Nora syklet hjem i dype tanker. Hun lurte på om den døde mannen var en fastboende eller en fullstendig fremmed. Hvis det var noen fra Sandhamn, burde hun ha hørt at noen var savnet. Øya var ikke større enn at de fleste visste det meste om hverandre. Den sosiale kontrollen var sterk. Men hun hadde ikke hørt noe.
Sverige er kjent for god krim, både når det gjelder bøker og Tv. De skaper gode intriger og ofte realistiske plot, som gjør de fleste hekta fra første stund. En av mine favorittserier fra Sverige er Beck, de første sesongene. Veldig spennende, men samtidig så enkelt.
Skuffende krim fra Sverige
Sverige består også av mange gode krimforfattere som har utmerket seg oppgjennom årene, men dessverre synes jeg ikke at Viveca Sten er en av dem, selv om bøkene hennes; Mordene i Sandhamn er blitt til Tv.serie.
Farlig farvann ble opprinnelig utgitt i 2008 og er første bok i Mordene i Sandhamn, og ble oversatt til norsk i 2014. Jeg har ikke sett Tv-serien eller lest noen av hennes bøker tidligere. Men svensk krim, er svensk krim, og det er oftest bra, eller? Som oftest, men ikke bestandig. Denne gang sviktet det litt fra nabolandet, dessverre.
En urolig tid for mange
I Farlig farvann møter vi Thomas Andreasson som er kriminalinspektør og tidligere marinepoliti. I det siste har han druknet seg i jobb med vilje for å slippe og tenke, og unngå alt med fortid å gjøre. Grunnen er at ekteskapet røyk på grunn av mye sorg etter at de mistet deres nyfødte barn, og man har forskjellige måter å sørge på. Hans måte å sørge på er å holde seg opptatt med noe. Gradvis går det bedre med ham, og hverdagen begynner så smått å bli normal igjen.
Barndomsvenninnen hans, Nora er advokat og gift med Henrik, som er lege. Sammen med sine to gutter har de det bra sammen, men når hun nevner et jobbintervju med mulig jobbtilbud og flytting, blir det rabalder. Er de sterke nok til å ta riktige avgjørelser sammen? Nora orker ikke tanken på å fortsette i sin nåværende jobb, og mener sjefen hennes er en drittsekk.
Hjemstedet deres blir ikke mer idyllisk da et lik dukker opp, fanget i et fiskegarn. Var det en ulykke, selvmord eller et mord? Politiet får det travelt når flere lik dukker opp. Thomas Andreasson blir tilkalt siden han har hatt erfaring som marinepoliti, og sommerferien ser mørkt ut for politiet ellers. Har ofrene noe til felles, og vil finne den skyldige?
Høres ut som et enkelt og spennende konsept, som krim oftest er, men syntes det var få spenningsøyeblik, og lite driv, til tross for at kapitlene er korte, og man blir godt kjent med både Thomas og Nora. De fleste andre karakterene blekner dessverre litt i bakgrunnen. Man blir litt likegyldig til dem av den grunn. Selve mordsakene er dessverre ikke særlig spennende heller, med tanke på at man har lest noe lignende mange ganger før. Kunne ha tenkt meg er intensitet og uhygge. Det er den type krim jeg liker best. Denne gang ble det for hverdagslig, og for mye barnefamilieperspektiv.
(Bakpå):
DET ER EN VARM JULIMORGEN i Sandhamn i Stockholms skjærgård. En mann går en tidlig tur med hunden sin. Plutselig gjør han en makaber oppdagelse: På stranden har en mannskropp innsnurret i et fiskegarn skylt i land. Kriminalinspektør Thomas Andreasson blir kalt til åstedet. Med bakgrunn som marinepoliti og bosatt i skjærgården siden barndommen, har han den perfekte lokalkunnskapen.
Den døde identifiseres som Krister Berggren, ansatt på Systembolaget, ungkar og savnet siden påske. Ingenting tyder på at en forbrytelse er begått, og saken er i ferd med å bli avskrevet som en ulykke. Men når en kvinne oppdages brutalt myrdet på et av Sandhamns pensjonater og Thomas kjenner henne igjen som Kicki Berggren, Kristers kusine, er det ingen tvil lenger.
En morder går løs i sommeridyllen, og presset på politiet øker for hver dag. Det er ferietid, bemanningen er redusert, og når Thomas' mer erfarne kollega reiser bort, får Thomas ansvaret for saken. Plaget av tapet av sin nyfødte datter og et havarert ekteskap kaster han seg inn i etterforskningen. Den skyldige må tas innen ytterligere liv går tapt. ...
Originaltittel: I de lugnaste vatten
Norsk tittel: Farlig farvann
Forfatter: Viveca Sten
Sjanger: krim
Målgruppe: voksen
Antall sider: 428
Forlag: Forum Bokförlag
Norsk forlag: Cappelen Damm
Utgitt: 2008
Min utgave: 2014 (Pocket)
Lest: 09.01. - 22.01. 2020
Kilde: anmeldereksemplar
Plot: 3 Litt for hverdagslig og mye snakk om barnefamilieperspektiv.
Tittel: 4 Forklarer innholdet godt, men ingen særdeles spennende tittel.
Omslag: 3 Vakkert bilde som forfatteren har tatt selv, men det er ikke noe spesielt med selve bildet.
Baksidetekst: 2 Man blir nysgjerrig, selv om baksideteksten er altfor lang og noe avslørende.
Skrivemåte: 3 Veldig lite tempo og utvikling med tanke på at dette er en stor bok, og krim i tillegg. Det blir for stillegående.
Favorittkarakter: Thomas. Han er veldig nøktern og menneskelig til purk å være.
Persongalleri: 2 Synes mange blir litt for like og skyggeaktige. Det er mange av dem man ikke får helt tak på.
Slutten: 3 Nesten litt ironisk uten at jeg skal avsløre hvorfor. En grei slutt, men hverken hjemsøkende eller tankevekkende.
Høydepunkt: Spennende å utforske forfattere man ikke har lest noe av fra før, og godt å lese litt krim igjen.
Lavpunkt: Skuffende svensk krim, som ellers er så flinke til å skape både spenning, konsept og som holder på interessen. Syntes mye av dette manglet denne gang.
Terningkast: 3
Leseutfordring: 100 bøker i løpet av 2020
Enig med deg at svensk krim ofte er veldig bra, synd denne ikke tilfredsstilte. Jeg liker det meste av krim, men saktegående og mangel på spenning, det holder ikke :)
SvarSlettEnig! Tror vi har veldig lik lesesmak og krav når det gjelder krim. =)
SlettKrim og familieliv kan bli kjedelig. Jeg mistet interessen for Camilla Lackberg på grunn av at det ble for mye småbarn og forholdskonflikter. Jeg vil ha spenning og bli underholdt når jeg leser krim :)
SvarSlettHeldigvis trenger jeg ikke - som deg -å avslutte bøker som ikke gir meg noe :)
Håper du har en super helg med spennende bøker!
Det er jeg enig i. Synes det tar mye fokus vekk fra selve krimsaken av og til. En ting til som irriterte meg litt med Lâckberg sine bøker var også mye om klesvalg. Jeg liker realistiske bøker, med gode beskrivelser, men trenger ikke å overdrive heller. =)
SlettJeg var flinkere til å avbryte bøker da jeg var yngre, men nå får jeg meg ikke til det. Det er den samivittigheten som sier at jeg skal lese og da blir det sånn. Snodige greier. =)
Tusen takk, og det samme ønskes deg. Ser du har lest mye i det siste og håper du fortsetter med det fremover.