis det er én ting jeg har lært i livet, er kraften som ligger i å bruke sin egen stemme. Jeg prøvde så ofte jeg kunne å si sannheten og sette søkelys på historiene til folk som ofte blir skjøvet til side.

Jeg og Michelle Obama har en ting til felles: Vi begge er januarbarn.

27. september 2018

Kampen for tilværelsen av Stian Thorbjørnsen - alle har dybde


    Etter noen dager på Camp Mølla kom troppssjefen og spurte om noen hadde lyst på et litt annerledes oppdrag. All bagasjen til gjengen som hadde tjenestegjort før oss, skulle fraktes til Makedonia for deretter å bli fraktet med fly hjem til Norge. På denne tiden var det fortsatt store uroligheter mellom makedoniske regjeringsstyrker og albansk gerilja, så lastebilsjåføren var nødt til å få bistand i form av væpnet sikring. Jeg var gira på en historie jeg kunne fortelle når jeg ble gammel, og meldte meg frivillig.

De fleste kjenner til Stian Thorbjørnsen, bedre kjent som Staysman, siden han har vært mye i media de siste årene.

14. juli 2018

Troublemaker (Surviving Hollywood and Scientology) av Leah Remini og Rebecca Paley - masse selvironi og kritiske spørsmål


    If real friends are hard to come by in life, you can imagine what it's like in Hollywood. I have said I can count on one hand the number of real men I have met in this town. Finding real friends, who will step up and say or do the right thing on your behalf, is almost impossible as well. Most are just looking to save their asses or their jobs, loudmouths who will say anything to anyone but secretly apologize behind closed doors. Leading actors, big executives, and powerful people talk a big game until they realize their jobs might be on the line, and they instantly become complete and utter pussies.

Liten kvinne med sterke meninger.

27. mars 2018

Mikael Persbrandt (Sånn jeg husker det) av Mikael Persbrandt og Carl - Johan Vallgren - rett fra levra. Herlig!


    Noen år etter filmet jeg i Trollhättan og bodde i bryllupssuiten på Hotell Albert for å slippe å omgås de andre skuespillerne. Jeg prøvde å takle en stadig mer ulidelig tilværelse, og en kveld midt i elendigheten ringte Ingmar dit. Han ville gi meg sin ærespris på den kommende Guldbaggen - en pris som vanligvis ikke går til skuespillere, men til hardtarbeidende folk i filmbransjen. Han roste meg for prestasjonen i Simon Stahos Dag og natt, der jeg spilte hovedrollen, en film som av diverse tekniske grunner ikke kunne nomineres. Filmen hadde akkurat kommet på kino, og da skjønte jeg at det var sant som myten sa, at mannen satt og så hver eneste nye svenskspråklige film i hjemmekinioen i huset sitt på Fårö. Han fikk tydeligvis fløyet ut kopier av 35- millimeters filmruller. Jeg husker jeg sto ved vinduet, kraftig beruset og kikket ut over Trollhattän, midt i en privat kaos uten like, og måtte mobilisere krefter for å føle det jeg burde føle: stolthet.

Interessant og komplisert kamp om et indre kaos ...

29. juli 2017

Mitt hemmelige liv av Caitlyn Jenner - full av selvironi


    Det jeg prøver på, og det jeg gjør, er å få folk flest til å føle seg komfortable med oss, eller i hvert fall temmelig komfortable, siden det å endre folks holdninger muligens er den absolutt vanskeligste samfunnsoppgaven. Akkurat nå gjør jeg det best ved å treffe folk og vise dem at jeg er vennlig og "normal", fordi jeg er like vennlig og "normal" som noen kan få blitt, akkurat som alle andre transkjønnete personer jeg har møtt. Jeg legger vekt på å være imøtekommende.

Spennende innblikk i et menneske som lenge har levd i skyggene av andre.

19. april 2016

Farvel til Eddy Bellegueule av Edouard Louis - sannhetens opprør


Denne streifingen kunne ikke vare, det visste jeg. Jeg fant meg et fristed i korridoren som førte til biblioteket - den pleide å  være tom. Dit søkte jeg tilflukt stadig oftere, til slutt hver dag, uten unntak. I frykt for å bli sett der, alene, mens jeg ventet på at friminuttet skulle ta slutt, passet jeg alltid på å rote i skolevesken når noen kom forbi, late som om jeg lette etter noe der, slik at de skulle tro at jeg var opptatt med et eller annet, og at jeg ikke hadde planer om å bli der lenge.

Da forfatteren fylte 20 år forandret han navnet sitt fra Eddy Bellegueule til Edouard Louis.

11. april 2015

Hei, jeg heter Lars ...(en alkoholikers dobbeltliv) av Lars Kittilsen - åpen og ærlig om et alvorlig tema

Jeg hadde skaffet meg store vinglass. Jeg så på store glass som finere enn små, og jeg koste meg ekstra når jeg kunne drikke vin av større glass. Det var helt sikkert en korrekt følelse der og da, men det var også en måte å manipulere seg selv på. Jeg var tidvis opptatt av enheter, og jeg ville ikke drikke for mange glass hver dag. Da passet det utmerket at glassene var store.
Forfatteren av boka, Lars Kittilsen var journalist og redaktør for Varden. Han innrømmet sitt alkoholproblem i sin egen avis i 2013, og deretteer ble det bok fordi han mener det er viktig med åpenhet.

4. februar 2014

My story av Elizabeth Smart - sterk bok om en modig og utholdende jente

I hesitated, feeling sick with utter fear.
     He is going to take me outside, I thought. He is going to hurt or kill me!
     I felt the knife against my back. Cold. Hard. I imagined the cut of the blade into my body.
Hvordan holder man ut en utenkelig situasjon?

28. januar 2014

Min Kamp 5 av Karl Ove Knausgård - stemmekraften svikter fremdeles ikke

Denne kulden i hjertet var forferdelig, av og til tenkte jeg at jeg ikke var menneskelig, at jeg var en Dracula som nærte meg av andre menneskers følelser, men selv ikke hadde noen. Forelskelsene mine, hva annet var de enn speil? Hva handlet de om, annet enn mine egne følelser?
     Men det jeg følte for Tonje, var ekte, og siden en ekte følelse var mer dyrebar for meg enn noe annet, måtte jeg satse alt på det.
     Men jeg savnet henne ikke.
Hvor lenge holder et menneske ut for å oppnå drømmen?

8. januar 2014

Min Kamp 4 av Karl Ove Knausgård - min kamp bøkene skuffer ikke

Jeg skulle faen ta meg vise ham. Jeg skulle faen ta meg vise hele jævla forpulte verden hvem jeg var og hva jeg var laget av. Jeg skulle knuse hver jævla en. Jeg skulle gjøre alle stumme. Det skulle jeg. Det skulle jeg. Det skulle jeg faen ta meg gjøre. Jeg skulle bli så stor at ingen kunne nå meg. Ingen. Ingen. Aldri. Ikke noen faens gang. Jeg skulle faen ta meg bli den største av alle. De jævla idiotene, altså. Jeg skulle faen ta meg knuse hver jævla en av dem. 
     Jeg måtte bli stor. Jeg måtte.
     Hvis ikke kunne jeg like godt ta livet av meg.
Hvem har sagt at oppvekst og fremgang skal være lett?

5. januar 2014

Monstermenneske av Kjersti Annesdatter Skomsvold - sykdom fortalt på en jovial og ærlig måte

Føttene mine synker ned i myra, det er dette bildet jeg får i tankene hver gang jeg lurer på hvorfor denne høsten er så lang og vond. Jeg orker ikke denne tiden, denne evinnelige tiden, hvorfor må jeg nok en gang treffe bunn, hvor mange ganger skal man treffe bunn, hvor mange ganger skal man trekke opp seg selv opp før man gir opp for godt.
Kan man bli mer ensom og synke lavere når man er langtidssyk og føle at man ikke strekker til?

28. desember 2013

Frimurernes hemmeligheter: Fortalt fra innsiden av Roger Karsten Aase - tørr oppsummering

Så klappet han meg på skulderen med hånden sin, gikk ut og smelte døren hardt igjen.
    Ja, ja, tenkte jeg. Blir det ikke verre enn dette, skal jeg nok klare meg. Det var slettes ikke slik jeg hadde forestilt meg opptagelsen i frimureriet. Jeg følte ikke at hodeskallen og de korslagte beina gjorde meg redd eller ille til mote; kanskje fordi jeg var så anspent fra før.
Er frimurere til å stole på?

5. desember 2013

Min kamp 3 av Karl Ove Knausgård - blir aldri lei av Min kamp bøkene!

Raseriet hans kom som en bølge, det drev gjennom rommene, slo mot meg, slo og slo og slo mot meg, og så trakk det seg tilbake. Så kunne det være rolig i flere uker. Men likevel var det ikke rolig, for det kunne like gjerne komme om to minutter som om to dager. Intet forhåndsvarsel fantes. Plutselig bare sto han der rasende. Om han slo da, spilte ingen rolle fra eller til, det var like ille når vred rundt øret eller klemte hard om armen eller slepte meg et eller annet sted hvor jeg skulle se hva jeg hadde gjort, det var ikke smerten jeg var redd for, det var ham, stemmen hans, ansiktet hans, kroppen hans, det raseriet som kom ut av den, det var jeg redd for, og den redselen slapp aldri taket, den satt i hver eneste dag gjennom hele barndommen.
Ikke alles barndom er en dans på roser...

3. desember 2013

Nittenåttifire: Min vei inn i scientologiens dypeste hemmeligheter - og ut igjen av Geir Isene - ingen overraskende lesing, men småspennende

Det ble stadig klarere for meg at Hubbard hadde mange av svarene på hvordan verden var. Fra hvem vi er og hvor vi kommer fra til hva vi gjør og hvorfor. Følelsen av sjakk matt kom over meg. Hubbard hadde funnet ut alt. Han hadde knekt koden.
Tenk deg om før du blir medlem av noe. Er det det rette for deg?

22. november 2013

Helgelektyre(20)

Første fredagen med snø ... Usj. Den lange og vakre høsten som var er definitivt over og det er nitrist. Jeg har ikke noe i mot tidlig mørkekvelder, jeg bare hater snø! Det er så mye styr med snø. Vil bare ha snø på julaften og så kan det bare forsvinne igjen for min del. Jeg vil ha tilbake høsten:) Men i år fikk vi i det minste lang høst.

Tirsdag ble jeg ferdig med en spennende politikrim av Jørn Lier Horst.




Jeg likte fjorårets Jakthundene hakket bedre, men Hulemannen var hakk i hæl. Det er snakk om realistisk og spennende krim. For dere som liker det bør lese noe av Jørn Lier Horst.

 (En alvorlig og tankefull mann på bildet, gitt ...)

Dagen etter, på onsdag leste jeg ferdig en diktsamling. En sjanger jeg leser svært lite av, men greit å lese litt variert. Og diktsamlingen Marengshjerte av Frode Håkonsen ga meg ikke helt skrekken heller, og det er vel et godt tegn?

I helga skal jeg lese to bøker og jeg rekker kanskje å bli ferdig med begge før helga er omme? Vi får se.



Den ene boka jeg skal lese i helga er en dokumentar, altså en historie fra virkeligheten. Har blitt flinkere til å lese fra den sjangeren i det siste. Dokumentarboka jeg leser nå for tiden er Nittenåttifire: min vei inn i scientologiens dypeste hemmeligheter - og ut igjen av Geir Isene Har alltid vært litt nysgjerrig på scientologien siden det har vært så mye styr om det. Så denne boka tror jeg blir spennende. Fikk den som leseeksemplar fra Humanist Forlag. (Tusen takk!)


Den andre jeg har tenkt å bli ferdig med siden jeg er så godt i gang med den er den tredje boka i Min Kamp - serien og Knausgård skriver fortsatt godt og fengende. Kan ikke slutte nå! Og det er godt å vite at det er tre bøker til i den serien. Han skriver på en herlig og direkte måte.

Har du lest noen av disse bøkene og hva skal du lese i helga?

God helg!:)

17. oktober 2013

Min Kamp 2 av Karl Ove Knausgård - ja takk til mer kamp!

Men med Linda var det som om jeg ble slynget tilbake igjen, til den tiden da følelsene mine svingte fra den største glede til det største raseri til den bunnløse desperasjon og fortvilelse, den tiden da jeg levde i en slags serie av alyavgjørende øyeblikk og intensiteten var så høyt at livet noen ganger nesten føltes ulevelig, og det ingenting annet var som kunne gi fred, enn bøker med sine andre steder, tider og mennesker, hvor jeg var ingen og ingen var meg.
    Det var da jeg var liten, og ikke hadde noe valg. 
    Nå var jeg trettifem år gammel, og jeg ville ha så få forstyrrelser og så lite sjelelig uro som mulig, burde jeg vel få det, eller klare å skaffe meg det?
    Så ikke allurat slik ut.
Å kombinere familieliv og karriere er vel ikke livets letteste oppgave ...

28. september 2013

Min Kamp 1 av Karl Ove Knausgård - stor fortellerstemme!

At jeg ikke innså det før, kom av det håp som hele tiden fantes i meg, alle de latterlige drømmer en tyveåring kan bære på, om kvinner og kjærlighet, om venner og glede, om hemmelig begavelse og plutselig gjennombrudd. Men da jeg var fireogtyve, så jeg det som det var. Og det var okey, det, jeg hadde mine små gleder, jeg også, det var ikke det, og jeg kunne utholde hva det skulle være om ensomhet og fornedrelse, det fantes ingen bunn i meg, bare kom med det, dager, kunne jeg tenke, jeg tar i mot, jeg er en brønn, jeg er det mislykkedes, det elendiges, det stakkarsliges, det ynkeliges, det pinliges, det gledesløses og det forsmedeliges brønn. Kom med det! Piss ned i meg! Drit også, hvis dere vil! Jeg tar i mot! Jeg holder ut! Jeg er selve utholdelsen!
Skal aldri dømme en bok på forhånd noensinne igjen ...