Det er mandag og tid for forrige ukes oppsummering ...

Reklame: Inneholder eksemplarer fra forlag, mot en ærlig anmeldelse   
Omgitt av psykopater av Thomas Erikson, Hvert skritt du tar av Lisa Jewell,, Pine av Francine Toon, The Way of Kings Part One av Brandon Sanderson, Nøkkelen i låsen av Ruth Ware, er fra egen boksamling

 

  Bøker jeg leste i forrige uke:

---

* Omgitt av psykopater: Hvordan unngå å bli utnyttet av andre - Thomas Erikson

   Antall leste sider i forrige uke:

---

 533 sider 

Bøker som ble anmeldt i forrige uke:

---

Drapet på kommandanten: Bok 2 - Haruki Murakami

Bøker som leses nå:

---

*  Pine - Francine Toon 
* Min mørke Vanessa - Kate Elizabeth Russell
*  Leonardo da Vinci - Walter Isaacson 

* The Way of Kings Part One - Brandon Sanderson

Planlagte bøker denne uken:

---

* Nøkkelen i låsen - Ruth Ware

 * Ja, vi elsker - Tove Braathen


Forrige tirsdag ble jeg ferdig med Omgitt av psykopater av Thomas Erikson, som var en svært interessant bok å få med seg. Ved bruk av Disa modellen lærer man litt om atferd generelt, hvordan psykopater tenker og operer, og hvordan de bruker hersketeknikker mot deg. Det er også med eksempler på hvordan du muligens kan forsvare deg mot disse hersketeknikkene og mye annet. Man leser også om noen historier som har skjedd i virkeligheten, også med forfatteren. Har sansen for Eriksons skrivemåte for han beskriver ting på en konkret måte uten å overdrive.

Jeg ble ikke ferdig med Hvert skritt du tar av Lisa Jewell i forrige uke. Den ble jeg ferdig med i natt, og det var en artig krimbok med mange uvanlige karakterer. Selve krimsaken var ikke spennende, men karakterene og måten de kommuniserer på. De gjorde meg nysgjerrig på dem.

Hvert skritt du tar er om Joey som kommer hjem etter å ha jobbet noen år i utlandet. Der møtte hun sin mann og de giftet seg etter å ha kjent hverandre i noen måneder. Joey nærmer seg tretti, og hun føler seg ikke voksen. Ikke like voksen som de andre. Hun og mannen bor midlertidig i huset sammen med broren hennes og svigerinnen hennes. De bor der mens de sparer nok til sitt eget sted og broren hennes insisterte at de skulle bo der. Raskt blir hun oppmerskom på en mann som bor to hus bortenfor som er rektor og som har reddet mange skoler fra å bli nedlagt. Også i dette området er han svært populær og godt likt, som andre plasser han og familien hans har bodd. Hvorfor er Joey så oppslukt av ham og forelsket? Vil hun bli bedre kjent med ham etter hvert, eller er han bare en fyr å drømme om? I området blir vi kjent med andre karakterer. Blant annet rektorens kone og hans sære sønn som sitter på rommet og spionerer på alle fra rommet sitt. Vi blir også godt kjent med Jenna som ofte passer på moren sin slik at hun ikke havner i flaue situasjoner, for moren hennes forestiller seg ting. I begynnelsen av boka får man vite at noen er drept, men man vet ikke hvem den drepte er eller mistenkte. En spennende og fascienerede krimbok. Det er også min første bok av Lisa Jewell, og det blir nok ikke min siste. 

Mellom disse bøkene lærer jeg mer om Leonardo da Vinci. Har ikke mange sider igjen, men tar nok en stund før den blir ferdiglest, siden jeg har en del bøker å styre med. Men interessant er det, og det har ikke noe å si at det er en bok som tar litt tid.

I går begynte en ny samlesing med en annen bokblogger og vi har lest mange bøker sammen oppgjennom årene. Denne gangen er detThe Way of Kings Part One av Brandon Sanderson. Må si jeg grugleder meg litt, for nå er det lenge siden jeg har lest fantasy. Leste en del av det før, men det har blitt mindre med årene. Jeg har hørt mye om bøkene til Brandon Sanderson, men aldri lest noe av ham selv, før nå. Har fått med meg at handlingen i denne boka/serien er noe kompleks, noe som merkes, og håper jeg forstår bedre etter hvert. Fantasy er ikke min sterkeste side, og håper ikke konseptet blir for vrient til å forstå. Det er for tidlig å uttale seg om hvordan jeg liker boka da jeg ikke har lest mange sider ennå. Ønsk meg lykke til, for jeg er i et helt ukjent terreng når det gjelder denne boka/serien ...

I natt skal jeg begynne på en ny bok og det er: Min mørke Vanessa av Kate Elizabeth Russell, som har fått mye oppmerksomhet i det siste. Det eneste jeg vet om den, er at det er en metoo bok.  Det er en bok jeg har hatt ønske om å lese for baksideteksten virket spennende.

Tror kanskje jeg blir ferdig med Pine av Francine Toon i løpet av uka. Den er om far og datter som bor alene etter at moren til Lauren forsvant ut av livet deres da Lauren var liten. Siden har ingen sett henne eller vet hvor hun er. Niall, faren til Lauren, vil helst ikke snakke om det. Lauren er bare ti år, men er allerede interessert i tarotkort, og hun har ikke mange venner. Hun blir ofte ertet av de andre jentene på skolen og frosset ut. En kveld på vei hjem kjører de nesten ned en kvinne som befinner seg på veien. Hun er veldig lys, blek og har nesten et steinansikt og er lettkledd. Hun blir tatt med hjem. Neste morgen er hun borte og faren hennes husker henne ikke. Lauren er ofte i nærheten av dem som snakker om denne kvinnen og som er til stede når hun observeres, men de glemmer henne rett etterpå som om de har hukommelsestap, men Lauren husker henne alltid. Hvorfor glemmer hun ikke damen som vandrer i skogen på samme måte som de andre? Hvem er hun? Samtidig prøver Lauren og faren hennes å få verden til å gå rundt. Han er en kjærlig far, men sliter med at moren hennes forlot dem og har av og til sengeliggende dager, og Lauren må av og til være den voksne. Vil hun noen gang få vite hva som skjedde med moren hennes?

Jeg er ikke helt fan av boka ennå til tross for at jeg har kommet et stykke. Jeg liker at settingen er i en isolert landsby i Skottland, og at den har noen overnaturlige elementer, og rare relasjoner, men i baksideteksten sto det ikke noe om hvor gammel denne Lauren er, så forventet meg på en måte en voksnere horrorbok. Det er en horrorbok for voksne, men siden hovedpersonen er ti år, blir deretter skrivemåten også noe barnslig. Så det var ikke helt den type horrorbok jeg var på utkikk etter, kjenner jeg.

Hvis jeg blir ferdig med noen av disse nevnte bøkene, er de neste bøkene på leselisten disse: Nøkkelen i låsen av Ruth Ware og Ja, vi elsker av Tove Braathen, og det er kjente forfattere som jeg har lest litt av. Vet at bøkene til Ruth Ware er både elsket og hatet. Jeg hverken elsker eller hater dem. De er veldig forutsigbare og når man leser en bok av Ware, vet man hva man får, og noen ganger er det greit med trygge og enkle valg. Derfor jeg leser bøkene hennes av og til, spesielt når jeg trenger lett underholdning.

Leste en bok av Tove Braathen tidligere i år som jeg fikk sansen for og det er: Effekten av måneskinn på nyfallen snø, som kom ut i 2018. Den ga meg mersmak, og Ja, vi elsker kom ut i april i år.

Det ser ut til å bli en variert  uke, med både vanlig og ukjent lesestoff. 😊

---

Drapet på kommandanten: Bok 2 av Haruki Murakami - ingen grunn til å grue seg til denne oppfølgeren

Reklame. Eksemplar fra Pax, mot en ærlig anmeldelse 

---

    "Du må tøyle hjertet ditt," sa Donna Anna. "Ikke la et styre deg. Lar du hjertet løpe av med deg, blir du et lett bytte for dobbeltmetaforene."
    "Hva er egentlig en dobbeltmetafor?" spurte jeg.
    "Det burde du da vite."
    "Burde jeg det?"
    "Det er jo inne i deg de finnes," sa Donna Anna. "Dobbeltmetaforene bor inne i deg, fanger dine beste tanker en for en, og eter seg fete på dem. I uminnelige tider har de holdt til i ditt eget dype, mørke indre."

---

Ensomt oppe i en ås, bor en navnløs hovedperson som jeg møtte for første gang i forrige bok: Drapet på kommandanten: Bok 1.

Månedens Bokanbefaling (mai)

Reklame: Inneholder eksemplarer mottatt fra forlag, mot en ærlig anmeldelse
The Institute av Stephen King, er fra egen boksamling

I mai leste jeg disse bøkene:


 Lest i kronologisk rekkefølge:


Mitt liv som rotte - Joyce Carol Oates
Natt - Bernard Minier
The Institute - Stephen King
Drapet på kommandanten: Bok 2 - Haruki Murakami
Galgedans - T.H. Håvardsen
123 for barske barn: Tull med tall - Anne Østgaard & Egil Nyhus (illustratør)

En god del av bøkene jeg skulle lese i april, ble dessverre forskjøvet i mai. Derfor ble det meste av lesingen forskjøvet. Bare en bok av seks planlagte bøker for mai lest. Omgitt av psykopater Thomas Erikson og Den tause pasienten av Alex Michaelides leser jeg nå, som jeg egentlig hadde planlagt å lese i mai. Men, sånt skjer noen ganger. Har ikke hatt dårlig leselyst, og jeg liker store bøker, og det har vært en del store bøker i det siste. For min del kreves da litt mer tid å komme seg gjennom dem. Leser ikke tregt eller noe, men leser i vanlig tempo, og jeg vil ha et ønske om å lese istedet for at det oppleves som tvangslesing.

Bøkene som jeg ikke rakk å begynne på i mai og som jeg skal prøve å skvise inn i sommerlesingen er: Hvert skritt du tar av Lisa Jewell, Risiko av Sven G. Simonsen, og Lock Every Door av Riley Sager.

Både Mitt liv som rotte, Natt og Drapet på kommandanten hadde jeg planlagt å lese i april, men så ble det forskjøvet inn i mai. Galgedans av T.H. Håvardsen, var den ene av de seks planalgte bøkene jeg leste i mai. Og 123 for barske barn: Tull med tall av Anne Østgaard og Egil Nyhus, var en spontanlesing. Må ha noen uplanlagte bøker også slik at alt ikke blir så enformig på grunn av en leseplan. Jeg liker å ha noe planlagt og noe uplanlagt.The Institute av Stephen King var ikke en del av noe leseplan for hverken april eller mai. Det var en samlesing med en annen bokblogger. Hun ble ferdig før meg og jeg trengte ekstra tid å bli ferdig med den, og jeg ble ferdig med den i midten av mai.


Men selv om lite gikk etter leseplanen denne gang, var det mange av bøkene som ikke skuffet meg.  Det er litt uvant ...

Og hvilken bok likte jeg best i mai?

The Institute - Stephen King

Har sagt det før og sier det igjen. Selv om King er og blir min forfatterhelt, betyr det ikke at bøkene hans blir automatisk favoritt. Han har skuffet meg en del ganger, han også. Hvis ikke hadde det vært umenneskelig. Det er bøker han har skrevet som han burde ha latt være å skrive. Så selv om han er min favoritt, gjør det ikke at alt han skriver bra, men det meste. Med denne boka beviser det at selv om han begynner å bli gammel, har han ingen grunn til å pensjonere seg ennå. Det virker ikke som han har tenkt å gjøre det heller. The Institute kom ut i fjor og tidligere i år, i april, ga han ut en novellesamling. Han skriver mye fremdeles.

Jeg hadde egentlig ikke tenkt å si så mye om handling og mening om noen av bøkene siden jeg ikke har skrevet anmeldelse av alle ennå, og siden jeg har nevnt en del om bøkene tidligere, er jeg redd det blir en del gjentakelser. Men i månedens bokanbefaling er det i hvert fall greit å gi et lite overblikk. Noen ganger blir det bare en del gjentakelser. Det er ikke til å unngå. 😊

Jeg brukte en del tid på denne for leser tregere på engelsk, men King foretrekker jeg å lese på engelsk. Har prøvd å lese noen oversettelser av ham, men da synes jeg at han på en måte mister fortellerstemmen sin. Det blir ikke helt det samme. 

The Institute er om Luke Ellis. Han er bare tolv år, men svært intelligent og oppfører seg som om han er litt eldre enn han er. Han prøver til å med og komme inn på college til tross for hans unge alder, og blir faktisk akseptert. En natt blir han kidnappet av to personer mens han sover. Han våkner opp neste morgen. Rommet ser helt likt ut som rommet hans hjemme, men det føles galt. Når han går ut av døra er han ikke hjemme, men befinner seg i en korridor. Hvor er han og hvem har ført han dit? Etter hvert finner han ut at det er andre barn der. Noen eldre, noen yngre. Det er en administrasjon der som følger med på dem. De får faste måltider, har et lekeuteområde, og egne rom. Det skremmende med stedet er at de ikke vet helt hvorfor de er der eller hvor lenge de skal være der. De må også gå gjennom krevende og faretruende tester. Det hender seg også at noen barn forsvinner og ikke kommer tilbake. Blir de noen gang frie mennesker igjen eller må de rømme? Er det en grunn til å rømme?

Starten var noe treg, men etter å ha kommet gjennom hundre sider, tok det seg opp. Igjen beviser boka hvor god King er på karakterbeskrivelser og sakte, men sikkert bygger opp suspense. Etter å ha kommet gjennom den trege starten, var boka svært spennende å lese, og man blir etter hvert veldig spent på slutten.

Har ikke skrevet anmeldelse til den ennå, men det blir kanskje til førstkommende helg.

En annen sterk bok jeg leste i mai var Mitt liv som rotte. Har også lest Svart vann som også er en god bok av Joyce Carol Oates, men synes at Mitt liv som rotte er noe sterkere på mange måter. Tolv år gamle Violet Rue Kerrigan blir utstøtt av sin egen familie når hun en dag sladrer på brødrene sine til noen utenfor familien. Etter det ser familien på henne som en rotte, en sladrehank. Hun hører de to brødrene sine komme hjem sent en kveld og ser at de gjemmer unna noe. Det er samme kveld som en tenåring blir påkjørt og senere banket bevisstløs og som senere dør av skadene. Det er blitt observert en gjeng med gutter på åstedet og det minstenkes at to av brødrene til Violet er involvert. De blir senere satt i fengsel og Violet gruer seg til de slippes ut. Vil de da hevne seg? I mellomtiden bor hun hos en tante og en onkel som er barnløse. Mens hun er der prøver hun og håper å få kontakt med familien sin igjen. Er det bare forgjeves?

En sterk og utrolig god roman om det å bli utstøtt fra familien og samtidig leve i frykt for at hele samfunnet vet hva hun har gjort. At hun har sladret på brødrene sine. Spennnende og god karakterdrevet roman. Det er nesten som å lese krim.

Hele anmeldelsen kan leses her.

En annen bok jeg koste meg med i mai var Drapet på kommandanten: Bok 2 Haruki Marukami. Jeg har alltid vært skeptisk til oppfølgere, både når det gjelder bøker og filmer. Det har vært noen gode oppfølgere, men de fleste har vært skuffende. Selv om jeg likte første bok litt bedre var Bok 2 slett ikke verst. Den holder på mystikken og særheten som den første boka hadde, og den byr på enda mer surrealisme.

Den er om en navnløs portrettmaler som låner et hus oppe i en ås mens han går gjennom en tung skilsmisseprosess. De har vært gift i seks år. Han underviser i noen dager i uka, men er stort sett for seg selv oppe i åsen. Hans nærmeste nabo er en riking som alltid er hjemme. Han bor på den andre siden av åsen og de blir godt bekjente. Huset hovedpersonen låner tilhører en kunstner, og han kommer over et maleri somheter Drapet på kommandanten, som han blir fascinert av. Historien blir surrealistisk da denne kommandanten på bildet dukker opp i virkeligheten. Hva vil han hovedpersonen? I mellomtiden er hovedpersonen et bindeledd mellom naboen og en tenåring som kommer hver søndag for å bli malt. Hun kommer hver søndag sammen med sin tante som hun bor hos. Naboen til hovedpersonen har en mistanke om at han er faren hennes, og vil bli bedre kjent med henne. Sånn sett blir hovedpersonen et bindeledd mellom naboen og naboens mulige datter. Etter hvert i boka er det også noen som forsvinner. Hvem forsvinner og blir personen funnet igjen?

Syntes at bok en hadde mer mystikk og undertoner, men i bok to er fremdeles særheten og mystikken der. Jeg har fremdeles lyst til å lese mer av Murakami. Han skriver sært og surrealistisk. Samtidig skriver han det som om det er helt naturlig.

Minier skuffet meg med Ikke slå av lyset som var min første bok av ham, men noen ganger er jeg glad for at jeg gir noen forfattere flere sjanser. Denne hadde mer spenning og bedre oppbygning. Det var mer som skjedde. Synes også at Julian Hirtmann er en herlig karakter.

Natt er fjerde bok i Martin Servaz serien. Jeg har ikke lest alle, men man får med seg bakgrunnshistorien, så man mister ikke tråden i det hele. Etter en jakt på en mann, blir Martin Servaz skutt og havner i koma. Datteren hans som bor til vanlig i Canada, kommer for å bo hos ham en stund. Etter å ha vært i koma, merker hun og kollegene hans at han ikke er helt den samme. Er han sterk nok til å komme tilbake på jobb så raskt?

Denne gang må han jobbe med en norsk politikvinne. Kirsten Nygaard. Seriemorder Julian Hirtmann er tilbake etter seks år med taushet. Han har tatt bilder av Servaz. De finner også et bilde av en liten gutt som heter Gustav. Etter mer bakgrunnshistorie i boka er spørsmålet: Er det Julians eller Martins sønn?

Spennende, lettlest og synes denne hadde mer driv enn hans forrige bok.

Hele anmeldelsen kan leses her.

Jeg leste også en barnebok som er til å anbefale de som skal lære seg om tall på en morsom måte. Det er en enkel bok med fine illustrasjoner. Teksten er vers med rim, og illustrasjonene har en sammenheng med både tekst og tall. En morsom lærebok å få med seg.

En bok som skuffet meg og som jeg gjerne ville like er: Galgedans av T.H. Håvardsen. Det er første bok i en trilogi, og selv om jeg elsker horror og som er min favorittsjanger, så ble jeg dessverre ikke helt oppslukt. Men jeg vil rose forfatteren at endelig er det noen som gir ut norsk skrekk. Det er det for lite av. Skjønner at det er en sjanger som ikke blir tatt alvorlig og skjønner hvorfor. For min del er det barnslig og herlig underholdning som jeg ikke blir lei av. Har alltid likt horror og slahere helt fra jeg var liten, så det var morsomt å lese norsk skrekk. Leser mest amerikansk horror, så det er bra at norsk skrekk blir gitt ut en gang i blant også.

Galgedans er om en familie på tre som er litt sære for de andre i Viktoriahavn. Theodor er en støttende og kjærlig familimann som jobber som begravelsesagent, men han virker kanskje sjenert og rar for noen. Hans kone Margareth er oppfarende og ofte sur. Ofte er hun irritert på datteren Jenny og slår henne. Jenny skremmer andre og gjør andre skeptisk, fordi hun er så mye for seg selv og driver med sitt. Hun smiler heller aldri og leser heller i bøkene sine enn å være sosial. Det eneste som gir henne glede er å drepe dyr og mennesker. Det gir henne energi. Når faren hennes oppdager dettte, bli han rådvill. Samtidig er det datteren hans og han vil være der for henne. Det ender opp med at han dekker over det hun har gjort, hver gang hun dreper noe(n). Folk i Viktoriahavn forsvinner. Det bor ikke så mange der, heller. Hvor lenge kan de holde på før noen får en mistanke? Politiet kobles inn, men hvor lenge kan de egentlig lure dem?

Det er ikke første gang det brukes ondskapsfullt barn i skrekksjangeren, men det gjør ikke noe. Det er et spennende konsept. Jeg liker store bøker, og denne er på over fem hundre sider, men når historien blir noe gjentakende, blir det langdrygt. Det ble dessverre denne. Marerittene til politimannen underveis i boka og de siste tretti-førti sidene var svært underholdende. Så hadde håpet resten av boka hadde den samme intensiteten, men det hadde den dessverre ikke. Det blir for gjentakende. Men synes Jenny er en fascinerende karakter og jeg vil gjerne lese lese resten av trilogien.

Dette var da bøkene jeg leste i mai. Noe skuffende, noe middels, men stort sett bra. Noe som er uvanlig i en og samme måned. Så skal ikke klage. Jeg må bare kutte ned på Animal Crossing: New Horizons. Det er en tidstyv. Det er jo ikke bare, bare å designe en hel øy. 😊

Ryggperspektiv av bøkene:

---

Det er mandag og tid for forrige ukes oppsummering ...

Reklame: Eksemplarer mottatt fra forlag, mot en ærlig anmeldelse   
Omgitt av psykopater av Thomas Erikson, Hvert skritt du tar av Lisa Jewell, og Pine av Francine Toon, er fra egen boksamling

 

  Bøker jeg leste i forrige uke:

---

* Drapet på kommandanten: Bok 2 - Haruki Murakami

* Galgedans - T.H. Håvardsen
* 123 for barske barn: Tull med tall - Anne Østgaard

Antall leste sider i forrige uke:

---

 447  sider 

Bøker som ble anmeldt i forrige uke:

---

Natt - Bernard Minier

Bøker som leses nå:

---

*  Omgitt av psykopater: Slik unngår du å bli utnyttet av andre - Thomas Erikson
* Den tause pasienten - Alex Michaelides
*  Leonardo da Vinci - Walter Isaacson 

Planlagte bøker denne uken:

---

*Hvert skritt du tar - Lisa Jewell

 * Pine - Francine Toon

Forrige mandag leste jeg ut Drapet på kommandanten: Bok 2 av Haruki Murakami. Og natt til fredag leste jeg ut Galgedans av T.H. Håvardsen. Siden jeg har nevnt om handling og diverse om begge bøkene, venter jeg med å si noe mer til anmeldelsene kommer, siden det skal skrives om ikke altfor lenge. Orker ikke alle gjentakelsene. 

Samme dag som jeg ble ferdig med Drapet på kommandanten, begynte jeg på ny bok og det er: Omgitt av psykopater av Thomas Erikson. Jeg liker den godt så langt. Han er både morsom og saklig i boka. Synes også boka har en fin bruk av detaljer og er veldig fin gjennomført. Temaet er spennende og fascinerende, og han bruker enkle eksempler. Det blir spennende å lese videre.

Natt til lørdag begynte jeg på en annen bok og denne gang en thriller. Den tause pasienten av Alex Michaelides, som har vært kjent en stund. Brad Pitt og Plan B har kjøpt filmrettighetene. Han er en del av teamet Plan B som er et produksjonsselskap. Han opprettet det sammen med Jennifer Aniston og Brad Grey. Det virker nesten som om alle bøker blir filmatisert for tiden. Den tause pasienten er om en psykoteraput som er interessert i en ledig stilling ved en institusjon som heter The Grove. Grunnen til at han vil dit er på grunn av Alicia Berenson. Hun skjøt sin mann i ansiktet og hun har aldri uttalt seg om drapet. Hvorfor er den nye psykoterapeuten så interessert i nettopp henne, og kommer han til å få henne til å snakke? Hun selv har aldri kommentert noe om saken tidligere.

Jeg vet ikke helt hva jeg synes om den ennå siden jeg har en del sider igjen. Så langt er det litt for mye romantisk snakk. Både angående psykoterapeuten og hans kone, hvordan de møtes, og noen fortidsglimt. Også når det gjelder forholdet mellom Alicia og hennes avdøde mann, Gabriel. Så langt er det litt vel sukkersøtt, så håper det tar seg opp.

I helga leste jeg også videre om Leonardo da Vinci av Walter Isaacson. og skal lese i den en god stund til. Den er veldig informativ og må leses nøye. Så langt er det en fascinerende mann å lese om.

I går leste jeg ut barneboka 123 for barske barn: Tull med tall av Anne Østgaard. Jeg førte den ikke opp på denne siden mens jeg leste den, siden boka var såpass kort. Det er en morsom og lærerik bok med kombinasjon av illustrasjoner, tekst og tall. Det er også gjort på en kreativ og morsom måte. Boka består av vers med rim og rytme, som er morsomme og noen småmakabre. Jeg er for gammel for slike bøker, men likevel synes jeg det er morsomt med barnebøker. Man blir litt nostalgisk av det. Den passer for barn som er snart ferdig med barnehage og som skal begynne på skolen. Festlig lesing.

Kommer kanskje til å bli ferdig med både Omgitt av psykopater og Den tause pasienten i løpet a uka, siden disse bøkene har "normale" sideantall. Da skal jeg begynne på disse bøkene: Hvert skritt du tar av Lisa Jewell og Pine av Francine Toon. En krim/mysterie og en horror. Også to bøker jeg ikke vet så mye om på forhånd, og det er godt til en forandring. Av og til blir man lei av synlige bøker, og synes det er ekstra spennende når man ikke vet altfor mye om bøkene, og ikke har lest noe av forfatterne tidligere. Så i denne uka blir det lesing i litt ukjent terreng siden jeg ikke vet om de to sistnevnte bøkene så mye, men liker å utvide horisonten litt.

---

Helgelektyre(336)

Reklame: Eksemplarer mottatt fra forlag, mot en ærlig anmeldelse 
Omgitt av psykopater av Thomas Erikson, og Secret Garden av Johanna Basford, er fra egen boksamling


Omgitt av psykopater: Slik unngår du å bli utnyttet av andre - Thomas Erikson
Den tause pasienten - Alex Michaelides
Leonardo da Vinci - Walter Isaacson

Mandag leste jeg ut denne:

Drapet på kommandanten: Bok 2: Haruki Murakami

Brukte en god del tid på denne, men den var ikke kjedelig. Det er bare jeg som leser i vanlig tempo, og boka var noe stor, og det får bare ta den tiden det tar. Må si jeg likte forrige bok hakket bedre for den hadde mer mystikk i seg, men denne er en sterk og fin oppfølger. Håper å få til en anmeldelse av den i neste uke.

Natt til fredag leste jeg ut denne:

Galgedans - T.H. Håvardsen

En ukjent forfatter for min del og godt at noen satser på norsk skrekk. Jeg elsker horror, men i det siste har det blitt mye amerikansk horror enn norsk skrekk. Så godt at noen presser på den kanten. Skjønner jo hvorfor det er en sjanger som ikke blir tatt seriøst, men det er en sjanger jeg har likt helt fra jeg barn, og synes at horror og slashere ofte er festlige og underholdende. Selv om det er min favorittsjanger, er det selvsagt ingen selvfølge at jeg liker alt av det. Sjangeren er også mye mer vairert enn de fleste kanskje tror.

Dette var en rar start på en trilogi. Selv om jeg ikke falt pladask og syntes den var litt tam, er jeg interessert i å lese videre, for synes noe av historien og hovedpersonen Jenny Ness er fascinerende. Skulle ønske boka var like spennende som drømmene til Tommy, en politimann i boka som blir terrorisert av, og de siste førti sidene. Da ble det både mye action og litt humor. Det er feil å si humor da, men horror og slasherer har jo en uvanlig bruk av humor.

Galgedans er om Jenny som bor sammen med sin far Theodor og mor Margareth. De er ikke så nære, til tross for at de er en liten familie, for de er veldig forskjellige. Theodor forsøker å gjøre det beste ut av alt og samtidig virker han noe sjenert. Margareth blir ofte opprørt av ting og det hender seg at hun slår Jenny, og Jenny er ofte begravet i skrekkbøker og holder seg for seg selv. Hun er heller ikke sosial på skolen og smiler aldri. Derfor får hun oppfølging av profesjonelle. Men hjelper det siden hun har en mørke i seg som er umulig å bli kvitt? Det eneste som gjør henne glad, er å drepe noe eller noen. Da Theodor finner ut av dette, dekker han over datterens gjerninger. Hun er datteren hans og han vil se henne glad, men hvor lenge kan de egentlig dekke sine spor før noen fatter mistanke? Spesielt når folk begynner å forsvinne, og stedet de bor er jo ikke særlig stort ...

Som sagt, fascinerende konsept selv om ondskapsfullt barn ikke er særlig originalt. Men den byr på spennende karakterer og vendinger, men i lengden blir det noe tamt og gjentakende. Savnet mer atmosfære og uhygge, men som sagt er jeg interessert i å få med meg resten av trilogien.

I natt skal jeg begynne på thrilleren Den tause pasienten av Alex Michaelides. Jeg vet egentlig ikke så mye om handlingen, for vil helst ikke vite for mye før jeg begynner å lese boka, men har fått med meg at den har fått en del positive og negative meninger. Så får se hvilken side jeg lander på etter hvert. Har ikke store forhåpninger, for thrillerne jeg har lest i det siste, har vært noe bleke, men har ikke mistet håpet helt ennå.

Jeg leser videre i Omgitt av psykopater av Thomas Erikson, som er veldig fascinerende. Har sett noen videoer på youtube om psykopater for det er et interessant tema, men der synes jeg det er mye overdrivelser, noe som er unødvendig. Psykopater er de som manipulerer og tar det de vil ha, og bryr seg ikke om at de sårer andre, fordi de mangler empati. Dette er bare noen av mange trekk. Som sagt, det er et interessant tema, og er spent på fortsettelsen. Han bruker også mye humor og han advarer om at vi ikke skal bli altfor mye på vakt når man møter nye mennesker, heller. Men kjekt å lese om temaet. Det er ikke en bok jeg tar altfor seriøst, men så langt er den saklig og veldig interessant.

I helga skal jeg også lese videre om Leonardo da Vinci av Walter Isaacson. Sjakken har vært litt i veien til å konsentrere seg om tre bøker av gangen, ogMagnus Carlsen Rapid Challenge varer til den 03. juni så vidt jeg vet, så får prøve å lese litt mellom partiene. ♞

I det siste har jeg fargelagt et motiv, for det er så mange detaljer man blir opphengt i, og samtidig er det vanskelig å ikke fortsette. Man skal fargelegge litt til og litt til, og så blir man sittende en god stund til slutt, for man blir så oppslukt av det.

 Et par nærbilder:

Motivet er fra denne boka:

Secret Garden - Johanna Basford

God helg.

Ukas låt: Casual Affair - Panic! at the Disco

---

---

Det er mandag og tid for forrige ukes oppsummering ...

Reklame: Eksemplarer mottatt fra forlag, mot en ærlig anmeldelse   
Omgitt av psykopater av Thomas Erikson og Hvert skritt du tar av Lisa Jewell, er fra egen boksamling

 

  Bøker jeg leste i forrige uke:

---

* Ingen ...

Antall leste sider i forrige uke:

---

  454 sider 

Bøker som ble anmeldt i forrige uke:

---

Mitt liv som rotte - Joyce Carol Oates

Bøker som leses nå:

---

*  Omgitt av psykopater: Slik unngår du å bli utnyttet av andre - Thomas Erikson
* Galgedans - T.H. Håvardsen
*  Leonardo da Vinci - Walter Isaacson 

Planlagte bøker denne uken:

---

*Den tause pasienten - Alex Michaelides

 * Hvert skritt du tar - Lisa Jewell

Tidligere i dag ble jeg ferdig med Drapet på kommendanten: Bok 2 av Haruki Murakami. En stødig og frisk oppfølger. Likte forrige bok hakket bedre, men synes bok to var en stødig og verdig oppfølger. Det er morsomt at Murakami får usannsynlige og surrealistske ting til å virke helt normalt og naturlig. Siden jeg har nevnt om handlingen en del ganger tidligere, sparer jeg handlingen og mening denne gang til anmeldelsen.

Trodde jeg ville bli ferdig med Galgedans av T.H. Håvardsen i forrige uke, men det ble jeg altså ikke. Er over halvveis, så det nærmer seg. Synes den er noe langdryg og gjentakende. Noe som er synd for jeg elsker horror og slashere. Selv om det er mine favorittsjangre, betyr det ikke at jeg liker alt  av horror og slashere. Det er ikke helt likt, heller. Det er mange varianter og undersjangre der også.

Galgedans er i følge baksideinformasjonen første bok i en trilogi. Selv om jeg ikke er noen fan av boka, er jeg fremdeles interessert i å få med meg de andre bøkene også, for det er morsomt med norsk skrekk, som det ikke er mye av. Har lest en god del amerikans horror, og litt norsk skrekk, men det har ikke blitt utgitt så mye av det i det siste, siden det ikke er en sjanger som blir tatt seriøst. Det er forståelig, men for meg er det barnslig underholdning som jeg liker.

Boka er om en litt eksentrisk familie. Jenny Ness er ikke som andre jenter. Hun smiler ikke og holder for seg selv. Det gjør andre rundt henne nervøse og redde for henne, også de jevnaldrende på skolen. Faren hennes er en stille mann og jobber som begravelsesagent. Moren hennes er ofte sur og oppfarende. Det hender seg også at hun slår Jenny. Jenny er bare glad når hun dreper noen, ser noen lide. Når faren hennes først oppdager dette, blir han sjokkert, men samtidig er det jo datteren hans. Når hun dreper noe, dekker han over. Problemet er at antallet øker, og hvor lenge kan han dekke over henne før de blir avslørt? Noen vil jo fatte mistanke. Som sagt, jeg liker både horror og slashere, men synes denne er noe småslapp, og bærer på et komisk preg, selv om det muligens ikke er meningen. Det minner mer om en satire enn noe skremmende og uhyggelig. Men synes det er interessant likevel, selv om enkelte partier er langtekkelige.

For litt siden begynte jeg så smått på en ny bok, og det er Omgitt av psykopater av Thomas Erikson. Thomas Erikson er veldig morsom. Det beviste han i Omgitt av idioter, og det var derfor jeg ville lese denne også. Det er ikke den type bøker jeg tar så alvorlig eller kommer til å bruke på noen måte, men greit å lese noe annet enn man er vant til, og samtidig få litt underholdning. Det er jo et fascinerende tema, også.

I helga leste jeg videre om Leonardo da Vinci av Walter Isaacson, som jeg leser noen få sider i av gangen, for den er veldig tung å holde i. Den er heller ikke kjedelig. Man får inntrykket av at han var veldig eksentrisk og det gjør det bare ekstra spennende å lese om ham. Han hadde sine måter å finne ut av ting på.

Hvis jeg blir ferdig med noen av de nevnte bøkene, skal jeg begynne på disse: Den tause pasienten av Alex Michaelides og Hvert skritt du tar av Lisa Jewell. Så det blir noe mørk lesestoff fremover. Den tause pasienten er jeg litt skeptisk til siden den har fått mange forskjellige vurderinger, og Hvert skritt du tar er veldig ukjent foreløpig. 

Fremdeles er det også sjakkturnering å følge med på. Den varer til 3. juni, så lesingen blir noe ujevn, men det er den jo alltid, for har jo også andre hobbyer jeg vil bruke tid på. Godt det er sjakk på Tv for det er ikke annet enn det, Real Housewives of Beverly Hills og Catfish å følge med på. Farmen må man man vente på en god stund til. Nå fremover er det stort sett repriser. 😊

---

Helgelektyre(335)

Reklame: Eksemplarer mottatt fra forlag, mot en ærlig anmeldelse 
Secret Garden av Johanna Basford, er fra egen boksamling

Drapet på kommandanten: Bok 2 - Haruki Murakami
Galgedans - T.H. Håvardsen
Leonardo da Vinci - Walter Isaacson

Som sist helg leser jeg fremdeles Drapet på kommandanten: bok 2 av Murakami og Galgedans av Håvardsen. Det er ingen som skriver korte bøker lenger, virker det som. Godt at jeg liker store bøker. Det er bare det at det tar lenger tid å komme seg gjennom, og det får ta den tiden det tar. Tenker ikke tid uansett mens jeg leser.

Det er også uvant å ikke ha medThe Institute av Stephen King denne gang, for den ble jeg ferdig med forrige søndag. Så nå får jeg prioritert Leonardo da Vinci av Walter Isaacson mer.

Tror kanskje jeg blir ferdig med Murakami i helga siden det ikke er mange sider igjen. Jeg er over halvveis og jeg liker den godt ennå, selv om jeg var skeptisk til at det er en fortsettelse. Fortsettelser bruker å være veldig ymse, både i bokserier og filmserier.

Synes den er fremdeles fascinerende og rar. Den er om en navnløs hovedperson som låner et hus av en kunstner som bor på et hjem. Huset ligger langt oppe i en ås og det er et godt stykke til nærmeste nabo. Kunstneren går gjennom en vond tid siden han er midt i en skilsmisseprosess etter å ha vært gift i seks år. Han prøver å male og finne egne rutiner igjen i det ensomme huset. Han prøver å male og hans sterke side er portretter. Han maler for tiden en tenåring som heter Marie som kommer hver søndag, for at han skal male og bli ferdig med bildet av henne. Tanten hennes som også er hennes verge kommer også med. Kunstnerens nærmeste nabo er en riking som alltid er hjemme, og bor i et flott hus. Han har en mistanke om at Marie er datteren hans, og siden kunstneren og naboen er gode bekjente, blir han en slags bindeledd i det hele. Kommer de til å finne ut om Marie er datteren til naboen hans? Som i forrige bok skjer det merkelige ting. I forrige bok fant kunstneren et bilde gjemt i huset som viser seg for å være malt av husets eier og heter Drapet på kommandanten. Noen ganger får han besøk av denne kommandanten og hvordan han klarer å oppsøke ham i virkeligheten er umulig å vite. Det er ganske så surrealistisk og er det noe kommandanten vil? Er det derfor han viser seg? I denne oppfølgeren er det også noen som forsvinner underveis. Hvem, og vil denne personen bli funnet? Samtidig dukker det opp flere surrealistiske karakterer, så denne er hakket mer surrealstisik enn den første boka, men det oppleves ikke som rotete og man faller ikke av historien, heller. Det er en interessant oppfølger.

Har også lest en stund i Galgedans av T.H. Håvardsen. Morsomt med norsk skrekk for har lest en del amerikansk horror i det siste. Men synes denne er mer komisk enn skrekkelig og grusom? Det er en blanding av skrekk og slasher, som jeg liker. Men synes den er mer komisk enn uhyggelig. Noe som er litt synd. Det er heller ikke noe nytt med ondskapsfullt barn som far prøver å forsvare. Slik er det med Jenny og Theodor Ness. De er en liten familie på tre, som er alt annet enn harmonisk. Theodor og Margareth føler en stor avstand fra hverandre. Theodor er den stille som prøver å gjøre det fornuftige, mens Margareth ofte er hissig og kjefter. Av og til slår hun Jenny. Jenny holder for det meste for seg selv, på skolen og hjemme. Det gjør andre skeptisk til henne, nesten redde for henne. Jenny har en mørk side av seg som Theodor legger mer og mer merke til. Hun blir bare glad og fornøyd, når noe eller noen blir drept. Av ren sjokk og vantro, dekker han over for henne, men hvor lenge kan de holde på uten å bli avslørt av andre? Som sagt, ikke skremmende eller originalt, men mer komisk/komediaktig skrekk, vil jeg nok si. Hadde håpet den hadde mer atmosfære og noe uhyggelig. I følge baksideteksten er det første bok i trilogi. Selv om historien er litt tynn, er jeg fremdeles litt nysgjerrig på de andre bøkene også.

Ved siden av disse skal jeg lese videre om Leonardo da Vinci. Det er spennende og fascinerernde å lese om hva slags menneske han var, og ikke bare om kunstnen og oppfinnelsen hans. Man får et bedre helhetsinntrykk av ham og Isaacson skriver ikke kjedelig. Boka ser ut som pensum, men det oppleves heldigivis ikke som det. Den er lærerik og spennende.

Hvis det blir tid til overs blir neste bok Omgitt av psykopater av Thomas Erikson, og nevner at jeg leser ikke slike bøker på grunn av lærdom, men mest for underholdning, og av og til er det godt å lese noe fra sjangre man ikke leser så mye av fra før. Syntes også at en tidligere bok av ham: Omgitt av idioter, var artig å lese.

Flere bøker blir det nok ikke, for det er også sjakkturnering for tiden som begynte forrige tirsdag og varer helt til den 3. juni. Så følger med på det også på kveldstid. Får lese litt på hviledagene, for sjakkspillere bruker å ha det av og til.

I det siste har jeg fargelagt to motiver som jeg ikke er ferdig med. Det tar litt tid, si, men tid har jeg da mer enn nok av.

Blir kanskje ferdig til jul ... 😊

Motivene er fra denne boka:

Secret Garden - Johanna Basford

God helg.

Ukas låt: Big Bad Wolf - In This Moment

---

---

Det er mandag og tid for forrige ukes oppsummering ...

Reklame: Eksemplarer mottatt fra forlag, mot en ærlig anmeldelse   
The Institute av Stephen King og Omgitt av psykopater av Thomas Erikson, er fra egen boksamling

 

  Bøker jeg leste i forrige uke:

---

* Natt - Bernard Minier

* The Institute - Stephen King

Antall leste sider i forrige uke:

---

  463 sider 

Bøker som ble anmeldt i forrige uke:

---

Nothing at all, altså, ingen....

Bøker som leses nå:

---

* Drapet på kommandanten:Bok 2 - Haruki Murakami
* Galgedans - T.H. Håvardsen
*  Leonardo da Vinci - Walter Isaacson 

Planlagte bøker denne uken:

---

* Drapet på kommandanten:Bok 2 - Haruki Murakami
* Galgedans - T.H. Håvardsen
*  Leonardo da Vinci - Walter Isaacson 
 * Omgitt av psykopater: Slik unngår du å bli utnyttet av andre - Thomas Erikson

 * Den tause pasienten - Alex Michaelides

Ser det blir en uke med bare mannlige forfattere. Det så jeg ikke før nå, men så foretrekker jeg mannlige forattere, også. Har heller ikke noe i mot kvinnelige forfattere, og leser mye av kvinnelige forfattere også, men kommer bedre overens med mannlige forfatterstemmer av en eller annen grunn. Liker måten de uttrykker seg på i bøker og synes de stort sett er saklige. Hver sin smak, og nok om det.

Natt til onsdag leste jeg ut Natt av Bernar Minier som var en småspennende krim med samarbeid mellom norsk og fransk politi, med seriemorderen Hirtmann i storform. Jeg likte den litt bedre enn Miners forrige bok. Glad jeg ga ham en sjanse til. Han skriver underholdende.

 Natt til torsdag begynte jeg å lese Galgedans av T.H. Håvardsen. Jeg liker horror og det har alltid vært min favorittsjanger, selv om det ikke blir sett på som seriøst. Føler meg ikke helt solgt ennå. Det er ikke mitt første møte med ondskapsfullt barn i horrorsjangeren, men synes hun og faren har et spesielt forhold. Han prøver å dekke over for det onde og grusomme tingene hun gjør. Ikke originalt det heller, men får se om handlingen tar seg opp. Det er litt rolig. Det er en stor bok på over fem hundre sider, og synes den er litt stor med tanke på handlingen, men får håpe at ting tar seg opp. Men morsomt med norsk skrekk til en forandring, siden det har vært en del amerikansk horror på meg i det siste.

I går leste jeg utThe Institute av Stephen King, og den begynte jeg på i slutten av februar, tror jeg? Jeg brukte ikke lang tid på den fordi den var kjedelig, men lenge har jeg lest fire bøker samtidig og det anbefales ikke. Da blir noen bøker nedprioritert, i hvert fall for min del og det ødelegger litt av flyten. Så to-tre bøker samtidig er mer enn nok. Også leser jeg tregere på engelsk, men King og horror er generelt best på engelsk. Det var også verdt tiden for King har ikke mistet skrivekraften ennå, selv om han begynner å dra på årene. I april kom han ut med en novellesamling, så godt han ikke skal pensjonere seg med det første. Skriver om handling og mening i anmeldelsen, som uansett skal skrives i en av de nærmeste ukene, så det ikke blir så mye gjentakelser. Å gjenta seg selv er bare kjedelig.

I litt over en uke har jeg lest Drapet på kommandanten: Bok 2 av Haruki Murakami, og han har mye av den samme spenningen som i forrige bok. Murakami minner meg litt om King. Ikke når det gjelder skrivemåte, men at de behersker mange sjangre. King er mest kjent for å skrive horror, men han skriver like godt når det gjelder andre sjangre, og i Drapet på kommandanten av Murakami, er det egentlig roman, men er nesten like spennende som en thriller eller en slags spøkelsesfortelling. Også skriver de utrolig sært da, som jeg har sansen for. Man vet ikke helt hva man får, og aksepterer det.

Drapet på kommandanten: Bok 2 er om portrettmaleren som er navnløs, låner et hus av en tidligere kunstner som er flyttet inn på et hjem. Han som låner huset er trettiseks år og går gjennom en skilsmisseprosess etter å ha vært gift i seks år. Han bruker tiden på å prøve å male, og lytte til klassisk musikk. I forrige bok fant han et maleri som heter nettopp Drapet på kommandanten, og av og til kommer denne kommandanten og besøker maleren. Så sånn sett er boka litt surrealistisk, men også morsom. Hver søndag får han besøk av en trettenåring som heter Marie som han maler, og hun har med tanten sin som også er en verge. Malerens nærmeste nabo er på den andre siden av åsen, og han har en mistanke om at Marie er datteren hans, og håper han kan bruke maleren som et mellomledd. Og en forsvinningssak oppstår. Vil den forsvunnende bli funnet?

Spennende, surrealistisk og morsomt på samme tid. Er ennå ikke sikker på om jeg liker bok en eller bok to best. Får se det litt an.

Jeg leser også noen sider i Leonardo da Vinci av Walter Isaacon, og han er fremdeles fascinerende å lese om. Det blir ikke mange sider av gangen i og med at boka er veldig tung, så tar det stykkevis og delt.

Kommer kanskje til å bli ferdig med boka av Murakami og Håvardsen i løpet av uka, og da blir neste bøkene på leselista: Omgitt av psykopater av Thomas Erikson. Jeg leste Omgitt av idioter i 2018, og syntes den var spennende, sær og underholdende. Tar ikke slike bøker spesielt seriøst, men greit å lese noe annet enn "det vanlige", og lære noe nytt på en annen måte. Få litt underholdning. Også er han jo morsom, så det blir nok ikke tørt lesestoff.

Hvis det blir tid til overs, skal jeg begynne på Den tause pasienten av Alex Michaelides, som jeg grugleder meg til, for har sett den har fått litt forskjellige tilbakemeldinger. Har også lest en del tamme thrillere i det siste, så vi får se om denne er hardere og mørkere.

---

Helgelektyre(334)

Reklame: Eksemplarer mottatt fra forlag, mot en ærlig anmeldelse
The Institute av Stephen King og Secret Garden av Johanna Basford, er fra egen boksamling


Drapet på kommandanten: Bok 2 - Haruki Murakami
Galgedans - T.H. Håvardsen
The Institute - Stephen King

Natt til onsdag leste jeg ut denne:

 Natt - Bernard Minier

Jeg har ikke lest helt i fra begynnelsen av serien, men synes ikke det gjør noe. Man blir godt kjent med Martin Servaz og man får bakgrunnshistorier underveis. Så det føles ikke som man hopper rett inn i en serie. 

Norsk og fransk politi gjør et lite samarbeid når Julian Hirtmann viser tegn for første gang på fem år, og denne gang er han ikke alene. Han har omsorg for en liten gutt på fem år som heter Gustav. Hvem er han? Er han sønnen til Hirtmann eller sønnen til Servaz? Får vi vite svaret? Men det viser seg for at det ikke bare er Martin Servaz og Kirsten Nygaard som er på jakt etter Hirtmann. Det er flere som er ute etter ham. Hvem og hvorfor?

Synes denne Hirtmann er fascinerende å lese om, og jeg likte Natt bedre enn forrige bok: Ikke slå av lyset.

Forrige lørdag begynte jeg på Drapet på kommandanten: Bok 2 av Haruki Murakami. Jeg har vært skeptisk til at det er en fortsettelse, for det er ikke ofte jeg liker fortsettelser i filmserier eller bokserier. Det er veldig ymse. Jeg liker denne så langt, men om jeg liker den bedre enn forrige bok er for tidlig å gjøre opp en mening om ennå.

Den er om portrettmaleren som er trettiseks år. Han er midt i en skilsmisseprosess og bor øde til opp i en ås, for å konsentrere seg om malekunsten. Hver søndag kommer en tenåringsjente med sin tante, som også er hennes verge. Han skal male henne mens tanten leser. Kunstneren har en nabo som er en god bekjent av ham, som har en mistanke om at denne jenta er hans datter, og kunstneren blir et slags mellomledd. 

Samtidig får han i ny og ne besøk av kommandanten som kommer fra et maleri som den navnløse hovedpersonen har funnet i huset. Han låner huset av en tidligere kunstner og det er han som har laget maleriet, og av en eller annen grunn blir han fascinert av maleriet. Underveis glir romanen inn og ut av realisme og surrealisme, noe som gjør hele boka interessant. Murakamis bøker er kjent for å være surrealistisk. Det er denne også, men det er ikke den type surrealisme som forvirrer, men som gjør det hele mer inteteressant. Så er spent på utviklingen i boka.

Natt til torsdag begynte jeg på en ny bok og denne gang en norsk skrekk. Litt skeptisk på norsk skrekk. Det er det mange år siden jeg har lest. Har lest mest amerikansk horror i det siste, men skal bli morsomt å se norske forfattere prøve seg på skrekksjangeren, også. Jeg har ikke kommet langt i den og er usikker på hva jeg synes om den. Jeg liker Jenny, hovedkarakteren, men foreldrene hennes går meg en smule på nervene i og med at de virker litt tafatte, på en måte. Sel om jeg leser en god del horror og slashere, betyr det ikke at jeg liker alt av det, for det er mange varianter av horror og slashere også. Det er ikke helt likt som mange tror. Det er en murstein på over fem hundre sider. Som sagt er det for tidlig å si hva jeg synes om den. og liker å gjøre meg enda bedre kjent med den før jeg beskriver handlingen senere. Jeg liker å bli bedre kjent med bøkene jeg leser før jeg beskriver dem nærmere.

Jeg jobber meg også gjennom de siste sidene avThe Institute av Stephen King. Jeg sparer handling og tanker om den til anmeldelsen siden jeg har nevnt det en del ganger før, og vil gjerne spare noe av det til anmeldelsen. Har lest i den en god stund nå, så føler jeg har gjentatt en del om boka allerede, men jeg liker den godt. Leser bare litt tregere på engelsk, men det er verdt det.

Hvis det blir tid til overs skal jeg også lese videre i Leonardo da Vinci av Walter Isaacsom, som er fortalt med varme, humor og det er spennende lesestoff.

I det siste har jeg også fargelagt, som vanlig og jeg har fortsatt på disse motivene:

Motivene er fra denne boka:

Secret Garden - Johanna Basford

God helg.

Ukas låt: The Rage - Judas Priest

---

---

Det er mandag og tid for forrige ukes opssummering ...

Reklame: Eksemplarer mottatt fra forlag, mot en ærlig anmeldelse   
Jenta i isen av Robert Bryndza, The Institute av Stephen King, og Omgitt av psykopater av Thomas Erikson, er fra egen boksamling

 

  Bøker jeg leste i forrige uke:

---

* Mitt liv som rotte - Joyce Carol Oates

Antall leste sider i forrige uke:

---

  415 sider 

Bøker som ble anmeldt i forrige uke:

---

Flaggermusmusikk - Tyra Teodora Tronstad

Jenta i isen - Robert Bryndza

Bøker som leses nå:

---

* Drapet på kommandanten:Bok 2 - Haruki Murakami
* Natt - Bernard Minier
*  Leonardo da Vinci - Walter Isaacson

* The Institute - Stephen King

Planlagte bøker denne uken:

---

* Drapet på kommandanten:Bok 2 - Haruki Murakami
* Natt - Bernard Minier
*  Leonardo da Vinci - Walter Isaacson

* The Institute - Stephen King

* Galgedans - T.H. Håvardsen

 * Omgitt av psykopater: Slik unngår du å bli utnyttet av andre - Thomas Erikson

Forrige fredag leste jeg ut Mitt liv som rotte av Joyce Carol Oates. Kommer ikke til å si så mye om den nå med tanke på at jeg skal uansett skrive en anmeldelse av den senere i uka. Men den var spesiell og spennende.

Neste dag, på lørdag beggynte jeg så vidt å lese Drapet på kommandanten: Bok 2 av Haruki Murakami. Den ville jeg gjerne få med meg siden jeg likte Drapet på kommandanten: Bok 1 som jeg leste i i fjor, så godt. Jeg leste ikke så mye i fortsettelsen i helga, ikke for den er kjedelig, men andre hobbyer opptok tiden. Så gleder meg til å lese mer i den i denne uka. for liker begynnelsen så langt. Jeg har ikke så lyst til å si så mye om den akkurat nå med tanke på at det er en fortsettelse og jeg har ikke kommet så langt, og vil gjerne bli bedre kjent med boka først. Venter med å gi en handling i helgelektyreinnlegget, når jeg er bedre kjent med innholdet. Morsomt at ingenting fra forrige bok er glemt. Det er nesten som om tiden har stoppet opp fra da jeg leste bok en og til nå.

Jeg leser fremdeles Natt av Bernard Minier. Den er noe overdreven, men jeg liker den bedre enn Ikke slå av lyset, som jeg leste i fjor. Synes det er mer innlevelse og handling i denne enn i hans forrige bok. Understreker også at jeg ikke har lest de første i bokserien, men synes ikke det gjør noe, for man faller ikke av mens man leser. Martin Servaz og en norsk politikvinne overnatter en periode på et hotell for å holde øye med et par som har en gutt som heter Gustav. De oppholder seg i en hytte på andre siden av veien. Grunnen er at Hirtmann viser spor etter seg for første gang på fem år, og spørsmålet er, etter en lang bakgrunnshistorie, om Gustav er sønnen til Servaz eller Hirtmann?

Spennende så langt til tross for at den er noe forutsigbar, og lettlest.

Ved siden av hovedbøkene koser jeg meg videre med bådeThe Institute av Stephen King og Leonardo da Vinci av Walter Isaacson. Forskjellige, men veldig gode bøker. Trodde jeg ville bli ferdig medThe Institute i forrige uke, men det ble jeg ikke. Leser i sneglefart på engelsk, men foretrekker å lese King og horror generelt på engelsk. Så det gjør ikke noe at noen bøker trenger mer tid. Noen ganger er det verdt det.

Er usikker på hvor mange og hvilke bøker jeg blir ferdig med i denne uka. Tror nok jeg blir ferdig med Natt av Bernard Minier i hvert fall siden jeg ikke har mange sider igjen. Da er neste bok Galgedans av T.H. Håvardsen, som er norsk skrekk. Det er lenge siden sist. Den virker også spesiell. Håper også å få begynt på Omgitt av psykopater av Thomas Erikson mot slutten av uka, men får se. Leste hans forrige bok: Omgitt av idioter for noen år siden, som var veldig fascinerende og humoristisk. Som sagt leser jeg ikke slike bøker på grunn av lærdom, men mest for å lese noe annerledes og for å få litt underholdning.

---