Det er mandag og tid for forrige ukes oppsummering ...

Inneholder eksemplarer fra forlag, mot en ærlig anmeldelse

The Nightmare Man av J.H. Markert, A Child Alone with Strangers av Philip Fracassi, Home Before Dark av Riley Sager, A Time to Kill av John Grisham og The Haunting of Alma Fielding av Kate Summerscale, er fra egen boksamling

 

 

 

Bøker som ble lest i forrige uke:

---

✔ The Nightmare Man - J.H. Markert

Antall leste sider:

---

604 sider

Bøker som ble anmeldt i forrige uke:

---

✎ Ulv ulv - Elin Viktoria Unstad

Bøker som leses må:

---

📖Home Before Dark - Riley Sager
📖de der - Joyce Carol Oates
📖A Child Alone with Strangers - Philip Fracassi
📖A Time to Kill - John Grisham

Planlagte bøker denne uka:

---

⃞  Mørkefall - Sven G. Simonsen

⃞  The Haunting of Alma Fielding - Kate Summerscale

---

Bare en bok ble lest i forrige uke og mange halvspiste. I går kveld leste jeg ut The Nightmare Man av J.H. Markert. Det er horror som ble utgitt i fjor. Det var ikke akkurat horror, men heller krim. Syns det er mye feilmarkering når det gjelder sjangere, spesielt når det gjelder horror. Ofte har jeg bestilt bøker som egentlig var krim eller thriller, med bare få horror elementer. Skal jeg ha ordentlig horror, må jeg lese eldgammel horror, fordi de skjønte mer hva det var før i tiden. Likte ikke The Nightmare Man helt. Konseptet var god og småoriginal, men utførelsen var noe barnslig, og karakterene var uengasjerende og slitsomme å lese om.

I dag eller i morgen skal jeg begynne på Home Before Dark av Riley Sager. Sliter alltid med å starte på nye bøker av en eller annen grunn når jeg er ferdig med en. Dette blir min femte bok av ham. Har ikke likt alle, men de fleste. Det er ikke ren horror, men heller thriller med noen horror elementer.

Om natta leser jeg de der av Joyce Carol Oates. Blir nok en stund til jeg blir ferdig med den da den er på 600 sider. Har ikke noe i mot å lese store bøker. Synes at de er lettere å komme seg inn i fremfor de tynne bøkene. Men tar sin tid med tanke på størrelsen og jeg leser i vanlig tempo. Syns ikke det er den sterkeste boka av henne og er ikke altfor glad i generasjonsromaner.

Jeg har også lest videre i A Child Alone with Strangers av Philip Fracassi som er på nesten 600 sider. Men for en gangs skyld er det en horror og ikke en krim/thriller. Syns ikke at telepati er spesielt skremmende, heller fascinerende og handlingen er en smule interessant så langt. Så kjeder meg ikke ennå.

Leste også videre i A Time to Kill av John Grisham som er første bok i en trilogi. Som vanlig er det nok en utrivelig bok av Grisham, for han går ikke rundt grøten når det gjelder det mørke og syns at advokatyrket virker fascinerende. Noen syns sikkert at advokatthrillere er kjedelige fordi de kan kanskje bli saklige, men jeg liker den saklige tonen.

De neste bøkene på leselista, er: The Haunting of Alma Fielding av Kate Summerscale som jeg egentlig skulle lese i januar, men rakk det ikke. Jeg har også Mørkefall av Sven G. Simonsen på leselista, som er hans tredje bok i Liv Eriksson serien.

Ellers er den verste sommersesongen forhåpentligvis over, men man vet jo aldri med været. Håper fremdeles på en tidlig høst.👿

---

Det er mandag og tid for forrige ukes oppsummering ...

Reklame: Inneholder eksemplar fra forlag, mot en ærlig anmeldelse
Devoted av Dean Koontz, er fra egen boksamling

 

 

Bøker jeg leste i forrige uke:

---

* Mye er dårlig, noe er fint - Silje Regine Bråthen

* Devoted - Dean Koontz

 

Antall leste sider i forrige uke

---

 584 sider  

 

Bøker som ble anmeldt i forrige uke:

---

Snømannens jul - Sondre Lerche & Victoria Sandøy

Mye er dårlig, noe er fint - Silje Regine Bråthen

 Bøker som leses nå:

---

* Speilmannen - Lars Kepler
* Gresset på andre siden: Landet fylt av melk og honning - Arild Svendsen

* Tre menn til Vilma - Gudrun Skretting

Planlagte bøker denne uken:

---

* Min sønn - Arne Svingen

 * Hekser og fuglekikkere - Magne Hovden

 

To bøker ble lest i forrige uke. En ungdomsroman og en horror. De var slett ikke verst.

 

 Onsdag leste jeg ut Mye er dårlig, noe er fint av Silje Regine Bråthen. Trenger ikke å si så mye om den nå, siden jeg har skrevet anmeldelse av den, slik at det ikke blir altfor mange gjentakelser. Det er en av de bedre ungdomsromanene jeg har lest i det siste, i hvert fall i år. Det er også heldgvis ikke en ungdomsbok med de typiske romantiske handlingene. Det er litt romantikk, men en annen versjon. Det er heller mer snakk om et spesielt bånd istedet for instalove siden de kjenner hverandre fra før. Uansett er det om Mathilde, som havner litt utenfor seg selv sisteåret på videregående. Hun begynner å skulke ofte, hun føler ingen tilhørighet bortsett fra bestevenninnen Selda og ekskjæresten Karsten. Vil hun klare å åpne opp om det hun sliter med, og komme tilbake på riktig spor? 

 

 Natt til fredag ble jeg ferdig med Devoted av Dean Koontz. Jeg likte den fordi den minner meg litt om de gode, gamle bøkene hans, så han har det fremdeles i seg. Den er om mor og sønn som bor for seg selv. Sønnen hennes er elleve år og har autisme. Hun har aldri hørt stemmen hans siden han har autisme. De har andre måter å kommunisere på og de forstår hverandre godt. De er sårbare siden de har mistet ektemann og far for noen år siden. De befinner seg i fare da en mann hun kjente for mange år siden og som hun var litt sammen med, har sett for seg at de to hører sammen, og har tenkt å oppsøke henne. Samtidig flykter han fra noe alvorlig og er i en merkelig forandring. 

 

Milevis unna mister en golden retriever eieren sin. Hun dør av kreft og hun har alltid visst det var noe annerledes med Kipp. Han har telepatiske evner og kan kommunisere med andre hunder med telepatiske evner. Aldri før har de kommunisert med mennesker gjennom the wire, som de kaller denne telepatiske tråden. Det kan bety noe stort eller farlig er på gang. Han merker Woody, den elleve år gamle gutten kalle på ham, selv om de ikke har noe med hverandre å gjøre, og ikke kjenner til hverandre. Kipp legger ut på en lang og farlig reise, og håper at han kommer helskinnet frem for å hjelpe Woody og moren hans.

 

Dette er en bok på under 400 sider, men likevel er det en stor bok med stor persongalleri, perspektiv skifter hele tiden og det er alltid noe som skjer, så man kjeder seg ikke med denne. Det eneste var at slutten var kanskje litt svak, men bortsett fra det, er jeg glad for at jeg bestemte meg for å lese den. Mørk, brutal og herlig bok med blanding av horror, thriller og science fiction.

Natt til lørdag begynte jeg på en ny bok, og det er: Gresset på andre siden:Landet fylt av melk og honning av Arild Svendsen. Boka begynner med en tragedie. Josef mister bror og far i en fiskeulykke. De bruker dager på å finne dem. Etter den tid liker ikke Josef sjølivet noe særlig, og vil helst ikke ha jobb som fisker. Han tar i mot jobb der han kan få jobber, men de er få. Dette er snakk om 1800-tallet. Han begynner å lese om Amerika og vil starte et nytt liv der. Det virker som et land med muligheter. Men er det så flott som han tror, og vil moren hans tillate ham å reise siden hun allerede har mistet to familiemedlemmer? De som reiser til Amerika kommer sjeldent tilbake.

En god og interessant bok om en annen tid og harde kår. Jeg er spent på fortsettelsen.

Jeg ble ikke ferdig med Speilmannen av Lars Kepler i helga. Leste ikke så mye i helga som jeg hadde tenkt å gjøre. Speilmannen går det både fort og litt trått med. Den er om en jente som blir funnet på en lekeplass og drept på en morbid måte. Det er den samme jente som forsvant og ble kidnappet for fem år siden av en trailersjåfør. Selv om Joona Linna ikke er på saken, lover han å finne den som gjorde dette, da det viser seg at det har hendt tidligere, aner Linna et mønster. Småspennende og brutal krim. Selv om dette er krim, og man har lest og sett en god del horror, er ikke de brutale delene så ille. Men småspennende og interessant plot likevel. Trailersjåføren får meg av en eller annnen grunn til å tenke på Jeepers Creepers. En horrorfilm fra 2001, som er både morsom og spennende.

Jeg leser også Tre menn til Vilma av Gudrun Skretting som jeg strever med. Den er egentlig lettlest, men tror det er humoren jeg ikke helt går overens med og beskrivelser i parentes, men heldigvis er hun ikke like fæl til å bruke det som Liane Moriarty. 

 

Den er om Vilma som får vite av en prest som forteller henne at faren hennes er død. I hele sitt 35 årige liv har hun ikke hatt kjennskap til ham, og han har etterlatt seg en bunke med brev til henne. Kommer hun til å lese dem, og vil det på noen måte forandre livet hennes?

 

Jeg ble ikke ferdig med Speilmannen i forrige uke, men blir nok det i denne uka, siden jeg er kommet over halvveis. Jeg kommer også til å bli ferdig med Gresset på andre siden. Det er en kort, men fengslende bok så langt, så kommer nok til å bli ferdig med den til helga.

 

Da skal jeg begynne på disse bøkene: Hekser og fuglekikkere og Min sønn. Den førstnevnte vet jeg ikke noe om, og det er slik jeg foretrekker det. Noen ganger er det godt å lese en bok man ikke vet så mye om på forhånd. Min sønn er andre bok i en serie som er basert på De ti bud. Forrige bok var Andre guder av Jørgen Brekke, og neste bok er Sannheten av Knut Nærum, som jeg har i skal lese bunken.

Jeg leste ingen barnebok i helga som var, for jeg leste mindre enn jeg vanligvis gjør, men leste istedet tre julehefter. Så har ikke mange julehefter igjen.

---