Things took a detour.
Yes, they have. In all manner of ways. Now all she wants is for
Robbie to take her back to Olyphant. It's not that far of a drive.
Only thirty minutes. And when they get there, she'll wait - simply
wait until Thanksgiving.
Then she can go home, try to put all this behind her.
Survive the Night har vært en svært synlig bok i år, i hvert fall hvis man følger med på nye utgivelser. Jeg liker å lese både gammelt og nytt.
Ikke alt av nye utgivelser frister, men det gjorde denne. For det første er det lenge siden jeg har lest roadtrip bøker, og jeg ville også lese den fordi handlingen er fra 1991. Da mobiler ikke var like vanlige, og når man befant seg i fare, gjorde det mer utfordrende å skaffe hjelp. Litt sjarmerenede å lese om disse telefonboksene som man fremdeles husker godt. Så syntes at boka hadde et godt utgangspunkt, men dessverre ble det ikke utnyttet godt nok.
Olyphant University består av en noe nervøs stemning siden noen studenter er blitt drept de siste fire årene av det de kaller for The Campus Killer. Han har drept noen studenter i nærområdet og som trofé tar han med seg en tann fra ofrene.
Jenta med guttenavn
Det er bare Charlie som er avslappet til det hele. Jenta med det guttenavnet er oppkalt etter en filmkarakter. Hun bestemmer seg for å dra hjem til Ohio midt i semesteret for hun klarer ikke å bære på skyldsfølelse lenger. Hennes romkamerat ble myrdet for litt siden da de var i en bar, og Charlie gikk tilbake til rommet deres uten henne etter en krangel. Hun har også kjæresten, Robbie, men han kan ikke kjøre henne fordi han er fastbundet til obligatoriske aktiviteter ved universitet.
I USA er det vanlig med oppslagstavler om samkjøring i universitetsområdet. Ikke alle har sin egen bil og ikke alle liker å kjøre. Derfor henger de opp lapper hvor de spør etter sjåfør/passasjerer som skal i samme strekning. Ved oppslagstavlen møter Charlie en som heter Josh Braxter. Etter noe småprating, ringer han henne opp og de blir enige om at hun skal sitte på. Turen til Ohio tar omtrent seks timer. Til tross for at Charlie og Robbie har sine sikkerhetsrutiner når det gjelder at hun skal sitte på med denne mannen, kan det jo gå noe galt likevel, og hvem er gal nok til å sitte på med en fremmed etter det som har skjedd ved universitetet hennes i det siste? Hvem som helst kan jo være The Campus Killer ...
Masete hovedkarakter
Har lest mange varierende anmeldelser om denne boka. Mange liker den ikke fordi de blir oppgitte over at denne Charlie tar mange tåpelige valg. Noe jeg er uenig i. Ja, hun tar mange tåpelige valg, men hvis karakterer ikke hadde tatt mange tåpelige valg, hadde det ikke vært mange thrillere og horror bøker å lese ... Det jeg irriterete meg over var Charlie som person. Hun er veldig gjentakende og monoton. Hun forklarer oss og Josh Baxter om tilstanden hennes. Hun blir ofte fjern fordi hun ser som hun kaller det selv; movies in her mind. At hun forestiller seg ting, nesten som dagdrømming, bare at det skjer mer intenst og er mer detaljert. Det kan oppstå når som helst. Er det fordi hun er en filmfanatiker, eller er det fordi det har oppstått av en traume? Foreldrene hennes ble drept i en bilulykke da hun var svært ung. Synes også det er tåpelig da det oppstår situasjoner, tenker hun hva ville Movie Charlie ha gjort, hvis hun selv hadde vært med i en film. Syntes det var en tåpelig greie som ikke passet inn i handlingen.
Boka hadde et godt utgangspunkt og partier som å være isolert med noen i en bil og at handlingen er tilbake i en tid da man ikke hadde så mye teknologi som i dag til å hjelpe seg med. Men syntes at den intense handlingen som var der delvis til stede og som kunne ha vært sterkere, forsvant i mange sidespor som tilbakeblikk og tankegang, som bare var repeterende i lengden. Jeg ville heller lese om det som skjedde der og da, i stedet for om tilbakeblikk og Charlies fortid. Syntes på grunn av det at det ble veldig tamt til thriller å være, og mystikken uteble. Denne Josh Baxter skulle ha stått sterkere frem fordi han blir nesten usynlig i Charlies sorger og spesielle tankegang.
En thriller med som nevnt, et godt utgangspunkt, en god start og lekent plot, men som ikke blir godt nok utnyttet til å bli creepy eller spennende nok. Men har fortsatt tro på Sager/Ritter, for jeg vet han kan bedre enn dette.
(Bakpå):
CHARLIE JORDAN IS BEING DRIVEN ACROSS
THE COUNTRY BY A SERIAL KILLER, MAYBE.
Behind the wheel is Josh Baxter, a stranger Charlie met on a
ride share board. On the road they share their stories, and avoid
the subject dominating the news - the killer who's tied up and
stabbed three students in the span of a year has struck again.
Travelling the lengthy journey between university and their final
destiantion, Charlie begns to notice discreoancies in Josh's story.
As she begins to plan her escape from the man she is becoming
certain is the killer, she starts to suspect that Josh knows exactly
what she's thinking.
A game of cat and mouse is about to play out. In order to
win, Charlie must do only one thing ... survive the night.
PRAISE FOR RILEY SAGER
'A dark, frightening and twisty story that
you won't be able to put down'
Shari Lapena on Home Before Dark
'Clever, twister, and altogether spine-chiling ...
[A] deliciously terrifying story.'
Ruth Ware on Home Before Dark
'Great...if you liked Gone Girl, you'll like this'
Stephen King on Final Girls
Originaltittel: Survive the Night
Norsk tittel: Ingen norsk oversettelse
Forfatter: Riley Sager
Sjanger: Thriller
Målgruppe: Voksen
Antall sider: 324
Forlag: Hodder & Stoughton
Norsk forlag: Ingen norsk utgivelse i skrivende stund
Utgitt: 2021
Min utgave: 2021 (Pocket)
Lest: 15.11. - 27.11. 2021
Kilde: Fra min egen boksamling
Plot: 3 Veldig lite plot. Det lille plottet virket interessant, men ødelegges av unødvendige sidespor, tilbakeblikk og masete tankegang.
Omslag: 5 Noe av det kuleste med boka. Frontlyst er ikke spesielt originalt, men beskriver boka veldig bra og liker fargesammensettingen. Har også sansen for den kule fonten.
Baksidetekst: 4 En av grunnene til at jeg måtte ha boka. Lenge siden jeg har lest en roadtrip thriller.
Skrivemåte: 3 Riley Sager kan bedre enn dette. Det beviste han i Final Girls. Dette ble for tamt til en thriller å være, og hadde ikke hatt i mot mer intensitet blant hovedkarakterene. De virker veldig fraværende, selv om de sitter i samme bil.
Favorittkarakter: Ingen som ble noen faovirtt, dessverre. De ble noe blasse i bakgrunnen.
Persongalleri: 2 Det dårligeste med boka er nok karakterene. Det er ikke mange, og de få som dukker opp virker malplasserte og ikke har noe i handlingen å gjøre.
Slutten: 2 Ingen kommentar!
Høydepunkt: Spennende konsept og idé til en thrillersetting. Noen gode partier her og der.
Lavpunkt: For lite utnytting av et godt konsept. Irriterende hovedkarakter, og hadde ikke sagt mer nei til driv med tanke på at dette er en thriller. Det blir for stillestående. Hadde heller ikke merket noe hvis boka hadde vært kuttet ned med hundre sider.
Terningkast: 3
Leseutfordring: 100 bøker i løpet av 2021
Det er kjedelig når spenningsbøker ikke er spennende ... :)
SvarSlettJeg vet, det er nesten så man får lyst til å skrive om på noen bøker. Men tror ikke det hadde blitt så mye bedre. Men likte Final Girls av ham veldog godt og har Lock Every Door av ham, så har fortsatt lyst til å lese noe av ham.
Slett