Inneholder eksemplarer fra forlag, mot en ærlig anmeldelse
Bedtime Horrors: Volume One av Nic Kristofer Black, Jente, anonym av Greer Hendricks & Sarah Pekkanen, The Only Good Indians av Stephen Graham Jones og Survive the Night av Riley Sager, er fra egen boksamling
I november leste jeg disse bøkene:
Lest i kronologisk rekkefølge:
Jente, anonym - Greer Hendricks og Sarah Pekkanen (Pekkanan er feil)
The Burning House - Neil Spring
Bedtime Horrors: Volume One: - Nic Kristofer Black & Jorge González
Mannen som døde to ganger - Richard Osman
The Only Good Indians - Stephen Graham Jones
Når du ser meg - Lisa Gardner
Mysteriene i Kråkeslottet barnehage: Hvor er kosebamsen? - Lars Mæhle & Odd Henning Skyllingstad
Ingen anger - Tommi Kinnunen
Surive the Night - Riley Sager (=Todd Ritter)
Polarsirkelen - Liza Marklund
Ti bøker ble lest i november. Kanskje ikke så mange for andre, men bra nok for meg. Så lenge jeg klarer ti bøker eller flere er jeg fornøyd, for har jo andre hobbyer enn bare lesing, også. Å lese hele dagen blir bare monotont for meg. Er som vanlig treg med slike innlegg, men noen må være treg slik andre kan føle seg raske. Nei da, har så dårlig humor. 😈
➤ I november ble det som nevnt 10 bøker lest, og det er en stund siden sist. Det var på tide, og likte mange av bøkene jeg leste. Så er fornøyd med både antall og det meste av innholdet som ble lest.
➤ 3 av 6 planlagte bøker ble lest. Litt bedre enn forrige måned, da bare en planlagt bok ble lest.
➤ Ulykke av Gjøran Engen og Gutten fra skogen av Harlan Coben, begge planlagte bøker for november, leser jeg i skrivende stund. Witch Hunt av Syd Moore rakk jeg ikke å begynne på. Håper jeg får tid til det i desember, for det er en bok jeg gjerne vil få med meg.
➤ De planlagte bøkene jeg leste var: Når du ser meg av Lisa Gardner, Mannen som døde to ganger av Richard Osman og Polarsirkelen av Liza Marklund.
➤ Jente, anonym av Greer Hendricks og Sarah Pekkanen og The Burning House av Neil Spring, begynte jeg på i oktober og ble ikke ferdig med før i november.
➤ I november ble det noe smuglesing. Bøker som ble lest som ikke ble oppført på siden mens jeg leste dem. Bøkene var: Bedtime Horrors: Volume One av Nic Kristofer Black og Hvor er kosebamsen? av Lars Mæhle & Odd Henning Skyllinstad.
➤ Må le litt. Noen måneder blir det aldri femmere, og når det blir det blir det alltid tre. Slik har det vært i det siste. Bøkene som fikk femmere var: The Burning House av Neil Spring, Ingen anger av Tommi Kinnunen og The Only Good Indians av Stephen Graham Jones.
Og hvilken bok likte jeg best i november?
Skulle egentlig lese den i oktober, men så langt kom jeg ikke, så den ble lest i november i stedet. Boka er om jakting, men ikke store deler av det. Det meste er en slags ettereffekt av en jakting som skjedde for ti år siden. Det er min første bok av Stephen Graham Jones. Er alltid skeptisk til nye horror forfattere som får mye skryt, men denne gang er jeg glad for at jeg tok sjansen. Den er ikke skremmende, men mer eksperimentell horror og rar. Sier ikke nei til det, heller.
Den er om en vennegjeng som er på siste jaktdag for sesongen. Ikke akkurat for sesongen, men siste dag de har anledning til å jakte sammen. De er på wapitijakt som er hjortedyr, eller elk som det står i boka. Noe skjer den dagen som gjør til at ting forandrer seg ti år senere. De dreper en flokk på ni, men den ene gir seg ikke uten kamp. Hun er seig og vil ikke gi seg, men vennegjengen gir seg ikke, de heller. Når hun dør, finner Lewis ut at hun var drektig til tross for at hun virket svært ung.
Ti år senere merker han merkelige ting. Hunden hans oppfører seg rart, folk dør rundt ham og han innbiller seg å se dyret som ble drept for ti år siden. Er det spiriten fra det døde dyret som har kommet for å hjemsøke ham eller for å få hevn. Eller er det for å gi ham skyldsfølelse? Er dette noe som skjer de andre han jaktet med eller er det noe som skjer i hans eget hodet? Han har ikke en gang fortalt om den dagen til sin egen kone. Vil hverdagen noen gang bli normal igjen?
Lewis og vennegjengen hans er Blackfeet Native American, noe som Stephen Graham Jones også er, så han skriver om en bakgrunn han kjenner godt til. Han beskriver hvordan karakterene i boka føler seg utstøtte i samfunnet på grunn av det og Stephen Graham Jones bruker også en del selvironi.
Ingen skremmende horror, men liker at Stephen Graham Jones brukte litt annerledes horror elementer enn det man er vant til å lese om. Advarer om at det er litt om dyreplageri, som er hard lesing for oss dyrevenner.
Hele anmeldelsen kan leses her.
De andre bøkene som nesten vant, er:
The Burning House: Min andre bok av Neil Spring i år. Liker fortellerstemmen hans så godt. Den er både lavmæl og stemningsfull på en gang. The Burning House er om Clara Jones som har skaffet seg ny identitet og flyktet til Abersky på grunn av sin voldelige mann, Karl. Hun har en følelse av at han ikke er en som gir seg, så hun velger å holde lav profil. Hun er eiendomsmegler og hun og firmat har slitt med å selge Boleskine House, på grunn av sitt mørke rykte. Det er et hus fra virkeligheten som er blitt eid av okkultist Aleister Crowley og gitarist Jimmy Page. Huset ligger på kanten ved Loch Ness. Clara bestemmer seg for å tenne på en liten del av huset, i håp om å få ned prisen og få solgt huset. Men hun vet ikke at hun blir observert av en mann som er ny i småbyen som heter Oswald, og mens han ser på hva hun gjør, legger han egne planer for henne.
Liker godt måten Spring gjør karakterene levende på og hvordan han beskriver landksap og været. Det virker ekte. Ikke skremmende bok denne heller, men engasjerende og det er lett å la seg rive med.
Hele anmeldelsen kan leses her.
Ingen anger: Min første bok av Kinnunen og trodde først at det ikke ville være en bok for meg. Men temmelig lettlest til tross for tungt og trist tema. Om fem finske kvinner som blir overlatt til seg selv etter en uventet gest. For første gang er de frie mennesker som kan gå hvor de enn måtte ønske, og de bestemmer seg for å gå hjemover. De er flere i begynnelsen, men når de kommer til et telt, bestemmer noen seg for å være igjen der, og fem kvinner går videre uansett hvor langt hjemme er. De vet ikke hvor langt det tar eller hvor langt unna det er. De utfordres av skiftende vær og temperatur, vanskelig terreng, helsemessige utfordringer, lite mat og søvnmangel. Det de har til felles, er at de er snauklipte, for at de som gjorde det, ønsker å henge dem ut som tyskertøser/kollaboratører. På veien møter de ikke mange andre, men de møter både hat og medlidenhet.
Kommer alle fem seg hjemover eller blir de enda færre, og hva har livet å tilby etter at de har gjort det de har gjort? Har de noen å vende tilbake til? Likte ikke alle karakterene av diverse årsaker, men de var interessante å lese om. Godt språk og levende beskrivelser av natur og temperatur.
Hele anmeldelsen kan leses her.
Så kult å lage bokhaug av alle bøkene! Jeg leser for mye på Kindle, lytter på mobilen og leverer tilbake til biblioteket, så en sånn haug er utopi for meg. Vi har lest Ingen anger begge to, og jeg likte den også godt. Det andre er temmelig ukjent for meg, noe som er litt artig, det er en stor litteraturverden vi ferdes i. Ha en fin helg Ina!
SvarSlettTakk. Morsomt med bokbilder. Tar ikke selfier eller andre bilder, så morsomt når anledningen av bokbilder byr seg. Jeg prøver å få til en ben haug, men det er umulig. =) Bare titlene synes, det er nok det viktigste.
SlettIngen anger var en god bok, og godt vi var enige i det. Litteraturverdenen er stor. Bare tenkt på alle bøkene vi ennå ikke har lest/oppdaget.
Prøvde å lese bøker på nettbrett for mange år siden, men syntes ikke at det føltes ekte, og har ikke smarttelefon å lese på. Nettbrette har jeg ikke brukt på lenge, så batteriet har dødd fullstendig ut og kan ikke lades lenger. Når det gjelder bøker foretrekker jeg de fysiske og når det gjelder Internett, foretrekker jeg å bruke Pc. Er nok litt gammeldags. =)
Tusen takk og i lige måde. Her er det allerede mørkt. =)