Eksemplar fra Bonnier Forlag, mot en ærlig anmeldelse
"Kanskje."
Grålum lente seg fremover, sitrende av undertrykt iver.
"For vikingene var Odin en gud. Levende som død. En gud
i menneskeham. Akkurat slik Jesus levde både som gud og
som menneske på jord. La oss velvillig forutsette at Snorre
og Heyerdahl hadde rett. La oss videre forutsette at skjelettet
ditt faktisk kan ha tilhørt mennesket Odin."
Som mange andre kanskje har nevnt før meg, skulle denne boka egentlig ikke være til, for Egeland påsto for noen år siden at det ikke ville bli mer Beltø, men så er det blitt både bok nummer ni og ti. Kan det bli en bok elleve? We'll see. Uansett så er jeg med, for har sansen for Beltøs selvironi.