Anmeldelser, boktrailere, månedens bokanbefalinger og andre diverse ting om...bøker.
Hun holdt rundt seg selv og gråt lydløst på det kalde gulvet.
Diktatoren hadde slipt henne til den diamanten hun var.
Hadde vært. Hun kjente at tårene rant, og at de løste opp
saltet fra de andre tårene.
Livet på Senja blir alt annet enn fredelig ...
'You ready to go?' I say. Even if it's just for coffee and
wi-fi, I'm excited by the prospect. I don't want to waste any
more of our first day in Paris cooped up in this dingy flat.
The Apartment er skrevet av to forfattere, som var lett å legge merke til siden skrivestilen var noe ujevn.
Likevel kjente han en prikkende kulde som hadde lite å
gjøre med den kjølige sjøluften. Over klippene skrek sjøfugl-
lene igjen. Kieran snudde, strente over stranden, og med et
godt tak rundt barnet sitt gikk han langt raskere opp gang-
stien enn han hadde gått ned.
Jeg liker ikke å bruke ordet kjedelig, når jeg skal beskrive en bok. Men kan ikke komme på et bedre ord for øyeblikket.
Vibeke snudde arket, det var notert en dato på baksiden. 5.
juni, sommeren for fire år siden.
Bildet var tatt kvelden før Birgitte ble funnet druknet.
Vibeke bøyde seg og plukket opp det andre arket fra gulvet.
Hendene skalv da hun leste de få ordene som så ut som de
var skrevet med rød tusj.
Grønnøyd monster er en bok som kan leses som både psykologisk thriller og krim, og er den femte boka i Håkon Haakonsen serien.
Og det er det jo plenty av folk som gjør. Er man emosjonelt
og fysisk nedkjørt, og man har en viss disposisjon - så kan
man bikke over.
Hun skutter seg. "Skremmende," gjentok hun. "Det er som
et mørkefall."
En stødig thrillerserie som også kan leses som krim.
'Yes, that's the one. Sounds like a woman being knifed to
death. We had them at home."
"What I always thought, too. Sounds grisly." He wondered if
she'd heard the same shriek, and how. No way she could have
heard it from her cabin. "Window open?" he said.
Dette er oppfølgeren til The River, noe som er dårlig markert, men det gjør ikke noe om man leser denne først. Det er bare noen få detaljer fra første bok som blir nevnt, og slike ting plager ikke meg. Men om man er fisefin på spoilere, bør man nok lese The River først.
ste det. Likevel nikket både Lea og Samara til ham,
lenge, som om han sa noe viktig eller imponerende.
Ingen sukket av ham. Ingen skulte heller. Jeg skulle
ønske de kunne lytte til meg på den samme måten.
Wilde nikket.
"Men du tror ikke på den forklaringen."
"Jeg vet ikke."
"Hva som skjedde med Peter Bennett, har antake-
lig med statusen som realitystjerne å gjøre."
"Sannsynligvis."
"Og jeg antar at kunnskapen din er ganske begrenset om
den verdenen."
Coben skriver både enkeltstående bøker og serier. Personlig foretrekker jeg de enkeltstående bøkene hans, men har dog fått også mer sansen for Wilde.
- Og hvor er det, om jeg tør spørre?
Ivar lo en kort tørr latter, og slo ut med hendene.
- Vel ... en skulle ikke tro det med tanke på minus-
gradene, men jeg vil gjerne få ønske dere velkommen
til Helvete.
Nok en bok i serien som er inspirert av De ti bud. Bøkene har ikke noe med hverandre å gjøre bortsett fra det, og er skrevet av forskjellige forfattere.
"Signerer, du denne, eller?"
Restaurantbaren lå bare en rusletur fra Youngstor-
get, og Jens Meidell hadde akkurat trådt innenfor
døren. Det var tradissjon for å møtes her, kveldem før
kvelden, og partifeller, frivillige, politikere, og rådgi-
verne deres piplet inn, alene eller i små grupper.
Cy går gjennom dataene. De har forbindelse
med hverandre overalt, i det virkelige liv, krysser hverandre
flere steder, har flere berøringspunkter, enten det er på
biblioteket eller WorldShare-sidene sine, skolgerupper,
chattegrupper, Twitter, Instagram. Men Kaitlyn er ikke
på noen av disse plattformene. Hun er ingen steder. Et liv
levd i den virkelige verden. Veldig rart å se.
Under radaren er godt mulig en ukjent thriller, da den ikke har vært så synlig, og ofte er det befriende å lese bøker som ikke får oppmerksomhet overalt.
Hun følger meg ut av badet.
"Hvorfor var du borte så lenge?" spør hun da vi går ned
trappen.
"Jeg måtte besøke noen av sognebarna."
"Hvem da?"
"Simon Harper."
"Jeg trodde det var meningen at du skulle holde en lav
profil her?"
C.J. Tudor har i de siste årene vært svært synlig i thrillersjangeren. Brennende jenter ble utgitt på norsk i fjor, og handler om nykomlinger i et lite sted der alle kjenner til alle, og man bør vite hvem som egentlig sitter med makta.
I hated to admit it, but my first priority was to get out of
the house. As long I was in there, I'd never be able to think
straight.
Hva skal man med naboer?
Was Sean really that interesting? Were the things he said actually
that special? Miss Kinderman always made him feel special. The
things he said were noteworthy, she explained.
That night the whole family goes out for dinner. Caroline invites me
to join in, but I tell her I need to run, and then I putter around the
cottage until I hear her car backing out of the driveway.
Then I walk across the lawn to the house next door.
'I never said-'
'Henry!' I called. 'Come over here a minute!'
Henry came with his head down and his feet drag-
ging in th dust. He looked worried, maybe even guilty,
but that was all right. 'Yes, sir?'
King er mest kjent for horror, men han har skrevet mange andre sjangre også, blant annet fantasy. Han beviser gang på gang at han ofte mestrer de fleste sjangre. For min del synes jeg han er best når han skriver horror og thrillere.
And no one knew why.
Sprinting up the last stairwell to the fourth-floor ICU, Laurette's
words echoed in Ben's brain: Something dark has traveled back with you.
Rundt Halloweentiden leste jeg The Bone Curse av Carrie Rubin. Ukjent bok og forfatter for min del, men det har litt sjarm det også. The Bone Curse er første bok i Benjamin Oris serien. Kommer jeg til å fortsette?
"Kanskje."
Grålum lente seg fremover, sitrende av undertrykt iver.
"For vikingene var Odin en gud. Levende som død. En gud
i menneskeham. Akkurat slik Jesus levde både som gud og
som menneske på jord. La oss velvillig forutsette at Snorre
og Heyerdahl hadde rett. La oss videre forutsette at skjelettet
ditt faktisk kan ha tilhørt mennesket Odin."
Som mange andre kanskje har nevnt før meg, skulle denne boka egentlig ikke være til, for Egeland påsto for noen år siden at det ikke ville bli mer Beltø, men så er det blitt både bok nummer ni og ti. Kan det bli en bok elleve? We'll see. Uansett så er jeg med, for har sansen for Beltøs selvironi.
"Ingen spor etter noen av dem."
"Stemmer. Den store gåten."
"Hadde du en teori?"
"Ja."
"Og?"
"Jeg gikk ut fra at alle var døde."
Coben er mest kjent for sine enkeltstående thrillere, men han har skrevet noen serier også. Han har skrevet en serie om Myron Bolitar, og han har også så vidt begynt på to andre serier: nemlig Wilde og nå Win. Noen kjenner kanskje igjen Win fra Myron Bolitar serien?
Han sa: "Slik oppførsel hos en fjortenåring kan være tegn på at noe
er galt."
Pauline sa tålmodig: "Og hva tror du er galt i Pippas liv?"
"Hun vil ha mer oppmerksomhet."
"Alvorlig? Hun har deg og hun har meg og hun har Ms. Judd. Og
hun får være sammen med besteforeldrene sine."
