Minnesota og støvet av Kjartan Hjulstad - drømmen om å være modig

- Du tror du vet alt! Men du er like redd som meg, sa jeg. - Alle er redde. Men det dreier seg om hva du gjør med det, svarte han. - Hva skal jeg gjøre, da? - Hat gjør deg modig, sa han. - Når du brenner slik at du ikke bryr deg.

Noen ganger drømmer man om å være "større" enn man egentlig er ...

Nyanser av svart (historien om norsk black metal) av Harald Fossberg & Paal Audestad - håper jeg ikke får tilsendt døde dyr i posten etter denne anmeldelsen ...

Dette er ikke historien om mord og kirkebranner, men en beretning om hvordan folk fra ulike kanter av landet kom sammen gjennom et verdensomspennende nettverk der brevveksling og bytting av kassetter var ryggraden.

 Enkelte ting blir man aldri enig om ...

Den usynlige mannen fra Salem av Christoffer Carlsson - ikke noe minneverdig

Det har gått førtiåtte timer siden Rebecca Salomonsson ble funnet død. De kritiske døgnene er i ferd med å renne ut. Gjerningsmannen er i ferd med å bli oppløst, forsvinne. Samtidig mottar jeg en tekstmelding fra det skjulte nummeret:    jeg tror du bør se på nyhetene.

Den usynlige mannen fra Salem er første bok i en ny politi krimserie.

Sovende hunder av Roar Ræstad - godt utgangspunkt, men småkjedelig gjennomført ...

Idet de hadde fullført runden rundt kvartalet, snudde Ernst den brede ryggen til og gikk mot inngangen på Hotel Phoenix. Det tyske sikkerhetspolitiet hadde rekvirert hotellet som forlegning da de innrettet seg i Trondheim.       Gabriels blikk stoppet ved bronsestatuen av fugl føniks i den tomme fontenen utenfor hotellet der Ernst Müller hadde forsvunnet inn. Det lå et slags desperat og sårt håp i fuglestatuens uttrykk. Akkurat som om den innerst inne visste at den ville styrte i bakken dersom den noensinne kom seg på vingene. Like fullt ventet den tappert på øyeblikket.

Noen forfattere blir for opptatt av beskrivelser og sted, og glemmer selve spenningen. Det blir jeg litt oppgitt over.

Den hjemsøkte trappa av Jonathan Stroud - "Åndenes makt" for barn og ungdom

Det var ikke en lyd i huset. Jeg kunne ikke høre noe til Lockwood. Antagelig sjekket han de siste soverommene. Jeg kløv sakte opp trappa, fra kjølig, til kaldt, til kaldere, mens jeg bar de tunge veskene klønete på hver side.       Jeg nådde opp til avsatsen og slapp veskene fra meg med et lite sukk. Da jeg løftet hodet for å rope på Lockwood, sto det en jente der.

Litt for gammel til å bli skremt av denne, men en varm og humoristisk bok er det likevel ...

Alex av Pierre Lemaitre - prøver for hardt og handlingen blir dessverre for forutsigbar

- Jeg driter i hva du føler, Camille, faen som du går meg på nervene! Det er ingen andre her som kan ta saken, skjønner du det, ingen andre. Så jeg sender ei kjerre og så får du ræva di hit.       Han tok en pause, og for å være sikker på at han hadde fått frem budskapet sitt, la han til:      - Og så slutter du å gjøre livet så jævla surt for meg!      Og med det la han på. Det var typisk ham. Han var en mann med dårlig impulskontroll. Vanligvis prellet det av på Camille. Han har aldri hatt problemer med å takle kriminalsjefens utbrudd. Men denne gangen er det annerledes, for nå dreier det seg om en kidnapping.

Alex er en ung kvinne som har alt det menn drømmer om. Hun er vakker, klok, verdensvant og vet hva hun vil, men hun prøver å fremstille seg som sårbar. Er alle som du tror de er? ...

Historiefortelleren av Jodi Picoult - en roman om tilfeldige skjebner ...

"Tilgi deg?" "For de tingene jeg gjorde den gangen." "Det er ikke meg du skal be om tilgivelse." "Nei," nikker han. "Men de er alle døde."

Livet kan komme med vanskelige utfordringer ...

Stalker av Lars Kepler - stødig krim, men savnet noe mer nervepirrende

Den bestialske volden er konsentrert rundt ansikt, hals og brystkasse. Den døde kvinnen er naken og tilgriset av blod, i tillegg til sår og bloduttredelser under huden.

Stalkere er spooky greier. Heldigvis har ikke jeg noen stalkere. For det første er jeg ikke pen nok og for det andre så ville livet mitt ha vært like interessant å følge med på som å se på maling tørke. Hvis jeg hadde hatt en stalker, så ville han ha kjedet seg i hjel. Definitivt.

Påskequiz av Thomas Kolåsæter - quiz for de spesielt interesserte ...

Hva kalles det i sjakk når kongen og tårnet flytter samtidig og forbi hverandre?

Quiz får meg til å grøsse, samme om det er påskequiz, julequiz eller quiz generelt. Fordi det ordet minner meg på disse "overraskelsesprøvene" vi fikk på skolen av og til da jeg selv var elev for mange år siden, og var jeg forberedt? Nei, for jeg leste aldri til en prøve før i siste liten (gjerne natta før) og da disse quizzene kom som vi ikke visste på forhånd var jeg helt uforberedt, og prøvde å gjette så godt jeg kunne. På merkelig vis så overlevde jeg disse fordømte quizzene ved å gå etter "magefølelsen".

Splittelsen av Jon - Magnus Habbestad - en verdig dystopi, men savnet mer rystende innhold

Løytnant Gabriel Swahle Barth - Kræmer satt lent over skrivebordet og stirret på den tomme stolen framfor seg. Han lurte på hvor mange som hadde blitt avhørt i akkurat den stolen. Hvor mange som hadde sittet i avhør med håndjern lenket til stålringen under bordet, hjelpesløse og utslitte. Hvor mange skyldige som bedyret sin uskyld, og uskyldige som benektet sin skyld.

Hva om Norge ble splittet i to?

Det Alice glemte av Liane Moriarty - langdryg såpeopera ...

Problemet var at hun ikke greide å klamre seg fast til et "i dag" eller "i går" og heller ikke til "i forrige uke". Hun svevde istedet hjelpeløs over kalenderen som en ballong som hadde slitt seg løs.    Hun fikk et bilde i hodet av en grå, overskyet himmel med rosa ballonger bundet sammen med hvitt bånd, som buketter. Ballongbuketter ble pisket vilt rundt av en rasende vind, og hun kjente en bølge av tristhet skylle over seg.    Følelsen forsvant like fort som en kvalmebølge.    Himmel og hav. Hva handlet det om?

Hysteriske kvinnfolk, hverdagsdrama og hukommelsestap. Alt dette i en og samme bok ...

Krø av Didrik Morits Hallstrøm - feilstemplet sjanger ...

Krø ender ved et gammelt plankegjerde. På den andre siden stuper øya tredve meter rett ned i havet. Blir til en kvern av skjær, bølger og skum.

Ingen grøsser ...

Hei, jeg heter Lars ...(en alkoholikers dobbeltliv) av Lars Kittilsen - åpen og ærlig om et alvorlig tema

Jeg hadde skaffet meg store vinglass. Jeg så på store glass som finere enn små, og jeg koste meg ekstra når jeg kunne drikke vin av større glass. Det var helt sikkert en korrekt følelse der og da, men det var også en måte å manipulere seg selv på. Jeg var tidvis opptatt av enheter, og jeg ville ikke drikke for mange glass hver dag. Da passet det utmerket at glassene var store.

Forfatteren av boka, Lars Kittilsen var journalist og redaktør for Varden. Han innrømmet sitt alkoholproblem i sin egen avis i 2013, og deretteer ble det bok fordi han mener det er viktig med åpenhet.

Hammerkoden (Du blir ikke lykkelig av å være best, men du er på ditt beste når du er lykkelig) av Øyvind Hammer - småinteressant

I likhet med de negative energivampyrene, kan disse tappe deg for energi. Det er lett å kjenne på sin egen utilstrekkelighet når du møter dem som takler alt.

Kan man endre tankemønster av å lese slike bøker? ...

Glassbarna av Kristina Ohlsson - standard spøkelseshistorie for yngre lesehester

Over streken hun selv hadde tegnet i støvet, var det et avtrykk av en veldig liten hånd. Som om et barn hadde gått inn i huset mens de var på badet, lagt hånden i støvet og så gått sin vei igjen.

Enkel historie ...

Sju dager i september av Jørgen Gunnerud - vel verdt å få med seg

- Hvor kommer du fra, egentlig? - Oslo. -Ja, det er sjeldne folk å treffe her oppe. Hva driver du med? -Jeg er student. -Hva gjør en student her ute i inkjevetta? - Jeg studerer samisk byggeskikk. - Har de noen byggeskikk? De bor jo i telt. - Gammer. Sjølappene bor i gammer, ikke sant. - Det er jo bare jordhuler. Det er bare en stor skam at folk må bo i sånne hus. Kristian tenkte seg litt om. - De blir nok borte, håper jeg også, men det er derfor jeg tegner dem opp. Som et minne. Til historien.

Fin og realistisk roman forbundet med 2.verdenskrig ....

Undis Brekke av Gunnhild Øyehaug - slitsomt å lese om hovedroller i "midtlivskrise"

Trettiåtte år seinare sat eg og stirte ned i eit daudt sauehovud. Det rauk av hovudet som låg på tallerkenen, tvers gjennom det brune, stramme skinnet over sauekraniet, som om ein straum av synleg sjel ikkje kunne stanse seg sjølv i å stige opp. Eg såg ikring meg, såg at alle, nærmare bestemt kollegiet i nordisk ved Høgskulen i Eitre, sat med glasa heva.

Noen bøker bare hater man. Synd, men sant ...

Det blir aldri lyst her av Tina Åmodt - en stillegående roman ... litt for stillegående.

Det som er lett å fortelle, er sjelden verdt å si. Jeg kommer fra en taus familie. Alt som ble sagt der, var kommentarer til det vi hadde rundt oss.

Blir man noen gang klok på seg selv, enten man er singel eller er i et forhold?

Det lir mot kveld; Kristinas reise av Margaret Skjelbred - jeg kommer nok aldri til å bli glad i denne sjangeren ...

I morgen blir i går før noen aner. Rastløs på flukt er dagene jeg eier. Mot kvelden flyr de bort som ville svaner, og ingen kjenner deres dunkle veier.

En bok som er vanskelig å sette ord på ...

Operasjon sjølvdisiplin av Agnes Ravatn - slitsom humor

Men ingenting er for seint! Det er mogleg å få livet på rett kjøl. Her er faktisk ikkje snakk om permanente, uopprettelege skadar. Ein kan opparbeide seg betre sjølvdisiplin att. Det er ein tung veg å gå, men alternativet er mykje verre. Og så er spørsmålet: Korleis? Det er tid for hjelp til sjølvhjelp.

Ikke all humor treffer ...