Reklame: Inneholder eksemplar fra forlag, mot en ærlig anmeldelse
Roald Dahls beste historier av Roald Dahl, er fra egen boksamling
Bøker jeg leste i forrige uke:
* Min sønn - Arne Svingen
* Hekser og fuglekikkere - Magne Hovden
Antall leste sider i forrige uke
560 sider
Bøker som ble anmeldt i forrige uke:
Så ble det kaldt - Frode Eie Larsen
Min sønn - Arne Svingen
Gresset på andre siden: Landet fylt av melk og honning - Arild Svendsen
Bøker som leses nå:
* Den nye jenta - Daniel Silva
* Tusenårsriket - Tonny Gulløv
* Tusenårsriket - Tonny Gulløv
* Tre menn til Vilma - Gudrun Skretting
* Nattsangeren - Johanna Mo
Planlagte bøker denne uken:
* Hjertets bakvegg - May Sissel Vadla
* Roald Dahls beste historier - Roald Dahl
Natt til tirsdag leste jeg ut Min sønn av Arne Svingen, men kommer ikke til å si så mye om den denne gang, siden det er en anmeldelse av den, og har skrevet om den i noen innlegg tidligere. Men både denne og Andre guder av Jørgen Brekke er gode bøker som bidrar i en serie som er basert på De ti bud, hvor forskjellige forfattere bidrar. Så er spent på resten av serien og bøkene kan leses frittstående. Neste bok i serien er Sannheten av Knut Nærum som jeg har hatt i noen måneder, men i januar blir den lest nå som jeg endelig har lest de to første.
I går kveld leste jeg ut Hekser og fuglekikkere av Magne Hovden. Den tok noe tid i begynnelsen før man endelig fant flyten. Grunnen er nok at humorbøker er ikke det jeg leser mest av. Det er sjeldent jeg liker humorbøker og humor på film, komedier, for ler ikke lett og ler ikke av mye. Jeg liker best sarkasme, humor som er litt på kanten og noe britisk humor. Norsk humor, både i bøker og på film har jeg kanskje ikke så mange lovord om. Noen partier i Hekser og fuglekikkere var noe komisk og morsomt, men opplevde det meste av boka som noe langdrygt og tungtrødd. Boka er ikke spesiell stor, men når man ikke er spesielt engasjert, føles bøkene noe større enn de er. Det følte jeg litt med denne.
Den er om to gruppe mennesker som ikke har noe med hverandre å gjøre som drar til Vardø av ulike grunner. Ragna melder seg på en gruppe for å lære seg å høste energier etter en hendelse som gjør henne overbevist om at hun har "varme hender". Hun kjenner ingen andre i gruppa og lederen er veldig spesiell, og er turen verdt det? Samtidig er en gruppe med fuglekikkere på vei til Vardø. Det er første gang de møter hverandre ansikt til ansikt. Tidligere har de diskutert fugler på et forum. Siden det er blitt observert en sjelden fugl i området, bestemmer de seg for å tilbringe noen dager sammen i Vardø, i håp om å få et glimt av den. Men problemet er: er stedet for lite for både såkalte hekser som skal lære seg å høste energier og for fuglekikkere? Eller er det rom nok for alle?
Noen morsomme hendelser underveis, men synes det blir litt vel lite utvikling.
De siste nettene har jeg lest en vikingsaga som heter Tusenårsriket av Tonny Gulløv, og den er heldigvis lett å lese enn jeg trodde den var. Gjør ikke noe at bøker er store, men trodde kanskje det ville bli mye å forholde seg til når det er en sjanger man ikke leser mye av enn til vanlig, men historien er veldig lett å følge med. Den er om Ulv som er fjorten somre og som er trell. Sammen med andre blir han tvunget til å ro Havormen. Han blir plassert sammen med Yme som er en fåmælt mann, men som prøver å sette Ulv på plass når det trengs, for at Ulv ikke skal skape unødvendig mye trøbbel. Men Ulv har ikke tenkt å leve sitt liv som en trell. Vil han få nyte friheten igjen?
Spennende bok og tror det er en første bok i en serie hvis jeg ikke tar helt feil? Liker den bedre enn forventet. Jeg er spent på fortsettelsen.
Har heldigvis kommet lenger i Tre menn til Vilma av Gudrun Skretting i det siste. Har som mål å bli ferdig med den innen torsdag, for har lite lyst til å fortsette med den på nyåret. Jeg fordrar den ikke, og liker deler av historien, men klarer ikke å bli venn med fortellerstemmen. Skjønner godt hvorfor mange liker boka, men har bare ikke samme type humor. Den er om Vilma som er 35 år gammel. Hun bor alene i et hus hun har arvet og selv har vært oppvokst i. Hun arvet det av grandtanten sin. I hele sitt liv har hun vært alene og leser en dag om hvor dødelig ensomhet er, og vil gjerne gjøre noe med det. En dag dukker presten opp for å gi henne en bunke med brev. Brevene hennes er fra hennes død som døde under en flyreise. En mann hun aldri har møtt og ikke har hatt noe forhold til. Kommer hun til å lese dem og vil brevene endre hennes liv på noen måte? Kommer hun alltid til å bli ensom?
En bok om ensomhet, kjærlighet og prøve å finne ut det som er riktig for seg med bruk av humor. Noen morsomme partier her og der, men opplever dessverre boka som veldig seig.
Siden jeg leser i fire bøker, blir noen forsømt av og til, men prøver å smette inn Nattsangeren av Johanna Mo også inn i leseøktene. Ikke hver dag, men jevnlig. Det er om en bok om spøkelser fra fortiden. Om Hanna Duncker som er mest kjent for sin far, og ikke av gode grunner. Hennes far var skyldig i drap, noe alle vet og husker når hun vender tilbake til Öland. Hun er politietterforsker. Vil hun få den respekten hun fortjener når hun vender tilbake til sitt hjemsted, eller vil de hele tiden sammenligne henne med hennes far, også på jobb?
Har ikke kommet så veldig langt med denne, så for tidlig å si noe som helst, men så langt tar det litt tid før boka kommer i gang, så får håpe den viser litt guts etter hvert siden det er en bok på over fire hundre sider. We'll see ...
I kveld skal jeg begynne å lese Den nye jenta av Daniel Silva. Aner ikke helt hva den handler om, og liker å gå blindt i en bok. For det er kjekt å lese bøker man ikke har mange eller noen forventninger til, og som tillegg er litt ukjent. Man kan bli overrasket, andre ganger ikke.
De neste bøkene på lista for denne uka og tiden fremover, er Hjertets bakvegg av May Sissel Vadla og Roald Dahls beste historier. I fjor leste jeg: Det som sies høyt av Vadla. Dette er ikke en sjanger jeg vanligvis leser mye av, men liker hennes rolige fortellerstemme som var veldig nøktern. Håper denne boka også er det, og håper heller ikke den er for sukkersøt, for det er jeg ikke helt fan av. Roald Dahl har jeg ikke lest noe av siden jeg selv var et barn og da leste jeg mye av ham, også leste jeg Boy på videregående siden det var en del av pensum. Så nå er det en god stund siden sist og det har vært et savn. Min favorittbok av ham er Heksene. Leste boka om og om igjen og så filmen til VHS-kassetten nesten ble utslitt. Det har kommet en remake av den nå, som jeg nekter å se. Skjønner ikke helt vitsen med remakes. Synes ikke de har sjel og bidrar ikke med noe nytt. Foretrekker originalene.
Skal også prøve å få til noen anmeldelser av julehefter jeg har lest i det siste, og det er ikke mange igjen. Det er sjarmen med desember. Da blir det gjerne litt bøker og tegneserier.
