Viser innlegg med etiketten Jean Rhys. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Jean Rhys. Vis alle innlegg

7. mars 2022

Det er mandag og tid for forrige ukes oppsummering ...

Inneholder eksemplarer fra forlag, mot en ærlig anmeldelse
The Thirteenth Tale av Diane Setterfield, The Whistling av Rebecca Netley, Wide Sargasso Sea av Jean Rhys og Near the Bone av Christina Henry,  er fra egen boksamling
 
 

 

 
Bøker som ble lest i forrige uke:

The Whistling - Rebecca Netley
De kapable - Klas Ekman

Antall leste sider:

821 sider

Bøker som ble anmeldt i forrige uke:

🖉 Wide Sargasso Sea - Jean Rhys

Bøker som leses nå:

🕮 The Thirteenth Tale - Diane Setterfield
🕮 Jenta under isen - Max Seeck
🕮 Ravnene - Kass Morgan & Danielle Paige

Planlagte bøker denne uka:

⃞   Near the Bone - Christina Henry
⃞   Mrs. England - Stacey Halls

To bøker ble lest i forrige uke. En horror og en svensk krim. Lenge siden jeg har lest svensk krim og det var på tide. The Whistling ble utgitt i fjor og De kapable ble utgitt ganske tidlig i år.

The Whistling er en god, gammeldags spøkelsesfortelling. Leser mye horror og lengtet etter en real spøkelseshistorie siden det er lenge siden sist. Den er ikke nifs eller noe. Når man når en viss alder slutter man å være mørkredd/husredd. Er ikke lettpåvirkelig lenger, noe som er et savn, for det er gøy å kjenne den nifse/ekle følelsen når man leser en bok.

Den er om Elspeth Sawnsome som er bare 24 år gammel da hun ankommer Scottish island of Skelthsea. Et øde og kanskje småtrist sted. Hun er der fordi hun har fått jobben som barnepike for Mary. Hun er ni år og har ikke sagt noe siden tvillingbroren hennes døde. De i huset vil at jenta skal snakke igjen og håper at barnepiken vil gjøre underverker. Da Elspeth spør hva som hendte med tvillingbroren William, er det ingen som vil snakke om det, og det føles ut som den ene hushjelpen Greer hater henne, men Elspeth aner ikke hvorfor.

I huset merker Elspeth ofte en trykkende stemning. Hun merker en slags atmosfære rundt henne som om hun av og til ikke er helt alene, og hver kveld er det noen som smyger utenfor døren hennes og nynner den samme melodien. Av og til hører hun også en slags plystring som gir henne grøsninger. Men er hun den eneste som opplever dette, og hvorfor har jenta sluttet å snakke? Er det på grunn av sorg, eller skjuler hun noe?

Som sagt ingen grøssende fortelling, men synes at forfatteren til debutant å være, fikk frem gotiske elementer veldig godt, dyster stemning, fascinerende karakterer og troverdige samtaler. Likte også at handlingen hadde et gammeldags preg.

En annen bok jeg ble ferdig med var en jeg leste ferdig i går kveld, og det var De kapable av Klas Ekman. Etter noen skuffende bøker i februar, var det godt å få lest noen bøker som faktisk falt i smak. Ekman er også debutant. Litt tilfeldig at jeg leste to debutbøker i forrige uke.

Den er om Anna som er lei av mannen sin Magnus. Sammen har de to barn. Magnus har sluttet i jobben for å studere. Studiene gjør ham gretten og irritabel, og det er ofte Anna som må ta seg av ungene selv om hun fremdeles har fast jobb. I det siste har hun hatt elskeren Johan, og etter en helg sammen, skjer det en ulykke og de må bære på en mørk hemmelighet sammen. De er ikke bare redde for å bli stemplet som elskere, men også mordere ...

Men hvor lenge kan man late som ingenting før man blir avslørt? Interessant konsept og karakterer. Liker også at kapitlene er korte og består av skiftende perspektiv. Det var nesten så man kunne føle streset karakterene gjennomgikk og jeg blir sjeldent stressa.

Lørdag og søndag tok jeg en pause fra The Thirteenth Tale av Diane Setterfield fordi jeg ville bli ferdig med bøkene jeg haddde færrest sider igjen i. Men leste videre i den i dag. Handlingen er litt treg, men i likhet med The Whistling har den også gotisk elementer, men det er ingen horror bok, da. Den er mer gotisk suspense. Jeg ville lese denne fordi den har stått ulest i hylla i flere år og noen bøker forlater aldri samvittigheten før den blir lest. Sånn er det bare.

Den er om Margaret Lea som får et brev av selveste Vida Winter som er bestselgende forfatter og har hittil levd et beskyttet og mystisk liv. Margaret får æren av å dra på besøk til henne for en periode for å skrive biografien hennes. Mens Vida Winter forteller, er Margaret usikker på hvor mye hun skal tro henne, og hun gjør selv noen undersøkelser.

Som sagt en noe treg handling, men liker at den tar seg tid for det gjør det hele mer kryptisk og intenst. Jeg kjeder meg ikke og er spent på fortsettelsen.

I natt begynte jeg å lese oppfølgeren til Heksejakt av Max Seeck som ble lest i fjor. Har ikke kommet langt i Jenta under isen, derfor venter jeg med å si hva den handler om og mener. Liker ikke å forklare bøker som jeg har bare lest få sider i. Dette er da den tredje boka i år, der jeg leser om en influenser som har en liten rolle i boka. Skal influensere erobre bøkene også, nå?

I helga hadde jeg som mål å bli ferdig med både The Whistling av Rebecca Netley,og Ravnene av Kass Morgan & Danielle Paige, men ble bare ferdig med førstnevnte. Sliter fremdeles med Ravnene fordi den er noe seig, men har i det minste kommet meg litt videre.

Den er om Vivi som drømmer om et eget liv og langt vekk fra sin mor med disse tarotkortene sine. Derfor begynner på college. På college de nærmeste dagene er det rekrutteringsfest. Studentforeningen Kappa Rho Nu, også kalt ravnene søker nye medlemmer hvert år. En av dem er Scarlett og hun drømmer en dag om å bli leder. Kommer Vivi og Scarlett til å møtes til tross for forskjellige de er?

Ville gjerne lese denne fordi synes at hekseri og tarot er interessant, men det blir for mye trekantdrama og det synes jeg er kjedelig å lese om.

De neste bøkene på leselista er Near the Bone av Christina Henry. En horror bok som ble utgitt i fjor. Og hvis det blir tid til over, skal jeg lese Mrs. England av Stacey Halls som ble utgitt på norsk i år. Leste Heksejakten av henne i tidligere i år, og likte stemningen i den.

I uke åtte leste jeg 821 sider og i forrige uke prøvde jeg å lese enda mer, men ironisk nok havnet jeg på 821 sider da også. Det er jo surt ...😈

6. mars 2022

Wide Sargasso Sea av Jean Rhys - bli bedre kjent med kvinnen på loftet


     There was no one in the house and only two candles in the room

which had been so brilliantly lit. Her room was dim, with a shaded

candle by the be and another on the dressing-table. There was a 

bottle of wine on the round table. It was very late when I poured out

two glasses and told her to drink to our happiness, to our love and the

day without end which would be tomorrow. I was young then. A short

youth mine was.


Wide Sargasso Sea er nok en bok jeg vanligvis ikke ville ha lest, hvis det ikke hadde vært for samlesing. Som tidligere student i allmenn litteraturvitenskap, burde jeg ha brydd meg mer om klassisk litteratur, og har jo lest noen. Noen romaner, men mest klassiske horror bøker.

2. februar 2022

Månedens Bokanbefaling (januar)

Inneholder eksemplarer fra forlag, mot en ærlig anmeldelse
Wide Sargasso Sea av Jean Rhys, er fra egen boksamling

 I januar leste jeg disse bøkene: 




















Lest i kronologisk rekkefølge:

 

Snødronningen - H.C. Andersen

Heksejakten - Stacey Halls

Alt som ble borte - Julia Phillips

Bjørnegap - Liz Hyder

De udødelige - Gareth P. Jones

Blod er tykkere enn vann - Espen Skjerven

En tid for å leve - Jan Kjærstad

Marka - Tove Braathen

Wide Sargasso Sea - Jean Rhys 


Mens andre syter og bærer seg over at januar er den verste måneden i året på grunn av mørketid, lagdryghet og drittvær, har jeg kost meg. Syens det er verre med sommeren da dagene er eviglange og lyset er for sterkt. Synes det rett og slett er en kjedelig årstid. Mørketiden er mer avslappende og fører mer atmosfære mens man leser, enn det sommermånedene klarer å gjøre. 😈

 

Jeg fikk også lest litt variert. Det ble både litt mørk litteratur og fikk også skvist inn noen romaner. Det merkelige er at jeg likte fleste av de bøkene jeg leste i januar, noe som er godt gjort.

I januar ble 9 bøker lest, en bok mindre enn i desember og november.

2 av 6 planlagte bøker ble lest. Det blir nok fire strafferunder på meg.

De fleste bøkene begynte jeg på i januar, bortsett fra Snødronningen etter H.C. Andersen og Wide Sargasso Sea av Jean Rhys, som jeg begynte på i desember. 

De planlagte bøkene jeg lest, var: Bjørnegap av Liz Hyder og De udødelige av Gareth P. Jones. The Midnight Lock av Jeffery Deaver var også en av de planlagte, men rakk ikke å bli ferdig med den innen januar.

Det ble ikke så mye smuglesing i januar, men litt og det var: Snødronningen etter H.C. Andersen.

Det ble noen femmere i januar også, hele tre femmere. Men er fremdeles noe streng, så det betyr ikke at jeg har blitt mer sjenerøs.


Og hvilken bok likte jeg best i januar?

 

En tid for å leve - Jan Kjærstad

En bok jeg har skrevet mye om i de siste innleggene, så det begynner å bli noe gjentakende siden det var i forrige uke jeg ble ferdig med den.

Men sånn blir det ofte når man bruker noe tid på en bok, da må man regne med litt gjentakelser.

Det er en fiffig roman med et snev av mørk humor. Mange har forskjellig forhold til Henrik Ibsen, det har også publikum som drar for å se Hedda Gabler. Både ungdommer og voksne samler seg på premieren, og man får også innblikk i noen av skuespillernes tanker og oppleveleser rundt det hele, også i tiden før premieren.

Likte godt hvor forskjellige karakterene var, både når det gjaldt bakgrunn og alder, og hvorfor de drar for å se teaterstykket. Likte også måten Kjærstad skrev om dem separat og hvordan han kanskje fletter noen av karakterene sammen i det hele. 

Handlingen foregår i mars 2019, akkurat ett år før nedstegningen. Da man fortsatt hadde drømmer, og vanlige bekymringer. Synes Kjærstad er god på å beskrive det hverdagslige og de fleste karakterene var spennnede å bli kjent med.

Ameldelsen kan leses her.

De andre to femmerne gikk til en thriller og en krimroman.

 

Alt som ble borte: De som ikke liker thrillere, kan fint lese denne for den er også veldig romanaktig. Den er ikke så actionfylt og overdrevet som thrillere har for vane å være. Den er om to søstre som forsvinner med en mann i en svarte Suv. En kvinne er det eneste øyevitne. Mens jentene får stor plass i media og letingen etter dem, deles kapitlene opp etter måneder og begivenheter. Man blir kjent med nye kvinnelige karakterer og deres forhold til forsvinningsaken som bakgrunnsteppe.

Det var spennende å lese om et sted man ikke kjenner så godt til og som man vanligvis ikke leser så mye om. Man er også hele tiden spent på om de stakkars søstrene blir funnet eller ikke.

Anmeldelsen kan leses her.


Blod er tykkere enn vann: Nok en sterk bok av Skjerven. Selv om Slakt og Blod er tykkere enn vann fikk samme terningkast, likte jeg Slakt bedre. Ikke fordi den var mørkere og grusom, men den hadde et sjeldent driv som krimbøker stort sett mangler. Blod er tykkere enn vann er for all del en sterk oppfølger. Selv om den ikke hadde samme drivet, var det andre ting som gjorde inntrykk, og som det var fengslende å lese om.

Den er om en fosterfamilie som blir splittet etter et mord i hjemmet. Ekteparaet Vadland er funnet døde i sitt eget soverom og et av fosterbarna har flyktet fra åstedet. De finner ham i et skogsområdet i nærheten, og forskjellige ting gjør ham til en mistenkt. Men er han egentlig det?

Boka tar for seg alvorlig barnevernsak og setter fokus på hvordan Norge og barnevern blir betraktet utenfor våre grenser. Denne er mye roligere enn Slakt, men her var det andre faktorer som gjorde boka spennnende.

Anmeldelse kan leses her.

Andre bøker jeg gjerne vil anbefale videre er:

 

Heksejakten: En historisk roman som har fått mange delte meninger. Jeg likte den bedre enn forventet. Ikke bare fordi at hekser er spennende tematikk, men jeg likte handlingen selv om jeg ikke ble altfor glad i fortellerstemmen som kanskje var noe enkel. Likevel var handlingen både stemningsfull og noen av karakterene var fascinerende å lese om.

Den er om Fleetwood Shuttleworth som er bare 17 år. Hun er gift, husfrue og tjenerne deres tar henne ikke spesielt alvorlig, kanskje på grunn av hennes unge alder. Hun har vært gravid noen ganger tidligere, men det har endt i sørgeligheter. Nå håper hun at hun kan gi mannen sin en arving, som er hans største ønske. På eiendommen møter hun tilfeldig en kvinne hun ikke har sett før. Kvinnen hevder hun er jordmor og hun vet visst mye om urter og ting man kan bruke fra naturen. Fleetwood føler at hun kan stole på kvinnen og vil at hun skal være hennes jordmor. Men da denne kvinnen blir beskyldt for å være heks, lover Fleetwood å redde henne, for de trenger hverandre for å overleve. 

Spennende å lese om en annen tid og tematikk. Å lese om graviditet er ikke noe jeg er så interessert i, men heldigvis besto boka av andre faktorer, også.

Anmeldelse kan leses her.


De udødelige: Dette er den femte boka jeg leser av Gareth P. Jones og synes at det er en av hans bedre av ham. Denne gang har han skrevet litt om magi. Den er om Tom og Esther som er to gatebarn og har bare hverandre. De prøver å narre lord Ringmore ved å robbe ham, men lord Ringmore er smartere. De blir tatt på fersken. Men han er snill og gir dem et oppdrag mot betaling. Han kommer tilfeldigvis over en magisk bok, som han gjerne vil utforske, og derfor inviterer han andre til å utforske den sammen med ham. Han trenger hjelp siden boka er skrevet på et rart språk og de merker ting med boka som er uvanlig. Det er ikke den magiske boka som er det kreative med De udødelige, men Jones kaster inn noen andre forfriskende elementer som gjør handlingen interessant. Det var også interessant at handlingen var lagt til i London, 1891.

Anmeldelse kan leses her.

 

Bjørnegap: En noe annerledes dystopi for unge lesere. Bjørnegap er gruva de befinner seg i. Hovedkarakteren Ander, har vært der siden fireårsalderen og i gruva er det bare gutter og menn. Dagene består av lite mat, hardt arbeid og mye mørke. Det eneste av lys de får er talglys, men de er dyre. Boka skrives på en spesiell måte. Ordene blir skrevet på samme måte som de uttales. Grunnen er at Ander er i en skrive og leseprosess. De får ikke mye tid til det, men lærer seg det når de kan mellom arbeidsøkter. 

Spennende å lese om handling i en gruve og harde arbeidskår, men avslutningen ble noe typisk og enkel for meg. Ellers var det en god ungdomsbok.

Anmeldelse kan leses her.

Bøker som var helt ok:

 

Snødronningen: Bokversjonen av filmen. Er ikke så mye til fan av bøker hvor man bruker bilder fra filmversjonen i stedet for illustrasjoner, men samtidig er det jo poenget med boka. Snødronnigen har også inspirert filmen Frost.

I Snødronningen møter man en ond dronning som sender ut Nordavind for å fryse trollmenn. Nordavinden er på vei mot Mester Vegard for han er den siste trollmannen som er igjen. Han har kone og to barn. Han forsøker å haste hjem for å redde dem, men kommer for sent. Barna overlever, men splittes da de mister foreldrene sine. Gerda ender opp på barnehjem, og tretten år senere møter hun Kai som har en plikt å utføre i barnehjemmet. Barnehjemmet drives som et slaveri hvor barna må jobbe hele tiden. 

Ved en tilfeldighet, får Snødronningen vite at  Mester Vegard har en arving, som Snødronningen er nødt til å utslette. Hvorfor frykter Snødronningen trollmenn og det magiske speilet som Mester Vegard har laget? Og vil bror og søster bli gjenforent?

Småspennende, men ikke helt fan av filmbildene. Hadde likt boka bedre med vanlige illustrasjoner.

Anmeldelsen kan leses her.

 

Wide Sargasso Sea: En bok jeg ikke har tenkt å si noe om siden anmeldelse kommer senere i februar, og klassikere er ikke enkel på å beskrive med få setninger. Jeg likte deler av boka, men er ikke fan av Penguin utgaver da det inneholder mange fotnoter og lange innledninger. Jeg liker å lese innledninger og også deler av boka hvor forfatter skriver litt om boka, men denne biten av innledningen i begynnelsen, var noe vel lang. Men handlingen var noe trist og hadde noen interessante partier. Det hele ble noe langdrygt og klarte ikke å leve meg helt inn i handlingen.

Jeg leste denne sammen med en annen bokblogger.

Anmeldelse kommer.

Bøkene jeg likte minst i januar:

Det ble ikke så mange bøker under listen jeg likte minst som i desember. I januar var det bare en jeg ikke likte spesielt godt.

 

Marka: Noe som er synd at den havnet under minst likte bøker for forrige måned, for jeg liker vanligvis bøkene hennes. Jeg har tidligere lest Effekten av måneskinn på nyfallen snø og Ja, vi elsker. Jeg syntes Marka ble mye tammere og karakterene ble for blasse. Hun er fremdeles like flink med karakterbesrkivelser, men syntes ikke de var like troverdige som de andre bøkene jeg har lest av henne.

Den er om tre helt ulike mennesker som befinner seg i skogen. Leon stikker ofte til skogs i en forlatt hytte han oppdaget under en skoletur. Det er hans nye fristed. Han har en mor som ofte lar ham klare seg selv, fordi hun ikke klarer pliktene sine som mor, så han er nødt til å være voksen veldig tidlig. Halldis drar til hytta med samboeren etter farens død og alt virker annerledes etter hans bortgang. Hun føler også at hennes kjæreste er en fremmed. Også har man Raymond som bor i hytta hele året og liker å være for seg selv. Han forlater skogen bare når han skal handle det nødvendigste.
 

Kjenner noen av disse karakterene hverandre fra før og vil deres stier møtes?

Noen var interessante å lese om, men syntes både handlingen og karakterene ble vel gjennomiktig denne gang, så Braathens nyeste bok engasjerte ikke så mye som de andre av henne. Likevel kommer jeg til å lese neste bok av henne, for liker den rolige atmosfæren bøkene hennes gir.

Anmeldelsen kan leses her.

 

Ryggperspektiv av bøkene:

 
Som sagt, selv om jeg ikke leste like mye som jeg hadde ønsket, likte jeg de fleste bøkene jeg leste, og det er da noe. 😈

31. januar 2022

Det er mandag og tid for forrige ukes oppsummering ...

Inneholder eksemplarer fra forlag, mot en ærlig anmeldelse
The Midnight Lock av Jeffery Deaver, Wide Sargasso Sea av Jean Rhys, Ondskapens forkledning av Erica Spindler, er fra egen boksamling

 

 
Bøker som ble lest i forrige uke:

En tid for å leve - Jan Kjærstad
Marka - Tove Braathen
Wide Sargasso Sea - Jean Rhys

Antall leste sider:

607 sider

Bøker som ble anmeldt i forrige uke:

🖉En tid for å leve - Jan Kjærstad
🖉 Marka - Tove Braathen

Bøker som leses nå:

🕮 The Midnight Lock - Jeffery Deaver
🕮 Å vanne blomster om kvelden - Valérie Perrin
🕮 Outlaster - Nina Borge

Planlagte bøker denne uka:

⃞   Beist - Ane Riel
⃞   Ondskapens forkledning - Erica Spindler

Tre romaner ble fullført i forrige uke. Ikke den sjangeren jeg leser mest av, men greit å få med seg noe i stedet for å lee bare om det samme. Liker horror og thrillere, men samtidig trenger jeg variasjon.

Natt til torsdag leste jeg ut En tid for å leve av Jan Kjærstad, som både var dyster og lystig. Er ingen storfan av Henrik Ibsen selv, derfor var det ekstra morsomt å lese boka. Den er om teaterstykket Hedda Gabler som har premiere. Både interesserte og uintresserte publikum samler seg i salen, og man blir også kjent med noen av skuespillerne. Mens man får et innblikk i noen av publikums og skuespillernes liv, bygges det opp en intensitet og man frykter det verste.

Godt levert av Kjærstad og likte godt hvordan han delte opp perspektivene på og hvordan han beskrev dem.

Anmeldelse kan leses her.

I går leste jeg ut Marka av Tove Braathen som jeg leste ved siden av hovedbøkene. Det er en kort bok, men slet litt med å komme meg gjennom den fordi den var ikke spesielt troverdig, og ikke like sterk som andre bøker jeg har lest av henne. Den er om tre mennesker som befinner seg i skogen av ulike grunner. Man blir kjent med deres bakgrunn og tanker. Vil de noen gang møtes, og har de egentlig noe med hverandre å gjøre?

Interessant setting og noen av konfliktene, men ikke alle karakterene var like engasjerende å lese om. 


Anmeldelse kan leses her.

Senere i går kveld leste jeg ut Wide Sargasso Sea av Jean Rhys. Hun jeg leste den sammen med, likte den bedre enn meg. Hva jeg synes og hva den er om, foretrekker jeg å vente med til anmeldelse om litt over en uke, for klassikere ikke er det enkleste å beskrive.

I over en uke har jeg lest The Midnight Lock av Jeffery Deaver. Går litt tregere på engelsk og jeg er dårlig til å sjonglere, altså prioritering, derfor det har gått litt tregt. Lincoln Rhyme føler seg for tiden urettferdig behandlet for tiden uten at jeg skal avsløre hvorfor, og mennnesker er skremt av noen som kaller seg Locksmith. En influenser våkner opp og blir skrekkslagen av å finne ut at ting er flyttet på og at diverse ting i leiligheten er noe annereldes. Noen har vært der, og er vedkommende der ennå? Da dette skjer med flere, ser politiet dette på som en alvorlig sak. Det er en del politisnakk i boka så langt, men noen av scenene er gode og småcreepy.

Natt til fredag begynte jeg å lese Å vanne blomster om kvelden av Valérlie Perrin. Det er egentlig en feelgood med en liten slags krimsak, så den er ikke så fluffy som man regner feelgood bøker å være. Denne er litt mørkere.

Den er om Violette som flytter til et nytt sted på grunn av ny jobb. Både hun og mannen hennes flytter for at begge skal jobbe sammen, men mannen hennes liker ikke det nye stedet eller jobben. Etter hvert forsvinner han uten et ord, og hun blir igjen alene. Hun er vokkter i en gravlund. Ofte er det ungdommer som snikker seg inn i gravlunden om natta som hun jager vekk. Hennes oppgave er å stelle blomstene, og holde gravlunden trygt og rent. Hun jobber der sammen med noen andre menn som har en humoristisk tilværelse på jobben, til tross for stedet de jobber.

En dag møter hun en mann gjennom jobben. Han er politimann og han har opplysninger om mannen som forlot henne, men er hun interessert i å vite noe om ham mer?

Feelgood er vanligvis ikke min sjanger fordi de blir ofte for sukkersøte, men denne er ikke det. Liker både fortellerstemmen, stemningen og den er også litt humoristisk.

I en av de nærmeste dagene skal jeg begynne på en gamingbok som heter Outlaster av Nina Borge. Det er ikke det jeg leser oftest om, selv om jeg gamer selv, men det er mange barnebøker og ungdomsbøker som frister for tiden. Så er spent på hvordan gaming er i bokverdenen.

De neste bøkene på leselista hvis jeg blir ferdig med noen, er: Beist av Ane Riel og Ondskapens forkledning av Erica Spindler. Har sett noen av bøkene til Ane Riel og vært nysgjerrig på dem, men Beist er nok boka av henne som har fristet mest. Erica Spindler er et navn jeg har hørt om i flere år, men ikke lest noe av selv, og jeg synes det er spennende å utforske forskjellige fortfatterskap. Det blir nok en spennende leseuke. 😈

28. januar 2022

Helgelektyre(423)

Inneholder eksemplarer fra forlag, mot en ærlig anmeldelse
The Midnight Lock av Jeffery Deaver, Wide Sargasso Sea av Jean Rhys, Secret Garden av Johanna Basford og En verden av verdener av Kerby Rosanes, er fra egen boksamling




















The Midnight Lock - Jeffery Deaver

 Å vanne blomster om kvelden - Valérie Perrin

Wide Sargasso Sea - Jean Rhys

 

Natt til torsdag leste jeg ut denne:

 

En tid for å leve - Jan Kjærstad


En fiffig roman om skuespillere og publikum i en teatersal. Det er spenning i luften da det er premiere. Folk kommer for å se Hedda Gabler av Henrik Ibsen. Man blir kjent med noen av deres drømmer og bekymringer, og samtidig får man følelsen at noe forferdelig vil skje. Men gjør det det?

Spennende og interessante tanker fra mange av karakterene. Boka kan virke noe tør, men den er ikke det.

Anmeldelse kan leses her.

I natt begynte jeg på en ny bok og det, er: Å vanne blomster om kvelden av Valérie Perrin. Det er en feelgood bok. Feelgood er noe jeg vanligvis ikke liker, fordi de ofte blir for fluffy og liker ikke bøker med lykkelig slutt etter altfor raske løsninger. Det er ofte det jeg forbinder med feelgood. Men dette er en feelgood med mørke elementer, og det er nok til å vekke nysgjerrigheten hos meg. Det skal egentlig ikke mye til. Venter med å skrive mer om den senere når jeg blir bedre kjent med boka, men liker fortellerstemmen og stemningen så langt.

Helt fra lørdag har jeg lest The Midnight Lock av Jeffery Deaver. Har ikke kommet spesielt langt, for leser tregere på engelsk. Skal prøve å bli ferdig med den innen januar, men jeg tviler. Blir jeg ikke ferdig innen da, er det heller ingen krise.

Den er om Lincoln Rhyme som får en ny sak å bryne seg på. En jente, som er influenser, oppdager at noen har vært i leiligheten. Ting er flyttet på og noe virker annereldes. Inntrengeren får kallenavnet Locksmith. Da det skjer med flere, er de nødt til å ta det på alvor. Hva er det denne inntrengeren prøver å si med handlingene sine? Hvorfor denne trangen til  å vise at han har brutt seg inn, og så forsvinne?

Liker at boka er noe kryptisk så langt, og håper at det tar seg opp, for det har ikke vært mye til handling. Men liker Deavers fortellerstemme veldig godt. Har også sansen for Rhymes væremåte og tankegang.

En bok jeg skal bli ferdig med før januar er over, er: Wide Sargasso Sea av Jean Rhys. Jeg har gitt meg selv fristen mot slutten av januar siden jeg leser den sammen med en annen bokblogger. Hun ble ferdig rundt to eller tre uker siden. Husker ikke helt når. Alle ukene er like. Grunnen til at det går tregt for meg med denne, er at jeg er ikke glad i Penguin utgaver. Det blir for mye fotnoter og minner meg mye om pensum, og da tar det litt lenge før man orker å åpne boka.

Sparer mening og handling til anmeldelse for den er noe komplisert å forklare med få linjer.

Om jeg blir ferdig med noen av de andre bøkene i helga, er usikkert. Når man leser i flere bøker samtidig, blir det noe sjonglerende.

Siden sist helg har jeg fargelagt dette:


Motivet er fra denne boka:
Secret Garden - Johanna Basford




Motivene er fra denne boka: 
 
En verden av verdener - Kerby Rosanes

God helg.

Ukas låt: Metal Heart - Accept

24. januar 2022

Det er mandag og tid for forrige ukes oppsummering ...

Inneholder eksemplarer fra forlag, mot en ærlig anmeldelse
The Midnight Lock av Jeffery Deaver, og Wide Sargasso Sea av Jean Rhys, er fra egen boksamling

 

 
 Bøker som ble lest i forrige uke:

De udødelige - Gareth P. Jones
Blod er tykkere enn vann - Espen Skjerven

Antall leste sider:

708 sider

Bøker som ble anmeldt i forrige uke:

🖉 De udødelige - Gareth P. Jones
🖉 Blod er tykkere enn vann - Espen Skjerven

Bøker som leses nå:

🕮 The Midnight Lock - Jeffery Deaver
🕮 En tid for å leve - Jan Kjærstad
🕮 Marka - Tove Braathen
🕮 Wide Sargasso Sea - Jean Rhys

Planlagte bøker denne uka:

⃞   Å vanne blomster om kvelden - Valérie Perrin
⃞   Outlaster - Nina Borge

To bøker ble lest i forrige uke. En mysterie for barn og ungdom og en krim for voksne. Leselysten er ikke helt på plass, men det kommer seg og leser jevnlig.

De udødelige var en morsom og kreativ bok med en blanding av mysterie og fanntasy. Den er om en magisk bok med krefter, og de som bruker den, kan kanskje få følger. Lord Ringmore er interessert i boka etter at han tilfeldigvis kom over den og han samler innn utvalgte folk som kan hjelpe ham å tolke boka som er skrevet på et rart språk. Gatebarna Tom og Esther får nyss om denne boka, og Tom får egne planer om den.

Anmeldelse kan leses her.

Lørdag leste jeg ut Blod er tykkere enn vann som er oppfølgeren til Slakt av Espen Skjerven. Den er ikke like mørk og har like mye tempo som den første, men den har en annen type mørke og problemstillinger som var interessant å lese om. Så det er en oppfølger som er vel verdt å lese. Denne gang er det fosterfamilie og barnevern som er i fokus, og syntes det var fint å få innblikk i kulturkræsj i en krimroman og at ikke alt skjer i en storby. Denne gang er en av fosterbarna mistenkt for å ha drept sine fosterforeldre, siden han er den eneste som mangler på åstedet. Men er han egentlig den skyldige? Interessant oppfølger med dyp sak og konflikter.

Anmeldelse kan leses her.

Siden natt til torsdag har jeg lest En tid for å leve av Jan Kjærstad, og synes den er svært underholdende. Den er kanskje noe mørk, men inneholder også humor.

Den er om forskjellige folk som skal se Hedda Gabler og vi får innblikk i deres liv og tanker i noen av dem som er publikum. De er svært forskjellige. En er dem er en influenser, en annen er en lærer, bare for å nevne noen av mange. De har alle noe å stri med, og noen har mer forhold til teaterstykket enn andre. Synes at Kjærstad tar influensere på kornet, så det er litt humoristisk å lese om. Liker også måten han deler opp perspektivene på. Så er spent på fortsettelsen.

Søndagskvelden begynte jeg på en engelsk bok. Når det gjelder horror og thrillere, foretrekkes det på engelsk når det er mulig. Spesielt horror, for det blir ikke det samme å lese det på norsk, synes jeg. The Midnight Lock er ikke horror, men en mysterie/thriller. Det er den nyeste boka i Lincoln Rhyme serien som er bok nummer femten. Jeg leste den første boka The Bone Collector i 2017, og å hoppe til nummer femten, er litt av et sprang. Men når det gjelder krim og thrillere er jeg ikke så nøye. De kan ofte leses som frittstående.

Den er om en kvinne som oppdager at noen har vært i leiligheten hennes og er usikker på om vedkommende fremdeles er der. Hun oppdager ting som ikke er på plass og som er litt annerledes, eller er det bare innbillning? Samtidig blir Lincoln Rhyme grillet i en rettsal om en tidligere sak.

I helga leste jeg litt videre i Marka av Tove Braathen, men kom ikke så langt. Den er ikke like skarp som Effekten av måneskinn på nyfallen snø og Ja, vi elsker. Synes heller ikke at Marka er like engajerende, som de andre bøkene jeg har lest av henne.

Den er om forskjellige personer med forskjellig forhold til skog og mark. Leon har det hardt hjemme for han bor sammen med sin mor som forsømmer sine plikter som mor. Han blir fascinert av en hytte i skogen som han kom over på en skoletur. Man blir kjent med Frøydis som tar med seg sin mann til en hytte. Men hun føler på en måte noe mangler, og hun føler hun er mer sammed med en fremmed enn med en hun kjenner godt. Man får også kjenne på Raymons irritasjon over at folk bygger seg hytter i skogen og ødelegger skogsområder med forskjellige bygg. Er det virkelig nødvendig?

Som sagt, er ikke helt engasjert selv om man liker skog og mark. Er bare ikke helt interessert i karakterene så langt, men gir ikke opp.

I helga tok jeg pause fra Wide Sargasso Sea av Jean Rhys. Så skal ta igjen det i denne uka. Jeg leser den sammen med en annen bokblogger, og jeg har fått tid til resten av januar til å lese den ferdig, siden hun er ferdig. Har ikke noe i mot handlingen, men det er noe med Penguin utgaver som jeg forbinder med pensum, så da tar det lenger tid før jeg åpner boka. I helga ville jeg heller lese noe underholdende.

Har ikke mange sider igjen av En tid for å leve, og blir nok ferdig med den før helga. The Midnight Lock trenger jeg kanskje mer tid på siden jeg leser tregere på engelsk, og har som mål å bli ferdig med Wide Sargasso Sea mot slutten av januar.

Håper å få begynt på både Å vanne blomster om kvelden av Valérie Perrin og Outlaster av Nina Borge før uka er over. Det er veldig forskjellige bøker. Å vanne blomster om kvelden er en feelgoodbok for voksne med noen mørke elementer, og Outlaster er en gamingroman for ungdom. Det er mange ungdomsbøker som frister for tiden og synes at det er spennende.

Det blir nok en variert uke på lesefronten, så det blir nok ikke kjedelig.😈

17. januar 2022

Det er mandag og tid for forrige ukes oppsummering ...

Inneholder eksemplarer fra forlag, mot en ærlig anmeldelse
The Midnight Lock av Jeffery Deaver og Wide Sargasso Sea av Jean Rhys,
er fra egen boksamling  

 
 

 
Bøker som ble lest i forrige uke:

Bjørnegap - Liz Hyder

Antall leste sider:

575 sider

Bøker som ble anmeldt i forrige uke:

 🖉 Alt som ble borte - Julia Phillips
 🖉 Bjørnegap - Liz Hyder

Bøker som leses nå:

🕮 Blod er tykkere enn vann - Espen Skjerven
🕮 De udødelige - Gareth P. Jones
🕮 Marka - Tove Braathen
🕮 Wide Sargasso Sea - Jean Rhys

Planlagte bøker denne uka:

⃞  En tid for å leve - Jan Kjærstad
⃞   The Midnight Lock - Jeffery Deaver

Bare en bok ble lest i forrige uke og det var en dystopi for ungdom som heter Bjørnegap av Liz Hyder. Leselysten er fremdeles noe laber, men jeg leser hver dag. Noen dager blir det hundre sider eller mer, andre dager mye mindre, men det er lettere å lese litt hver dag i stedet for å ta en pause.

Bjørnegap er en noe annerledes dystopi om gutter og menn som lever og jobber i en gruve. De kjenner ikke til verdenen utenfor. Mer sier jeg ikke siden jeg har skrevet flere innlegg og skrevet anmeldelse om den allerede. Det er ikke nødvendig med gjentakelser.

Tirsdag i forrige uke begynte jeg å lese Blod er tykkere enn vann av Espen Skjerven som er hans andre bok om Tom Grayston. Denne gang er det om barnevernsproblematikk som har har fått mye kritikk gjennom media de siste årene. Den er om Bashir som blir mistenkt for drapet på forsterforeldrene hans som blir funnet døde på soverommet i en blodig pøl. Han bor der sammen med andre fosterbarn. Han er mistenkt for drap, siden han stakk av til skogs før etterforskenre kom til åstedet, noe som gjør ham mistenkelig. Men er han virkelig mistenkt og vil flere mistenkte dukke opp, desto mer de graver i saken?

Fremdeles usikker på hvor godt jeg liker boka. Alltid vanskelig å være enig med seg selv. Spennende tematikk er det i hvert fall.

Natt til lørdag begynte jeg å lese nok en ungdomsbok: De udødelige av Gareth P. Jones. Det er en blanding av mysterie og fantasy, men det er heldigvis ikke så mye fantasy. Det er en sjanger jeg aldri har klart å leve meg inn i. Uansett er det om gatebrna Tom og Esther som får et ekte oppdrag av lord Ringmore da de blrir avslørt da de prøver å robbe ham. Han gir dem oppdrag å utføre mot betaling.

Ved en tilfeldighet kommer lord Ringmore over en bok. Det er ikke en vanlig bok, men den er magisk. Han inviterer svært forskjellige folk som han stoler på, i håp om at de kan skjønne denne boka som består av rart språk og tegn. På coveret har det tallet tretten. Da gatebarna får høre om denne boka, da hverken de eller andre egentlig vite om boka, får Tom en idè. Han gjør noe som skuffer Esther svært mye.

Både småhumoristisk og spennende bok. Kanskje ikke en av hans beste, men underholdende.

I helga tok jeg en pause fra Wide Sargasso Sea av Jean Rhys, og begynte på Tove Braathens nyeste roman: Marka. Den var en av de planlagte bøkene i desember som jeg ikke rakk til, men som jeg gjerne ville få med meg, så bedre sent enn aldri.

Det eneste jeg kan si om boka er at den er om Leon som lider av omsorgssvikt og som oppdager en gul hytte i skogen som han blir fascinert av. I boka dukker det også opp andre perspektiver, men de har jeg ikke blitt så godt kjent med ennå av de få sidene jeg har lest.

Har som mål å bli ferdig med Blod er tykkere enn vann, Marka, og De udødelige i løpet av uka. Wide Sargasso Sea trenger jeg mer tid på siden språket er noe tørt og skriften er liten. Er ikke spesielt glad i disse Penguin utgavene. De gir ikke særlig leselyst.

De neste bøkene på leselista er En tid for å leve av Jan Kjærstad, som jeg hadde tenkt å begynne på å forrige uke, men som dessverre ble litt utsatt, og The Midnight Lock av Jeffery Deaver. Har ikke lest noe av ham siden 2017 da jeg leste The Bone Collector. Er ikke nøye med å lese serien i rekkefølge for de kan fint leses som enkeltstående. Det er ikke horror, men mørk thriller/mysterie. Kjenner det er på tide med noe sånt nå selv om det ikke er Halloweensesong. Det er aldri for tidlig til å varme opp til det.😈

14. januar 2022

Helgelektyre(421)

Inneholder eksemplarer fra forlag, mot en ærlig anmeldelse
En verden av verdener av Kerby Rosanes, Tarot fargelegging av Alexis E. Thomson o
g A Wonderful World of Flowers to Colour, er fra egen boksamling 




















Blod er tykkere enn vann - Espen Skjerven

De udødelige - Gareth P. Jones

Marka - Tove Braathen


I natt leste jeg ut denne:

Bjørnegap - Liz Hyder

En dystopisk ungdomsbok som ikke er så kjent. Den er om Ander som har vært i en gruve helt fra fireårsalderen. I gruva er det bare gutter og menn. Dagene består av mørke og atter mørke, og hardt arbeid. Det eneste lyset de får er talglys, som er dyrt og de får vaske seg av og til. Hva er meningen med det harde arbeidet og hvorfor må de holde til i gruva?

En spesiell bok med få overraskelser. Fortellerstemmen er spesiell for hele boka består av ord som skrives på samme måte som de uttales, så dermed trengs det en del konsentrasjon på grunn av det. Grunnen for at fortellerstemmen skrives med ord på samme måte som de uttales, er at Ander er i en lese og skrive prosess. Men de får ikke mye tid å øve på det siden det meste av dagene består av arbeid. Men selv om det kreves en del konentrasjon, så forstår man ordene. Det tar bare litt tid før man venner seg til fortellerstemmen i begynnelsen.

Er ingen superfan av dystopier for det var en tid jeg ble litt lei av sjangeren, men likte denne bedre enn forventet.

Forrige tirsdag begynte jeg på norsk krim og det er Blod er tykkere enn vann av Espen Skjerven. Har ikke kommet så langt. Det har ikke noe med boka å gjøre, men har hatt lesetørke siden desember, og prøver å få tilbake leseflyten. Blod er tykkere enn vann er Skjervens andre bok og oppfølgeren til Slakt som ble utgitt i 2019. Denne gang må Tom Grayston granske et grusomt åsted. Et eldre par er blitt myrdet i deres eget hjem. De er fosterforeldre, og når de ankommer, er det ene fosterbarnet deres borte. Har han noe å skjule?

Det er alt jeg kan si om boka siden jeg ikke har kommet så langt. Litt tidlig å si hvordan man liker den også. Er kanskje klokere på mandag i neste oppdatering. 😈

I natt skal jeg begynne på en ny ungdomsbok og det er: De udødelige av Gareth P. Jones. Har lest en del av ham, blant annet: Arvingene, Famileforbannelsen, De dødes byrå og Død eller iskrem? Så er spent på denne siden bøkene hans har vært litt opp og ned.

I helga burde jeg nok ha lest videre i Wide Sargasso Sea av Jean Rhys. Men når det er helg vil jeg heller lese noe lettere i stedet for klassikere. Siden det er mye skisendinger og annet kjedelig på Tv hver helg, så vil jeg heller lese noe underholdende. Så blir det tid til overs mellom de andre bøkene, skal jeg begynne på Marka av Tove Braathen. Har lest noen bøker av henne før, og det er: Effekten av måneskinn på nyfallen snø og Ja, vi elsker.

Denne helga tilbringes med forfattere jeg kjenner til. Hva De udødelige og Marka handler om venter jeg med å skrive om til senere, for synes det er kjekkere å skrive om bøker etter å ha lest i dem og blitt litt kjent med dem.

Siden sist helg har jeg fargelagt dette:


Motivet er fra denne boka:
 
Tarot fargelegging - Alexis E. Thomson (Jeg har den norske utgaven)


Motivet er fra denne boka:


Motivet er fra denne boka:


A Wonderful World of Flowers to Colour - ukjent illustratør

God helg.

Ukas låt: What are You Waiting for? - Nickelback

10. januar 2022

Det er mandag og tid for forrige ukes oppsummering ...

Inneholder eksemplarer fra forlag, mot en ærlig anmeldelse
Wild Sargasso Sea av Jean Rhys, Secret Garden er fra egen boksamling

 

 
 Bøker som ble lest i forrige uke:

Heksejakten - Stacey Halls
Alt som ble borte - Julia Phillips

Antall leste sider:

536 sider

Bøker som ble anmeldt i forrige uke:

🖉 Satans sommer - Kim Faber & Janni Pedersen
🖉 Heksejakten - Stacey Halls

Bøker som leses nå:

🕮 Blod er tykkere enn vann - Espen Skjerven
🕮 Bjørnegap - Liz Hyder
🕮 Wide Sargasso Sea - Jean Rhys

Planlagte bøker denne uka:

⃞   De udødelige - Gareth P. Jones
⃞   En tid for å leve - Jan Kjærstad

Ut i fra titlene som ble anmeldt i forrige uke, skulle man tro jeg drev på med okkultisme, men gjør ikke det, altså. 😈

To bøker ble lest til tross for fraværende leselyst fremdeles. En historisk roman og en thriller ble lest ut. Har fullført bøker av nesten bare kvinnelige forfattere så langt i år, så det er på tide å dra frem noen mannlige. Har ikke noe i mot kvinnelige forfattere og det finnes mange gode bøker av dem også, men har stort sett foretrukket mannlige forfattere. Har en tendenes til å like deres fortellerstemme et hakk bedre.

Natt til lørdag leste jeg ut Heksejakten av Stacey Halls. Det tok litt tid å komme meg gjennom den, men det var vel verdt det. Var ikke så fan av språket som var vel enkelt, men jeg likte historien, stedet og tiden handlingen foregikk i. Er dårlig på å lese historiske romaner, så det var fint å prøve seg igjen, spesielt siden temaet var hekser. Sier ikke mer om den i dette innlegget. Har skrevet om den i flere innlegg om den allerede og anmeldelse, og føler jeg ikke har glemt noe.

I går leste jeg ut Alt som ble borte av Julia Phillips. Det var også en bok som tok meg litt tid å fullføre. Men jeg kjedet meg heller ikke med den. Den er om to søstre som er ute på vandretur som de ofte er mens moren deres er på jobb. Handlingen foregår i Kamtsjatkahalvøya, og et vitne ser de to jentene blir med en voksen mann i en svart Suv. Siden har ingen sett dem. En stor leteaksjon foregår i en lang stund etterpå. Kapitlene er delt opp i måeneder, og i kapitlene blir man kjent med forskjellige kvinnelige skikkelser som ofte nevner saken. Er jentene borte for alltid og vil kvinnene fra denne halvøya føle seg trygge igjen? Boka er stemplet som en thriller, men det føltes mer ut som en roman. Den kan fint leses som begge deler, for denne boka var spennende på mange måter, og hadde en av de mest engasjerende begynnelsene jeg har lest på en stund. Boka hadde fortjent mer oppmerksomhet.

I natt begynte jeg å lese Bjørnegap av Liz Hyder, som er en dystopisk lignende ungdomsbok. Jeg venter til senere med å skrive om den, for har lest bare 41 sider, og ønsker å bli bedre kjent med boka før jeg skriver mer om den. Den egner seg nok best til å lese på dagtid enn om natten. Ikke fordi den er skummel, men språket er spesielt. Hovedkarakteren er i ferd med å lære seg å lese og skrive, og derfor skriver han ordene som de uttales. Litt som Ravispråket hvis noen husker ham? Ravi, artisten, som skrev sangtekster ut i fra hvordan han uttalte dem. Det gjør denne hovedkarakteren også, så derfor trengs det litt ekstra konsentrasjon. Men det er en artig idé og jeg er fascinert.

I det siste har jeg lest Wide Sargasso Sea av Jean Rhys, som jeg leser med en annen bokblogger. Hun ble ferdig med den i forrige helg, og må vente litt på meg. Har gitt meg frist til helga som kommer, men vi får se. Leser aldri klassikere raskt og nevner ikke noe om den før det er tid for anmeldelse, for klassikere er alltid vrien å forklare. Sliter litt med å komme meg gjennom den for bokcoveret frister ikke så veldig og skriften er meget liten. Egner seg ikke når man har dårlig leselyst.

Senere i kveld eller i morgen er det på tide med litt norsk krim, og det blir Blod er tykkere enn vann av Espen Skjerven, som er oppfølgeren til Slakt. Så det blir kjekt med et gjensyn av Tom Grayston igjen.

Blir det tid til overs, er neste bøkene på leselista, disse: De udødelige av Gareth P. Jones og En tid for å leve av Jan Kjærstad. Har lest noe av begge forfatterne tidligere. Det er bøker jeg ikke rakk å lese i fjor, som jeg tar igjen nå. Januar er en fin tid å ta igjen lesestoff fra året før man ikke rakk å komme til.😈

3. januar 2022

Det er mandag og tid for forrige ukes oppsummering ...

Inneholder eksemplarer fra forlag, mot en ærlig anmeldelse
The Stand av Stephen King, Wide Sargasso Sea av Jean Rhys, er fra egen boksamling

 

 
 Bøker som ble lest i forrige uke:

Adventskalenderen - Siri Østli
Satans sommer - Kim Faber & Janni Pedersen
The Stand - Stephen King
Snødronningen etter H.C. Andersen

Antall leste sider:

630 sider

Bøker som ble anmeldt i forrige uke:

🖉Adventskalenderen - Siri Østli
🖉 Snødronningen etter H.C. Andersen

Bøker som leses nå:

🕮 Alt som ble borte - Julia Phillips
🕮 Heksejakten - Stacey Halls
🕮 Wide Sargasso Sea - Jean Rhys

Planlagte bøker denne uka:

⃞   Bjørnegap - Liz Hyder
⃞  Blod er tykkere enn vann - Espen Skjerven

Fire bøker ble lest i forrige uke, men fortvil ikke. Jeg begynte ikke på alle bøkene den samme uka. Noen hadde jeg brukt lang tid på, så leser ikke så fort. Jeg leser rundt 30-40 sider på en time, mens andre leser 50+ sider etter en time. Men noen må være en sinke, også.

Natt til torsdag leste jeg ut Adventskalenderen av Siri Østli, som var en seig bok for min del. Ikke helt min sjanger, men det er viktig å komme seg utenfor komfortsonen, også. Den var heller ikke for klissete. Liker det ikke når ting blir romantisk komedie aktig. 

Uansett, den er om Fie som får vite at hennes mann som også er hennes kollega, har funnet seg en annen kvinne, og Fie må flytte ut. Han har kjøpt en loftsleilighet som hun ikke liker, i tillegg må hun prøve å finne en ny sti i livet. Hun må glemme det livet hun har levd. Hun er også avnehgig av piller for å fungere. Heldigvis har hun storesøster Sara som lager en slags adventksalender. På telefon får hun, ikke daglig, men jevnlig gjennom adventstiden, nye oppgaver hun er nødt til å utføre. Gjennom disse oppgavene møter hun forskjellige utfordringer og folk.

Kunne ha vært en god historie, men det blir for klisjéaktig og var ikke noe fan av språket som hadde for mange overforklaringer, som ikke var nødvending. Ikke helt boka for meg.

Satans sommer ble jeg ferdig med på dagtid, på nyttårsaften. Det var en langdryg affære som varte i nesten tre uker, for språket var vel tørt og mye gjentakelser av samtaler, men med forskjellige personer.

Dette er andre bok om Martin Juncker, og selv om jeg ikke har lest den første, funket det fint å lese denne som enkeltstående. Det er jo typisk meg å hoppe over den første boka i en serie eller begynne midt i en serie. I krimserier er det jo enkelt så lenge man får litt bakgrunnsstof.

En mann er funnet myrdet i en park og det er en kjent advokat i lokalområdet. Juncker kjenner til ham og resten av familien. Selv om Juncker kjenner den drepte og familien hans, får han likevel godkjennelse til å etterforske saken videre.

Samtidig setter hans kone, de to er for tiden separerte, sitt liv på spill da hun blir kontaktet av en mystisk fremmed som hevder han har informasjon om terrorangrepet som skal ha skjedd i desember. Hvor mye kan hun stole på ham, og med en politikvinne som heter Signe, allierer de seg sammen for å undersøke saken nærmere. Burde de holde seg unna?

Samme kveld ble jeg ferdig med The Stand av Stephen King som jeg har lest i siden 4. april. Ikke hver dag. Siden det var et langtidsprosjekt var det en bok jeg leste i nå og da, når det passet meg. Om det kommer anmeldelse om den vet jeg ikke. Det blir ikke med det første. Selv om jeg likte den, må man ta en pause fra ting man liker, også. Siden jeg brukte så mange måneder på å lese den ut, trenger jeg en pause fra den. Hvis det blir anmeldelse, får jeg heller ta det mer spontant, for det blir nok ikke den enkleste boka å skrive om. Boka består av stort persongalleri og vidt spekter. Skjønner godt at andre King fans som meg, mener at det er hans beste, men det syens ikke jeg. Hans beste er fremdeles Pet Sematary, men jeg er glad for å ha lest The Stand. Det er jo mange King fans som mener at man er ikke en ekte fan av King, hvis man ikke har lest The Stand.

1. januar begynte jeg å lese Alt som ble borte av Julia Phillips som er en interessant thriller. Den er om to jenter som er søsken som forsvinner. Det eneste de har er et vitne, men er det nok? Kapitlene er delt opp i måneder, og i hver måned, er det om forskjellige karakterer. Fengslende fortellerstemme så langt og jeg kjeder meg ikke.

Siden natt til fredag har jeg lest Heksejakten av Stacey Halls. Den var noe treg i begynnelsen og er ikke helt fan av språket. Språket er litt mer ungdomsaktig til tross for at det er en bok for voksne, men synes at handlingen begynner å ta seg opp. Den er om en kvinne som har mistet tre barn, og som ønsker å gi ektemannen sin en arving. Hun er gravid nok en gang, og tør hun håpe på at det går bra denne gang? På eiendommen hennes møter hun en kvinne. Hun viser seg for å være en ung jordmor og det er noe med denne kvinnen som gjør at den gravide stoler på henne. Bør hun gi denne damen jobben som sin private jordmor?

Synes at tema hekser alltid har vært interessant. Men så liker jeg alt som har med det uvanlige å gjøre ...

De neste bøkene på leselista, er Bjørnegap av Liz Hyder. Ungdomsbok og ukjent forfatter, men det blir spennende. Blod er tykkere enn vann av Espen Skjerven er en kjent bok. Det er oppfølgeren til Slakt, som ble utgitt i 2019. Blod er tykkere enn vann ble utgitt i november i fjor, og synes den er fremdeles ny, og er spent på å lese videre om Tom Grayston.

Ellers får jeg ta det litt som det kommer. Vet aldri hva jeg finner på å velge av bøker.😈

23. desember 2021

Helgelektyre(418)

Inneholder eksemplarer fra forlag, mot en ærlig anmeldelse
The Stand av Stephen King, Wide Sargasso Sea av Jean Rhys, Skumringstimen av Maria Trolle, Tarot fargelegging av Alexis E. Thomson, Magiske eventyr av Johanna Basford, er fra egen boksamling
 
 




















Satans sommer - Kim Faber & Janni Pedersen

Adventskalenderen - Siri Østli

The Stand - Stephen King

 

En tidligere helgelektyreinnlegg enn til vanlig, for tror neppe det blir noe blogging i morgen. For sitter ikke og blogger mens andre ser på. Er tross alt ingen rosablogger. 😈

I natt leste jeg ut denne:


 
Hjerteknuseren - Anne B. Ragde
 
En liten og spesiell roman om mor og sønn forhold som er alt annet enn bra. Sønnen er tjuefem år og arbeidsledig. Derfor bor han hjemme, han blir også med moren på hyttetur. Faren hans er ikke lenger med i bildet for han døde i en ulykke da sønnen i huset var tenåring. Sønnen Ragnar og hans mor Jonetta har lett for å gå i tottene på hverandre. Spesielt etter at hun finner ut at han drikker og må på sykehus for å pumpes. Kommer hun til å stille krav fra nå av?
 
Noen like ikke boka for en karakter (ikke noen av de nevnte) bare forsvinner sporløst, men synes ikke det er så underlig. Folk forsvinner jo ut av ens liv før eller senere og det er ganske vanlig. Syntes det bidro til litt mystikk og ikke all saker blir oppklart. Har ikke lest noe av Ragde siden Berlinerpoplene, altså den første boka i serien. Og synes ikke bøkene hennes er så tørre som kanskje mange tror.
 
I en god stund har jeg lest Satans sommer, og grunnen er at handlingen er såre treg. Jeg liker etterforsker Martin Juncker, men kan ikke si meg at jeg bryr meg så mye om sakene det jobbes med i boka.

Den er om Martin Juncker som får sjokk over å kjenne vedkommende som er blitt skutt og drept i en park. Selv om han kjente ham, får han klarsignal til å jobbe videre med saken. Samtidig får hans kone kryptiske beskjeder av en mann som påstår at han vet noe om terrorangrepet som skjedde for en stund siden.

Noen gjentakende samtaler og hendelser, så kjenner det går litt trått. Har forhåpninger om å bli ferdig med den i julehelga.

I natt skal jeg begynne å lese Adventskalenderen av Siri Østli og det blir min tredje julebok i år. Tidligere i desember leste jeg Snøballkrigen av Sigmund Løvåsen og Åshild Irgens, og Alva og Julenissen av Maren Tjelta Thu. Har et lettere forhold til julebøker for yngre målgruppe enn for voksne, for de oser ikke av romantiske luftslottillusjoner. Håper å bli ferdig med den i romjula for det blir litt rart å sitte med en julebok i januar. Har flere uleste julebøker, men får ta igjen noen av dem neste julesesong. Bøker går ikke ut på dato.

Jeg skal også fortsette med The Stand av Stephen King. Har som mål å bli ferdig med den denne uka, men det ser litt dystert ut. Er fornøyd hvis jeg i det hele tatt blir ferdig med den i år. Jeg liker den, men det er ingen ny favoritt.
 
Hvis det blir tid til overs skal jeg også lese videre i Wide Sargasso Sea av Jean Rhys. Andre juledag begynner VM i lyn - og hurtigsjakk som jeg har tenkt å få med meg. Så blir nok ikke så mye lesing som vanlig, men får lese litt mellom partiene. Har uansett lest lite de siste to ukene på grunn av dårlig leselyst. Håper ikke hjernen har tatt juleferie allerede, for har fremdeles bøker som skal leses.

Siden sist helg har jeg fargelagt dette:

Motivet er fra denne boka:

Skumringstimen - Maria Trolle

Motivet er fra denne boka:

Tarot fargelegging - Alexis E. Thomson (Jeg har den norske utgaven)



Magiske eventyr - Johanna Baford
 

God helg og god jul. 😈🎄🎅
 

Ukas låt: Chances - Backstreet Boys

13. desember 2021

Det er mandag og tid for forrige ukes oppsummering ...

Inneholder eksemplarer fra forlag, mot en ærlig anmeldelse 
The Stand av Stephen King, Wide Sargasso Sea av Jean Rhys, er fra egen boksamling    
 

 
 Bøker som ble lest i forrige uke:

Snøballkrigen - Sigmund Løvåsen og Åshild Irgens
Boksen går - Therese Aasvik
Ulykke - Gjøran Engen

Antall leste sider:

504 sider

Bøker som ble anmeldt i forrige uke:

🖉 Polarsirkelen - Liza Marklund
🖉 Snøballkrigen - Sigmund Løvåsen
🖉 Boksen går - Therese Aasvik

Bøker som leses nå:

🕮 Satans sommer - Kim Faber og Janni Pedersen
🕮 Ulven - Samuel Bjørk
🕮 The Stand - Stephen King
🕮 Wide Sargasso Sea - Jean Rhys

Planlagte bøker denne uka:

⃞   Hjerteknuseren - Anne B. Ragde
⃞   Adventskalenderen - Siri Østli

Tre bøker ble lest i forrige uke. Ikke alle bøkene ble påbegynt den samme uka, selvfølgelig. En roman, en barneroman og en krimbok ble lest.

Snøballkrigen og Boksen går har jeg nevnt i en del innlegg tidligere og har skrevet anmeldelse om, så føler ikke for å skrive en runde til om dem. Har sagt det jeg skal si.

Lørdag ble jeg ferdig med Ulykke av Gjøran Engen. Jeg liker boka, og store deler av handlingen, men var kanskje ikke helt fan av språket.

Det er en jaktbok, i hvert fall i begynnelsen. To menn er i samme området uten at de vet det. Den ene blir skutt av den andre, for den skyldige tror han sikter på et dyr. Offeret blir funnet død av den skyldige. Den skyldige tenker på å varsle og ta på seg ansvaret. Men han er på et punkt i livet hvor han trives og ting er på stell. Han vil ikke ødelegge det med et uhell. Derfor bestemmer han seg for å gjemme liket på et sikkert sted, og skjule all spor. Begynnelsen av boka er intens og spennende, men resten av boka føltes helt annerledes. Nesten som å lese en helt annen bok og dermed ble jeg litt skuffet over det. Hadde den hatt samme tonen som i begynnelsen, ville jeg ha likt resten av boka like godt, også. Ulykke ble utgitt i fjor.

Natt til fredag begynte jeg å lese Ulven av Samuel Bjørk, og det er min første bok av ham. Den er om en gutt som møter faren sin gjennom barnevarnet. De møter hverandre et sted med tilsyn, og faren foreslår å leke med en drage. Mens de leker, kommer gutten over to barnelik på et jorde. Åstedet minner om om et åsted som skjedde i Sverige for noen år siden. Har det en sammenheng?

Liker den godt så langt og håper at resten av handlingen er like mørk.

I går begynte jeg å lese Satans sommer av Faber & Pedersen paret. Det er min første bok av dem. Den er om en mann som blir drept i en park. Etterforsker Martin Juncker trenger ikke identifisering for han vet om den døde.

Jeg liker denne Martin Juncker, men usikker på handlingen. Det er for tidlig å si. Tenkte å lese mer i helga, men leselysten døde jo fullstendig, og det har ikke noe med bøkene å gjøre. Leselysten min dør jo fire ganger i løpet av året. Så jeg har blitt vant til det.

Fredag begynte jeg så smått å lese Wide Sargasso Sea av Jean Rhys som ble utgitt i 1966. Det er to bøker jeg har et anstrengt forhold til er Penguin bøker, og Booker Prize bøker. Min utgave av Wide Sargasso Sea er en Penguin utgave og de er fæle til å bruke fotnoter. Boka er på bare 150 sider og det morsomme er at introduksjonen tar nesten halve plassen. Er også litt anstrengt til boka for at den handler en del om feminisme, og det har jeg aldri har brydd meg noe særlig om. Jeg skulle ha gjort det, selvfølgelig. Det har bare aldri vært av interesse. Lar heller andre ta av seg den biten. Men til tross for disse elementene, er jeg interessert i boka, for jeg ville lese den på grunn av konseptet, og at jeg leser altfor sjeldent historiske romaner. Jeg leser denne sammen med en annen bokblogger. Den forrige boka vi leste sammen var: House of Leaves av Mark Z. Danielewski.

De neste bøkene er fra høstens utgivelser. Hjerteknuseren av Anne B. Ragde har jeg hatt liggende ulest altfor lenge. Har lest den første boka i Berlinerpoplene av henne. Syntes det var morsomt at handlingen i boka og Tv-serien er fra Byneset, for halve slekta mi er derfra, og var der mye i oppveksten på besøk. Så har lyst til å lese noe av Ragde igjen.

Den andre er en julebok. En sjanger jeg ikke er veldig fan av, men synes det lønner seg å lese bøker fra sjangre som man ikke er vant til, også. Kan jo ikke lese om drap, blod og gørr hele tiden.😈