The Cabin at the End of the World av Paul Tremblay, Full spredning av Nina Lykke og The Woman in the Dark av Vanessa Savage, er fra egen boksamling
I februar leste jeg disse bøkene:
Lest i kronologisk rekkefølge:
The Cabin at the End of the World - Paul Tremblay
Full spredning - Nina Lykke
Definisjonen av umulig - Camilla Sandmo
#frimegfradeg - C. Glaser
The Woman in the Dark - Vanessa Savage
Kjeden - Adrian McKinty
Min venn, Piraten - Ole Kristian Løyning
Mye variert ble lest i februar, både når det gjelder sjanger og målgruppe. I februar leste jeg tre planlagte bøker og det var:The Woman in the Dark av Vanessa Savage, #frimegfradeg av C. Glaser, og Min venn, Piraten av Ole Kristian Løyning. Tause løgner av Kathryn Croft og Hallo, verden av Hannah Fry, rakk jeg ikke, og Dø av skam av Mark Billingham, begynte jeg å lese ganske sent i februar, så den er jeg ikke ferdig med ennå.
Kjeden av Adrian McKinty ble et tilfeldig valg, Full spredning av Nina Lykke skulle jeg egentlig lese i januar, og Definisjonen av umulig av Camilla Sandmo, skulle jeg også egentlig lese i januar, så tre av bøkene ble med meg inn i februar, for jeg ble heller ikke ferdig medThe Cabin at the End of the World av Paul Tremblay i januar. *Kremt*.
Det er ikke bestandig leseplanene blir fullført fra a til å, men det er helt ok. Jeg liker også å smette inn noen tilfeldige bøker, også, så ikke alt blir så veldig planlagt og forutsigbart.
Og hvilken bok likte jeg best i februar?
The Cabin at the End of the World - Paul Tremblay
Denne tok det litt tid å komme seg gjennom, men det var verdt det. Jeg liker den ikke bare fordi det er horror, men det er en litt annerledes horrorbok blandet med forskjellige elemtenter. Konseptet var noe annerledes, også.
The Cabin at the End of the World er dessverre ingen kjent bok, men som fortjener mer oppmerksomhet. Den er ikke skremmende, men mer fengslende og intens. Den er om Eric og Andrew som har med seg sin adoptivdatter, Wen på hyttetur for å få kvalitetstid. Hytta ligger litt øde til, men det er noen få hytter i nærheten. Man har store områder for seg selv. Wen er ute etter å fange gresshopper, da en mann dukker opp. Han presenterer seg som Leonard og godsnakker med Wen for å bli kjent med henne. Hun liker ham, men samtidig er hun litt på vakt. Noe han sier, gjør Wen usikker og går inn i hytta for å advare de andre, men vet ikke helt hvordan eller hva hun skal advare. I mellomtiden viser det seg at Leonard ikke er alene. Sammen med få andre er han på vei mot hytta til Eric og Andrew. Hvorfor?
Dette er min første bok av Tremblay og det ga mersmak, så jeg ser ikke bort i fra å lese mer av ham igjen. Han skriver med innlevelse og dybde, og han byr også på en del undertoner, som løfter historien opp. Man vet ikke helt hvilken retning det tar, og de fleste var spennende å lese om. Kreativ plot og kryptisk.
Hele anmeldelsen kan leses her.
En annen bok som jeg ble litt overrasket over å like, er denne: #frimegfradeg av C. Glaser, som er en roman for unge voksne. Jeg har ikke skrevet anmeldelse av denne ennå, for ligger litt etter med noen andre, men skal prøve å få til en om ikke altfor lenge. Siri er en ung jente i tidlig tjueårene. Som mange andre drømmer hun om å reise, men bør hun heller studere? Foreldrene hennes mener hun burde studere, og mot sin vilje, i hvert fall litt, begynner hun å studere, og hun velger litteraturvitenskap. Hun lever med usikkerhet angående studievalg, og hun lengter etter den store kjærligheten. Hun møter Ole som studerer det samme som henne og de blir et par, men er han den rette for henne? Samtidig sliter hun med å komme over eksen som forlot henne for å studere i London. Vil hun klare å glemme ham? Boka inneholder mye seksualitet, om å finne seg selv og føle seg vel med andre og små valg man tar. Vil man bli klokere med årene og eventuelt finne seg selv, og være trygg på med det man gjør? Det var ikke selve historien som gjorde at jeg likte boka, men tankespinnet til Siri som er artig og sær, og Glaser byr på et tøft språk. Så jeg er glad jeg fikk med meg boka.
Jeg likte ogsåThe Woman in the Dark av Vanessa Savage overraskende godt. Selv om det ikke er ren horror, men psykologisk thriller med horrorelementer gjorde ikke noe. Likte ikke begynnelsen helt da det ble for mye romantikk og jålreri, men heldigvis tok konseptet en mer seriøs vending. Jeg leste denne boka en del kvelder da det regnet kraftig og det hjalp på atmosfæren. Og selv om jeg så ganske tidlig hvordan historien ville utarte seg, gjorde det ikke noe, siden jeg likte fortellerstemmen så godt. Så jeg er glad jeg tok sjansen på boka, selv om jeg var usikker på om det var min type bok. Jeg er også litt lei av titler med woman i fordi det er brukt så mye, men likte uansett innholdet bedre enn tittelen.The Woman in the Dark er om Patrick som er nesten besatt av å få barndomshjemmet sitt tilbake da det blir oppdaget at det er lagt ut for salg. Han drømmer om å ta med seg familien dit og starte ting på nytt etter en litt vanskelig tid familien har gjennomgått. Men vil han få med Sarah og deres tenåringsbarn til å flytte? Det har seg sånn at huset har litt dårlig rykte på seg. En familie etter Patricks tid i huset, ble myrdet. Vil han klare å gjøre det hjemmekoselig igjen og gi familien hans en ny start?
Jeg vet at konseptet høres veldig forutsigbart ut, men som sagt, så gjorde det ikke noe. Karakterene har dybde og er spennende å lese om, og fortellerstemmen hadde et snev av intensitet som holder på interessen hele veien.
Ellers var det bøker som var helt greie å få med seg, hverken mer eller mindre. Bøker som ikke satt spor i seg eller som bare var lettleste.
En av dem er Full spredning av Nina Lykke som jeg har vært skeptisk til lenge før jeg leste den. Jeg leste den fordi jeg glemte av å avbestille den gjennom bokklubben, men samtidig har jeg alltid hatt lyst til å prøve noen av hennes bøker. Derfor tok jeg sjansen på å lese den. Den er morsom. Boka byr på humor som man lett kjenner seg igjen i, men ellers var handling noe tung og gjentagende. Den er om fastlegen Elin som har vært utro og som bor på kontoret hennes, mens hun skjuler det for andre. Hun har vært utro sammen med en hun var i forhold med for mange år siden. Kommer det til å bli de to? Dette høres kanskje ut som en typisk utroskapbok, men det er det ikke for det er skrevet på en litt annerledes måte, men som sagt, den ble noe tungtrødd underveis.
Hele anmeldelsen kan leses her.
Jeg leste også en ungdomsroman av Camilla Sandmo som heter Definisjonen av umulig. Det er en bok om utfordringer og vanskelige følelser, og kanskje også det å vise mot? Jeg ble dessverre ikke overbegeistret over denne for syntes historien var vel gjennomsiktig og hadde noe anstrengt over seg, både når det gjalt karakterene og flyten. Det var ikke helt boka for meg, kjente jeg. Boka er om tenåringen Hanna som er opptatt av tradisjoner og beskytte de hun er glad i. Bestefaren hennes trues med å bli kastet ut av sitt eget hjem siden det skal bygges leilighetkompleks i området, og Hanna vil ikke at Vårøya skal bli moderne. Klarer hun å stoppe byggeplanene? Samtidig blir hun kjent med en som heter Trym som er både mystisk og morsom, og de har som vane å møte på hverandre overalt. Har det en mening? Har lest mange gode ungdomsbøker oppgjennom årene, men denne falt ikke helt i smak siden det går som forventet og overraskelsesmomentene ble for synlige.
Hele anmeldelsen kan leses her.
En bok som jeg nesten er lei meg for at jeg ikke fikk sansen for, er Kjeden av Adrian McKinty. Hadde et snev av håp om hardbarket action, og det var det på en måte også, men så ble det veldig klisjéaktig, på grensen til det komiske. Kjeden er om Rachel som opplever sitt verste mareritt da hun får telefon om at hennes datter er kidnappet. For å få henne tilbake, må hun kidnappe et annet barn, betale løsepenger og følge andre instruksjoner, hvis ikke blir datteren hennes drept. Hvis hun eller noen andre i Kjeden mislykkes, vil flere ledd i kjeden få sin straff, så her lønner det seg å tenke raskt og komme seg ut av komfortsonen. Vil Rachel klare å kidnappe et annet barn for å få tilbake sin egen datter? En bok med mye tempo, og selv om boka gikk raskt unna, syntes jeg det manglet mye dybde, både i historien og karakterene. Forfatteren lykkes heller ikke med å overraske da man skjønner tidlig hvordan det vil ende. Som sagt, det hele blir mer komisk istedet for vanvittig spennende, noe som er synd.
I februar leste jeg også en barnebok, for jeg liker å få med meg hva slags bøker som utgis for barn og ungdom nå til dags. Min venn, Piraten er ikke den sterkeste barneboken jeg har lest og tror jeg likte karakterene bedre enn selve historien. Den klarte ikke helt å nå meg. Min venn, Piraten er en litt trist og varm bok om André som mister foreldrene hans i en bilulykke mens han selv overlever. Bilulykken bidrar seg noen alvorlige skader han må leve med, og han må også leve med sorgen over å miste begge foreldrene samtidig på en voldsom og uventet måte. Etter denne tragiske skjebnen må André bo med en ukjent slektning. Han var farens onkel, og Andrés grandonkel. Andre kjenner ikke til ham så godt siden grandonkelen har vært mye til havs og nærmest levd som pirat. Han skiller seg ut på mange måter, men sakte, men sikkert begynner André å like ham. Men det tar ikke lang tid før André oppdager at det er noe som feiler grandonkelen, og han er redd han er alvorlig syk. Vil han klare å få ham til legen, og vil de få ham frisk igjen før det er for sent?
En god bok med både humor, alvor og artige illustrasjoner. Illustrasjonene er sjarmerende. Men historien ble for meg litt for enkel og altfor lett å gjette seg frem til. De i den rette målgrupppen som boka er ment for, vil nok sette større pris på den.
Et litt langt innlegg dette, men sånn er det gjerne med oppsummeringer, og jeg har ikke skrevet anmeldelse over alle leste bøkene ennå, men det blir etter hvert. Det får ta den tiden det tar.
Det ble ikke en uforglemmelig lesemåned, men helt grei, og februar besto av noen få gode bøker. 😊
Ryggperspektiv av bøkene:
Jeg kunne ha stablet bunken litt penere og skal prøve å huske det til neste gang. Fotografering er ikke helt min hobby.
