Det er mandag og tid for forrige ukes oppsummering ..

  Bøker jeg leste i forrige uke:

---

* La oss håpe på det beste - Carolina Setterwall

* Det jenter er lagd av - Elana K. Arnold

 

Antall leste sider i forrige uke:

---

385 sider 

Bøker som ble anmeldt i forrige uke:

---

Ritualer - Kristin Hauge

Bøker som leses nå:

---

* Myrgraven - Val McDermid
* Tatovøren i Auschwitz - Heather Morris

* Verden som var min: Tyvetallet - Ketil Bjørnstad
 
Planlagte bøker denne uken:

---

* Myrgraven - Val McDermid
* Tatovøren i Auschwitz - Heather Morris

* Verden som var min: Tyvetallet - Ketil Bjørnstad 

* Bak lukkede dører - B.A. Paris

* Effekten av måneskinn på nyfallen snø - Tove Braathen

  Noen ganger føles det ut som om man leser og leser uten å komme seg videre. Sånn er det litt med Myrgraven av Val McDermid. Har lest i den en uke nå, og selv om jeg har lest i den hver dag, merkes det ikke at man har gjort fremskritt. Det bare snegler seg av sted, og det er nesten som om sidene er limt fast. Jeg liker Val McDermid, men ikke denne boka helt. Jeg sliter litt med denne Karen Pirie som er en ny serie Val McDermid utgir, og jeg har ikke helt sansen for Karen Pirie. Hun er litt av alt og man vet ikke helt hvor man har henne. Saken er heller ikke med på å engasjere meg helt, så derfor er Myrgraven dessverre langdryg. Tror jeg foretrekker serien med Tony Hill og Carol Jordan av samme forfatter. De er morsommere å lese om. Jeg har riktignok bare lest første bok i den serien, men har lyst til å lese flere, og tv-serien som er basert på Tony Hill og Carol Jordan anbefals virkelig. Tony Hill er en herlig karakter. Myrgraven er femte bok i serien om Karen Pirie og boka kan fint leses som frittstående, så det er ikke det som er problemet. Når man hverken bryr seg om persongalleriet eller saken, blir det litt traurig lesing, dessverre.

Jeg har ikke kommet meg videre i Tatovøren i Auschwitz av Heather Morris i helga, men jeg liker den veldig godt. Det er en sterk bok om to personer som ofrer seg for hverandre og som får følelser for hverandre når man minst forventer det. Det er ikke kjærlighetshistorien i seg selv jeg synes er spennende å lese om, men hva de er vitne til rundt seg. Det er opprivende, trist og vond lesing, men samtidig veldig realistisk skrevet. Det er vond lesing, men en viktig tid å lese om.

Jeg tenkte å begynne å lese Verden som var min av Ketil Bjørnstad på søndag, men det ble til at jeg konsentrerte meg om Myrgraven i stedet, så skal begynne på denne mursteinen i en av de nærmeste dagene. Jeg liker historiske fakta, men håper det ikke blir for tørt. For ikke lenge siden leste jeg ut en bok på 979 sider, og det varThe Tommyknockers av Stephen King. Den brukte jeg litt over to måneder på å lese ut. Boka av Ketil Bjørnstad er på litt over 800 sider, og godt mulig jeg blir ferdig med den før jul.

Både Myrgraven og Tatovøren i Auschwitz blir lest ferdig denne uka, og da blir neste bok ut Bak lukkede dører av B.A. Paris. Jeg hørte mye om den da den ble utgitt for noen år siden. På grunn av at den fikk mye oppmerksomhet, fikk jeg ikke så veldig lyst til å lese den da, for når bøker får ekstra mye oppmerksomhet gir det meg motsatt effekt. Jeg får ikke lyst til å lese den "mens alle andre" leser den". Istedet venter jeg, og hvis interessen for en bok fremdeles er der etter noen år, velger jeg å gi boka en sjanse da, til hysteriet har lagt seg. Jeg kom tilfeldigvis over denne i en dagligvarebutikk tidligere i sommer, og kjøpte den da. For er litt nysgjerrig på boka enda, selv om jeg har sett og hørt mange forskjellige meninger om den. Tror den skal være voldelig, men er ikke helt sikker. Jeg har bare lagt merke til tittelen og forfatternavnet mer enn selve innholdet. Har i hvert fall fått med meg at det skal være en spesiell bok.

Den andre boka jeg kommer til å begynne på i løpet av uka, er Effekten av måneskinn på nyfallen snø av Tove Braathen, og det er også en bok jeg ikke vet så mye om. Jeg vil ikke vite altfor mye om jeg bok på forhånd. Men det er en roman som jeg leser altfor lite av, og som jeg prøver å bli litt flinkere til å lese oftere, selv om horror og psykologiske thrillere er mer min greie. 

Litt morsomt at det er bøker av fleste kvinnelige enn mannlige forfattere denne gang med tanke på at jeg foretrekker mannlige forfattere. Kvinnelige forfattere skriver godt de også, men synes mannlige forfattere er mer saklige og rett på sak. De har en tendens til å skrive mørkere også.

I forrige uke ble jeg også ferdig med to bøker, og det var: La oss håpe på det beste av Carolina Setterwall, og Det jenter er lagd av, av Elana K. Arnold, og må nok si at jeg likte Det jenter er lagd av bedre enn La oss håpe på det beste. 

Det jenter er lagd av hadde tæl og er en veldig rett på sak bok for ungdom, om det å være jente generelt og det å prøve å finne seg selv. Hele jentespekteret blir på en måte beskrevet i en bok, og det er litt smågenialt. Jeg ble ikke helt forelsket i boka som mange andre, men det er en god roman for ungdom som har en fin blanding av alvor og humor.

La oss håpe på det beste ble nesten litt  for privat å lese om for min del. Tenk å miste noen kjær helt plutselig. Hvordan bearbeide det, ta seg av et barn samtidig og komme seg videre med et slikt savn? Forfatteren har vært modig som har skrevet en åpen og ærlig bok om sin egen erfaring om dette, men det ble litt for mye om morskap, og noen repetive partier underveis. 

Ellers får jeg bare slite meg videre i Myrgraven av Val McDermid, og håpe at jeg blir ferdig etter hvert. Synd å tenke slik om en bok, men ikke alle bøker er like spennende eller engasjerende å lese.

---