Dø av skam av Mark Billingham, The Woman in the Dark av Vanessa Savage, og The Institute av Stephen King, er fra egen boksamling
Bøker jeg leste i forrige uke:
* The Woman in the Dark - Vanessa Savage
* Kjeden - Adrian McKinty
* Min venn, Piraten - Ole Kristian Løyning
Antall leste sider i forrige uke:
623 sider
Bøker som ble anmeldt i forrige uke:
Bøker som ble anmeldt i forrige uke:
Full spredning - Nina Lykke
Definisjonen av umulig - Camilla Sandmo
Bøker som leses nå:
* Dø av skam - Mark Billingham
* Dukken - Yrsa Sigurðardóttir
* Leonardo da Vinci - Walter Isaacson
* Dukken - Yrsa Sigurðardóttir
* Leonardo da Vinci - Walter Isaacson
* The Institute - Stephen King
Planlagte bøker denne uken:
* Dø av skam - Mark Billingham
* Dukken - Yrsa Sigurðardóttir
* Leonardo da Vinci - Walter Isaacson
* Dukken - Yrsa Sigurðardóttir
* Leonardo da Vinci - Walter Isaacson
* 5 minutters eventyr - Peter Gotthardt
Jeg ble ferdig med noen bøker i forrige uke, og noen av de bøkene ble ikke begynt på i samme uke, bare for å understreke det. Jeg leser mye, men ikke speselt fort. Tror jeg leser i helt vanlig tempo.
Natt til tirsdag ble jeg ferdig meThe Woman in the Dark av Vanessa Savage, som er en god psykologisk thriller, blandet med litt horrorelementer. Jeg var egentlig på utkikk etter horrorbøker da jeg kjøpte denne, men det er vanskelig å finne rene horrorbøker nå til dags. Men jeg likte den bedre enn forventet. I begynnelsen var den noe jålete og tam, men heldigvis ble den mer seriøs. Den er om Patrick og Sarah som bor sammen med en tenåringssønn og en tenåringsdatter. I det siste har det vært noe turbulent for denne familien, og Patrick drømmer om en ny start. Da hans barndomshjem er lagt ut for salg, er han i ekstase, og vil gjerne flytte dit igjen. MEN huset har et dårlig rykte. Tiden etter han bodde der, bodde det en familie der, som ble myrdet, og etter det blir huset sett på Murder House. Patrick drømmer om å flytte dit, gjøre huset hjemmekoselig igjen, og få familien på rett spor. Men vil han få med Sarah til å kjøpe et hus med et slikt rykte?
Nok en psykologisk thriller som er en del forutsigbar, men denne gang syntes jeg ikke det ødela noe, for for en gang skyld bryr man seg om karakterene og måten boka er skrevet på, beholdt intensiteten, selv om man hadde en tidlig anelse hvordan det ville ende. Jeg leste denne boka da det var kraftig regn i noen kvelder, og det hjalp på atmosfæren også.
Torsdag leste jeg ut Kjeden av Adrian McKinty. Den gikk fort unna selv om jeg ikke likte den. Men den hadde et uvanlig tempo. Det som ødela for meg er at det hele ble noe Hollywoodaktig og tonen noe barnslig. Det ble nesten som å se en dårlig Lifetime film. Tv-produserte filmer som man blir hekta av å se, uansett hvor dårlig det er. Man får litt av den samme følelsen av å lese Kjeden. Boka er om Rachel som får en telefon om at kidnappet datteren hennes. For å få henne tilbake, er hun nødt til å kidnappe et annet barn, og betale inn løsepenger på en kryptisk måte, og følge mange andre strenge instruksjoner. Hvis hun eller noen andre bryter reglene, vil andre familier i leddene til Kjeden få gjennomgå. Det fungerer nesten som et slags kjedebrev denne kjeden, men den er brutal og nådeløs. Klarer Rachel å kidnappe et annet, barn og vise at hun gjør alt for datteren sin? Fort lest, men det er ikke en bok man tenker på lenge etter på, eller som legger igjen spor. Underholdende der og da. Det er alt.
Natt til lørdag leste jeg ut Min venn, Piraten av Ole Kristian Løyning. Det er en kort bok på under 200 sider, men som den sosekoppen jeg er, trenger jeg noen dager på å lese ut en kort bok også. Det var en ukjent bok for min del og småartig. Den er om å gå videre i livet, når man har mistet noen av sine nærmeste på tragisk vis, som André. Han mister begge foreldrene i en bilulykke mens de er på vei til Tusenfryd. André blir overlatt til en fjern slektning han ikke vet så mye om. Denne slektningen er Andrés grandonkel (onkel til faren til André). Den fremmde slektningen har vært mye til havs, og har derfor mange historier å fortelle. Men skal man tro på alle historiene som blir fortalt? André blir etter hvert glad i denne gamle, morsomme og litt spesielle slektningen, og han blir bekymret da André oppdager at hans nye verge viser symptomer på at han er syk. Vil de klare å få ham frisk igjen?
En morsom og sårbar historie, men følte kanskje jeg likte karakterene bedre enn historien denne gang. Det blir litt for enkelt.
Bøkene jeg leser nå er: Dø av skam av Mark Billingham, Dukken av
Yrsa Sigurðardóttir, Leonardo da Vinci av Walter Isaascon, og The Institute av Stephen King.The Institute begynte jeg på i forrige helg, og leser den sammen med en annen bokblogger. King er og blir min forfatterhelt, og selv om han både skuffer og gleder meg med sine bøker, har jeg ikke lest så mye i denne. I helga som var, har jeg egentlig ikke lest så mye av bøkene, og gjort andre ting i stedet. Noen dager finner man på forskjellige unnskyldninger for å ikke lese, og bruker tid på andre hobbyer istedet. Så skal ta igjen lesing i denne uka i alle disse nevnte bøkene. Det er ikke alle dagene man orker å lese like mye som ellers. Noen ganger vil man bare gjøre helt andre ting.
Istedet for å skrive så veldig mye om bøkene jeg leser nå, sparer jeg det til helgelektyreinnlegget, så det ikke blir så repeterende, og at disse innleggene ikke blir så veldig like.
Er også spent på hvilke bøker jeg blir ferdig med siden de jeg leser, er noe store, men foretrekker store bøker fremfor de små. Det tar bare lenger tid å lese dem. Det er alt. 😊
Natt til tirsdag ble jeg ferdig meThe Woman in the Dark av Vanessa Savage, som er en god psykologisk thriller, blandet med litt horrorelementer. Jeg var egentlig på utkikk etter horrorbøker da jeg kjøpte denne, men det er vanskelig å finne rene horrorbøker nå til dags. Men jeg likte den bedre enn forventet. I begynnelsen var den noe jålete og tam, men heldigvis ble den mer seriøs. Den er om Patrick og Sarah som bor sammen med en tenåringssønn og en tenåringsdatter. I det siste har det vært noe turbulent for denne familien, og Patrick drømmer om en ny start. Da hans barndomshjem er lagt ut for salg, er han i ekstase, og vil gjerne flytte dit igjen. MEN huset har et dårlig rykte. Tiden etter han bodde der, bodde det en familie der, som ble myrdet, og etter det blir huset sett på Murder House. Patrick drømmer om å flytte dit, gjøre huset hjemmekoselig igjen, og få familien på rett spor. Men vil han få med Sarah til å kjøpe et hus med et slikt rykte?
Nok en psykologisk thriller som er en del forutsigbar, men denne gang syntes jeg ikke det ødela noe, for for en gang skyld bryr man seg om karakterene og måten boka er skrevet på, beholdt intensiteten, selv om man hadde en tidlig anelse hvordan det ville ende. Jeg leste denne boka da det var kraftig regn i noen kvelder, og det hjalp på atmosfæren også.
Torsdag leste jeg ut Kjeden av Adrian McKinty. Den gikk fort unna selv om jeg ikke likte den. Men den hadde et uvanlig tempo. Det som ødela for meg er at det hele ble noe Hollywoodaktig og tonen noe barnslig. Det ble nesten som å se en dårlig Lifetime film. Tv-produserte filmer som man blir hekta av å se, uansett hvor dårlig det er. Man får litt av den samme følelsen av å lese Kjeden. Boka er om Rachel som får en telefon om at kidnappet datteren hennes. For å få henne tilbake, er hun nødt til å kidnappe et annet barn, og betale inn løsepenger på en kryptisk måte, og følge mange andre strenge instruksjoner. Hvis hun eller noen andre bryter reglene, vil andre familier i leddene til Kjeden få gjennomgå. Det fungerer nesten som et slags kjedebrev denne kjeden, men den er brutal og nådeløs. Klarer Rachel å kidnappe et annet, barn og vise at hun gjør alt for datteren sin? Fort lest, men det er ikke en bok man tenker på lenge etter på, eller som legger igjen spor. Underholdende der og da. Det er alt.
Natt til lørdag leste jeg ut Min venn, Piraten av Ole Kristian Løyning. Det er en kort bok på under 200 sider, men som den sosekoppen jeg er, trenger jeg noen dager på å lese ut en kort bok også. Det var en ukjent bok for min del og småartig. Den er om å gå videre i livet, når man har mistet noen av sine nærmeste på tragisk vis, som André. Han mister begge foreldrene i en bilulykke mens de er på vei til Tusenfryd. André blir overlatt til en fjern slektning han ikke vet så mye om. Denne slektningen er Andrés grandonkel (onkel til faren til André). Den fremmde slektningen har vært mye til havs, og har derfor mange historier å fortelle. Men skal man tro på alle historiene som blir fortalt? André blir etter hvert glad i denne gamle, morsomme og litt spesielle slektningen, og han blir bekymret da André oppdager at hans nye verge viser symptomer på at han er syk. Vil de klare å få ham frisk igjen?
En morsom og sårbar historie, men følte kanskje jeg likte karakterene bedre enn historien denne gang. Det blir litt for enkelt.
Bøkene jeg leser nå er: Dø av skam av Mark Billingham, Dukken av
Yrsa Sigurðardóttir, Leonardo da Vinci av Walter Isaascon, og The Institute av Stephen King.The Institute begynte jeg på i forrige helg, og leser den sammen med en annen bokblogger. King er og blir min forfatterhelt, og selv om han både skuffer og gleder meg med sine bøker, har jeg ikke lest så mye i denne. I helga som var, har jeg egentlig ikke lest så mye av bøkene, og gjort andre ting i stedet. Noen dager finner man på forskjellige unnskyldninger for å ikke lese, og bruker tid på andre hobbyer istedet. Så skal ta igjen lesing i denne uka i alle disse nevnte bøkene. Det er ikke alle dagene man orker å lese like mye som ellers. Noen ganger vil man bare gjøre helt andre ting.
Istedet for å skrive så veldig mye om bøkene jeg leser nå, sparer jeg det til helgelektyreinnlegget, så det ikke blir så repeterende, og at disse innleggene ikke blir så veldig like.
Er også spent på hvilke bøker jeg blir ferdig med siden de jeg leser, er noe store, men foretrekker store bøker fremfor de små. Det tar bare lenger tid å lese dem. Det er alt. 😊
Hei! Så gøy at du har lest "Min venn, Piraten". Setter stor pris på bokbloggen din🙂 Du virker som en erfaren og grundig leser - langt over gjennomsnittet. Men hadde ikke Piraten fortjent et terningkast?
SvarSlettAlt godt!
Ole Kristian Løyning
Hei,bare hyggelig og takk for det. =)
SlettHar gitt den terningkast på bokelskere.no, men på denne siden gir jeg den ikke terningkast før anmeldelsen blir skrevet, og når den blir skrevet er jeg usikker på, for jeg må skrive noen andre først. Det er bare mars, men jeg ligger allerede litt etter. =)
Hilsen Ina.
Spent på The Institute av Stephen King
SvarSlettJeg også. Skal lese mer i den i denne uka, for leste nesten ikke noe i helga pga andre hobbyer. Konseptet virker lovende. =)
SlettNå har jeg allerede nevnt Mark Billingham i Nina Lykke innlegget ditt. Jeg måtte lese den omtalen, men så at du hadde skrevet om den her :-)
SvarSlettStephen King har jeg litt falt av i det siste. Det er bare fordi bøkene ofte er så lange. Jeg hadde tenkt å høre The Outsider på lydbok, men så så jeg at den gikk på HBO. Og da så jeg den der. Der slutten den helt merkelig - så nå må jeg kanskje lese boken for å sjekke at den virkelig slutter midt i handlingen :-D Jeg elsker The Dark Tower serien og The Talisman/Black House, og synes ikke han har skrevet noe tilsvarende bra senere.
Det er sjeldent at King skriver korte bøker og det liker jeg med ham, fordi han er så detaljert, og går virkelig inn i dybden på karakterene. Jeg leste The Outsider for noen år siden og ga den terningkast 1 for den var for sakte, noe kjedelig og altfor mye om baseball. Noe som er forståelig siden King er ivrig baseballsupporter, spesielt av Red Sox. Han har til og med skrevet en bok om dem. =) Jeg liker amerikansk fotball, men har lite forståelse for baseball for å være helt ærlig.
SlettKing har skuffet meg en han også. Det synes jeg bare er bra, for det hadde vært underlig hvis han gjorde det bra hele tiden. Det ville ha vært unaturlig. Syntes han viste noe av sitt gamle jeg i Revival som jeg leste tidligere i år. Den er veldig mørk, men min favorittbok av ham er og blir Pet Sematary for den er utrolig mørk og dyster. Jeg likte også The Dark Tower bedre enn forventet selv om jeg ikke har vært så glad i fantasy i det siste, og leste hele serien sammen med Birthe. =)
Hvordan likte du The Outsider serien bortsett fra slutten? Lenge siden jeg har sett en tv-serie nå.
Det var litt morsomt, for det er ikke så mye som en antydning til baseball i The Outsider-serien :-) Så det har kanskje serieskaperne også syntes (at det er for mye). Jeg likte virkelig godt serien, men alt ble ødelagt av slutten. Det er akkurat som en er midt i og så lager de ikke neste episode.
SlettMannen min leste noe om at de var usikre på om nok folk så serien, så de skulle visst vente med å lage nye episoder til ratingen gikk opp. Men de vil jo ikke få masse folk til å se serien hvis de som allerede har sett den forteller om slutten. Så det var veldig rart. Jeg har ikke vært borti det før.
Det ble nok litt for detaljert for serieskaperne, tenker jeg. =) Vet at baseball er en stor favorittsport for amerikanerne, men selv har jeg null forståelse for baseball, så det var litt slitsomt å lese det. Hadde vært lettere med amerikansk fotball. Det er mer min greie.
SlettHøres ut som det er mange som ikke liker åpne avslutninger, men jeg liker det for det meste istedet for at alt skal være avsluttende og oppklart. Noen ganger liker jeg å tenke på en videre slutt, når det slutter brått. Men skjønner det kan være til irritasjon for mange, men jeg synes det er spennende når ikke alt blir forklart eller får en fast avslutning. Det blir mer hjemsøkende på en måte.
Høres ut som et spesielt opplegg rundt serien. =)
Det er ikke det at jeg må ha en forklaring på alt i slutten. Men denne serien sluttet på en måte midt i en handling. Ikke med åpen slutt, men mer som om slutten manglet :-)
SvarSlettSkjønte hva du mente. Tror det er Kings måte å ha det litt moro på. =)
Slett