Helgelektyre(419)

Inneholder eksemplarer fra forlag, mot en ærlig anmeldelse
The Stand av Stephen King, Wide Sargasso Sea av Jean Rhys, Imagimorphia og En verden av verdener av Kerby Rosanes, Magiske eventyr av Johanna Basford, er fra egen boksamling

 

Alt som ble borte - Julia Phillips

Heksejakten - Stacey Halls

Snødronningen etter H.C. Andersen

Natt til torsdag leste jeg ut denne:

Adventskalenderen - Siri Østli

En noe tungtrødd juleroman. Har sett noen like den, men det var nok ikke boka for meg. Det har ikke noe med at det er en juleroman. For har likt noen av dem også, men syntes denne var noe slapp og ville kanskje likt den bedre hvis den var strammet opp som en novelle. Som roman blir den altfor forutsigbar, langdryg og typisk.

 

Den er om en godt voksen kvinne som heter Fie. Hun må starte et nytt liv for seg selv etter at hun får vite av hennes ektemann at han har blitt sammen med en annen kvinne. Hun forlater alt det trygge, både hus og jobb. Hun forlater jobben siden de to jobbet sammen. Eksmannen har kjøpt en loftsleilighet til henne som har sett bedre dager. For å komme seg gjennom tilværelsen, er hun avhengig av piller. Men hun får hjelp av storesøsteren hennes som har laget en adventskalender til henne. Hun kontakter Fie og gir henne oppgaver som Fie er nødt til å utføre. Ikke hver dag, men i store deler av adventstiden. Finner Fie nok styrke til å komme seg gjennom dagene og oppgavene hun får av søsteren?

En juleroman med både alvor og humor, men syntes at vendingene ble for typiske, og liker ikke overforklaringer i parentes. Det ødelegger både poeng og flyt. Det ble for repetivt og for lettvint mot slutten. Er vel for realistisk for slike bøker.

 

Anmeldelsen kan leses her.

I dag ble jeg ferdig med denne:

Satans sommer - Kim Faber & Janni Pedersen

Etter nesten tre uker med denne krimboka, ble jeg omsider ferdig. Den var lite fengende og ikke alltid fristende å plukke opp, til tross for kul tittel og stilig cover. Liker Martin Juncker, men ikke hans journalistkone Charlotte og politikvinnen Signe, som sammen leker James Bond. 

Martin Juncker får klarsignal til å jobbe videre med en sak siden han kjenner offeret som er blitt funnet i en park. Offeret er en kjent advokat i lokalområdet og Martin kjenner også til familien hans. Samtidig sliter Martin med privatlivet siden han og hans kone Charlotte er separerte. Hun er journalist og får vite om ting fra en hemmelig kilde om et terrorangrep som skjedde i desember. Men er kilden til å stole på? Desto mer hun graver i informasjon hun får, får hun med seg politikvinnen Signe med på laget, som går langt og kan miste jobben for det hun gjør. 

Likte bedre å lese om Martin Juncker som var troverdig og realistisk krim, men delen med Charlotte og Signe ble som nevnt altfor James Bond aktig og lite troverdig. Derfor interesserte ikke den delen så veldig.

Ujevn og noe kjedelig krim. Martin Juncker hadde fortjent et bedre plot.

Natt til fredag begynte jeg å lese Heksejakten av Stacey Halls som jeg har vært nysgjerrig på i noen måneder, og i kveld eller i morgen begynner jeg på: Alt som ble borte av Julia Phillips. Jeg skal også lese videre i Snødronningen etter H.C. Andersen som jeg begynte å smuglese for noen dager siden. Denne fortellingen ble utgitt i 1844 og har inspirert filmen Frost. Har ikke sett noen av Frost filmene, og skal heller ikke se dem. Det blir over mitt lik. Etter mye Let it Go og Into the Unknown låtene har blitt spilt overalt i lengre tid, har jeg fått en slags avsky for filmene selv om jeg ikke har sett dem.

Hvis det blir tid til overs skal jeg lese videre i Wide Sargasso Sea av Jean Rhys, som jeg leser med en annen bokblogger. Hva disse bøkene jeg har så vidt begynt på og skal begynne på i helga, venter jeg å skrive mer om etter jeg føler meg bedre kjent med plot og mening.

 

I kveld skal jeg prøve å lese ferdigThe Stand siden jeg har bare tretti sider igjen, så det må være overkommelig.

Kanskje litt lite informativ innlegg denne gang, men hjernen har mest sannsynlig ferie enå. Konsentrasjonsnivået er ikke helt på plass. Men jeg får med meg det jeg leser om i det minste. 😈

Har ingen nyttårsforsetter for neste år heller. Har ikke tro på nye begynnelser. Har mer tro på fortsettelser og at det meste er det samme som før. Kommer heller ikke til å lage lister over lesemål og slik for neste år. Er ikke glad i lage lister, så holder meg til hva jeg skal lese fra måned til måned listene, og noe spontanlesing. Så kommer til å være like kjedelig neste år som alle årene før.

Siden sist helg har jeg fargelagt dette:

Usikker på hvilken farge T-Rex har. Må visst google det ...

 

Motivet er fra denne boka:

Imagimorphia - Kerby Rosanes

Motivet er fra denne boka:

En verden av verdener - Kerby Rosanes

Motivet er fra denne boka:

Magiske eventyr - Johanna Basford

God helg og godt nyttår! 🎉🥳

Ukas låt: Kill for You - Skylar Grey ft. Eminem

---

Helgelektyre(367)

Reklame: Inneholder eksemplar fra forlag, mot en ærlig anmeldelse
House of Leaves of Mark Z Danielewski, En verden av verdener av Kerby Rosanes og Historier fra Midnattsmaskeraden av Hanna Karlzon, er fra egen boksamling

Den nye jenta - Daniel Silva

Tusenårsriket - Tonny Gulløv

Nattsangeren - Johanna Mo

 

Godt nyttår. 🎉

 

Onsdag leste jeg ut denne:

Tre menn til Vilma - Gudrun Skretting

Brukte kanskje unødvending lang tid på å lese ferdig denne, men grunnen er at jeg klarte ikke å engajsere meg helt. Har full forståelse hvorfor denne er høyt elsket og at mange forelsket seg i historien, men det var bare ikke helt min type humor eller fortellerstemme denne gang. Jeg likte deler av historien og noen av karakterene, men syntes fortellerstemmen ble noe heseblesende, og liker ikke forklaringer i parentes når det egentlig ikke er nødvendig.

Dette er en bok som tar opp temaet ensomhet, men med humor og varme. Den er som tittelen sier, om Vilma som er vant til å være alene. Hun er trettifem år gammel, men holder seg for det meste for seg selv. Hun har sin jobb som pianolærer, men ellers er hun ikke spesielt sosial, men når hun leser om hvor dødelig ensomhet kan være, har hun på en måte et ønske å gjøre noe med det. Hun får et uventet besøk av presten og en annen mann på hennes dør, for å fortelle at hennes far er død, og de er der for å gi henne mange brev som faren hennes har etterlatt til henne. Faren hennes har hun aldri møtt eller kjent. Hun har ikke hatt så mange i livet sitt. Vil hun lese brevene i det hele tatt, og vil hun nå få anledning til å møte flere mennesker, og være mer villig til å slippe andre inn i hennes liv?

Som sagt, historien hadde noen gode partier, men det tok lang tid før det ble noe morsomt og spennende. Boka ble for langdryg og stor når humoren ikke helt falt i smak. Tenkte å lese flere julebøker i år, men holder meg til en julebok pr. år. Har fått en del i år og synes ikke det gjør noe å lese en bok senere istedet for samme år som den ble utgitt. Bøker går ikke ut på dato.

 

Mandag begynte jeg å lese en ny bok og det er Den nye jenta av Daniel Silva. Har hørt navnet før, men ikke lest noe av ham tidligere. Den var litt vrien i begynnelsen for dette er en bok som skifter sted veldig ofte, men man venner seg til slutt til det. Deler av historien er i USA, men det meste foregår i store deler av Europa. Har ikke lest mange spionthrillere tidligere og trodde det ikke var noe for meg. Har ikke spesielt sansen for James Bond. Liker musikken fra filmene bedre enn selve filmene. Så trodde ikke at dette var en bok for meg, men det går raskt unna når man blir vant til at det hopper fra sted til sted.

 

Den er om Reema som er under falsk identitet for å gå på skole hvor flere elever fra ulike nasjoner går. Det er bare noen få som vet hennes egentlige identitet og at hun er datter av den saudiske kronprinsen. Kronprinsen har fått hard kritikk på grunn av at han vil forandre mye på religionen og en del annet. Han er også kjent for å gå drastisk til verks når noen gjør noe han ikke liker, eller opplever motgang. På vei hjem fra skolen en dag, blir hun kidnappet til tross for at hun har anonyme livvakter rundt seg, som kjører til og fra skolen. Hva er det kidnapperne vil? Krever de løsepenger eller noe mer?

Spenennde så langt med stort persongalleri, hopping fra sted til sted og mye som skjer. Liker den bedre enn forventet.

En bok jeg har lest i en ukestid siden den er noe stor, og det er Tusenårsriket. Foretrekker store bøker fremfor de små, for opplever små og tynne bøker ofte som tunge å komme seg gjennom i motsetning til store bøker. Den er om Ulv som er bare fjorten somre og som blir brukt som skipstrell på Havormen. Han kommer egentlig fra en fornem ætt. Hvordan skal han klare å bevise det og få tilbake friheten igjen som han lengter sånn etter? Han vet bare at han kommer ikke til å gi seg uten kamp. En noe voldelig bok med mye action, og Ulv er en hissigpropp. En bok som jeg ikke trodde ville være noe for meg, men noen ganger må man bare utforske likevel. Man vet aldri med bøker.

 

Nattsangeren av Johanna Mo er jeg fortsatt usikker på om jeg liker eller ikke. At noen lever i farens skygge, på godt eller vondt, er jo noe man har lest om mange ganger før. Hanna Dunckers far satt i fengsel for drap, og det er det hun er kjent for, selv om hun er politietterforsker. Hun drar til Öland fra Stockholm for å være på sitt barndomssted. Der blir hun selvfølgelig husket for hva hennes far har gjort. Enda verre blir det når en femten år gammel gutt blir funnet død, og hun må være med og fortelle det til den dødes mor. En hun kjente godt for mange år siden.

En noe treg og typisk krim så langt, men har noen interessante aspekter i seg. Så håper det tar seg opp etter hvert.

 

Ved siden av disse bøkene leser jeg også House of Leaves av Mark Z Danielewski. En bok jeg har vært nysgjerrig på siden 2000, da den ble utgitt. Det er en horror som er skrevet på en litt annerledels måte. I noen sider er det skrevet som spalter, i andre sider er det to tre linjer, på en annen side kan teksten være formet som en sirkel osv. Det er en bok man må vri og vende på mens man leser. Hva den handler om er for tidlig å si. Vil bli bedre kjent med den først. Jeg leser den sammen med en annen bokblogger.

Usikker på om jeg blir ferdig med noen av bøkene i helga siden alle er på en måte litt store, men neste bok blir uansett Hjertets bakvegg av May Sissel Vadla.

Siden sist helg har jeg fargelagt dette:

Motivet er fra denne boka: 

En verden av verdener - Kerby Rosanes 

 

 

 

 

Motivene er fra denne boka: 

Historier fra Midnattsmaskaraden - Hanna Karlzon

God helg.

Ukas låt: Phenomenal - Eminem

---

---

Helgelektyre(364)

Reklame: Inneholder eksemplar fra forlag, mot en ærlig anmeldelse
Devoted av Dean Koontz, En verden av verdener av Kerby Rosanes og Historier fra Midnattsmaskeraden av Hanna Karlzon, er fra egen boksamling

 

Speilmannen - Lars Kepler 

 

Gresset på andre siden: landet fylt av melk og honning - Arild Svendsen 

 

Tre menn til Vilma - Gudrun Skretting

 

Onsdag leste jeg ut denne:

Mye er dårlig, noe er fint - Silje Regine Bråthen

Dette er en roman som er mest beregnet for ungdom, men den kan fint leses av voksne for den tar for seg mange akutelle og tunge temaer. Boka er blant annet om depresjon og det å havne utenfor seg selv.

Det skjer med Mathilde og det virker som alle ser det bortsett fra henne. I det siste har hun vært fjern og noe unnvikende. Hun går siste året på videregående. For noen år siden mistet hun lillebroren sin og søsteren hennes skal snart gifte seg. Selv har hun allerede høyt fravær på skolen, kommer seg sjelden opp av senga, og hun føler hun ikke har noen retning i livet.

Før jeg leste denne boka, fryktet jeg at boka ville bli overdøvet med romanse og følelser siden hun fremdeles har kontakt og er god venn med ekskjæresten, Karsten, men det var det heldigvis ikke. De har fremdeles et spesielt bånd, men det er heldigvis ikke en bok som er altfor mye om lengsel og savn. Boka er mest om å våge og innrømme for seg selv hvordan ting er og om man skal nevne det for noen eller ikke. En god bok om vennskap, prøve å finne en retning i livet i ung alder.

Skriver ikke mer om boka nå, for prøver å få til en anmeldelse av den i helga, hvis ikke blir det tidlig neste uke.

I natt ble jeg ferdig med denne:

Devoted - Dean Koontz

Det tok litt lenger tid å bli ferdig med denne enn jeg hadde tenkt. Glemmer hele tiden at jeg leser tregere på engelsk, så da blir det noen dager ekstra. Men Stephen King, Dean Koontz og horror generelt, må jeg lese på engelsk. Det er ikke bestandig det blir det samme på norsk. Synes ofte at forfattere mister fortellerstemmen sin når de blir oversatt. Så da gjør det ikke noe om at lesingen noen ganger tar litt lenger tid.

Devoted er ikke hans nyeste. Den kom ut i mars og han ga ut en bok til tidligere i høst, som heter Elsewhere. Han kommer også med en ny bok neste år i mars som heterThe Other Emily. Så han er fremdeles veldig produktiv. Synes både han og King er veldig produktive.

Hovedhistorien er om en gutt som er bare elleve år og har ikke snakket i hele sitt liv. Han har autisme og bor alene sammen med sin mor. De mistet far og ektemann for noen år siden. Selv om han ikke snakker, forstår de hverandre på en annen måte, og kjenner hverandre så godt at noen ganger trenger man ikke ord, men hun savner og lurer på hvordan stemmen hans høres ut. Hun bærer på en slags sorg over at hun kanskje aldri får høre stemmen hans.

Milevis unna mister golden retrieveren Kipp eieren sin for hun dør av kreft. Han har en telepatisk evne og han får inn Woody, denne unge gutten med autisme, som kaller ham til seg, og Kipp føler på seg for at han må dra dit. Gjennom the Wire som Kipp kaller den telepatiske evnen mellom hunder, blir han overrasket over at han får inn et menneske gjennom the wire, noe som aldri før har hendt, og det er rart at andre hunder med den telepatiske evnen, ikke hører gutten. Hvorfor er det bare Kipp som kan høre gutten? Dette kan være begynnelsen på noe stort og han legger i vei for å besøke gutten, for han aner at noe er i fare. Lite vet Megan Bookman, moren til Woody at en mann er på vei for å besøke dem. En mann som hun var sammen med en kort periode for mange år siden, og som vil ha henne tilbake. 

Dette kan høres ut som hele boka, men det er bare en brøkdel, for mye skjer i bakgrunnen, boka består av et stort persongalleri og det skiftes perspektiv hele tiden, og det gjør det hele mer interessant. Kapitlene er svært korte og med denne boka synes jeg Koontz er lik de gode, gamle bøkene hans. Stemningsfull og mørk. Likte den bedre enn det jeg trodde jeg ville gjøre. Baksideteksten høres noe barsnlig ut, men boka var heldigvis ikke det. Likte også at den er noe brutal. Det var morsomt å lese noe av Dean Koontz igjen.

I går begynte jeg å lese en ny bok, og denne gang en julebok siden julesesongen nærmer seg og håper jeg blir ferdig med den før jula, for er ikke spesielt glad i julebøker generelt. Den jeg begynte på i går er Tre menn til Vilma av Gudrun Skretting som jeg har hatt i noen måneder, og tenkte nå eller aldri hvis jeg skulle lese den. På coveret sammenlignes den med Elling og Love Actually. Jeg har lest de to første bøkene om Elling av Ingvar Ambjørnsen for mange år siden, og jeg liker filmene, i det minste den første. Love Actually styrer jeg unna hver jul. Det holdt å se den en gang og er ikke med i den fanklubben. Det er ikke helt min type julefilm.

Jeg kjenner ikke til historien så godt ennå, siden jeg ikke har rukket å lese så langt ennå. Men den er om Vilma som er 35 år og bor for seg selv. På døra blir hun overrasket over å få en prest på besøk og en annen mann. Der er der for å informere henne om at faren hennes er død. Selv har hun ikke visst noe om faren sin, for ingen har snakket noe om ham i alle disse årene. Med seg har presten en bunke med brev som faren har skrevet til henne. Kommer hun til å lese dem?

Litt for tidlig å si hva jeg synes om boka siden jeg ikke er godt nok kjent med handlingen, men kjenner allerede at det er en form for humor som ikke er helt min stil? Spent på om jeg og Tre menn til Vilma blir venner til slutt eller ikke ...

Jeg leser ennå Speilmannen av Lars Kepler. Det er en stor bok, men lettlest når man først kommer i gang. Godt med en mørk og brutal krim for det er en stund siden sist. Den er om Jenny som blir kidnappet av av en trailersjåfør på vei hjem fra skolen. Fem år senere blir hun funnet død på en brutal måte på en lekeplass. Det er ingen spoiler for det nevnes på baksiden. Joona Linna er ikke på saken, men som vanlig klarer han ikke å holde seg unna.

Spennende, mørk og god krim så langt. Har dessverre ikke lest alle bøkene til ekteparet Lars Kepler. Jeg har bare lest to og det er Hypnotisøren og Stalker, så det er noen år siden sist. Selv om jeg ikke har lest alle bøkene, synes jeg ikke det gjør noe, for Speilmannen inneholder gode karakterbeskrivelser og bakgrunnshistorier. Man faller ikke av. Speilmannen er spennende så langt, kanskje litt brutal, og anbefales ikke for foreldre. Selv har jeg ikke noe i mot brutale krimbøker.

I natt skal jeg begynne å lese denne: Gresset på andre siden: Landet fylt av melk og honning av Arild Svendsen, men den venter jeg med å si noe om til jeg har begynt på den. Liker å bli kjent med bøkene før jeg sier noe om dem.

Senere, i helga eller i neste uke blir min nye bok: Min sønn av Arne Svingen. Det er bok to i en serie som er inspirert av De ti bud. Neste bok er Sannheten av Knut Nærum. Den første boka i serien skrev Jørgen Brekke, og er spent på hvilke andre forfattere som kommer til å bidra i serien.

I helga kommer jeg muligens til å lese en barnebok, og få med meg to eller tre julehefter. Jeg har både tegneserier og julehefter med tekster. Så det tar jeg litt tilfeldig. Man trenger ikke å planlegge alt.

 Siden sist helg har jeg fargelagt dette: 

 

 

 

Motivet er fra denne boka: 

Historier fra Midnattsmaskeraden - Hanna Karlzon 

Motivet er fra denne boka:

 

En verden av verdener - Kerby Rosanes 

 

God helg.

Ukas låt: Believe - Eminem

---

---

Helgelektyre(356)

Reklame: Inneholder eksemplar fra forlag, mot en ærlig anmeldelse
Vikaren av Michelle Frances, The Way of Kings Part One av Brandon Sanderson, Imagimorphia og En verden av verdener av Kerby Rosanes, er fra egen boksamling

Bakom synger døden - Karin Fossum

Vikaren - Michelle Frances

Den fantastiske familien Vanderbeeker - Karina Yan Glaser

Mandag leste jeg ut denne:

Et slag i ansiktet - Abbas Khider

En god bok om en mann som er lei av å vente på oppholdstillatelse. Etter mye usikkerhet og bodd ulike steder med folk i samme situasjon som ham, er han lei av venting og bli avslått. Dermed bestemmer han seg for å møte saksbehandleren sin personlig, og forteller henne noen ord. Han vil bli sett på som et menneske istedet for en sak med nummer på. Det blir ikke noen vanlig møte med saksbehandler. Han er bestemt på at hun skal høre, og mens han forteller om hans bakgrunn, røyker han noen joints. Det kan høres ut som en alvorlig bok dette, og det er det også, men det er også med en stor dose svart humor. Det er en kort bok på bare 188 sider, men det tok litt tid å komme seg gjennom den. Ikke fordi den var kjedelig, men den er også alvorlig og småkrevende. Men det var vel verdt å komme seg gjennom den.

Samme dag begynte jeg å lese Den fantastiske familien Vanderbeeker av Karina Yan Glaser. Den skulle jeg lese i februar i fjor, men andre bøker trengte mer tid på å bli lest ferdig, og andre sider kom i veien. Men siden tredje bok er kommet, tenkte jeg å lese den første nå og lese bøkene av Yan Glaser mer sammenhengende, istedet for at gapet blir for stort mellom hver bok. Glemmer aldri det jeg leser, men noen ganger er det greit å lese bøker i en serie tett etter hverandre, så lenge det er mulig.

Den er om en storfamilie med viltre unger som stort sett går overens, som bor i en bygård i New York. Men så kommer foreldrene med en trist beskjed om at de blir snart kastet ut. Det har mannen i øverste etasje, som er svært folkesky, bestemt. Ungene legger noen planer sammen for å få mannen til å skifte mening, siden de føler det er deres skyld, men vil det hjelpe? Morsomt og underholdende så langt, selv om jeg ikke er i målgruppa, men det bryr jeg meg ikke noe om. 

Jeg leser fremdeles Bakom synger døden av Karin Fossum. Har lest hennes bøker siden videregående. Før den tid leste jeg nesten bare bøker av Stephen King, Dean Koontz og R.L. Stine. Det er også trist at dette er hennes siste Konrad Sejer bok. Har ikke lest alle Sejer bøkene, men de fleste.

Har likt de fleste bøkene til Fossum, men er litt usikker på denne. Den er litt slow, men det hun er god på og alltid er god på, er måten hun beskriver outsidere på, og at de er også klare over det selv i en viss grad. Hun er også god på å skrive svært kryptisk og snikende. Hun skriver heller ikke bare fra et bestemt perspektiv. Er bare usikker på hvor godt jeg liker handlingen denne gang.

Jeg leser også Vikaren av Michelle Frances. Synes den er mer festlig enn spennende. Den er om Carrie som må gå fra et Tv-serie prosjekt for en periode siden hun skal bli mamma. I utgangspunktet ønsket ikke hun eller hennes ektemann Adrian barn. Men Carrie bestemmer seg for å beholde barnet. Mens hun er hjemme, må de hun jobber med, ansette en vikar. Inn på banen kommer Emma Fox, og hun drømmer om en jobb i Tv-bransjen til enhver pris. Hun pynter litt på CV'n sin i håp om å få drømmejobben. Nemlig jobbe med Tv-serier. Vil hun bli gjennomskuet, og vil hun ha mer enn bare en jobb?

Som sagt, mer festlig enn spennende. Har lest Den nye kjæresten av henne tidligere, og synes de bøkene har samme tone. Denne er noe mer festlig, og ser ikke på bøkene hennes som noe alvorlig. Men noen ganger vil man ha noe lett og underholdende. Det er denne. Synes denne er noe grundigere siden Frances selv har jobbet med Tv-drama for blant annet BBC. Så det virker som hun har god erfaring fra Tv-bransjen, hvordan de jobber og går i dybden av det i boka.

Trodde jeg ville bli ferdig med noen av disse bøkene før helga kom, men det ble jeg ikke. Tror kanskje jeg blir ferdig med et par av disse bøkene før helga er over, og da skal jeg begynne på disse bøkene: Nabovarsel av Unni Lindell. En stund siden jeg har lest noe av henne nå, og det er på tide. Og jeg skal begynne med horrorboka Mexican Gothic av Silvia Moreno-Garcia, siden Halloween nærmer seg. Da må man ha noe ekstra mørkt. Jeg må i hvert fall ha det. 

Ved siden av disse bøkene, kjemper jeg meg videre iThe Way of Kings Part One av Brandon Sanderson. Det går mot slutten og ennå er det ikke alt jeg forstår, eller får til å se helheten til, siden jeg ikke er vant til å lese high fantasy, og noen partier er veldig spennende. Alt i alt skal det bli godt å bli ferdig med den, siden jeg har funnet ut at i skrivende stund foretrekker jeg high fantasy som tv-serie/film enn i bokformat, og har lest denne boka lenge. Jeg blir ikke ferdig med den i helga, så må nok bruke en god stund til ennå. Boka er kompleks bare så det er sagt. Jeg leser den sammen med en annen bokblogger.

Man går ikke tom for lesestoff i denne helga, heller og godt er det.

 

Siden sist helg har jeg fargelagt dette:

Motivet er fra denne boka: 

En verden av verdener - Kerby Rosanes

Det tar sin tid, si ...

Imagimorphia - Kerby Rosanes

God helg.

Ukas låt: Nowhere Fast - Eminem ft. Kehlani

---

---

Helgelektyre(346)

Reklame: Inneholder eksemplarer fra forlag, mot en ærlig anmeldelse
Ta meg tilbake av B.A. Paris, The Way of Kings Part One av Brandon Sanderson, The Dark Game av Jonathan Janz, Tattoo Designs av m.fl., Imagimorphia og En verden av verdener av Kerby Rosanes, er fra egen boksamling

Ta meg tilbake - B.A. Paris

Dronningen - Tove Taalesen

The Way of Kings Part One -  Brandon Sanderson

Natt til tirsdag leste jeg ut denne:

Risiko - Sven G. Simonsen

En frisk og god thriller med fart i. Det er en liten røverhistorie, men siden det er en thriller, er det jo lov å smøre litt på. Psykolog Liv Eriksson nyter en ferie sammen med kjæresten Olav i Thailand. En ulykke skjer under en klatreulykke og Olav dør. Livs liv raser sammen etter tapet av kjæresten. Olav virket stresset over noe under ferien. Var det noe han skjulte for henne? Var det egentlig en ulykke, eller er det sorgen hennes som prøver å innbille henne ting? Til slutt gjør hun sine egne undersøkelser sammen med broren sin, Magnus. Olav hadde tross alt en avansert jobb, og som kunne føre til diverse farer. Men vil Liv få støtte av andre?

Ingen spesiell eller original thriller, men en artig, trist og småspennende thriller likevel.

I går leste jeg ut denne:

The Dark Game - Jonathan Janz

Hmmm, ikke den type horrorbok jeg var på utkikk etter, egentlig. Alltid spennende med nye horrornavn. Jonathan Janz er et nytt stjerneskudd innen horrorsjangeren og jeg har ikke lest noe av ham tidligere, og det er alltid spennende å lese av forfattere man ikke har lest noe av tidligere. Selv om jeg ikke likte denne noe særlig, kommer jeg til å lese flere bøker av Janz fremover, for liker å gi forfattere nye sjanser, for de kan ha sine oppturer og nedturer de også.The Dark Game var mer komisk enn uhyggelig og tror heller ikke at det var hensikten. Den er om en gjeng utvalgte mennesker, menn og kvinner, som skal være noen uker i en salgs herregård som ligger øde til. Det de har til felles er drømmen om å bli forfatter med det gjenombruddet de alltid har ønsket seg. De er invitert av legende og forfatter Roderick Wells og han har sine regler for oppholdet. Ingen teknologi, alle skal skrive noe innen horrorsjangeren og de får et bestemt antall ord de skal skrive. De risikerer å bli eliminert hvis de ikke følger reglene, og den som vinner får prestisje og mye mer. Grunnen til at jeg ikke likte denne noe særlig er som nevnt, det blir mer komisk enn uhyggelig, og var heller ingen fan av alle bakgrunnshistoriene. Jeg ville heller lese om settingen fra nåtiden. Jeg liker å bli bedre kjent med karakterene jeg leser om og har ikke noe i mot bakgrunnshistorier, men denne gang var det ingen av bakgrunnshistoriene som engasjerte noe særlig, og syntes ikke det passet inn i boka i det hele tatt. En annen ting jeg ikke likte helt medThe Dark Game var de fleste av karakterene som var irriterende og som hadde lite personlighet. De blir for standaraktige i en slik type setting. Men som sagt, selv om jeg ikke likte denne boka helt, vil jeg likevel prøve noen andre bøker av Janz før jeg bestemmer meg for om jeg skal lese mer av ham eller ikke. Å gi opp etter en bok er ikke nok.

Samme dag som jeg ble ferdig medThe Dark Game, begynte jeg på en thriller og det er:Ta meg tilbake av B.A. Paris. Leste Bak lukkede dører av henne for ikke lenge siden, og jeg likte den ikke voldsomt mye. Men som sagt, jeg liker å gi forfattere nye sjanser før jeg bestemmer meg om jeg skal lese flere bøker av dem eller ikke.Ta meg tilbake er om Finn som mistet kjæresten sin i en forsvinningssak for mange år tilbake. Ironisk nok har har han i sorgen blitt sammen med søsteren hennes, Ellen og de skal snart gifte seg. Men noen begynner å klusse til tilværelsen til Finn, og legger igjen ting som får ham til å minne ham om hans kjære Layla. Hvem er det som leker med ham og hvorfor?

Konseptet virket spennende og derfor jeg ville lese boka, men kjenner jeg ikke er helt begeistret for hverken språket eller historien. Skrivestilen til B.A. Paris minner meg litt om skrivestilen til Ruth Ware. Veldig enkelt, men det mangler atmosfære. Jeg får se om det tar seg opp eller ikke. Skal uansett lese den ferdig for jeg avbryter ikke bøker.

Natt til onsdag begynte jeg å lese en norsk krimbok og det er:Dronningen av Tove Taalsesen. Noen kjenner kanskje til navnet hennes fra før? Hun var tidligere lakei for kongeparet, og nå har hun debutert som forfatter. Er ingen fan av monarki, men det er litt interessant og spennende likevel. Litt fascinerende med en krim i en noe annereldes setting. Det er en storbok, men lettlest. Den er om Tale Voss som søker om å bli lakei, og hun nøler med å si ja til jobben. Samtidig er det en mann som lusker omrking i slottet ... Jeg er ikke helt kjent med settingen ennå for har ikke kommet så langt. Det er som sagt en stor bok, og jeg har ikke funnet helt flyten i den ennå, men det kommer seg. Den er spennende så langt.

Ved siden av tar jeg et steg av gangen gjennomThe Way of Kings Part One av Brandon Sanderson og det er kommet nye karakterer å holde styr på. Når man først begynner å bli kjent med handling, setting og alt, kommer det noe nytt å sette seg inn i. Denne boka/serien er kjent for å være veldig kompleks og jeg forstår hvorfor. Derfor jeg ikke leser den så fort, for jeg er ikke vant til å lese high fantasy fra før. Har sett det mest på film og tv/serie, men ikke lest så mye av sjangeren, og kjenner godt at det er en sjanger jeg ikke er vant til. Men har det ikke travelt. Jeg liker historien, men problemet er at det er mye å konsentrere seg om, så det er ikke en bok å slappe av med. Jeg leser den sammen med en annen bokblogger, og selv om det går litt tregt med meg å komme gjennom boka, har jeg i det minste kommet til nesten halvveis. Hva den handler om sparer jeg til anmeldelsen for det blir for rotete å forklare i hver oppsummeringsinnlegg og gjentakende. Det vil jeg helst unngå. Dette er en bok som tar litt tid og det får bare ta den tiden det tar, og noen bøker krever litt tid til å bli forstått.

Mulig jeg blir ferdig medTa meg tilbake før helga er over, og da skal jeg begynne med denne boka. Syv løgner av Eliabeth Kay. En bok som jeg har sett på en stund og vært litt nysgjerrig på. Vet ikke så mye om den, men det er krim og det trenger man en gang i blant, spesielt nå til høsten og mørketiden kommer. Blir trolig ikke ferdig med Dronningen i og med at det er en murstein. Kunne ha tenkt meg å lese en murstein på to-tre dager, men den evnen har jeg ikke. Har jo andre hobbyer også.

Så dette blir lesestoff for denne helga, og som vanlig blir det noe varierende innhold.

Jeg har også fargelagt siden sist helg, og det er dette:

Motivet er fra denne boka:

Tattoo Designs - m.fl.

Motivet er fra denne boka:

Imagimorphia - Kerby Rosanes

Motivet er fra denne boka: 

En verden av verdener - Kerby Rosanes

God helg.

Ukas låt: Venom - Eminem

---

---

Helgelektyre(341)

Reklame: Inneholder eksemplarer fra forlag, mot en ærlig anmeldelse
Elevator Pitch av Linwood Barclay, Spor i aske av Matthew Hall, The Way of Kings Part One av Brandon Sanderson, og Imagimorphia av Kerby Rosanes, er fra egen boksamling


Elevator Pitch - Linwood Barclay
Spor i aske - Matthew Hall
The Way of Kings Part One - Brandon Sanderson

Mandag leste jeg ut denne:

Leonardo da Vinci - Walter Isaacson

Jeg brukte omtrent fire måneder på å lese ut denne boka, og det gjorde meg ikke noe. Den er stor og svært informativ, så da var det greit å lese den litt stykkevis og delt. Det var også spennende å bli bedre kjent med Leonardo da Vinci som menneske og ikke bare om det han har laget. En biografi som var vel verdt å få med seg.

Onsdag leste jeg ut denne:

Ja, vi elsker - Tove Braathen

Tre veldig forskjellige mennesker som har mer til felles enn de tror, blant annet ensomhet og usikkerhet. Connie er ansatt i en dagligvarebutikk. Hun begynner å bli gammel, og jobben betyr mer for henne enn noen er klar over. Hjemme sliter hun med familielivet. Datteren hennes har flyttet ut og hun har sjeldent kontakt med barnebarna som hun savner. Samtidig bor hun sammen med en brutal mann som ikke lar henne få gjøre noe. Kenneth er assisterende butikksjef i samme butikk som Connie. Han har mye ansvar til å være så ung, og føler seg ikke helt hjemme i sin egen familie siden foreldrene hans har gått hver til sitt. Han føler seg litt malplassert i sitt eget liv. Det hjelper ikke når forskjellig ansvar baller seg på. Vi møter også mystiske Darina som er veldig omtenksom av seg. Hun har en drøm om å bestå norskeksamen og fortsette med jobben i hjemmetjenesten. Klarer hun å både jobbe og studere eller blir det for mye? Og hva er det hun egentlig skjuler?

Spennende karakterer om forskjellige sårbarheter uten å overdrive. Braathen er god på karakterbeskrivelser og fange opp hverdagen.

Onsdag, like etter å ha lest ut Ja, vi elsker av Tove Braathen, begynte jeg å lese en bok jeg har hatt lyst til å lese en god stund, og det er: Elevator Pitch av Linwood Barclay, som var en helt ukjent bok for meg. Leste en bok av ham tidligere i 2010 som het Uten et ord. Evelator Pitch kom jeg over da jeg var på utkikk etter en horrobok. Denne er en thriller, og den er veldig intens og spennende så langt, så følte likevel at det var et godt valg, selv om det ikke ble horror denne gang.

Den er om fire personer som blir fanget i en heis som plutselig svikter og dundrer i bakken. Tre dør, mens den fjerde havner på sykehuset. Overlever hun? Var det bare en teknisk feil, eller ligger det mer bak? Samtidig er det en slags maktkamp mellom New Yorks borgermester (samme by som ulykken skjedde) og en journalist som heter Barbara, som er litt vittig. Spennende og intenst så langt, og selv om man ikke har vært i New York, er det nesten som å være der. Barclay kommer også med et lite stikk til New Yorks tidligere borgermester, Rudy Giuliani. Boka er noe tykk, men lettlest så langt.

Jeg har også kommet meg videre iThe Way of Kings Part One av Brandon Sanderson, som jeg leser sammen med en annen bokblogger. Er fremdeles litt lost, for det er en bok der det skjer litt i alle kanter, og man får ikke med seg alle trådene med en gang. Men har hørt at det er en kompleks serie. Så den tar litt tid å forstå helt underveis.

Spor i aske av Matthew Hall, likte jeg best i begynnelsen, boka jeg leser om natta. Den er om likskuedommer Jenny  Cooper som må undersøke en sak om en alvorlig familietragedie. Det skjedde et sted som ligger litt avsides til, hvor de fleste vet en del om mye. Skal hun følge sine egne instinkter og undersøkelser, eller ligger det noe i det av noe av det folk sier? Jeg liker å lese om saken, men kjedelig å lese om hennes privatliv. Hun er sammen med en pilot som er ofte borte, og når de er borte er det ofte om lengsler, følelser og kvalitetstid. Synes ikke det er så spennende å lese om, men heldigvis er det mest om jobblivet hennes enn privatlivet så langt. Orker ikke krimbøker med romantikk noe særlig. Det er ikke helt min gate.

Hvis det blir tid til overs, men mest sannsynlig i neste uke, begynner jeg med true crime boka Knutby av Jonas Bonnier, som er en spennende og kjent sak. Leste Barnepiken i Knutby av Thomas Sjögren, og det blir spennende å lese mer om saken.

I det siste har jeg også fargelagt litt. Det er sjeldent det går en dag uten fargelegging.

Jeg jobber fortsatt med dette motivet. Forandringene er ikke så stor fra forrige gang, for justerte litt på detaljer, men det vises ikke så godt gjennom mobilkamera:

 Ser noe rart ut siden jeg har så vidt begynt å fargelegge illustrasjonen. 😊

 Begge motivene er fra denne boka:

Imagimorphia - Kerby Rosanes

God helg.

Ukas låt: Beautiful Pain - Eminem ft. Sia

---

---

Helgelektyre(237)

While You Were Sleeping - Kathryn Croft
Depression (Understanding the Black Dog) -  Stephanie Sorrell
Svarthuset - Peter May

The Wife Between Us - Greer Hendricks & Sarah Pekkanen

Natt til mandag leste jeg utThe Wife Between Us av Greer Hendricks og Sarah Pekkanen. Den har fått mange forskjellige meninger har jeg sett og selv likte jeg den ikke. Twisten var altfor åpenbar og denne Richard sier baby, sweetheart, honey osv i nesten hver bidige setning. Det er jo søtt med kallenavn sikkert, men litt slitsomt når noen sier det hele tiden. Boka skal ha skryt for at den tar opp et viktig tema, men hva det er kan jeg ikke si for da røper jeg hele greia ...

Omgitt av idioter (hvordan forstå dem det ikke går an å forstå) - Thomas Erikson

I går leste jeg ferdig Omgitt av idioter (hvordan forstå dem det ikke går an å forstå) av Thomas Erikson og det var en annerledes og interessant psykologibok. Jeg vippet på å være rød og blå, men havnet til slutt på blå. Rød er for dominans, gul er for inspirerende, grønn for stabil og blå for analytisk. Jeg havnet litt under dominanskategorien som er rød for jeg har stor konkurranseinstinkt og er ikke redd for å si mine egne meninger, og er heller ikke konfliktsky på noen som helst måte. Jeg velger heller å være tro mot meg selv og være ærlig, enn å bli godt likt og please alle andre. Det har jeg ikke noe interesse av. Jeg bryr meg ikke om jeg er godt likt eller ikke, for ærlighet varer lengst uansett og det er det viktigste for meg. Dessuten er det jo alltid noen som kommer til å være sure på meg eller irritere seg over meg av en eller annen grunn, sånn er det med alle i dagens samfunn, men grunnen til at jeg ikke hører hjemme i dominansgruppen er fordi jeg er ingen ledertype. Jeg ønsker ikke å bli eller være noen leder fordi jeg liker ikke oppmerksomhet og har heller ingen ønske om å kommendare andre. Så til slutt havnet jeg i blågruppen som er analytisk fordi trekkene under analytisk var mer treffende for meg helhetlig sett. Trekkene for blågruppen for analytisk er; utforskende, forsiktig, systematisk, nøyaktig, ordentlig, logisk, konvensjonell, distansert, objektiv, perfeksjonist, metodisk, granskende, følger regler og strukturert. Så jeg tilhører den sære menneskegruppen og det har jeg jo alltid visst ... 😀

Mens jeg leste denne boka lekte jeg litt med tanken på hvilken fargegruppe av de fire fargene forfatteren bruker, hvilken gruppe jeg ville ha klaffet minst med og for min del ble svaret ganske åpenbart og det er den gule fargegruppen, og gul er som nevnt de som er inspirerende. De som ser det positive i alt, har varm personlighet og som har lett for å bli likt. Folk som tilhører den gule gruppen er fine folk, men jeg ville ikke ha holdt ut med de i lengden for jeg er ikke evig optimist, og glede og optimisme blir fort slitsomt for meg i lengden, siden jeg tilhører den blå gruppen som er litt kjølig og distansert. 😀 Så det var morsomt å filosofere over seg selv og andre mens man leste. Man skal jo ta denne boka med en klype salt, men morsomt å lese psykologi på en litt annen måte likevel.

Jeg leser fremdeles, men har ikke mange sider igjen av Depression (Understanding the Black Dog) av Stephanie Sorrell. Kommer nok til å lese den ut i natt, og etterpå skal jeg begynne på en ny bok, og det er da; Svarthuset av Peter May. En bok jeg har hørt mye om og som jeg er skeptisk til siden den har fått mye skryt, men angående denne klarer jeg ikke å holde nysgjerrigheten tilbake ...

Siden jeg ikke orket å begynne på en ny bok på torsdagskvelden etter å ha lest ferdig Omgitt av idioter boka, begynte jeg ikke på While You Were Sleeping av Kathryn Croft før neste dag. Det er ingen hemmelighet at jeg kjøper en del bøker online i håp om å komme over noen ukjente/mindre kjente bøker og da kom jeg tilfeldigvis over denne. Jeg har ikke kommet så langt, men skal lese videre i den i dag, selvfølgelig.

Flere bøker tror jeg ikke blir i helga i og med at jeg skal begynte på en ny bok i går og eventuelt begynne på en annen i natt. Man skal jo kose seg med bøkene også for liker ikke styrtlesing. Det er ikke noe for meg. Jeg liker å filosofere litt mens jeg leser og drikke store menger med kaffe, ellers blir ikke lesingen det samme. Hvis det blir enda en bok ihelga blir det en enkel tegneseriebok som jeg kommer til å lese ved siden av de andre bøkene.

Jeg har fargelagt litt denne uka også. Har ikke kommet så veldig mye lenger enn forrige gang for jeg har for det meste lest. Så jeg skal fortsette å fargelegge motivet i neste uke også. Det er jo så mange detaljer, men det er da jeg liker fargelegging best, enn når det blir for "enkelt".

Motivet er fra denne fargeleggingsboka:

Mythomorphia - Kerby Rosanes

God helg.  

Ukas låt: I Need a Doctor - Dr. Dre ft. Eminem & Skylar Grey

---

---