Anmeldelser, boktrailere, månedens bokanbefalinger og andre diverse ting om...bøker.
Vibeke snudde arket, det var notert en dato på baksiden. 5.
juni, sommeren for fire år siden.
Bildet var tatt kvelden før Birgitte ble funnet druknet.
Vibeke bøyde seg og plukket opp det andre arket fra gulvet.
Hendene skalv da hun leste de få ordene som så ut som de
var skrevet med rød tusj.
Grønnøyd monster er en bok som kan leses som både psykologisk thriller og krim, og er den femte boka i Håkon Haakonsen serien.
Da slo det ned i henne som et lyn. Hadde hun ikke gjemt
en nøkkel i nattbordskuffen da dørene kom på plass og de
var her for inspeksjonen i vår? Så ikke barna skulle låse seg
inne.
Kya stirret på den gamle flaska og forsøkte å se søstrenes
ansikter for seg. Og så sa hun høyt: "Hvor er du hen nå, Ma?
Hvorfor holdt du deg ikke sammen med oss?"
I september leste jeg Der krepsene synger, da boka var filmaktuell. Etter å ha sett filmtraileren, fristet boka mer enn filmatiseringen.
"Kanskje."
Grålum lente seg fremover, sitrende av undertrykt iver.
"For vikingene var Odin en gud. Levende som død. En gud
i menneskeham. Akkurat slik Jesus levde både som gud og
som menneske på jord. La oss velvillig forutsette at Snorre
og Heyerdahl hadde rett. La oss videre forutsette at skjelettet
ditt faktisk kan ha tilhørt mennesket Odin."
Som mange andre kanskje har nevnt før meg, skulle denne boka egentlig ikke være til, for Egeland påsto for noen år siden at det ikke ville bli mer Beltø, men så er det blitt både bok nummer ni og ti. Kan det bli en bok elleve? We'll see. Uansett så er jeg med, for har sansen for Beltøs selvironi.
