Adventskalenderen av Siri Østli - slapp humor og fraværende julestemning

Eksemplar fra Cappelen Damm, mot en ærlig anmeldelse

---

     Og to middagsgjester, hvis hun regnet med Peder. Hun

var faktisk i ferd med å bli sosial! Og det fikk henne til å

føle at hun hørte til. I alle fall litt.

---

Juleromaner, også kalt julebøker er ofte vanskelige. Ikke bare på grunn av at jeg ikke liker sjangeren. For det har hendt seg at jeg har likt julebøker for barn. Men ofte blir juleromaner noe klissete og standardaktige. Mens julebøker for barn er mer kreative og lekne. Så der har juleromaner for voksne mye å lære.

Ikke som i gamle dager
Jula forbindes ofte med romantikk og følelser, noe jeg ikke helt skjønner, for ofte når det gjelder julefilmer man vokste opp med, julehefter og julebøker for yngre målgrupper, er fokuset humor med snerten handling. Det er det jeg savner i julebøker for voksne, fordi handlingene blir ofte stivt og opplagt. Bare en annen versjon av det man har sett og lest mange ganger før. Jula trenger ikke alltid å være romantisk. Det er det sjeldent at den er i det virkelige liv, så det hadde vært herlig å lese noe med galgenhumor eller noe med mer realisme.

Men nok om det. Adventskalenderen er noe mørk den også. Den er om utroskap og det å starte et helt nytt liv for seg selv. Det må nemlig Fie gjøre når hun har funnet ut at ektemannen hennes har skaffet seg en ny kvinne, og Fie har ikke oppdaget noen varsellamper. Derfor kommer det som et sjokk. Han har kjøpt en loftsleilighet til henne. Så hun er nødt til å forlate både sitt hjem og jobb, for i hele sitt voksne liv har de levd og jobbet sammen. Hun hater loftsleiligheten og sitt nye liv. Derfor får hun mye støtte fra storesøster Sara, som kommer på å gi henne en adventskalender i form for oppgaver Fie er nødt til å utføre. Hun får ikke oppdager hver dag, men store deler av adventstiden. Er hun sterk nok til å komme seg gjennom dagene uten piller, og utføre oppgavene hun får fra søsteren?

Interessant konsept
Juletiden kan være både fin og vanskelig. Det er jo forskjellig fra person til person som med alt annet, og kan man snu på situasjoner selv? Det er egentlig en fin julebok med gode hensikter, men noen av tilfellene og vendingene, blir kanskje noe lettvinte, og derfor også noe utroverdige. Det er noe amerikanisert over det hele. Karakterne virker mer åpne enn det det norske folk virker å være ellers mot fremmede.

Det var ikke bare handlingen som ble tynt, men også språket. Det blir en del overforklaringer, også i parentes som ikke var nødvendig. Det drepte både humor og stemning. Østli beskriver det vanskelige godt og overgangen fra å være en familie, til å ende opp alene, og det å ha hund for første gang. Men er litt lei av temaet at man finner noen av interesse når man er alene og har det vanskelig. Det har skjedd så mange ganger før i bøker og på film. Det ødelegger noe av troverdigheten. Savner å lese om en karakter som kjemper selv når ting er vanskelig.

Ikke meningen å være streng, men dette var nok ikke boka for meg. Det var ikke helt min type humor og hadde likt den bedre, hvis det var mindre overforklaringer, og mer realistiske tilfeldigheter involvert. Adventskalenderen manglet humor og stemning, som er viktige elementer for å skape julestemning.

---

(Bakpå):

 

Adventskalenderen er en hjertevarm juleroman som kan

leses av absolutt alle, enten du er glad i julen eller ikke

- perfekt i en travel førjulstid eller foran peisen i romjula.

EN HELT ORDINÆR TIRSDAG forteller mannen til Fie at han

vil skilles. Ektemannen er tannlege, og i mange år har Fie vært

hans trofaste tannlegeassisten. Nå blir hun forvist til en liten

utrivelig loftsleilighet på den andre siden av byen. Fortvilet over

at livet brått er snudd opp ned, forsøker Fie å dempe sorgene med

beroligende tabletter.

Det er storesøsteren Sara som forlanger at Fie tar grep og gir henne

en utfordrende adventskalender. Det er sli Fie skaffer seg Hund, 

møter Trym, Lykke og Adam, og mange andre. Adventstiden skal

vise seg å bli full av opplevelser, til tider krevende og overveldene,

og kanskje ikke så ille likevel?

---

Originaltittel: Adventskalenderen
Forfatter(e): Siri Østli
Sjanger: Roman, julebok
Målgruppe: Voksen
Antall sider: 350
Forlag: Cappelen Damm
Utgitt: 2021
Min utgave: 2021 (Innbundet)
Lest: 24.12. - 30.12. 2021
Kilde: Anmeldereksemplar
Plot: 2 Veldig tynt plot som trenger mer utvikling og dybde.
Tittel: 3 En artig tanke og idé for å få i gang en person som er nedfor.
Omslag: 3 Hadde likt coveret bedre uten med ryggen til karakteren. Ellers er coveret veldig julete og sjarmerende.
Baksidetekst: 4 En av grunnene til at jeg ville lese boka. Hvordan mennesker reiser seg opp igjen etter en alvorlig nedtur.
Skrivemåte: 2 Det blir for forutsigbart, mange overforklaringer og humoren dør ut i parentesbeskrivelser, som er helt unødvendige. Den slags, blir også ofte nevnt.
Favorittkarakter: Hunden. Likte relasjonen til Fie og hunden som prøver å bygge hverandre opp.
Persongalleri: 2 Man blir ikke godt kjent med alle karakterene. Man blir godt kjent med Fie og Lykke som hun møter underveis, mens de andre blir for blasse. Det er vanskelig å se dem for seg.
Slutten: 2 Det blir som forventet og ganske vanlig i feelgood bøker.
Høydepunkt: Lettlest til tross for tungtrødd språk og en handling som er lik mange andre i denne sjangeren. Likte også snø og føre beskrivelsene som virket nesten ekte.
Lavpunkt: Det blir for mye om følelser og det er også typisk at en uventet forelskelse skjer når en karakter har det tungt og vanskelig.
Terningkast: 2
Leseutfordring: 100 bøker i løpet av 2021

---