Det er mandag og tid for forrige ukes oppsummering ...

Reklame: Inneholder eksemplar fra forlag, mot en ærlig anmeldelse
Devoted av Dean Koontz, er fra egen boksamling

 

 

Bøker jeg leste i forrige uke:

---

* Mye er dårlig, noe er fint - Silje Regine Bråthen

* Devoted - Dean Koontz

 

Antall leste sider i forrige uke

---

 584 sider  

 

Bøker som ble anmeldt i forrige uke:

---

Snømannens jul - Sondre Lerche & Victoria Sandøy

Mye er dårlig, noe er fint - Silje Regine Bråthen

 Bøker som leses nå:

---

* Speilmannen - Lars Kepler
* Gresset på andre siden: Landet fylt av melk og honning - Arild Svendsen

* Tre menn til Vilma - Gudrun Skretting

Planlagte bøker denne uken:

---

* Min sønn - Arne Svingen

 * Hekser og fuglekikkere - Magne Hovden

 

To bøker ble lest i forrige uke. En ungdomsroman og en horror. De var slett ikke verst.

 

 Onsdag leste jeg ut Mye er dårlig, noe er fint av Silje Regine Bråthen. Trenger ikke å si så mye om den nå, siden jeg har skrevet anmeldelse av den, slik at det ikke blir altfor mange gjentakelser. Det er en av de bedre ungdomsromanene jeg har lest i det siste, i hvert fall i år. Det er også heldgvis ikke en ungdomsbok med de typiske romantiske handlingene. Det er litt romantikk, men en annen versjon. Det er heller mer snakk om et spesielt bånd istedet for instalove siden de kjenner hverandre fra før. Uansett er det om Mathilde, som havner litt utenfor seg selv sisteåret på videregående. Hun begynner å skulke ofte, hun føler ingen tilhørighet bortsett fra bestevenninnen Selda og ekskjæresten Karsten. Vil hun klare å åpne opp om det hun sliter med, og komme tilbake på riktig spor? 

 

 Natt til fredag ble jeg ferdig med Devoted av Dean Koontz. Jeg likte den fordi den minner meg litt om de gode, gamle bøkene hans, så han har det fremdeles i seg. Den er om mor og sønn som bor for seg selv. Sønnen hennes er elleve år og har autisme. Hun har aldri hørt stemmen hans siden han har autisme. De har andre måter å kommunisere på og de forstår hverandre godt. De er sårbare siden de har mistet ektemann og far for noen år siden. De befinner seg i fare da en mann hun kjente for mange år siden og som hun var litt sammen med, har sett for seg at de to hører sammen, og har tenkt å oppsøke henne. Samtidig flykter han fra noe alvorlig og er i en merkelig forandring. 

 

Milevis unna mister en golden retriever eieren sin. Hun dør av kreft og hun har alltid visst det var noe annerledes med Kipp. Han har telepatiske evner og kan kommunisere med andre hunder med telepatiske evner. Aldri før har de kommunisert med mennesker gjennom the wire, som de kaller denne telepatiske tråden. Det kan bety noe stort eller farlig er på gang. Han merker Woody, den elleve år gamle gutten kalle på ham, selv om de ikke har noe med hverandre å gjøre, og ikke kjenner til hverandre. Kipp legger ut på en lang og farlig reise, og håper at han kommer helskinnet frem for å hjelpe Woody og moren hans.

 

Dette er en bok på under 400 sider, men likevel er det en stor bok med stor persongalleri, perspektiv skifter hele tiden og det er alltid noe som skjer, så man kjeder seg ikke med denne. Det eneste var at slutten var kanskje litt svak, men bortsett fra det, er jeg glad for at jeg bestemte meg for å lese den. Mørk, brutal og herlig bok med blanding av horror, thriller og science fiction.

Natt til lørdag begynte jeg på en ny bok, og det er: Gresset på andre siden:Landet fylt av melk og honning av Arild Svendsen. Boka begynner med en tragedie. Josef mister bror og far i en fiskeulykke. De bruker dager på å finne dem. Etter den tid liker ikke Josef sjølivet noe særlig, og vil helst ikke ha jobb som fisker. Han tar i mot jobb der han kan få jobber, men de er få. Dette er snakk om 1800-tallet. Han begynner å lese om Amerika og vil starte et nytt liv der. Det virker som et land med muligheter. Men er det så flott som han tror, og vil moren hans tillate ham å reise siden hun allerede har mistet to familiemedlemmer? De som reiser til Amerika kommer sjeldent tilbake.

En god og interessant bok om en annen tid og harde kår. Jeg er spent på fortsettelsen.

Jeg ble ikke ferdig med Speilmannen av Lars Kepler i helga. Leste ikke så mye i helga som jeg hadde tenkt å gjøre. Speilmannen går det både fort og litt trått med. Den er om en jente som blir funnet på en lekeplass og drept på en morbid måte. Det er den samme jente som forsvant og ble kidnappet for fem år siden av en trailersjåfør. Selv om Joona Linna ikke er på saken, lover han å finne den som gjorde dette, da det viser seg at det har hendt tidligere, aner Linna et mønster. Småspennende og brutal krim. Selv om dette er krim, og man har lest og sett en god del horror, er ikke de brutale delene så ille. Men småspennende og interessant plot likevel. Trailersjåføren får meg av en eller annnen grunn til å tenke på Jeepers Creepers. En horrorfilm fra 2001, som er både morsom og spennende.

Jeg leser også Tre menn til Vilma av Gudrun Skretting som jeg strever med. Den er egentlig lettlest, men tror det er humoren jeg ikke helt går overens med og beskrivelser i parentes, men heldigvis er hun ikke like fæl til å bruke det som Liane Moriarty. 

 

Den er om Vilma som får vite av en prest som forteller henne at faren hennes er død. I hele sitt 35 årige liv har hun ikke hatt kjennskap til ham, og han har etterlatt seg en bunke med brev til henne. Kommer hun til å lese dem, og vil det på noen måte forandre livet hennes?

 

Jeg ble ikke ferdig med Speilmannen i forrige uke, men blir nok det i denne uka, siden jeg er kommet over halvveis. Jeg kommer også til å bli ferdig med Gresset på andre siden. Det er en kort, men fengslende bok så langt, så kommer nok til å bli ferdig med den til helga.

 

Da skal jeg begynne på disse bøkene: Hekser og fuglekikkere og Min sønn. Den førstnevnte vet jeg ikke noe om, og det er slik jeg foretrekker det. Noen ganger er det godt å lese en bok man ikke vet så mye om på forhånd. Min sønn er andre bok i en serie som er basert på De ti bud. Forrige bok var Andre guder av Jørgen Brekke, og neste bok er Sannheten av Knut Nærum, som jeg har i skal lese bunken.

Jeg leste ingen barnebok i helga som var, for jeg leste mindre enn jeg vanligvis gjør, men leste istedet tre julehefter. Så har ikke mange julehefter igjen.

---

Snømannens jul av Sondre Lerche og Victoria Sandøy - et enkelt, men fint perspektiv fra en snømann

Reklame: Eksemplar fra Cappelen Damm, mot en ærlig anmeldelse

---

Og når vi våkner opp igjen

så lager vi en helt ny venn

---

Sondre Lerche er mest kjent som artist, og nå prøver han seg som forfatter. Vil understreke at jeg ikke er fan av musikken hans, så det er ikke derfor jeg ville lese boka, men ville se hvordan han er som forfatter. 

Det er mandag og tid for forrige ukes oppsummering ...

Reklame: Inneholder eksemplar fra forlag, mot en ærlig anmeldelse
The Pepople Next Door av Christopher Ransom, Devoted av Dean Koontz, og I Am Legend av Richard Matheson, er fra egen boksamling

 

 

Bøker jeg leste i forrige uke:

---

* Så ble det kaldt - Frode Eie Larsen

* Det er så mørkt her - Lisbeth Pettersen

* Snømannens jul - Sondre Lerche & Victoria Sandøy

 

Antall leste sider i forrige uke

---

 527 sider  

 

Bøker som ble anmeldt i forrige uke:

---

The People Next Door - Christopher Ransom

Hvit - Silje Hansen Flemmen & Jannicke Hansen

 Bøker som leses nå:

---

* Under samme sol - Gry Strømme
* Devoted - Dean Koontz

* Mye er dårlig, noe er fint - Silje Regine Bråthen

Planlagte bøker denne uken:

---

* Speilmannen - Lars Kepler

 * Tre menn til Vilma - Gudrun Skretting

 

Tre bøker ble lest i forrrige uke. En krimbok, en thriller og en barnebok. Prøver å få lest julebøker og julehefter før jul, og kanskje i romjula istedet for etterpå. Men får se hva man rekker for det er så mange bøker man vil komme seg gjennom før året er over.

Onsdag leste jeg ut Så ble det kaldt av Frode Eie Larsen som var overraskende god. Selve twisten var ikke overraskende, men dette er en krimbok med god driv, og man må hele tiden lese litt til. Jeg ville lese den når det ble mørkt og kaldt, og det gjorde boka enda mer stemningsfull. 

Den er om Eddi Stubb og det er sjuende boken om ham. Han strever litt på jobb og privat. Privat har han en lei tendens til å glemme avtaler med samboeren, som gjør henne oppgitt. På jobb løses ikke sakene av seg selv, men heldigvis har han Vilde Vang, som han jobber godt sammen med. Denne gang dreier det seg om en forsvinningssak. En voksen dame dukker ikke opp til et avtalt møte og blir meldt savnet. Politiet vet ikke om de skal ta saken alvorlig siden det er et voksent menneske som er forsvunnet. Men etter å ha undersøkt leiligheten hennes, og et annet sted hvor hun forsvant, blir de alvorlig bekymret. Samtidig får vi et innblikk i fortiden til en anonym karakter som har hatt en vond fortid. Får vi vite hvem den personen er? Har det en sammenheng med sakene som dukker opp etter hvert?

En god og stødig krim som gir leselyst. Likte den bedre enn På overflaten flyter vannliljene, og Slå på ring. 

Natt til fredag leste jeg ut Det er så mørkt her av Lisbeth Pettersen. Det er på en måte en frittstående oppfølger til La meg ikke huske, men det lønner seg å lese La meg ikke huske først, hvis du har tenkt å lese den uansett. For Nina Berger og Christan Falchner har en spesiell fortid som man får vite om i La meg ikke huske, og det blir også nevnt i denne boka. Til tross for deres spesielle fortid, og Nina Berger sitter i fengsel, møtes deres veier igjen. Når Nina Berger slippes ut av fengsel, og drar tilbake til leiligheten, får hun uventet besøk av Christian Falchner. Nina Berger er en kjent, kontroversiell klimaforsker som ikke er likt av alle. Falchner har lyst til gjøre en forandring, og derfor trenger han Nina Berger og tilbyr henne jobb. Til tross for deres mørke, felles fortid, takker hun ja, og det inkluderer en utenlandsreise i forbindelse med jobb. Berger blir vitne til jente som ser ut til å være i fare, og som vanlig klarer hun ikke å holde seg unna. Men denne gang havner hun i alvorlig trøbbel og hun får se menneskehandel på nært hold. Ingen nyskapende thriller, men en småspennende bok om et viktig tema.

I går leste jeg Snømannens jul av Sondre Lerche og Victoria Sandøy. Jeg ville lese den for av og til trenger man noe lett. Jeg liker å holde meg oppdatert om bøker innenfor alle målgrupper og ville helst lese den før jul. Sondre Lerche er mest kjent som artist og har vært det i mange år. Victoria Sandøy har laget illustrasjonene. Det virker som om artister skriver enten bøker om seg selv, eller barnebøker for tiden. Har det blitt en trend?

Det er en veldig lett historie med lite tekst. Boka er sett fra en snømanns perspektiv og det er første gang jeg ser en snømann som kan å bruke paraply. Han må stå ute i all slags vær, og er ikke det litt vel ensomt? En morsom og vemodig barnebok om en ensom snømann. Vil han møte flere ensomme snømenn?

Enkel bok å lese for oss voksne, men likevel en sjarmerende og fin historie. Passe lengde på boka for oss som ikke er så opptatt av jula.

Torsdag begynte jeg å lese romanen Under samme sol av Gry Strømme. Kjenner det går litt tregt med den, for den engasjerer ikke helt. Den er om en kvinne som har en ærverdig jobb og har en sak hun brenner for. Hun har sin voksne datter April, men de har lite kontakt med hverandre, for hun har alltid valgt jobben fremfor morsrollen. Noe April har kjent på, og vil ta opp med henne, men våger hun? Samtidig håper hun å få til et intervju med hennes favorittforfatter gjennom et oppdrag siden han snart fyller seksti, men problemet er at han aldri har gitt et eneste intervju. Hvorfor skule hun eventuelt klare det?

 

Denne romanen har noen interessante aspekter, og det gjør ikke at noen bøker går sakte, men får ingen connection til noen av karakterene, så da er det litt vanskelig å leve seg inn i boka. Men heldigvis er det ikke stor bok.

 

Natt til lørdag begynte jeg å lese Devoted av Dean Koontz som ble utgitt i mars i år. Den er om en gutt på elleve år som ikke snakker. Han har autisme og han har bare moren hans siden hun er enke. Sammen lærer de å kommunisere uten ord og med tålmodighet. Man leser også om en golden retriever som har en spesiell evne. Har ikke kommet så langt i boka ennå, og selv om det er spennende, har ikke utviklingen gått så fort, så har ikke blitt helt kjent med historien ennå.

 

Golden retriever har en tendens til å dukke opp i hans bøker, for Dean Koontz og hans kone har en stor kjærlighet for denne hunderasen. De bestemte seg for å ikke ha barn for faren til Dean Koontz var alkoholiker og hadde borderline schizophrenic. Han skal også ha prøvd å drepe Dean. Derfor vil ikke Dean ha barn, i redsel for at det ville gå videre i arv.  

Begynnelsen er som nevnt noe treg, men liker karakterene, stemningen, og man venter på at noe horribelt skal skje. Den minner meg noe omThe Watchers, i hvert fall stemningen.

Tidligere i dag ble jeg ferdig med I Am Legend av Richard Matheson, for hadde ikke mange sider igjen, og likte den bedre enn jeg trodde jeg ville gjøre. Har ikke alltid likt vampyrer, men liker den gammeldagse sorten både på film og i bøker. Liker ikke de moderne og forandringer noe særlig. Den er om 36 år gamle Robert Neville som har det travelt med å beskytte seg selv, siden han er den eneste "normale", mens de andre har blitt forandret til vampyrer. Ingen vet hvorfor eller hvordan det skjedde, og for å få tiden til å gå, prøver Neville å finne ut av det selv. I mellomtiden kjører han rundt på dagtid og dreper vampyrer med en stake mens de sover, mens på natten er det viktig å holde seg hjemme og innendørs, for vampyrene vet hvor han befinner seg, og prøver å lokke ham ut. Hvordan skal han holde ut og hvor lenge vil han holde ut en slik situasjon? Spennende konsept og liker at boka er skrevet på en nøktern og rolig måte. Det gjorde det hele mer spesielt. Har veldig lyst til å lese mer av Matheson.

Enten i dag eller i morgen begynner jeg på en ny bok og det er Mye er dårlig, noe er bra av Sile Regine Bråthen. Jeg har lest baksideteksten, men bortsett fra det vet jeg ikke så mye om den, og det er sånn jeg liker det før jeg begynner på en ny bok. Jeg vil vite så lite som mulig, og skriver mer om den i et annet innlegg, når jeg er kommet i gang. 

Kommer også til å bli ferdig med Under samme sol i løpet av uka og da blir neste bok Speilmannen av Lars Kepler. Jeg har ikke lest alle bøkene til ekteparet Lars Kepler. Det har vært litt av og på. Denne virker uhyggelig, og håper den er det også. Usikker på om jeg blir ferdig med Devoted denne uka, da jeg leser noe tregere på engelsk, men foretrekker å lese horror og forfattere jeg leser mye av, på engelsk. Horror på norsk blir litt for hjemmekoselig. 

 

Ved siden av har jeg også julehefter jeg skal lese og skal prøve å komme meg gjennom noen julebøker, selv om det ikke er helt min sjanger. Foretrekker julehefter fremfor julebøker. Men skal etter hvert lese Tre menn til Vilma, og håper det ikke blir altfor sukkersøtt.

---