Det er mandag og tid for forrige ukes oppsummering ...

Inneholder eksemplarer fra forlag, mot en ærlig anmeldelse

The Other Emily av Dean Koontz, House of Leaves av Mark Z. Danielewski, The Stand og Later av Stephen King, Let's Go Play at the Adams' av Mendal W. Johnson, er fra egen boksamling 

 

 

 Bøker som ble lest i forrige uke:

---

✔ Lyst mørke - Geir Jacobsen
✔  Slottet - Agnar Lirhus

Antall leste sider:

---

597 sider

Bøker som ble anmeldt:

---

🖉 Later - Stephen King
🖉  Under samme sol - Gry Strømme

Bøker som leses nå:

---

🕮 Satisfaction - Espen Mowinckel
🕮 Torsdagsmordklubben - Richard Osman
🕮 House of Leaves - Mark Z. Danielewski
🕮 The Stand - Stephen King
🕮 The Other Emily - Dean Koontz

Planlagte bøker denne uka:

---

⃞   Natten. Søvnen. Døden. Stjernene - Joyce Carol Oates
⃞    Let's Go Play at the Adams' - Mendal W. Johnson

Lesingen gikk litt tregt i forrige uke. Det har det gjort med alle bøkene hittil i april uten noen grunn. Men leser hver dag. Det er bedre å holde lesingen i gang i stedet for å ta pause.

To bøker ble lest. Drømmen er å lese tre-fire bøker i uka. Det hadde vært fint og mer effektivt.

Onsdag leste jeg ut Lyst mørke av Geir Jacobsen som er en debutroman om en 12-åring som beskriver familiens nye tilværelse både mens hans far er syk og tiden etterpå. Det føles ut som ting aldri blir det samme igjen, og likevel må de på en eller annen måte prøve å fungere som før. Skriver ikke så mye mer om det nå, siden anmeldelse kommer i en av de førstkommende dagene.

I denne uka smugleste jeg en bok, for av og til trenger man det som avveksling selv om det ikke er noe galt med bøkene man allerede leser i. Slottet er en bok for barn og ungdom om vennskap og tilhørighet. Slottet eies av faren til Tommy, og han har ikke invitert Tor (hovedpersonen i boka), Line og Ali. Bursdagen skal feires der med svømmebasseng, grilling og alt. På sosiale medier får de vite hva de går glipp av. Som hevn bryter de seg inn på eiendommen en natt, og filmer at de tar en dukkert i bassenget, for å laste det opp på en side op Internett som klassen deres bruker. Vil det få konsekvenser? Samtidig er det rykte om innbrudd på Slottet. Det har vært kunsttyver. Samme natt som de tok seg inn på eiendommen, oppdager Tor en jente i Slottet. Er det en spøkelsesjente eller holder hun til der? Av en eller anneen grunn blir han nysgjerrig på denne jenta og vet han må finne ut mer om henne. Men klarer han å komme seg tilbake til Slottet uten å bli tatt?

Dette var en bok jeg gjerne ville like. Har ofte likt bøker selv om jeg er utenfor en målgruppe. Er ikke så nøye på det, men denne var full av gjentagelser og overforklaringer. Det var ikke nødvendig selv om boka er beregnet for unge lesere. Mye av mystikken som skulle ha vært der forsvinner.

I en god stund nå har jeg lest Torsdagsmordklubben av Richard Osman. Den er mer koselig enn spennende selv om mord ikke er koselig, men jeg liker torsdagsmordklubb gruppa, som er en gjeng pensjonister som har som hobby å løse mordsaker. En av dem har tatt med noen gamle uløste mordarkiver med seg fra en tidligere arbeidsplass og de diskuterer rundt disse dokumentene. Et mord skjer i deres lokalområde, Kent og de klarer ikke å holde seg unna. Er det trygt nok å løse det på egen hånd, og skjer det flere mord?

Richard Osman er bedre kjent som en Tv-personlighet. Han har i flere år vært dommer i quizprogrammet Pointless, og Torsdagsmordklubben er første bok i en serie.

I noen dager har jeg lest Satisfaction av Espen Mowinckel. Til tross for at jeg har kommet et godt stykke i den, er jeg fremdeles litt usikker på hvordan jeg liker den. Innholdet er på norsk og er om 60-tallet møter 80-tallet og er en oppvekstroman om forskjellige mannlige karakterer. Mer om det vil jeg ikke nevne før i anmeldelse siden det er en kort bok på bare 238 sider.

Ved siden av hovedbøkene leser jeg andre bøker litt av og på. Det er House of Leaves av Mark Z. Danielewski,The Stand av Stephen King ogThe Other Emily av Dean Koontz. The Stand leser jeg for meg selv mens House of Leaves og The Other Emily leser jeg sammen med to forskjellige bokbloggere.

De neste bøkene på leselista blir to forskjellgie bøker. Det blir en roman og en horror. Kan ikke gå lenge uten horror. Det er balsam for sjela. Første bok på lista er Natten. Søvnen. Døden. Stjernene av Joyce Carol Oates. Etter å ha lest både Svart vann og Mitt liv som rotte, ville jeg lese mer av henne. Hun har en rolig og nøktern fortellerstemme. Denne er hennes nyeste, i hvert fall på norsk og er på over 700 sider. Det kommer til å ta hele mai å lese denne, men det gjør ikke noe.

Den neste horrorboka på leseplanen er: Let's Go Play at the Adams' av Mendal W. Johnson. Den ble opprinnelig utgitt i 1974, og gitt ut på nytt i fjor av Grady Hendrix og en annen fyr, som utgir gamle horrorbøker som ikke lenger er i trykk. Jeg liker gammeldags horror  bedre enn det moderne, så synes det er et fint prosjekt. Godt at det er flere som setter pris på usensurert horror som sprenger litt grenser.

---

Under samme sol av Gry Strømme - litt for treg og monoton handling

Eksemplar fra Vigmostad & Bjørke, mot en ærlig anmeldelse

---

Snart laget stiften skrapelyd i den stille stuen. Han grep

handleblokken og satte blyanten mot papiret. Følte at 

blokken ble uverdig, og plukket opp notatboken. Han 

unngikk å se på den grønne skriften på forsiden. Bladde

til han fant en tom side, og rev den ut. Strøk over flaten

mens hånden skalv.

---

En god stund siden jeg leste denne og ser Under samme sol har fått noen høye terningkast, men selv kom jeg meg ikke inn i fanklubben.

Oppturer og nedturer i bøkenes verden 2020

Reklame: Inneholder eksemplarer mottatt fra forlag, mot en ærlig anmeldelse
I Am Legend av Richard Matheson, The Cabin at the End of the World av Paul Tremblay, Mexican Gothic av Silvia Moreno-Garcia, Forsvunnet av Kendra Elliot, Nøkkelen i låsen av Ruth Ware, Naboparet av Shari Lapena, er fra egen boksamling

 

Har i de siste årene laget oppturer og nedturer i bøkenes verden, men i fjor ble det ikke noe av da jeg skulle ramse opp leseåret 2019, for det var ikke noe leseår å skrive om. Har aldri hatt et så dårlig leseår som da, og det føltes ut som om jeg leste den samme boka om og om igjen. Jeg leste noen bra og dårlige bøker som skilte seg ut, men ikke nok til å lage en liste ut av det. Derfor utgikk den i fjor.

Som de andre gangene har jeg laget en liste over de fem beste og de fem jeg likte dårligst i 2020. Bøkene er ikke i noen bestemt rekkefølge. For da  blir man aldri ferdig. Så den som står øverst er ikke nødvendig den jeg likte aller best, bare for å understreke det. 

Har ikke skrevet anmeldelse av alle som blir nevnt, men det blir etter hvert. Skriver bare når jeg har lyst istedet for rett etter at jeg har lest boka. Synes at det er enklere. Rundt årskiftet lå jeg etter med 16 anmeldelser, men det skal tas igjen i løpet av dette året. 

Det ble ikke 100 bøker i 2020 heller, men 95. Har ikke lest 100 bøker siden 2018, og da med 121 bøker, som er personlig rekord, og er spent på om jeg kommer dit igjen. Understreker at antall bøker ikke er så viktig, men hvor mye bøkene betyr til slutt. Men siden 100 bøker i løpet av året er et av de få målene jeg har, hadde det vært kjekt å nå det målet igjen.

---

De beste bøkene jeg leste i 2020, og som gjorde mest inntrykk: 

 

 

I Am Legend - Richard Matheson

Har ikke sett noen av filmatiseringene av boka, og vampyrer er enten eller for meg. Det spørs litt hva slags vampyrer det er snakk om. Jeg liker gamleversjonen bedre enn den moderne. Da de var brutale og nådeløse, samtidig som de har sine svakheter, som at de ikke tåler sol og løk, og mye annet. De er ikke så tøffe som de ser ut til ...

Den er Robert Neville som er i trettiårene, og har på en måte mistet alt. Han er den eneste gjenlevende mens andre enten er døde eller blitt forandret til vampyrer. Selv om situasjonen er utholdelig, prøver han å ha sine rutiner. På dagtid kjører han rundt og dreper vampyrer mens de sover. Om kvelden er det best å komme seg inn i hus før det blir mørkt, for hver kveld er huset omringet av vampyrer som vet at han befinner seg der inne, og prøver desperat å lokke ham ut. Selv er han inne i huset sitt mens han prøver å sove, leser eller hører på musikk. En noe sær, men fascinerende horrorbok. 

 

Morsomt at Richard Matheson hadde foreldre fra Norge, og at han var en av de største innen horrorsjangeren. Dette er min første bok av ham, men ikke den siste. Likte den stilleferdige fortellerstemmen hans.

The Cabin at the End of the World - Paul Tremblay

En bok som jeg leste ganske tidlig i 2020. Den er både underlig og fascinerende. Likte oppbygningen veldig godt. Man vet omtrent hva som foregår, men samtidig er man usikker på om man har rett eller ikke. Hadde sansen for mystikken i denne og det var litt som å lese gammeldags horror. Jeg liker både gammeldags og moderne horror, men foretrekker gammeldags horror. De var ikke så redigerte da, og forfatterne hadde friere tøyler, virket det som.

Den er om unge Wen som er ute og fanger gresshopper. Hun er ved en hytte som ligger øde til sammen med Eric og Andrew som har adoptert henne. De er der for å nyte stillheten og naturen. Hun blir oppsøkt av en mann som snakker vennlig til henne, men likevel får hun bange anelser, og vil til hytta for å advare de andre. Det viser seg at mannen ikke er alene, for senere kommer det en gruppe mennesker med selvlagde våpen. Hvorfor ankommer de deres hytte? Er det en tilfeldighet?

En noe brutal og kryptisk bok hvis man vil ha noe riktig dystert.

 

Anmeldelse kan leses her. 

Mexican Gothic - Silvia Moreno-Garcia

En bok jeg leste rundt Halloweentiden. Jeg leste og to andre grøssere for Halloween, og likte denne best. Den er ikke original eller noe, men likte skrivemåten og atmosfæren i den veldig godt. Sliter ikke med klaustrofobi selv, men man får litt av den følelsen mens man leser boka.

 

Den er om Noemì fra Mexico City som har fått et brev fra søskenbarnet sitt, Catalina, som ikke virker å være helt seg selv. Hun er nygift og Noemì og faren hennes vet ikke så mye om denne mannen siden de giftet seg etter å ha kjent hverandre i kort tid. Sammen bor de i et herskapshus som hadde stil før i tiden, men som har blitt gammelt og ikke er like stilfullt. De bor der sammen med andre familiemedlemmer av mannen hennes og noen som jobber der.  I brevet snakker søskenbarnet om overnaturlige ting i huset og andre ting. Hun blir enig med sin far om å dra dit for å holde øye med Catalina i noen dager. En spesiell horrorbok med mange rare hendelser.

Anmeldelse kan leses her.

 

Datter savnet - Harlan Coben

Coben er noe vinglete med bøkene sine. Det er enten eller, men jeg liker de enkelstående bøkene hans bedre enn de med Myron Bolitar. Mine favoritter av ham er The Woods og Hold Tight. Synes at Datter savnet er litt på høyde med de to nevnte. 

Den er om Paige som unnviker sin egen familie og er sammen med kjæresten sin på et skjult sted. Moren vil at hun skal komme hjem av egen fri vilje, mens faren hennes er stadig på utkikk etter henne. Han får tips om at hun er gatemusikant ikke langt hjemmefra. Da han forsøker å komme i kontakt med henne, rømmer hun fra ham. Vil han finne henne og få henne hjem igjen? Dette kan høres ut som hele boka, men handligen består av flere lag. Interessant plot og mye sarkasme.

Anmeldelsen kan leses her.

 

Skyggedanseren - Sara Omar

Leste Dødevaskeren for en stund siden og ble ikke like overbegeistret over den som mange andre ble, så Skyggedanseren er vel boka som overrasket meg mest i 2020. Jeg ville lese den, men hadde ikke høye forventninger, men det har jeg aldri, for det ødelegger så mye.

En brutal bok om Frmesk som får bank av faren sin for den minste ting. Hun bor i Danmark sammen med moren sin og søsterene sine, men selv om foreldrene er skilt, kommer han nesten daglig innom for å sjekke tingenes tilstand. Når det er noe feil, er det Frmesk som får gjennomgå.  I oppveksten bor hun hos besteforeldrene sine som er varme og omsorgsfulle. Men på grunn av uroligheter vil besteforeldrene hennes at hun skal dra for å komme seg i sikkerhet. Vil hun noen gang få oppleve frihet?

Ikke akkurat en bok å kose seg med.

---

Bøker som skuffet mest i 2020

Forsvunnet - Kendra Elliot

Kanskje boka jeg likte minst i hele 2020? Husket det var en kamp å komme seg gjennom denne boka, for den besto av mye dumheter og typiske hendelser.

 

Den er om rettsodontolog Lacy Campbell som må granske et lik og hun finner ut det er en tidligere venn av henne som forsvant for mange år siden. Helt siden da har hun hatt skyldfølelse, for hun var i nærheten da hun forsvant. 

 

En kjedelig krimbok om altfor mye om følelser, instalove og andre forutsigbare ting.

 

Anmeldelse kan leses her.

Nøkkelen i låsen - Ruth Ware

Har lest en del av Ruth Ware. Hun heter egentlig Ruth Warburton. Hun er ingen favoritt, men velger av og til hennes bøker hvis man vil ha noe "trygt" eller man vet hva man får bøker. Når man vil ha lett underholdning. Den er om Rowan som vil så gjerne ha en forandring på livet sitt for hun mistrives i sin nåværende jobb. Ved en tilfeldighet ser hun en annonse fra en familie som ønsker seg en barnevakt som kan bo hos dem. De har fire barn, bor litt øde til, og bor i et avansert og moderne hus, som drives stort sett av en app som kalles for Happy. Ikke alt kan styres av denne appen i huset, men det meste. Hun får jobben og blir alene med barna veldig brått på, for foreldrene må på jobbreise. Vil barna være greie med henne, og hvorfor opplever hun mystiske ting i huset? 

Jeg likte ikke denne fordi den ble for åpenbar, hadde ingen overraskelser og baksideteksten ødela litt av spenningen som kunne ha vært der, for det er synd når noe avsløres i en baksidetekst. En av de kjedeligste bøkene jeg har lest på en stund.

 

Anmeldelse kan leses her.

Naboparet - Shari Lapena

 

Det er en thriller, men opplevde denne heller som en slags komedie. Syntes både skrivestilen og handlingen hadde noe komedieaktig over seg, selv om det ikke var meningen. Man klarer ikke å ta boka helt seriøst. Det er bare det jeg mener.

Den er om ekteparet Anne og Marco som blir invitert på middag hos naboene. Anne og Marco har et barn som fremdeles trenger deres jevnlige tilsyn, og barnevakten har meldt avbud i siste liten. De bestemmer seg for å gå med babycall og de blir enige om hvor ofte de skal se til henne mens hun er hjemme alene og sover. Da de kommer hjem en stund etter midnatt, er datteren deres forsvunnet. En intens forsvinningssak oppstår. Er en av dem den skyldige eller noen utenfra?

En bok som var svært synlig en stund, og det var noen gode partier i boka, men det hele ble for åpenbart, og slutten ble for dum. 

Anmeldelse kan leses her.

Under samme sol - Gry Strømme

 

Leste denne i desember og brukte veldig lang tid på den, for den opplevdes veldig tungtrødd. Følte det var de samme samtalene og hendelsene som gikk igjen hele tiden. 

 

Den er om April som har hatt et fraværende forhold til moren Rebecca. Grunnen er at Rebecca jobber mye. Hun jobber i FN og April opplever ikke at hun er noen prioritering.

Samtidig blir man kjent med en verdensberømt forfatter som April forguder. Han fyller seksti og har aldri gitt et intervju, og hun drømmer om å skaffe det. Hvorfor skulle hun klare det hvis ingen andre har klart det, og har disse tre menneskene noe til felles?

 

Som nevnt, det blir for mange gjentakelser og klarte ikke helt å leve meg inn i boka.

 

 

Hekser og fuglekikkere - Magne Hovden

Ragna og Tore drar til Vardø. Ikke sammen med hverandre og ikke på grunn av samme årsak. Ragna drar dit for å være på et seminar sammen med andre mennesker som er interessert i det samme som henne, og en en sjaman som leder. De er der for å lære seg å høste energier. Men har Ragna en slik kraft i seg? Samtidig er det en gjeng med menn som skal samme sted i håp om å få øye på en sjelden fugl som er observert i området. Tidligere har de møtt hverandre på forum, så dette er deres første møte i virkeligheten. Vil de gå overens?

Noen morsomme partier, men det blir veldig ensporet og langdrygt.

Anmedelse kan leses her.

Dette var da oppsummeringen for 2020. Ikke helt det store leseåret da heller, men bedre enn 2019.😄

---

Månedens Bokanbefaling (desember)

Reklame: Inneholder eksemplarer mottatt fra forlag, mot en ærlig anmeldelse
Devoted av Dean Koontz, er fra egen boksamling

I desember leste jeg disse bøkene:

Lest i kronologisk rekkefølge:

 

Under samme sol - Gry Strømme

Mye er dårlig, noe er fint - Silje Regine Bråthen

Devoted - Dean Koontz

Gresset på andre siden: Landet fylt av melk og honning - Arild Svendsen

Speilmannen - Lars Kepler

Min sønn - Arne Svingen

Hekser og fuglekikkere - Magne Hovden

Tre menn til Vilma - Gudrun Skretting

 

Desember var en så som så lesemåned. Leste mindre bøker enn jeg hadde tenkt å gjøre, og noe  av innholdet var overraskende bra, og noen bøker kom jeg ikke helt overens med.  Og gikk lesingen som planlagt?

I desember måned leste jeg 8 bøker. Jeg leste 3 av 6 planlagte bøker Not good. To andre har jeg begynt på, men som jeg ikke er ferdig med. Jeg ble mer fristet til å lese andre bøker enn jeg egentlig skulle, og slikt skjer jo av og til. Devoted av Dean Koontz begynte jeg med mot slutten av november og fortsatte med den ut i desember. Det samme med Under samme sol av Gry Strømme. Den ble med i månedsskiftet. Mye er dårlig, noe er fint av Silje Regine Bråthen, Min sønn av Arne Svingen og Tre menn til Vilma av Gudrun Skretting, var litt tilfeldige valg av bøker og som jeg valgte å skvise inn i den planlagte lesingen.

De planlagte bøkene jeg leste var Speilmannen av ekteparet Lars Kepler,Gresset på andre siden: Landet fylt av melk og honning av Arild Svendsen, og Hekser og fuglekikkere av Magne Hovden. De andre skviset jeg litt inn etter hva jeg hadde lyst til å lese der og da.Tusenårsriket av Tonny Gulløv, leser jeg fremdeles og rakk ikke å bli ferdig med innen måneden var over.

Hjertets bakvegg av May Sissel Vadla og Roalds beste historier av Roald Dahl får jeg heller lese i i januar. Den ene, Roald Dahls beste historier blir muligens forflyttet litt senre også.

Som sagt var desember en så som så lesemåned, både når det gjelder antall og innhold. Jeg likte fem av bøkene jeg leste, mens de andre slet jeg litt med. Sånn er det bare. Ikke alle bøker man går overens med. Det er ikke kriminelt.

Og hvilken bok likte jeg best i desember?

Devoted - Dean Koontz

Selv om jeg begynte å lese den i november, teller jeg den med i desemberlesingen siden det var den måneden jeg ble ferdig med den. Er det noen jeg har lest mange bøker av oppgjennom årene er det Stephen King og Dean Koontz. Til tross for at de er favorittforfattere, liker jeg ikke alt de har utgitt. Som Stephen King har Dean Koontz også vært noe vinglete. Enten har det vært svært bra eller så har det gått downhill, men likevel er det noe med bøkene deres som fascinerer. Her viser Koontz at han fortsatt har det i seg, og det hjalp vel med veldig lave forventninger også.

 

Dette er ikke en ren horror, men horror blandet med thriller og litt sci-fi, og det funket bra det. Det er om Megan Bookman som lever med en sorg for hennes mann og Woodys far ikke lenger er i blant dem, og de må leve med sorgen sammen. Woody har autisme og har ikke snakket i hele sitt liv. De kommuniserer uten ord, men innerst inne lengter hun etter å høre stemmen hans. Får hun noen gang høre den? De vet ikke at de befinner seg i fare. En mann legger ut på reise for å treffe henne. En mann hun omgikkes for lang tid tilbake før hun ble gift. Han vil ha henne tilbake for tiden med henne var den eneste gangen han husket seg selv som "glad". Han har store planer for dem, men vil hun egentlig det samme?

 

Langt unna er det en golden retriever som heter Kipp som har mistet eieren sin. Hun døde av sykdom, og han kan kommunisere med andre hunder med telepati, og han kaller kommunikasjonen deres for "the Wire". Han blir overrasket over å høre Woody, for aldri før har han hatt telepatiske evner med et menneske. Han har ingen tilknytning til gutten og aldri møtt hverandre, men skjønner at han må dit for noe alvorlig er i ferd med å skje, men vil han komme tidsnok?

 

Både baksideteksten og historien kan virke barnslig, men det var den heldigvis ikke, og det som er oppsummert er bare halve historien, for boka består av stort persongalleri og det skifter perspektiv hele tiden, og det er vanskelig å kjede seg med denne. Har ikke likt alt av Koontz, men denne boka er en av hans bedre i det siste.

 

En annen bok jeg likte veldig godt, er overraskende nok en ungdomsroman som heter Mye er dårlig, noe er fint av Silje Regine Bråthen. Er ikke helt begeistret for ungdomsromaner for de har en tendens til å være veldig like, men denne skilte seg heldigvis litt ut. Det var befriende å lese en ungdomsroman som ikke handlet om instalove. To mennesker som møter hverandre helt tilfeldig og får varme følelser for hverandre nesten med en gang. Dette er mer om hvordan komme seg gjennom skolegangen og samtidig ha det bra med seg selv. Om Mathilde som opplever depresjon uten å vite hvorfor hun er det. Hun har en bestevenninne og en ekskjæreste som tar vare på henne, selv når hun egentlig ikke vil det, og er hun modig nok til å søke den hjelpen for å komme seg gjennom den bobla hun lever i? 

Kan ikke avsløre så mye mer siden det er skrevet en anmeldelse om den tidligere og det er en kort bok. Men dette er en ungdomsroman med en voksnere tone, og den tar opp aktuelle temaer uten å overdramatisere det.

 

Andre bøker jeg likte godt og som jeg kan godt anbefale videre er: Gresset på andre siden: Landet fylt av melk og honning av Arild Svendsen, Speilmannen av Lars Kepler og Min sønn av Arne Svingen.

Kommer ikke til å skrive lange sammendrag om de neste bøkene, så ikke innlegget blir så veldig langt.

Gresset på ande siden: En spennende roman om en annen tid, så langt tilbake som til 1800-tallet. Om unge Josef som drømmer om å dra til Amerika, siden det er så få jobber i Norge der han bor. En bok om familietragedie, kjærlighetssorg, drømmer og selvstendighet.

 

Speilmannen: Noe langdryg, men generelt en god krim. En liten blanding av Jeepers Creepers og Wrong Turn, ikke selve historien, men noen av elementene. Noen jenter blir holdt fanget hos noen som heter Caesar. Hvis de ikke oppfører seg, blir det straffet på en grusom måte. Blir de noen gang funnet og sluppet fri? En mørk og brutal krimbok, men ikke sjokkerende hvis man har sett en del horror filmer og slashere tidligere, men den holder på spenningen.

 

Min sønn: En fin bok å få med seg om mor og sønn forhold. De sier ikke så mye til hverandre eller forteller så mye, men de har et spesielt bånd og stiller opp for hverandre, selv om de småkrangler litt. Noe forutsigbar, men en fin og realistisk mordgåte likevel. Dette er også en del av en serie som er basert på De ti bud, men som kan leses frittstående hvor forskjellige forfattere bidrar.

Under samme sol: Slet litt med å komme meg gjennom denne, da dette var en svært gjentakende roman, både når det gjaldt samtaler og handling. Den er om en forfatter som har levd med skyld i mange år. Søsteren hans druknet og siden han var involvert da hendelsen skjedde, føler han skyld. Vi blir også kjent med April og Rebecca som har et anstrengt datter og mor forhold. April synes at moren hennes er mer opptatt av jobb enn familie, men vil hun tørre å si i fra? Og har disse tre personene noe til felles?

Hekser og fuglekikkere: Roman blandet med humor. Har ikke lest noe av forfatteren før. Likte noen av hendelsene, men det ble for mye Love Actually for meg, måten ting ble gjort på og noen av hendelsene. Om en gruppe med mennesker som drar til Vardø for å lære seg mer om høsting av energi, og en annen gruppe mennesker ankommer samme sted for å observere en sjelden fugl. Det kunne ha blitt en morsom bok, og noen morsomme partier var det, men opplevde boka noe langdryg og tungtrødd i lengden.

Tre menn til Vilma: Hadde litt samme problem med denne som med boka Hekser og fuglekikkere. Humoren er ikke helt min stil og det blir for forutsigbart og monotont. Den tar opp temaet ensomhet og om Vilma som er stort sett for seg selv. Hun får vite at faren hennes er død, men han har etterlatt seg mange brev til henne, men kommer hun til å lese brev fra noen hun aldri har kjent, selv om det var hennes far? Som nevnt, ikke helt min type humor, likte noen deler av historien og noen av karakterene, men gikk ikke overens med fortellerstemmen.

Desember var ikke helt den store lesemåneden, innholdsmessig eller antall, men likte i hvert fall noen få veldig godt, men håper at januar byr på bedre bøker.

 

Ryggperspektiv av bøkene:

 

---

Det er mandag og tid for forrige ukes oppsummering ...

Reklame: Inneholder eksemplar fra forlag, mot en ærlig anmeldelse
I Am Legend av Richard Matheson, og Devoted av Dean Koontz, er fra egen boksamling

 

 

Bøker jeg leste i forrige uke:

---

* I Am Legend - Richard Matheson

* Under samme sol - Gry Strømme

 

Antall leste sider i forrige uke

---

 721 sider  

 

Bøker som ble anmeldt i forrige uke:

---

Familien Vanderbeeker: Kjæledyrmysteriet - Karina Yan Glaser

Dødens tjern - Sigbjørn Mostue & Ketil Bleidin

 Bøker som leses nå:

---

* Speilmannen - Lars Kepler
* Devoted - Dean Koontz

* Mye er dårlig, noe er fint - Silje Regine Bråthen

Planlagte bøker denne uken:

---

* Tre menn til Vilma - Gudrun Skretting

 * Gresset på andre siden: landet fylt av melk og honning - Arild Svendsen

 

I går leste jeg ut Under samme sol av Gry Strømme. En bok jeg brukte lenger tid enn jeg trodde jeg ville gjøre i utgangspunktet. Ofte bruker jeg lang tid på å lese ferdig en bok og har ikke noe i mot det, men denne var såpass kort at derfor trodde jeg at jeg ville bli ferdig med den tidligere.

Grunnen til at den tok tid er at den engasjerte ikke helt. Den tar opp vitkige ting, men av og til er ikke viktige temaer nok, og mange av hendelsene og samtalene ble vel gjentakende.

Den er om et anstrengt mor og datter forhold. Sånn har April hele tiden følt det. Hun er datteren til Rebecca, som nærmest bryr seg mer om jobben enn sin egen datter, men stemmer det egentlig? Hun jobber i FN. Denne gang prøver hun å påvirke en oberst i Kongo til å ta et bedre valg, men vil hun lykkes? April jobber i en Tv - kanal og er i ferd med å miste jobben. Den verdensberømte forfatteren  Alvaro Aingeru er sky, og selv om han fyller snart seksti år, har han ikke stilt opp på et eneste intervju, og April drømmer om å redde karrieren hennes med å intervjue ham, siden han har påvirket henne mye som forfatter. Hun har alltid brukt hans bøker tsom inspirasjon når hun er nødt til å ta et valg. Men hvorfor skulle hun klare det når han sagt nei til intervju til alle andre som har prøvd? Samtidig sliter han med en enorm skyldfølelse da hans ene søster druknet da han var en liten gutt. 

Har alle disse menneskeskjebnene noe til felles og vil de ha noe med hverander å gjøre på veien? Trodde dette var en roman jeg kanskje ville like, men det ble for lite utvikling og det var vanskelig å engasjere seg når man ikke får noe forhold til noen av karakterene. Noen spennende punkter oppstår, men denne romanen ble tung å komme seg gjennom.

 

Jeg begynte ikke på Speilmannen av ekteparet Lars Kepler før i dag. Jeg har ikke kommet så langt og trenger å bli bedre kjent med den før jeg oppsummerer noe som helst. Det er en stor bok på nesten 500 sider, men den er veldig lettlest og har korte kapitler. Kan innrømme at jeg har ikke lest alle bøkene til ekteparet Lars Kepler. Har lest bare to tidligere og det er Hypnotisøren og Stalker. Så føler at disse kan fint leses uavhengig av hverandre. Denne gangen dukker Erik Maria Bark opp igjen, kjent fra Hypnotisøren som jeg faktisk har lest, så han kjenner jeg i det minste til. Er usikker på hvordan jeg liker boka så langt. Det er for tidlig å si. 

Jeg leser fremdeles Devoted av Dean Koontz. Det er ikke en stor bok det heller, men å lese på engelsk tar lenger tid. Den er om en gutt som bor sammen med moren sin. De bærer på en sorg sammen. Hun har mistet ektemannen og han faren for noen år siden. De prater ikke for sønnen han autisme, og i sine elleve år har han ikke sagt ett ord, men de har en egen måte å kommunisere på. De befinner seg i fare da en mann fra hennes fortid oppsøker henne igjen. Milevis unna blir man kjent med en hund. Det er en golden retriever som heter Kipp. Han har en telepatisk evne, og hunder med en slik evne kaller de seg mellom "the Wire". For første gang er det et menneske som havner gjennom den telepatiske linjen "the Wire" og Kipp er den eneste av hundene med denne evnen, som merker ham. Selv om Woody bor langt unna, føler han at Woody trenger ham, selv om de ikke har noe med hverandre å gjøre. Siden eieren hans døde nettopp av kreft, føler Kipp en trang til å reise for å hjelpe denne gutten, men kommer han tidsnok? Mye annet skjer også i bakgrunnen i boka for dette er en bok med mange aspekter og et stort persongalleri. Liker at det ofte skifter perspektiv og jeg kjeder meg ikke med denne. Som med Stephen King har Dean Koontz også hatt oppturer og nedturer med sine bøker, men med Devoted beviser han at han ikke har mistet skrivegløden ennå.

Forrige mandag leste jeg ut I Am Legend av Richard Matheson som er en av mine favorittbøker i år. Den ble utgitt i 1954, og skjemmes over at jeg ikke har lest den før. Jeg liker vampyrer og noen perioder blir man lei av dem, men stort sett liker jeg dem, og de har heller ikke så stor rolle i denne boka, egenltig. Den er mest om Robert Neville som prøver så godt han kan å overleve og han er den eneste gjenlevende så vidt han vet. Det hele startet med en sykdom, men ingen fant ut hvordan det startet eller hvordan det hele utvikler seg, og det prøver Robert å finne ut av siden han har mye tid å kvele i ensomheten. På dagtid prøver å finne ut hva som har hendt med de andre, og hvordan det utarter seg, og han prøver å finne ut en lettere måte å drepe dem på. For det er litt tungvindt å kjøre rundt og drepe dem mens de sover med en stake, og så komme hjem før det er mørkt, og huset blir omringet av vampyrer, som prøver å lokke ham ut. Å være helt alene som Robert Neville høres nesten fristende ut. Hadde ikke hatt noe i mot det. Liker boka godt for Matheson overdriver ikke, og det hele er skrevet på en rolig og intens måte. Ser ikke bort ifra at jeg kommer til å lese mer av ham neste år.

Jeg leser fremdeles Mye er dårlig, noe er fint av Silje Regine Bråthen. Det kan høres ut som en bok som er skrevet mange ganger før, men det er skrevet på en litt annerledes og mer troverdig måte. En ekskjæreste er også med i bildet, men det er heldigvis ikke en typisk romansebok der man blir sammen igjen med en gang og slikt, men en bok med flere hindringer. Ikke bare når det gjelder en ekskjæreste, men også flere ting. Den er om Mathilde som sliter, men som sliter med å innrømme det. Hvorfor er det vanskelig å si til sine nærmeste at man går gjennom en vanskelig tid uten at man helt aner hvorfor? Hun går siste året på videregående, og klarer ikke helt å følge med. Ikke bare det på skolen, men med mye annet også. Det føles ut som om livet går fra henne og hun på en måte ikke har noe håndfast. På skolen blir det klistret opp "horelister" og hun blir nevnt på noen av dem. Hun har en bestevenninne og en ekskjæreste som alltid stiller opp for henne, men likevel føler hun seg ofte alene om det meste. Hjemme er det meste bra, men de bærer på en sorg etter at hennes lillebror døde, og hun bærer på savnet hun også. En fin bok om å føle seg litt utenfor seg selv og alt sammen, og prøve å ta tak i ting, selv om det er utfordrende. Boka er mest beregnet for ungdom, men kan fint passe for voksne, da romanen tar for seg mange forsjellige temaer.

Godt mulig jeg blir ferdig med alle tre bøkene jeg leser i denne uka for jeg har ikke mange sider igjen. Speilmannen blir jeg godt mulig ferdig rundt helga. Neste bok blir Tre menn til Vilma. Litt usikker på om det er helt min stil. Håper bare det ikke blir altfor mye romantikk. Og jeg skal også etter hvert begynne på Gresset på andre siden: landet fylt av melk og honning av Arild Svendsen. Leser altfor lite historisk litteratur, så da får jeg gjort noe med det også. Skal prøve å få begynt på en bok til mot helga, men hvilken det blir, vet jeg litt mer da den tid kommer.

I forrige helg leste jeg også to julehefter som jeg skal prøve å skrive om i denne uka.Så det blir litt om både bøker og tegneserier fremover.

---

Helgelektyre(363)

Reklame: Inneholder eksemplar fra forlag, mot en ærlig anmeldelse
Devoted av Dean Koontz, I Am Legend av Richard Matheson, Imagimorphia og En verden av verdener av Kerby Rosanes, og Historier fra Midnattsmaskeraden av Hanna Karlzon, er fra egen boksamling

Under samme sol - Gry Strømme

Devoted - Dean Koontz

Mye er dårlig, noe er bra - Silje Regine Bråthen

 

Mandag leste jeg ut denne:

 

I Am Legend - Richard Matheson

Den ble utgitt i 1954, og min utgave består av bare 162 sider og er utgitt i 2011, men brukte litt over en uke på å lese den ut, for jeg ville bruke tid på den. Trodde heller ikke jeg ville like den for jeg liker vampyrer, men av og til blir man også litt lei. Denne boka har heldigvis gode, gammeldagse vampyrer istedet for å eksperimentere med nye varianter.

 

Robert Neville er bare 36 år, men har allerede vært gjennom et helvete. På dagtid dreper han vampyrer mens de sover søtt, men om natten, isolerer han seg inn i huset, og prøver å ignorer lydene de lager utenfor huset hans. De vet at han er der inne, og han vet ikke hvordan de vet det. Hvor lenge skal han holde ut en slik tilværelse? Blir han tatt til slutt?

Likte den overraskende godt. Har alltid hatt lyst til å lese noe av Richard Matheson, i hvert fall I Am Legend, men noe holdt meg tilbake. Trodde kanskje den besto av en oppbrukt sjanger, men det var ikke noe å være skeptisk til, og boka holder seg godt etter alle disse årene. 

 

Ellers så ser det nesten ikke ut som jeg ikke har lest noe siden sist helg, men det har jeg merkelig nok. Jeg har lest en god stund i Under samme sol av Gry Strømme som er en roman om et anstrengt mor og datter forhold. Rebecca jobber i FN og brenner etter å beskytte kvinner som er i fare, spesielt når det gjelder voldtekt i krigsherjede land. Hun vil gjøre en forandring, men vil det nå gjennom? Datteren hennes April, har mye å drøfte med moren hennes om, men det ser ut til at hun aldri har tid, for hele tiden setter Rebecca jobben foran alt annet. Vil April få en sjanse til å få moren til å se ting fra hennes perspektiv, eller vil andre ting alltid komme i veien? Samtidig følger vi den verdensberømte forfatteren Alvaro Aingeru som April er svært begeistret for. Han fyller snart seksti, og hun vil gjøre et intervju med ham, og hun står også i fare for å miste jobbem, så hun må gjøre det godt. Men problemet er bare at han alltid har nektet å stille opp på intervjuer under hele hans karriere, så hvorfor skulle hun klare det, og vil disse aspektene av boka ha noe til felles i det hele tatt?

En roman om alvorlige skjebner og tunge temaer, men likevel kjenner jeg at den ikke engasjerer meg helt og man blir ikke dratt inn i handlingen. Føler også at det er lite utvikling og at de samme samtalene og noe av tankegangen deres blir vel gjentakende i lengden, så dette er en liten tålmodighetstest, kjenner jeg. Det er andre bøker som frister mer nå for tiden.

Devoted av Dean Koontz har jeg også lest en god stund, men leser tregere på engelsk, og har det heller ikke travelt med denne. Det er en blanding av horror, thriller og litt science fiction. Det er om en golden retriever som heter Kipp, som har en spesiell evne. Noen andre hunder også har denne evnen som kalles "the Wire". Det er en kommunikasjon mellom hunder som forstår hverandre gjennom en form for telepati, men det er bare få hunder som har "the Wire" i seg. Etter at Kipp mister eieren sin, som dør av kreft, føler han at en gutt milevis unna trenger ham, men han aner ikke helt hvorfor, og Kipp legger ut på en lang reise. Han har heller aldri opplevd mennesker trenge seg gjennom kommunikasjonsevnen som kalles "the Wire", og de andre hundene med "the Wire" hører ham heller ikke, så hvorfor gjør nettopp Kipp det? Gutten han er på vei til, er Woody. Han er elleve år og har ikke sagt et eneste ord. Han har autisme og han har bare moren sin. Faren hans døde for noen år siden. Han og moren har også en egen måte å kommunisere på. Selv om han ikke snakker, kjenner moren hans såpass godt at hun ofte vet hva han mener. En mann tenker tilbake sist gang han var glad og han tenker på Megan. Han var sammen med henne før hun fikk Woody, og var gift med Jason. Han bestemmer seg for å dra til henne og få henne til å innse at de to er ment for hverandre. Men hva skjer hvis hun ikke er enig?

 

Dette er bare en brøkdel av boka, for boka har et stort persongalleri, og det skifter perspektiv hele tiden, noe jeg elsker, for det gjør det hele mer ekte. Og hele tiden leser man mer enn man hadde tenkt å gjøre. Den er hverken skummel eller ekkel, men småuhyggelig og har mye atmosfære, så jeg er med.

 

Har også lest noen dager i Mye er dårlig, noe er fint av Silje Regine Bråthen. Det er en roman som tar for seg noen tunge temaer. Den er om Mathilde som har begynt sisteåret på videregående. Hun er fremdeles venn med Karsten selv om hun gjorde det slutt for et par år siden. Han er fremdeles beskyttende når det gjelder henne. Det blir hengt opp ondskapsfulle "horelister" på skolen og hun er nevnt på listene. Det er mye som skjer rundt henne, og hun føler ikke at hun henger helt med, og hun skjønner heller ikke hvorfor hun ikke kan føle og være litt mer som "alle" andre. Bør hun snakke med noen om det, eller er det bare en fase?

 

En god roman om menneskelige og tunge temaer, og selv om hun er venn med eksen, er det heldigvis ikke en bok der romatiske følelser hele tiden er i fokus. Jeg liker den godt.

Usikker på om jeg blir ferdig med noen bøker i helga, og i så fall hvilke, men hvis jeg blir ferdig med en av dem, skal jeg lese Speilmannen av ekteparet Lars Kepler, og nå er det lenge siden jeg har lest noe av dem. Jeg ville lese denne siden coveret og baksideteksten virket uhyggelig, og sier ikke nei til uhyggelig krim. Den siste boka jeg lese av Kepler var Stalker, så det begynner å bli noen år siden, men det var ikke alle bøkene som fristet. Har tidligere lest Hypnotisøren og Stalker av dem. 

Ved siden av disse bøkene skal jeg lese en barnebok og et par julehefter. Hvilke det blir, velger jeg der og da. Trenger ikke å planlegge alt.

Siden sist helg har jeg fargelagt dette: 

 

 

 

 

 

Motivet er fra denne boka: 

 

 

 

 

Historier fra Midnattsmaskeraden - Hanna Karlzon

God helg.

Ukas låt: Don't Forget the Rules - Charlie Clouser

---

---

Det er mandag og tid for forrige ukes oppsummering ...

Reklame: Inneholder eksemplar fra forlag, mot en ærlig anmeldelse
The Pepople Next Door av Christopher Ransom, Devoted av Dean Koontz, og I Am Legend av Richard Matheson, er fra egen boksamling

 

 

Bøker jeg leste i forrige uke:

---

* Så ble det kaldt - Frode Eie Larsen

* Det er så mørkt her - Lisbeth Pettersen

* Snømannens jul - Sondre Lerche & Victoria Sandøy

 

Antall leste sider i forrige uke

---

 527 sider  

 

Bøker som ble anmeldt i forrige uke:

---

The People Next Door - Christopher Ransom

Hvit - Silje Hansen Flemmen & Jannicke Hansen

 Bøker som leses nå:

---

* Under samme sol - Gry Strømme
* Devoted - Dean Koontz

* Mye er dårlig, noe er fint - Silje Regine Bråthen

Planlagte bøker denne uken:

---

* Speilmannen - Lars Kepler

 * Tre menn til Vilma - Gudrun Skretting

 

Tre bøker ble lest i forrrige uke. En krimbok, en thriller og en barnebok. Prøver å få lest julebøker og julehefter før jul, og kanskje i romjula istedet for etterpå. Men får se hva man rekker for det er så mange bøker man vil komme seg gjennom før året er over.

Onsdag leste jeg ut Så ble det kaldt av Frode Eie Larsen som var overraskende god. Selve twisten var ikke overraskende, men dette er en krimbok med god driv, og man må hele tiden lese litt til. Jeg ville lese den når det ble mørkt og kaldt, og det gjorde boka enda mer stemningsfull. 

Den er om Eddi Stubb og det er sjuende boken om ham. Han strever litt på jobb og privat. Privat har han en lei tendens til å glemme avtaler med samboeren, som gjør henne oppgitt. På jobb løses ikke sakene av seg selv, men heldigvis har han Vilde Vang, som han jobber godt sammen med. Denne gang dreier det seg om en forsvinningssak. En voksen dame dukker ikke opp til et avtalt møte og blir meldt savnet. Politiet vet ikke om de skal ta saken alvorlig siden det er et voksent menneske som er forsvunnet. Men etter å ha undersøkt leiligheten hennes, og et annet sted hvor hun forsvant, blir de alvorlig bekymret. Samtidig får vi et innblikk i fortiden til en anonym karakter som har hatt en vond fortid. Får vi vite hvem den personen er? Har det en sammenheng med sakene som dukker opp etter hvert?

En god og stødig krim som gir leselyst. Likte den bedre enn På overflaten flyter vannliljene, og Slå på ring. 

Natt til fredag leste jeg ut Det er så mørkt her av Lisbeth Pettersen. Det er på en måte en frittstående oppfølger til La meg ikke huske, men det lønner seg å lese La meg ikke huske først, hvis du har tenkt å lese den uansett. For Nina Berger og Christan Falchner har en spesiell fortid som man får vite om i La meg ikke huske, og det blir også nevnt i denne boka. Til tross for deres spesielle fortid, og Nina Berger sitter i fengsel, møtes deres veier igjen. Når Nina Berger slippes ut av fengsel, og drar tilbake til leiligheten, får hun uventet besøk av Christian Falchner. Nina Berger er en kjent, kontroversiell klimaforsker som ikke er likt av alle. Falchner har lyst til gjøre en forandring, og derfor trenger han Nina Berger og tilbyr henne jobb. Til tross for deres mørke, felles fortid, takker hun ja, og det inkluderer en utenlandsreise i forbindelse med jobb. Berger blir vitne til jente som ser ut til å være i fare, og som vanlig klarer hun ikke å holde seg unna. Men denne gang havner hun i alvorlig trøbbel og hun får se menneskehandel på nært hold. Ingen nyskapende thriller, men en småspennende bok om et viktig tema.

I går leste jeg Snømannens jul av Sondre Lerche og Victoria Sandøy. Jeg ville lese den for av og til trenger man noe lett. Jeg liker å holde meg oppdatert om bøker innenfor alle målgrupper og ville helst lese den før jul. Sondre Lerche er mest kjent som artist og har vært det i mange år. Victoria Sandøy har laget illustrasjonene. Det virker som om artister skriver enten bøker om seg selv, eller barnebøker for tiden. Har det blitt en trend?

Det er en veldig lett historie med lite tekst. Boka er sett fra en snømanns perspektiv og det er første gang jeg ser en snømann som kan å bruke paraply. Han må stå ute i all slags vær, og er ikke det litt vel ensomt? En morsom og vemodig barnebok om en ensom snømann. Vil han møte flere ensomme snømenn?

Enkel bok å lese for oss voksne, men likevel en sjarmerende og fin historie. Passe lengde på boka for oss som ikke er så opptatt av jula.

Torsdag begynte jeg å lese romanen Under samme sol av Gry Strømme. Kjenner det går litt tregt med den, for den engasjerer ikke helt. Den er om en kvinne som har en ærverdig jobb og har en sak hun brenner for. Hun har sin voksne datter April, men de har lite kontakt med hverandre, for hun har alltid valgt jobben fremfor morsrollen. Noe April har kjent på, og vil ta opp med henne, men våger hun? Samtidig håper hun å få til et intervju med hennes favorittforfatter gjennom et oppdrag siden han snart fyller seksti, men problemet er at han aldri har gitt et eneste intervju. Hvorfor skule hun eventuelt klare det?

 

Denne romanen har noen interessante aspekter, og det gjør ikke at noen bøker går sakte, men får ingen connection til noen av karakterene, så da er det litt vanskelig å leve seg inn i boka. Men heldigvis er det ikke stor bok.

 

Natt til lørdag begynte jeg å lese Devoted av Dean Koontz som ble utgitt i mars i år. Den er om en gutt på elleve år som ikke snakker. Han har autisme og han har bare moren hans siden hun er enke. Sammen lærer de å kommunisere uten ord og med tålmodighet. Man leser også om en golden retriever som har en spesiell evne. Har ikke kommet så langt i boka ennå, og selv om det er spennende, har ikke utviklingen gått så fort, så har ikke blitt helt kjent med historien ennå.

 

Golden retriever har en tendens til å dukke opp i hans bøker, for Dean Koontz og hans kone har en stor kjærlighet for denne hunderasen. De bestemte seg for å ikke ha barn for faren til Dean Koontz var alkoholiker og hadde borderline schizophrenic. Han skal også ha prøvd å drepe Dean. Derfor vil ikke Dean ha barn, i redsel for at det ville gå videre i arv.  

Begynnelsen er som nevnt noe treg, men liker karakterene, stemningen, og man venter på at noe horribelt skal skje. Den minner meg noe omThe Watchers, i hvert fall stemningen.

Tidligere i dag ble jeg ferdig med I Am Legend av Richard Matheson, for hadde ikke mange sider igjen, og likte den bedre enn jeg trodde jeg ville gjøre. Har ikke alltid likt vampyrer, men liker den gammeldagse sorten både på film og i bøker. Liker ikke de moderne og forandringer noe særlig. Den er om 36 år gamle Robert Neville som har det travelt med å beskytte seg selv, siden han er den eneste "normale", mens de andre har blitt forandret til vampyrer. Ingen vet hvorfor eller hvordan det skjedde, og for å få tiden til å gå, prøver Neville å finne ut av det selv. I mellomtiden kjører han rundt på dagtid og dreper vampyrer med en stake mens de sover, mens på natten er det viktig å holde seg hjemme og innendørs, for vampyrene vet hvor han befinner seg, og prøver å lokke ham ut. Hvordan skal han holde ut og hvor lenge vil han holde ut en slik situasjon? Spennende konsept og liker at boka er skrevet på en nøktern og rolig måte. Det gjorde det hele mer spesielt. Har veldig lyst til å lese mer av Matheson.

Enten i dag eller i morgen begynner jeg på en ny bok og det er Mye er dårlig, noe er bra av Sile Regine Bråthen. Jeg har lest baksideteksten, men bortsett fra det vet jeg ikke så mye om den, og det er sånn jeg liker det før jeg begynner på en ny bok. Jeg vil vite så lite som mulig, og skriver mer om den i et annet innlegg, når jeg er kommet i gang. 

Kommer også til å bli ferdig med Under samme sol i løpet av uka og da blir neste bok Speilmannen av Lars Kepler. Jeg har ikke lest alle bøkene til ekteparet Lars Kepler. Det har vært litt av og på. Denne virker uhyggelig, og håper den er det også. Usikker på om jeg blir ferdig med Devoted denne uka, da jeg leser noe tregere på engelsk, men foretrekker å lese horror og forfattere jeg leser mye av, på engelsk. Horror på norsk blir litt for hjemmekoselig. 

 

Ved siden av har jeg også julehefter jeg skal lese og skal prøve å komme meg gjennom noen julebøker, selv om det ikke er helt min sjanger. Foretrekker julehefter fremfor julebøker. Men skal etter hvert lese Tre menn til Vilma, og håper det ikke blir altfor sukkersøtt.

---