Viser innlegg med etiketten Carolina Setterwall. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Carolina Setterwall. Vis alle innlegg

3. desember 2019

Månedens Bokanbefaling (september)

Reklame: Eksemplarer mottatt fra forlag, mot en ærlig anmeldelse 
The Tommyknockers av Stephen King, er fra egen boksamling

I september leste jeg disse bøkene:


Lest i kronologisk rekkefølge: 

Du er død - Peter James
The Tommyknockers - Stephen King
La oss håpe på det beste - Carolina Setterwall
Det jenter er lagd av - Elana K. Arnold
Tatovøren i Auschwitz - Heather Morris
Myrgraven - Val McDermid
Effekten av måneskinn på nyfallen snø - Tove Braathen

Året nærmer seg slutten for de aller fleste, mens jeg er ikke helt ferdig med september ennå ...

Tre av seks planlagte bøker ble lest og de andre tilfeldige. September var en bedre lesemåned enn august. Ikke på grunn av antall leste bøker, men når  det gjelder innhold. Jeg leste mange skuffende bøker i august. Det ble noen få skuffende bøker også i september, men ikke så mange som i august.

Det ble en femmer i september, og mange firere. Noen synes at terningkast er barnslig, men jeg synes det fremdeles det er både morsomt og nyttig å bruke det. Jeg bruker det mest for min egen del.

Bøker jeg likte veldig godt i september er: Tatvøren i Auschwitz av Heather Morris, Effekten av måneskinn på nyfallen snø av Tove Braathen, The Tommyknockers av Stephen King, og Det jenter er lagd av, av Elana K. Arnold

Og hvilken bok likte jeg best i september?

Tatovøren i Auschwitz - Heather Morris 

Litt uvanlig valg for min del siden jeg liker horror og psykologiske thrillere best. Men dette var fascinerende lesing. Det var ikke kjærlighetshistorien som fascinerte, men overlevelsesviljen deres til tross for alt det fæle som skjer rundt dem, og ikke ane hva som er i vente. Samme hvor mørkt og dyster omgivelsen deres er, leser man om bånd som knyttes og om mennesker som er villig til å beskytte hverandre, selv om de ikke har kjent hverandre lenge. Det er lojaliteten som oppstår i brakkene som var mer fengslende å lese om enn selve kjærlighetsdelen, og hvordan man holder sammen, selv om de ikke har kjent hverandre lenge. Synes denne boka innneholder mer enn en kjærlighetshistorie, og den er vel verdt å lese.

Hele anmeldelsen kan leses her.

Andre bøker jeg fikk sansen for i september, er:The Tommyknockers av Stephen King. Jeg har lest mye av ham oppgjennom årene, også tiden før jeg blogget, og må nok si at denne er den underligste jeg har lest av ham så langt. Den er om en kvinne som kommer over noe i skogen mens hun går tur, noe spist i bakken. Hva er det for noe? Samtidig forandrer menneskene seg i småbyen i nærheten. Rare ting skjer. Dette er en bok på over 900 sider og han er kjent for å skrive svære bøker, men det var verdt strevet.

Jeg likte også Effekten av måneskinn på nyfallen snø av Tove Braathen fordi den var noe sær. Den er om Margot som er nysingel og flytter til egen leilighet. Hun jobber som lærer på en skole som hele tiden er opptatt av fellesskap og nyskapning. Fra leiligheten sin ser hun et bål i utkanten av strøket hvor mennesker oppholder seg av og til. Vi følger også Vera som bor i samme blokk som Margot. Hun har sine helseplager og utfordringer, og hvilken hemmelighet er det hun bærer på? Dette høres kanskje ut som en kjedelig "kvinneroman", men det er det ikke. Jeg likte den mye bedre enn forventet og jeg liker hvordan forfatteren beskriver menneskene på. De er veldig levende å lese om.

En annen bok jeg vil nevne i farten, er en bok med masse svart humor og alvor. Det er Det jenter er lagd av, av Elana, K. Arnold. En bok og forfatter som var ukjent for min del. Forfatteren skriver om hele jentespekteret på en kreativ måte. Hun skriver om brudd, kjærlighet, følelser, sex, graviditet og mye annet. Man lar seg beundre av denne Nina, fordi hun har svart humor som er lett å kjenne seg igjen i, og hun forteller en veldig interessant historie. Det er også en av de bedre ungdomsbøkene jeg har lest i det siste, og boka kan fint leses av både voksne og ungdom siden boka tar opp veldig aktuelle temaer.

I september leste jeg også Du er død av Peter James. Selv om den var noe forutsigbar, likte jeg den fordi den hadde tempo og holdt på interessen hele tiden. Det som irriterte meg litt med den, var ikke bare fordi den var forutsigbar, men pludringen mellom Roy Grace og hans kjære. Det blir noe malplassert i en så mørk krim. Men Peter James skriver godt ennå, og engasjerende.

Bøker jeg ikke likte så godt derimot var overraskende nok Myrgraven av Val McDermid. Val McDermid er kjent for bokserien med Tony Hill og Carol Jordan. Tony Hill med sin fantastiske sarkasme som også ble til en fin tv-serie. På norsk tror jeg den het: Arr i sjelen. Husker den som både spennende og morsom. Jeg leste også den første boka i serien om Tony Hill og Carol Jordan som jeg likte godt. Myrgraven er femte bok i en annen serie. Dette er femte bok i Karen Pirie serien. Jeg har ikke lest de tidligere bøkene, men syntes ikke det gjorde noe. Her slet jeg med å komme meg gjennom boka fordi den er svært repetiv og man ble underveis lei av en arbeidskonflikt mellom Karen Pirie og noen andre som gjentar seg ganske ofte og er svært uinteressant. Selve krimsaken var heller ikke spesielt engasjerende, så dette var skuffende med tanke på at Val McDermid kan bedre enn dette. Dette var tamme greier.

En annen bok jeg ikke likte helt, men som var helt grei er: La oss håpe på det beste av Carolina Setterwall, er om forfatteren selv som beskriver om den tøffeste tiden i livet sitt da hun finner sin kjære død i senga neste dag. Den samme natten lå hun inne på sønnens rom for hun visste at hun måtte amme ham straks igjen og senere må leve med skyldsfølelse fordi hennes kjære dør alene. Hva døde han av, og hvordan skal hun ta vare på sin egen sønn i den kaotiske sorgprosessen? Forfatteren deler en sårbar og modig side av seg selv i denne selvbiografiromanen. Morsoppgaven er en av de viktigste rollene i verden, men likevel blir det litt vel mye skriverier om amming og det som hører med å være mor, og det er ikke et tema jeg er voldsomt interessert i å lese om. Synes også noen partier blir vel privat, som å lese i noens dagbok. Så det ble dessverre ikke helt boka for meg.

Ikke mange bøker ble lest i september, og det er heller ikke det viktigste, men hva man får ut av det. Stort sett er jeg fornøyd med de fleste bøkene jeg leste i september.

Ryggperspektiv av bøkene:


16. september 2019

Det er mandag og tid for forrige ukes oppsummering ..


  Bøker jeg leste i forrige uke:

* La oss håpe på det beste - Carolina Setterwall
* Det jenter er lagd av - Elana K. Arnold
 
Antall leste sider i forrige uke:

385 sider 

Bøker som ble anmeldt i forrige uke:

Ritualer - Kristin Hauge

Bøker som leses nå:

* Myrgraven - Val McDermid
* Tatovøren i Auschwitz - Heather Morris
* Verden som var min: Tyvetallet - Ketil Bjørnstad
 

Planlagte bøker denne uken:

* Myrgraven - Val McDermid
* Tatovøren i Auschwitz - Heather Morris
* Verden som var min: Tyvetallet - Ketil Bjørnstad 
* Bak lukkede dører - B.A. Paris
* Effekten av måneskinn på nyfallen snø - Tove Braathen

  Noen ganger føles det ut som om man leser og leser uten å komme seg videre. Sånn er det litt med Myrgraven av Val McDermid. Har lest i den en uke nå, og selv om jeg har lest i den hver dag, merkes det ikke at man har gjort fremskritt. Det bare snegler seg av sted, og det er nesten som om sidene er limt fast. Jeg liker Val McDermid, men ikke denne boka helt. Jeg sliter litt med denne Karen Pirie som er en ny serie Val McDermid utgir, og jeg har ikke helt sansen for Karen Pirie. Hun er litt av alt og man vet ikke helt hvor man har henne. Saken er heller ikke med på å engasjere meg helt, så derfor er Myrgraven dessverre langdryg. Tror jeg foretrekker serien med Tony Hill og Carol Jordan av samme forfatter. De er morsommere å lese om. Jeg har riktignok bare lest første bok i den serien, men har lyst til å lese flere, og tv-serien som er basert på Tony Hill og Carol Jordan anbefals virkelig. Tony Hill er en herlig karakter. Myrgraven er femte bok i serien om Karen Pirie og boka kan fint leses som frittstående, så det er ikke det som er problemet. Når man hverken bryr seg om persongalleriet eller saken, blir det litt traurig lesing, dessverre.

Jeg har ikke kommet meg videre i Tatovøren i Auschwitz av Heather Morris i helga, men jeg liker den veldig godt. Det er en sterk bok om to personer som ofrer seg for hverandre og som får følelser for hverandre når man minst forventer det. Det er ikke kjærlighetshistorien i seg selv jeg synes er spennende å lese om, men hva de er vitne til rundt seg. Det er opprivende, trist og vond lesing, men samtidig veldig realistisk skrevet. Det er vond lesing, men en viktig tid å lese om.

Jeg tenkte å begynne å lese Verden som var min av Ketil Bjørnstad på søndag, men det ble til at jeg konsentrerte meg om Myrgraven i stedet, så skal begynne på denne mursteinen i en av de nærmeste dagene. Jeg liker historiske fakta, men håper det ikke blir for tørt. For ikke lenge siden leste jeg ut en bok på 979 sider, og det varThe Tommyknockers av Stephen King. Den brukte jeg litt over to måneder på å lese ut. Boka av Ketil Bjørnstad er på litt over 800 sider, og godt mulig jeg blir ferdig med den før jul.

Både Myrgraven og Tatovøren i Auschwitz blir lest ferdig denne uka, og da blir neste bok ut Bak lukkede dører av B.A. Paris. Jeg hørte mye om den da den ble utgitt for noen år siden. På grunn av at den fikk mye oppmerksomhet, fikk jeg ikke så veldig lyst til å lese den da, for når bøker får ekstra mye oppmerksomhet gir det meg motsatt effekt. Jeg får ikke lyst til å lese den "mens alle andre" leser den". Istedet venter jeg, og hvis interessen for en bok fremdeles er der etter noen år, velger jeg å gi boka en sjanse da, til hysteriet har lagt seg. Jeg kom tilfeldigvis over denne i en dagligvarebutikk tidligere i sommer, og kjøpte den da. For er litt nysgjerrig på boka enda, selv om jeg har sett og hørt mange forskjellige meninger om den. Tror den skal være voldelig, men er ikke helt sikker. Jeg har bare lagt merke til tittelen og forfatternavnet mer enn selve innholdet. Har i hvert fall fått med meg at det skal være en spesiell bok.

Den andre boka jeg kommer til å begynne på i løpet av uka, er Effekten av måneskinn på nyfallen snø av Tove Braathen, og det er også en bok jeg ikke vet så mye om. Jeg vil ikke vite altfor mye om jeg bok på forhånd. Men det er en roman som jeg leser altfor lite av, og som jeg prøver å bli litt flinkere til å lese oftere, selv om horror og psykologiske thrillere er mer min greie. 

Litt morsomt at det er bøker av fleste kvinnelige enn mannlige forfattere denne gang med tanke på at jeg foretrekker mannlige forfattere. Kvinnelige forfattere skriver godt de også, men synes mannlige forfattere er mer saklige og rett på sak. De har en tendens til å skrive mørkere også.

I forrige uke ble jeg også ferdig med to bøker, og det var: La oss håpe på det beste av Carolina Setterwall, og Det jenter er lagd av, av Elana K. Arnold, og må nok si at jeg likte Det jenter er lagd av bedre enn La oss håpe på det beste. 

Det jenter er lagd av hadde tæl og er en veldig rett på sak bok for ungdom, om det å være jente generelt og det å prøve å finne seg selv. Hele jentespekteret blir på en måte beskrevet i en bok, og det er litt smågenialt. Jeg ble ikke helt forelsket i boka som mange andre, men det er en god roman for ungdom som har en fin blanding av alvor og humor.

La oss håpe på det beste ble nesten litt  for privat å lese om for min del. Tenk å miste noen kjær helt plutselig. Hvordan bearbeide det, ta seg av et barn samtidig og komme seg videre med et slikt savn? Forfatteren har vært modig som har skrevet en åpen og ærlig bok om sin egen erfaring om dette, men det ble litt for mye om morskap, og noen repetive partier underveis. 

Ellers får jeg bare slite meg videre i Myrgraven av Val McDermid, og håpe at jeg blir ferdig etter hvert. Synd å tenke slik om en bok, men ikke alle bøker er like spennende eller engasjerende å lese.

15. september 2019

Helgelektyre(305)


Myrgraven - Val McDermid
Tatovøren i Auschwitz - Heather Morris
Verden som var min : Tyvetallet - Ketil Bjørnstad


Mandag leste jeg ut denne:

La oss håpe på det beste - Carolina Setterwall

La oss håpe på det beste er en selvbiografisk roman om forfatteren som mister sin kjære altfor tidlig. Han er bare 34 år når han dør. Hun finner han en morgen død i senga, og mens hun venter på svar angående dødsårsak, prøver hun selv å fungere, og samtidig ta seg av deres åtte måneder gamle sønn. Vil hun noen gang bli seg selv igjen, og bli klar til å komme seg videre i livet etter en slik traumatisk opplevelse? Samtidig har hun veldig dårlig samvittighet over at hennes kjære døde alene, for hun lå i samme rom som deres sønn siden han våkner ofte om natta. I boka beskriver hun hvordan hun og hennes kjære møttes og tiden etter hans dødsfall. Selv om dette er innmari trist lesing, og boka hadde noen interessante partier, og tar opp et viktig tema, nemlig sorg og savn, så var ikke denne boka helt for meg. Jeg liker selvbiografiske romaner, men denne gang føltes det litt ubehagelig å lese, for det var nesten som å lese i en annens dagbok, og det er litt vel mye om graviditet og amming. Det er en viktig jobb mødre gjør, men det er helst ikke et tema jeg leser om.

Samme dag begynte jeg å lese en krimbok, og det ble Myrgraven av Val McDermid. Hun er mest kjent for bokserien med Tony Hill og Carol Jordan som også ble til en tv-serie. Tror den het Arr i sjelen på norsk og den var både spennende og morsom, spesielt Tony Hill. Husker ham som veldig treffende med sine syrlige bemerkninger om det ene og det andre. Dette er ikke en bok om Tony Hill og Carol Jordan, men en ny serie med Karen Pirie, og dette er femte bok i serien. Jeg har ikke lest de andre bøkene i serien, men det står på baksideteksten at den kan fint leses som frittstående. Har ingen problemer med det, fordi man blir godt kjent med persongalleriet, og også litt om fortiden til enkelte.

I Myrgraven er et ektepar på skattejakt på grunn av bestefaren hennes. Det skal finnes gamle motorsykler nedgravd i en myr et sted. De får hjelp av eieren av myra, og under skattejakten får de seg litt av en overrakselse. Val McDermid skriver godt. Man blir godt kjent med karakterene, og man vet hvem man skal heie på og ikke, men sliter litt med å engasjere meg i selve saken, for synes ikke den er så spennende og engasjerende foreløpig.

Jeg leser også videre i Tatovøren i Auschwitz av Heather Morris. Den er basert på en virkelig hendelse og det er sterk lesing. Selv om jeg ikke er fan av å lese kjærlighetshistorier generelt, så er ikke bare den sterk i seg selv, men hva de ser og opplever der. Jeg liker boka veldig godt så langt, og det er en bok jeg foretrekker å lese stykkevis og delt, siden det er en tung bok på mange måter.

Lørdag leste jeg ut denne:

Det jenter er lagd av - Elana K. Arnold

I det siste har jeg også lest Det jenter er lagd av, av Elana K. Arnold som heller ikke var en lett bok å lese, for det er en roman med tyngde det også. Ungdomsromanen tar for seg alvorlige temaer som forelskelse, brudd, abort, og det å finne seg selv. At det er ikke alltid lett å finne ut hvem man er og hvor man passer inn. Til tross for tunge, aktuelle og alvorlige temaer, har boka ofte underveis en humoristisk og vittig tonefall, og Nina, hovedpersonen er noe for seg selv. Hun var både en morsom og spennende karakter å lese om.

Ved siden av hovedbøkene skal jeg begynne på en ny bok og det er Verden som var min: Tyvetallet av Ketil Bjørnstad. Har ikke helt satt meg inn i hva den handler om, men tittelen sier vel sitt. Tror det er en bok som fletter inn både historiske fakta og litt selvbiografi. Dette er bok fem i en serie som skal bestå av seks bøker. Jeg har ikke lest de andre bøkene i serien ennå, men våger likevel å begynne med denne istedet for første bok i serien, og håper at det går bra.

Bak lukkede dører av B.A. Paris får vente litt til jeg har lest ut Myrgraven eller Tatovøren i Auschwitz. Jeg kommer antageligvis til å bli ferdig med begge to i løpet av neste uke, men usikker på hvilken av dem jeg blir ferdig med først. Da blir det Bak lukkede dører neste bok på leselisten.

Jeg har også fargelagt en god del, og fargelegger stort sett hver dag. Det jeg har fargelagd i det siste, er dette:






Vanskelig å ta bilde av så store motiv ordentlig, så ble nødt til å ta bilde av dem på fanget, selv om det ser dumt ut. Mye halvferdige motiver, men disse motivene tar lang tid, spesielt bakgrunnene.

Motivene er fra denne boka:


Animorphia - Kerby Rosanes

God helg.

Ukas låt: Love Falls - Hellyeah



7. september 2019

Helgelektyre(304)


La oss håpe på det beste - Carolina Setterwall
Tatovøren i Auschwitz - Heather Morris
Det jenter er lagd av - Elana K. Arnold

Mandag ble jeg ferdig med denne:

Du er død - Peter James

Du er død er den ellevte boka om Roy Grace, og denne gang jakter han etter en seriemorder som slår til igjen etter tretti år med fravær. Er han bare en eller samarbeider han med flere? Roy Grace opplever ikke bare press på jobb, men også på hjemmebane. Han, kona og deres nyfødte sønn skal flytte, men på grunn av mye som skjer på jobben, klarer ikke Roy å bidra så mye hjemme. Hvordan skal han løse alt dette?

Peter James skriver godt og detaljert som vanlig og selv om man ikke har lest alle bøkene i serien, så får man rikelig med bakgrunnsstoff, så man ikke henger etter med åpne hull. Selv foretrekker jeg Peter James enkeltstående bøker med litt grøss i, men dette er god krim. Det eneste som ødela litt for meg, er at det ble litt for lett å finne ut hvem som sto bak drapene og forsvinningene.

The Tommyknockers - Stephen King

Denne brukte jeg litt over to måneder å lese ut fordi den var på nesten tusen sider, og jeg leser tregt både på norsk og engelsk, for jeg liker å bruke tid på det jeg leser. Dette er ikke Kings beste, men kanskje den snodigste. Om en småby som sakte, men sikkert forandrer seg når en av innbyggerne finner et objekt utenfor småbyen mens hun går en tur i skogen, og kommer over et objekt som stikker opp fra bakken. Hva er det, og hva slags krefter har den?

I denne helga leser jeg bøker som jeg begynte å lese tidligere i uka, og det er La oss håpe på det beste av Carolina Setterwall, og Tatovøren i Auschwitz av Heather Morris. Det disse to bøkene har til felles er at disse romanene er basert på virkelige hendelser. 

La oss håpe det beste er om forfatteren som forteller om da hun finner sin mann død i sengen. Den natten ligger hun på samme rom som deres åtte måneder gamle sønn, fordi hun vet han våkner ofte og da er det greit å være i nærheten. Neste morgen når de går får å vekke faren hans, er han død. Senere leser vi om sorgprosessen, støtte fra venner og familie, og hvordan hun skal klare å leve videre.

Det er en vond bok om et viktig tema, for alle mister vi noen på et eller annet tidspunkt, men likevel blir denne boka litt vel mye om graviditet, amming og veldig repetivt i enkelte partier. En fin bok, men saktegående til tross for tungt tema. Sier ikke det for å virke kald, men tung og viktig tema er ikke bestandig det som gjelder i en bok.

En annen bok jeg liker bedre og som jeg begynte å lese natt til fredag er: Tatovøren i Auschwitz av Heather Morris. Jeg er ikke glad i å lese kjærlighetshistorier og det er heller ikke derfor jeg ville lese boka, men for å lese mer om 2. verdenskrig. Jeg har lest andre romaner og bøker som er basert på den tiden, men altfor lite. Det er en spesiell historie om å finne kjærligheten når man minst forventer det, og så langt liker jeg språket veldig godt, selv om jeg ikke er altfor glad i kjærlighetshistorier generelt. Det er ekte og lett fortalt til tross  for omstendighetene. Så langt har hovedpersonen Lale ankommet Auschwitz, og det han gjennomgår allerede den første tiden der, er både brutalt og skremmende å lese om.

Jeg leser også Det jenter er lagd av som er skrevet av Elana K. Arnold. Den leser jeg ved siden av de andre bøkene, så lesingen i den boka blir ikke så jevnt, men det gjør ikke noe. Så langt er den vittig fortalt og Nina som er hovedpersonen i boka, er noe for seg selv. Dette er en ungdomsroman som tar opp tunge og viktige temaer fortalt på en ærlig og humoristisk måte, og liker den godt så langt.

Mulig jeg blir ferdig med en av disse bøkene før helga er over og da blir neste bok: Myrgraven av Val McDermid. Val McDermid er kjent for serien med Tony Hill og Carol Jordan, som også ble en tv-serie, og det er en av de beste krimseriene jeg har sett fordi Tony Hill er så utrolig morsom med sine syrlige bemerkninger. Jeg har lest den første boka i Tony Hill og Carol Jordan, og har et ønske om å få med meg flere, men andre bøker har kommet i veien. Myrgraven er ikke en del av Tony Hill og Carol Jordan serien, men det er den femte boka i Karen Pirie serien. Jeg har ikke lest de fire andre bøkene. Som regel går det greit å lese krimserier uten å lese dem i kronologisk rekkefølge. Det står tross alt på baksideteksten at den kan leses som frittstående.

Ved siden av lesingen har jeg også fargelagt en del, og det er dette:








Motivene er fra denne boka:

Jewelry Box - Hanna Karlzon

God helg.

Ukas låt: 365 - Amaranthe


2. september 2019

Det er mandag og tid for forrige ukes oppsummering ...


  Bøker jeg leste i forrige uke:

* Hvem er du? - Reidar Lund
 
Antall leste sider i forrige uke:

  544 sider 

Bøker som ble anmeldt i forrige uke:

Ingen. Det ble andre bokrelaterte innlegg istedet.

Bøker som leses nå:

* Du er død - Peter James
* The Tommyknockers - Stephen King 
* Det jenter er lagd av - Elana K. Arnold
 

Planlagte bøker denne uken:

* Du er død - Peter James
* The Tommyknockers - Stephen King 
* Det jenter er lagd av - Elana K. Arnold
* La oss håpe på det beste - Carolina Setterwall 
* Tatovøren i Auschwitz - Heather Morris

I går ble jeg akkurat ikke ferdig med Du er død av Peter James. Jeg er glad i å lese, men klarer ikke å lese en hel dag fordi jeg har andre hobbyer ved siden av, og trenger variasjon i løpet av dagen. Å lese hele dagen blir for monotont for meg. Men nå har jeg ikke mange sider igjen, så tenker jeg blir ferdig innen denne mandagen. Det er en god og stødig seriemorderkrim, og det er den ellevte boken med Roy Grace. Jeg har lest noen bøker tidligere fra den serien, men selv om jeg ikke har fått med meg alle og ikke lest dem i kronologisk rekkefølge, føler jeg ikke at det blir rotete av den grunn. Peter James skriver veldig detaljert både om det som foregår på jobb og hjemmebane for Roy Grace. Det ble litt enkel løsning denne gang, men syntes ikke det ødela spenningen av den grunn.

Forrige onsdag leste jeg ferdig ungdomsromanen Hvem er du? av Reidar Lund, som er om tillit, vennskap og slikt. Men syntes denne ble litt for hastverkaktig og for lett til å være en ungdosmroman, så alt i alt var det litt vel tynt.

Å bli ferdig medThe Tommyknockers tar litt tid. Trodde kanskje jeg ville bli ferdig med den i august, men det ble jeg altså ikke, så jeg trenger noen netter til for å lese ut den. Men har ikke mange sider igjen av den heller, noe som er synd, for det er nå det er mye som skjer.

Jeg blir muligens ferdig med både Du er død ogThe Tommyknockers i løpet av uka, og da skal jeg lese La oss håpe på det beste av Carolina Setterwall. Av baksidetksten å dømme, så tror jeg ikke det er min type bok, men baksideteksten klarte også å vekke interesse, og av en eller annen grunn ville jeg lese den uten at jeg vet helt hvorfor. Sånn er det med bøker noen ganger.

Hvis det blir tid til overs, skal jeg begynne å lese Tatovøren i Auschwitz av Heather Morris. Jeg har lest noen romaner som er basert på 2. verdenskrig tidligere, men det er ikke mange. Det er en grusom, men viktig tid å lese om. Så jeg grugleder meg til denne.

Ved siden av leser jeg Det jenter er lagd av, av Elana K. Arnold. Jeg rakk ikke å komme langt i den i helga for jeg leste mest i Du er død, men skal gi den mer tid i denne uka. Noen ganger får noen bøker mer oppmerksomhet enn andre. 

Det er da bøkene jeg skal lese i denne uka, og en av de nærmeste dagene kommer det et innlegg om hvilke bøker jeg skal lese i september. Tenkte å lage et innlegg om det til helga som var, men sjeldent at ting går som planlagt, men det er ennå mange dager igjen av september.😊

1. september 2019

Helgelektyre(303)


Du er død - Peter James
The Tommyknockers - Stephen King
Det jenter er lagd av - Elana K. Arnold

Helga er nesten over, men jeg rekker så vidt å smette inn et helgelektyreinnlegg siden det ikke ble noe av det i forrige uke.

Onsdag leste jeg ut denne:

Hvem er du? - Reidar Lund

Dette er en enkel ungdomsroman og skjønner ikke helt meningen med at det ble brukt så stor skrift siden denne boka er beregnet for ungdom, ikke for barn. Syntes historien var litt rar og veldig typisk innen enkelte områder. Ble heller ikke godt nok kjent med persongalleriet siden dette er en veldig kort bok. Syntes alt i alt at denne ble veldig enkel, og at ungdom av og til fortjener bedre bøker.

Jeg leser ennå Du er død av Peter James som jeg startet å lese forrige søndag, og det er den ellevte boka med Roy Grace. Jeg har ikke lest alle bøkene i rekken, men noen, og føler heller ikke det blir for manglende eller ujevnt, selv om man ikke har lest alle bøkene i serien fordi man blir godt kjent med personene i boka, og man får mye bakgrunnsstoff i tillegg. Man mister ikke flyten i det. Det er en stor bok på litt over fem hundre sider, men den er lett å lese siden den inneholder korte kapitler. Det er en stødig og god krim, selv om det blir vel mye pludring mellom Roy Grace og hans kone. Det blir litt vel mye elskling, kjære og hans dårlige samvittighet for å ikke være ordentlig med på flyttingen på grunn av jobben. Synes det ødelegger litt av dysterheten i boka, som jeg foretrekker i krim generelt. Jeg liker krim så hardbarket som mulig. Men bortsett fra det er det en god bok.

Jeg ble heller ikke ferdig medThe Tommyknockers innen august, men det gjør heller ikke noe. Jeg har det ikke travelt og foretrekker at ting tar den tiden det tar istedet for å stresse med noe, for skjønner ikke helt vitsen med å stresse hvis man absolutt ikke må. Har også bare få sider igjen, og må si det tok seg opp de tre hundre siste sidene.

Lørdag begynte jeg å lese en ungdsomroman som heter Det jenter er lagd av. Den er skrevet av Elana K. Arnold og så langt virker den litt småvittig. Jeg har ikke kommet så langt i den, og tror den kommer til å bli alvorlig etter hvert. Jeg har ikke blitt så godt kjent med boka ennå etter 18 sider.

Usikker på om jeg blir ferdig med noen av bøkene i helga, i så fall blir neste bok La oss håpe det beste av Carolina Setterwall, som er en roman. Prøver å lese litt mer fra romansjangeren. Jeg har lest en del romaner før, men så kommer det en periode jeg leser mindre eller nesten ingenting av det, så har tenkt å ta igjen noen bøker fra den sjangeren. Har kommet over noen gode romaner tidligere, og denne virker trist.

I de to siste ukene har jeg selvfølgelig fargelagt. Jeg fargelegger ikke hver dag, men nesten. Det jeg har fargelagt er mye uferdig fordi jeg liker å jobbe med flere motiver samtidig.









Motivene er fra denne boka:


Animorphia - Kerby Rosanes

Det blir nok enda mer finpussing fremover. Googler dyrene av og til for å finne ritkige fargenyanser, så foretrekker derfor å fargelegge dyrene til slutt. Noen dyr fargelegger jeg realistisk, mens andre blir fantasifulle. Denne boka veklser mye mellom realisme og fantasy, noe Kerby Rosanes illustrasjoner er kjent for. Derfor liker jeg illustrasjonene hans så godt.

God helg.

Ukas låt: The Scarecrow - Avantasia ft. Jørn Lande, Michael Kiske, Henjo Richter og Michael Rodenberg



26. august 2019

Det er mandag og tid for forrige ukes oppsummering ...


  Bøker jeg leste i forrige uke:

* Mørkets gjerninger - Elizabeth George
 
Antall leste sider i forrige uke:

  392 sider 

Bøker som ble anmeldt i forrige uke:

Husbytte - Rebecca Fleet

Bøker som leses nå:

* Du er død - Peter James
* The Tommyknockers - Stephen King 
* Hvem er du? - Reidar Lund
 

Planlagte bøker denne uken:

* Du er død - Peter James
* The Tommyknockers - Stephen King 
* Hvem er du? - Reidar Lund
* La oss håpe på det beste - Carolina Setterwall 

 Har vært litt lite innlegg i det siste. Prøver å skrive litt hver dag, men legger ikke ut noe jeg ikke er fornøyd med, så derfor det går litt trått. Er man pirkete, så er man pirkete. Jeg har ikke angst, men rikelig med prestasjonsangst.😊

Søndag leste jeg ut Mørkets gjerninger av Elizabeth George, som jeg begynte å lese for litt over en uke siden ... Det er en kort bok, men glemmer alltid at jeg leser tregt uansett hvor kort eller lang en bok er. Det er første bok med inspektør Lynley og overkonstabel Havers. Boka er både spennende og morsom, særlig samspillet mellom Lynley og Havers. De minner meg litt om Mulder og Scully fra verdens beste Tv-serie, nemligThe X-Files. De er ikke perlevenner i begynnelsen, men vil de gå overens? Havers er ikke spesielt begeistret for Lynley, for hun mener han ender opp med hver kvinne han ser, men er hun egentlig sjalu siden han aldri viser interesse for henne? Ikke spesielt originalt, men ser ikke bort i fra at jeg kommer til å lese mer fra serien, for jeg liker forfatterens skrivestil. Spesielt måten hun beskriver atmosfære og landskap på. Av en eller annen grunn har jeg alltid innbilt meg at hun er fra England, men hun er faktisk amerikansk. Hun er fra Ohio, samme stat som Marilyn Manson er fra.

The Tommyknockers begynner også å nærme seg slutten, og muligens rekker jeg å bli ferdig med den før august er over. Jeg begynte på den i begynnelsen av juli, så det har gått en god stund, men det gjør ikke noe. Boka er både humoristisk og rar, og den inneholder også noen grøssende stunder. Det er ikke en av Kings beste, men liker den bedre enn forventet med tanke på at jeg har sett filmatiseringen av den, som rett og slett er horribel.

Samme dag som jeg leste ut Mørkets gjerninger, begynte jeg så vidt å lese i en annen krimbok, og det er: Du er død av Peter James. Jeg har lest litt av ham tidligere, og synes det er stødig krim. Av og til skriver han litt grøsseraktig også. Du er død er en stor bok på litt over 500 sider, men så langt er den lettlest, fordi den består av svært korte kapitler. At Peter James har tidligere vært både manusforfatter og filmprodusent er lett å merke, fordi å lese bøkene hans er nesten som å se en film. De er detaljerte og svært bildelige.

Ved siden av leser jeg en ungdomsbok som heter Hvem er du? av Reidar Lund. Den begynte jeg å lese på på lørdag. Hadde planer om å åpne den på fredag, men det ble ikke noe av. Så det ble lørdag istedet. Det er greit å ha flere bøker å veksle på, så lenge det ikke blir altfor mange av gangen. To-tre bøker går fint.

Når jeg blir ferdig med en av de nevnte bøkene, er neste bok ut: La oss håpe på det beste av Carolina Setterwall. Er det to sjangre jeg har et angstrengt forhold til, så er det romaner og lyrikk. Men i de siste årene har jeg kommet over noen gode romaner, og er ikke helt kurert ennå til å like sjangeren fullt og helt, men jeg prøver så godt jeg kan å lese flere romaner, selv om det er ingen favorittsjanger.

I løpet av uka kommer jeg til å velge en tilfeldig barnebok eller ungdomsbok, muligens en bok fra en romanserie. Jeg har ikke helt bestemt meg ennå. Det blir "spennende" å se. 😊

31. juli 2019

Bøker jeg skal lese i august


Mørkets gjerninger - Elizabeth George
Du er død - Peter James
La oss håpe på det beste - Carolina Setterwall
Skyggebilder - Julia Heaberlin
Ingen kniver på kjøkkenet i denne byen - Khaled Khalifa
Vinter på savannen - Levi og Leah Henriksen

Det ble ikke noen utvalgte bøker på engelsk denne gang. For jeg har ikke mange bøker på engelsk igjen som ikke er lest, bare noen få. Det blir mer tilfeldig av det etter hvert. Også litt uvant at mange romaner ble valgt, i og med det ikke er sjangeren jeg leser mest av, men siden jeg har mange romaner liggende, så tenkte jeg det var på tide å gjøre noe med det. Selv om horror og psykologiske thrillere er mine favorittsjangre, så liker jeg å lese litt variert ved siden av, og utfordre meg selv litt.


Mørkets gjerninger: Dette er første bok i serien om Lynley og Havers.  Bokcoveret fanget interessen min. Jeg liker kirkegårder, hodeskaller og alt som er creepy.

(Bakpå):

PRISVINNENDE KRIMDRONNING

I Keldales grønne, frodige daler kan man ennå høre svak gråt fra et spedbarn. Legenden sier at for tre hundre år siden kvalte den skrekkslagne landsbybefolkningen en gråtende baby i Keldale Abbey, hvor de hadde gjemt seg for å unnslippe lord Cromwells herjinger.

Roberta Teys blir funnet stivpyntet og med en øks i hendene ved siden av farens hodeløse lik, og hennes eneste ord er: "Jeg gjorde det. Og jeg angrer ikke."

Inspektør Thomas Lynley og overkonstabel Barbara Havers blir sent til Keldale av Scotland Yard for å etterforske det brutale mordet. Sammen avdekker de hemmeligheter og grusomme forbrytelser som ikke bare ryster hele den lille Yorkshirelandsbyen, men som også påvirker deres egne liv.

Dette er  den første romanen om Lynley og Havers.

Ren underholdning fra den gryende
begynnelsen til den gripende slutten.
The Washington Post Book World

Ambisiøs og eksotisk. Høydepunktet er sjokkerende
og urovekkende. En spennende debut.
The Times London

Man skal lete lenge etter en mer komplett krimgåte.
Daily News, New York



Du er død: Hyggelig tittel ... Men som i fleste bøker med Peter James, dukker ofte ordet død opp. Har lest noen bøker av ham før som jeg har likt, blant annet Levende begravet. Nå er det lenge siden jeg har lest noe av ham, og tenkte det var på tide.

(Bakpå): 

Jamie Ball får en desperat oppringing fra sin forlovede Logan Sommerville, som nettopp har kjørt ned i parkeringshuset under boligen deres i Brighton. Det siste han hører, er at hun skriker, så kuttes samtalen. Etter noen minutter er politiet på plass. Logan er forsvunnet og etterlater seg både bilen og mobilen.

Samme ettermiddag avdekker gravearbeider i en park i en annen del av byen liket av en ung kvinne. Kvinnen har vært død i tretti år.

De to sakene kobles ikke sammen før nok en kvinne i Brighton forsvinner - og enda et lik fra fortiden avdekkes.

I mellomtiden har en velrenommert London-psykiater møte med en person som hevder å vite noe om Logan. Og Roy Grace blir kald om hjertet når han innser at informasjonen er relevant for både de fortidige og nåtidige forbrytelsene. Er Brighton herjet av en seriemorder for første gang på åtti år?

"Fantastisk god research."
NEW YORK TIMES BOOK REVIEW

"Dette er kanskje Peter James' beste. (...) Et sant mesterverk. 
(...) En bok du ikke kan legge bort!"
HUFFINGTON POST



La oss håpe på det beste: Det blir en del ukjente bøker og forfattere for min del i august, ser jeg, men det gjør ikke noe. Jeg liker å lese bøker av både kjente og ukjente forfattere. 

(Bakpå):

"Besettende lesing. En bok som tvinger seg på
deg, umulig å motstå, vanskelig å sette på pause."
MARIA SCHOTTENIUS, DAGENS NYHETER


En sterk fortelling om å finne kjærligheten. Og miste den.

Det er en søndag i oktober, Carolina og Aksel er trette og litt irritable etter nattevåk. Carolina har ammet deres åtte måneder gamle sønn gjennom enda en natt og har sovet altfor lite. Stemningen er ikke god. Aksel setter seg som vanlig med pc-en. Carolina bestemmer seg for å legge seg i rommet ved siden av. Neste morgen går hun inn til Aksen med Ivan i armene. Hun kan ikke tro det hun ser: mannen hennes ligger død i sengen.
    Boken er et åndeløst spennende oppgjør, ikke bare med døden, men med kjærligheten og foreldrerollen og det moderne samlivets iboende forventninger. For uansett hvordan vi lever, så må vi bare håpe på det beste.



Skyggebilder: En bok jeg fant i en dagligvarebutikk. Jeg får mye bøker, men samtidig kjøper jeg en god del bøker også, både online, i dagligvarebutikker og andre butikker. Jeg finner alltid noe jeg har lyst til å lese. Siden det blir mye romanlesing i august, må man bryte inn med litt mørke spenningsbøker også.

(Bakpå): 

En besatt ung kvinne har ventet halve livet - siden hun var 12 år - på dette øyeblikket. Hun har planlagt til minste detalj. Nå er hun nesten helt sikker på at mannen som kidnappet og myrdet søsteren og mange andre jenter sitter i passasjersetet ved siden av henne i bilen. De skal på tur.

Carl LOuis Feldman er dokumentarfotograf. Han er dement, men det er ikke helt sikkert. Og han er høyst sannsynlig seriemorder. Den unge kvinnen hevder å være datteren han ikke har sett siden hun var barn. Han tror henne ikke. Han har ingen minner om at han drepte jenter over hele Texas, på steder hvor han tok uhyggelige fotografier. Hun tror ham ikke.

Er han en løgner eller en fortapt gammel mann?
Er han en patalogisk sviner? Eller er hun det?

"Julia Heaberlins Skyggebilder er en overveldende
og skummel thriller som umiddelbart kryper under
under på deg ... En skremmende pageturner av en
thriller fra en mester innen psykologisk suspense."
KAREN DIONNE, BESTSELGENDE FORFATTER

"Nydeklig skrevet og herlig skremmende."
SARAH PINBOROUGH, BESTSELGENDE FORFATTER

"Denne boken hjemsøkte meg ... Jeg elsket den!"
C.J. TUDOR, FORFATTER AV KRITTMANNEN



Ingen kniver på kjøkkenet i denne byen: Ukjent tittel og forfatter for min del, men så nysgjerrig som jeg er, må boka selvfølgelig undersøkes nærmere.Virker som en sterk og vemodig roman på mange måter. Håper den ikke blir før tørr å komme seg gjennom.

(Bakpå):

"Skrivingen er av ypperste klasse - en fortettet,
overdådig realisme spekket med overraskende
metaforer ... En fryd å lese."
THE GUARDIAN

Fortelleren i romanen ble født i 1963, samme året som Baath-partiet kom til makten i Syria ver et kupp. Handlingen strekker seg inn i vårt århundre og skildrer familiens liv i Aleppo under diktatoren Hafez al - Assad og senere hans sønn, Bashar, et samfunn styrt av frykt og kontroll. Søsteren Sawsan er lidenskapelig og løsluppen, flørter med militsen, det styrende partiet og religionen.
Onkelen Nizar er homofil, en legning han kan leve ut i utlandet, men må skjule i hjemlandet. I den engang så vakre byen Aleppo ender familien i tragedie og ruin.
Sawsan og søsknene blir gradvis traumatiserte, og livene deres ødelegges av et brutalt regime. Romanen forteller om Syrias politiske kollaps som har pågått i over flere tiår. Gjennom tre generasjoner følger romanen familien, venner, fiender og elskere. Aleppo er romanens sentrale karakter, en gang en metropol for rikdom, makt og kultur, nå i ruiner.

Ingen kniver på kjøkkenet i denne byen er en dragende og velskrevet fortelling. Khalifas litterære språk er frodig og elegant, og han forteller om byen med stor intensitet.



Vinter på savannen:  Jeg har ikke lest noe av Levi Henriksen før, men har sett noen intervjuer av ham og har alltid hatt lyst til å utforske forfatterskapet hans. Denne boka har han skrevet med sin datter.

(Bakpå): På den afrikanske savannen, oppe i et tre omgitt av aggressive flodhester, sitter Eleanor og lurer på hva som er verst; å bli spist av ville dyr eller å leve videre.

Hun er på reise med en stefar hun knapt kjenner, hun har falt for feil gutt - igjen - og hun savner mamma.

Vinter på savannen er en fortelling om en reise som setter spor. Det er en fortelling om dyrenes rettigheter og bevaring av naturens mangfold. Men det er flrst og fremst en fortelling om å være ung og prøve å leve videre etter et stort tap.

Vinter på savannen er noe så uvanlig som et litterært far og datter - prosjekt. Levi Henkrisken har skrevet boka sammen med datteren Leah.

Som sagt kvier jeg meg litt til all romanlesingen i august, for det er en sjanger jeg har et litt anstrengt forhold til, men har lest noen gode romaner tidligere også, så kanskje jeg kommer over noen godbiter som vil overraske. Som vanlig skal jeg også lese noen andre bøker ved siden av. I noen måneder rekker jeg å lese nesten alle de planlagte bøkene, og andre måneder ikke. Det varierer så veldig.😊