Nei, hun må ikke tenke slik. Seksti år er da ingen alder i våre dager?
Men hun kan ikke hjelpe for det, hun ser det likevel for seg, bisettelsen, kisten. Kransene. Et av de få ritualene vi ikke velger selv, bortsett fra dåpen.
Det er når vi er på vårt mest hjelpeløse at vi trenger den trøsten ritualene kan gi, sa Viktor en gang.
Livet består omtrent av ritualer og vaner, men hva gjør man når man føler seg opprådd?En splittet familie med mange utfordringer
Ally, Harriet og Viktor er en familie på tre, eller de var en familie for lenge siden, helt til Viktor ble sammen med en annen kvinne. Nå har han en tenåringssønn med henne. Han prøver å holde kontakt med datteren, men det er vanskelig med tanke på at hun reiser mye på grunn av jobben, og helt siden han fikk en ny kvinne i livet, har ikke han og datteren hatt det samme far og datter forholdet som før. Alt føles anstrengt og fremmed. Det samme føler hun med sin mor. Hun får vite at moren skal selge Allys barndomshjem av en eller annen grunn, og Ally har nettopp funnet ut at hun er gravid, men vet ikke om hun skal si det eller ikke, fordi hun har ikke bestemt seg for om hun skal beholde det eller ikke. Faren hennes sliter også fordi han har nettopp sagt opp jobben på grunn av noe han var uenig i, men holder det for seg selv, foreløpig, og han og hans nye kvinne, som han allerede har vært mange år sammen med, begynner å halte. Vil det noensinne bli bedre?
Ritualer er en roman om mye filosofering, og en splittet familie som på en eller annen måte fremdeles er linket til hverandre, selv om båndet ikke er like sterkt som tidligere. Det er en roman om å finne seg selv, forsøke å gjøre det rette, og samtidig ikke miste seg selv på veien. Alle gjør en feil, og er det for sent å rette på det?
Noe stillegående underveis
Kristin Hauge skriver godt, men det blir kanskje litt for mye filosofering med tanke på at dette er en kort bok, og dermed føles det som om persongalleriet blir en slags skygge av seg selv istedet for å stå i sentrum. Det blir mye om mangt, men lite fremdrift. Jeg liker å lese filosofi, men ønsket samtidig å bli bedre kjent med persongalleriet. Viktor er kanskje ikke den mest eksemplariske i boka, men han var mest spennende å lese om, og som hadde mest å by på. Boka veklser hele veien mellom Ally, Harriet og Viktors perspektiv,og forfatteren gjør det på en ryddig og oversiktelig måte ved å bruke navnene deres som tittel i hver kapittel.
Dette kunne ha blitt en sterk roman, noe på den måte er, men den nådde dessverre ikke helt opp. I midtpartiet er det lett å kjede seg, for da er det ikke mye som skjer, og det er veldig mye snakk om følelser. Interessant filosofering om mange forskjellige temaer, men alt i alt en tungtrødd roman om smått og stort.
Bakpå:
Kristin Hauge debuterte med den kritikerroste novellesamlingen Tiggerene i fjor. Nå følger hun opp med en knallsterk roman - som allerede sammenlignes med flere av våre bestselgende norske forfattere. Ritualer er en dypt menneskelig roman om kunsten å leve, og kunsten å dø, fra en av våre mest lovende, nye forfattere.
Hva gjør vi når døden puster oss i nakken?
Søker ut, søker ly, eller søker sammen?
- Strålende anmeldelser for Tiggerne
- For alle som liker En moderne familie av Helga Flatland, som liker Nina Lykke, Vigdis Hjorth
Om Tiggerne:
"Glimrende novelledebut."
Martha Norheim, NRK
"Mesterlige studier i avhengighet... Hauges tekster fikk meg til å tenke på Albert Camus."
Kjetil Røed, Vårt Land
Originaltittel: Ritualer
Forfatter(e): Kristin Hauge
Sjanger: roman
Målgruppe: voksen
Antall sider: 272
Forlag: Vigmostad & Bjørke
Utgitt: 2019
Min utgave: 2019 (Pocket)
Lest: 01.08. - 09.08. 2019
Kilde: anmeldereksemplar
Plot: 3 Mye filosofi og tankefull historie, men savnet mer liv i persongalleriet.
Tittel: 4 Passer godt inn i historien og livet generelt. Det meste består av ritualer.
Omslag: 4 Både rotete og fint på samme tid. Det er morsomt å granske det og hele tiden oppdage noe nytt.
Baksidetekst: 3 Kort og enkelt, og samtidig får man lyst til å lese boka.
Skrivemåte: 3 Veldig mye filosofi, noe jeg liker, men føler det er for lite fremdrift med tanke på at dette er en kort bok.
Persongalleri: 3 Ikke alle var like spennende å lese om.
Favorittkarakter: Viktor, selv om han ikke er den mest eksemplariske, men man får medfølelse for ham av en eller annen grunn. Han er en mystisk karakter man vil vite mer om.
Slutten: 2 Tankefull, men synes likevel det blir litt svakt og forutsigbart. En liten nedtur.
Høydepunkt: Karakterer som prøver å finne seg selv alene og med andre, og filosofi.
Lavpunkt: Slutten som ble litt hastverkaktig og noe forutsigbart for min del. Savnet også mer dyde i noen enkelte karakterer. Boka er litt for liten med tanke på bruk av så mye filosofering, selv om jeg liker å filosofere selv, og lese om det.
Terningkast: 3
Leseutfordring: 100 bøker i løpet av 2019
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar