Aurora 1 (Grossererens datter) av Bente Pedersen - fin start på en ny serie, men fenger ikke helt

---

Aurora var seg selv på alle måter, og når man hadde et ltt eiendommelig fornavn, var det bare godt at etternavnet verken var uvanlig eller trengte hjelp for å staves. Aurora af Silfverknap hadde vært for mye av det gode!

---

Avslappende og koselig med romanserier av og til.

Fossefall(55) Hånd i hånd av Jorunn Johansen - fin romanserie, men på tide at det tok slutt ...

Kajsa gråt og kjente en usigelig smerte fare gjennom henne.  Så vond og tung at hun følte at hjertet ble delt og kvestet. Hennes Victor kunne ikke være døende. "Så, så, kjære Kajsa. Nå må du ta det med ro," sa doktoren. Kajsa tørket tårene og forsøkte å ta seg sammen. Det var vanskelig. Hele tiden så hun Victor for seg der han sprang nedover kjerreveien og falt om. Hele tiden hørte hun stemmen til doktoren. Det er strupehoste. Sykdommen kan være dødelig.

Siste bok i fossefallserien. Ingenting varer evig ...

Fossefall(54) Bryllupsfesten av Jorunn Johansen - Fossefall var bedre før i tiden

Kajsa hørte latter fra tjenerstua, og hun hørte også Victors latter. Hun ønsket å gå inn dit og få et glimt av ham, men det kunne hun ikke.  I morgen skulle hun se ham i hans fineste stas. Hun håpet at hun klarte å glede seg og riste av seg synet av den døde tausa. I morgen Victor. I morgen er du min, tenkte hun.

Ikke noe nytt der i gården ....

Fossefall(53) Livets valg av Jorunn Johansen - intriger og mordplaner på løpende bånd

"Jeg er her, Kajsa. Det er bare å si fra, så kommer jeg. Det er merkelig at dem du forelsker deg i, forsvinner. Du som er så vakker," sa Knut og smilte.       Kajsa kunne ikke annet enn å smile tilbake. Knut var den samme mannen som da hun møtte ham for første gang. Og hun kunne virkelig trenge enn en venn som forsto henne.

Disse bøkene er dessverre ikke det samme som før. Savner spenningen ...

Fossefall(52) Finnskogens hjerte av Jorunn Johansen - du vet hva du får

Kajsa løftet børsa og siktet inn i et kratt som rørte på seg.    "Det er noe der inne," hvisket hun.    "Herregud, tenk om det er bjørnen?" utbrøt Victor.    Hun holdt børsa stødig mens hun ventet på det som plutselig kunne bykse frem. "Det er noe stort," sa hun lavt.  Nå begynte hun å skjelve, så børsa dirret i hånden hennes.

Av og til kjenner man oppskriften fra før ...

Fossefall(51) Alene på gården av Jorunn Johansen - savner de store overraskelsene som i de tidligere Fossefallbøkene

”Wilhelm ble redd, det var ikke vanskelig å se. Han skal bli tatt for det han har gjort, men det er viktig at han ikke mistenker at du vet noe.”      ”Ja, mor. Det er det.” Nå håpet hun at alt gikk etter planen.      Hun la seg lenger ned i sengen, dro teppet oppunder haken og lukket øynene. Nå var det bare å vente.

Er det mulig å holde ut med folk man ikke tåler?

Fossefall(50) Kjærlighetsbarnet av Jorunn Johansen - litt mer spenning nå

"Du kan ikke gjøre det mot Kallin. Du er gal!" skrek Kajsa. "Kallin skal bort fra Finnskogen, om jeg så skal fjerne ham selv," sa Wilhelm kaldt. "Men du får et valg, Kajsa. Lar du meg få deg når jeg ønsker, lar jeg ham være. Hvis ikke ..." Han hevet et øyenbryn og satte blikket i henne. "Nå? Hva  blir svaret ditt?"

Noen mennesker kjenner man ikke godt nok ...

Fossefall(49) Forbudte kjærtegn av Jorunn Johansen - spenningen er ikke helt borte ennå- mange kjedelige gjentagelser ...

Kajsa red av gårde med hjertet i halsen. Nå som hun var alene, ble hun engstelig over å tenke på hva hun hadde gjort. Hun hadde gitt seg hen til Kallin uten å være gift. Det var en stor synd. Men hun var jo kjær, og da hadde hun vel lov til å elske. Hadde hun ikke?

Det er ikke alltid man får den man vil ha ...

Fossefall(48) Kajsas dans av Jorunn Johansen - nye perspektiver

Musikken stilnet, og fortryllelsen ble brutt da Victor nærmest rev Kajsa ut av armene til Kallin.  "Du rører ikke min Kajsa," freste Victor og hyttet med neven i ansiktet på Kallin.  Kallin rørte seg ikke. Han så rett inn i det hatske blikket til Victor. Det var tydelig at Kallin ikke lot seg skremme.

 Forbudt kjærlighet vil ingen ende ta ...

Fossefall(47) Antatt død av Jorunn Johansen - godt å ta igjen litt Fossefallesing igjen.

Ola lukket øynene. Hele tiden så han Amalie for seg. Så kom den gjennomtrengende redselen tilbake, og det stakk som kniver i brystet hans. Var hans kjære fremdeles i live?  Usikkerheten var så vond at han trodde at han skulle miste forstanden. Hele tiden var hun i tankene og drømmene hans.

Fossefall holder koken ennå...

Fossefall(46) I fangenskap av Jorunn Johansen - endelig tar bøkene i denne serien seg opp i igjen på høyt spenningsnivå

Det var ingen som hadde hørt henne skrike. I det samme flyttet Anjalan hånden og trakk henne inntil seg. Det gjorde så vondt i brystet at hun skrek til. Det flimret for øynene hennes. Brutalt rev han av henne kjolen. Amalie var fullstendig hjelpeløs i det harde grepet hennes.

Endelig snur spenningen seg!

Fossefall(45) På utrygg grunn av Jorunn Johansen - aldri fred å få på Tangen Gård

Amalie glippet med øynene. Det måtte være en drøm. Farens stemme var så tydelig så nærme. Hun åpnet øynene igjen. Det var så livaktig, hun følte at faren var hos henne nå. Hun så ham tydelig, der han løftet på håret og viste henne et merke som lignet et hjerte.

Vil Amalie noen gang få fred med seg selv og farene rundt henne?

Fossefall(43) Trollbundet av Jorunn Johansen - holder fremdeles spenningen oppe!

Han gjorde store øyne. Var det huldra som satt der? Han kikket nærmere etter. Vesenet som satt foran ham, hadde svart hår og bar en kjole i en vakker grønnfarge. Han hadde hørt at huldra bar skogens farger. Kunne det være henne? Han myste mot henne og ble valen i bena. Hun var vakker. Usannsynlig vakker. De klare tonene som lød fra munnen hennes, trollband ham.

Vil ondskapen noen gang ta slutt?

Fossefall(42) Den ukjente av Jorunn Johansen - endelig stiger spenningen igjen!

Amalie hørte at det raslet i buskene bak henne. Hun snudde hodet for å se. Buskene bevegde seg fort og svaiet rem og tilbake. Det måtte være noe stort, tenkte hun og hyppet på Svarta, som reagerte med en gang. Hun satte sjenklene i siden på hesten og galopperte oppover bakken, mens hun hele tiden følte at noen var etter henne.

Hva er det som skjer i bygda til Amalie for tiden?

Fossefall(41) Fru Vinges forbannelse av Jorunn Johansen - holder spenningen oppe!

Fru Vinge sprang videre helt til hun var ute av syne. Bak et tre stanset hun og kikket bort på kirkeplassen. Presten sto på trammen og skuet etter henne. Fru Vinge pustet lettet ut.  Hun burde ha følt seg trygg i kirken, men det gjorde hun ikke. Hun var redd, og hun kunne ikke fordra det.

Hvor lenge varer lykke?

Fossefall(40) Skogens hvisker av Jorunn Johansen - serien holder fremdeles på spenningen!

”Vi må forte oss bort herfra, Peter. Det er ondskap her. Denne skapningen vil oss ikke noe godt.” Amalie tok noen tak med staven og satte utfor en lang bakke. Peter løp etter henne, hun hørte pusten hans bak seg. ”Vi må skynde oss!” ropte hun igjen, men nå hørte hun ham ikke lenger. Da hun bremset med staven og så seg tilbake, var Peter borte!

Ingen fred å få for Amalie og resten av Fossefall-gjengen ...

Fossefall(39) Dystre spådommer - gode, gamle Fossefall er endelig tilbake igjen!

Ola trodde han skulle falle av hesten da Amalie trykket seg inntil mannen og kysset kinnet hans. Hva fanden var dette? Hadde Amalie funnet seg en annen? Nei, det kunne han ikke tro! Han orket kke tenke tanken. Hadde han likevel kommet for sent?

Livet er som fiction. Det går opp og ned.

Fossefall(38) Bror mot bror av Jorunn Johansen - gleder meg til fortsettelsen!

Ola stanset på kanten av et stup. Mikkel forsøkte å komme seg løs, men broren holdt ham fast. "Hva gjør du?" skrek Mikkel. "Det som skulle ha vært gjort  for lenge siden. Hva skal jeg med deg? Du kommer aldri til å innrømme sviket. Du fortjener ikke å leve."

Sorg er noe vi helst vil slippe.

Fossefall(36) En dristig plan av Jorunn Johansen - mye drama på og utenfor Tangen Gård

Så dum hun hadde vært. Hanele hadde fordreid tankene hans med det vakre utseendet sitt. Mikkel ville ikke være snill lenger. Det var på tide å fullføre det han og Ulla hadde begynt på. Han måtte finne dagboka. Han skulle ha Tangen, om det så kostet ham flere års slit og strev. Han var odelsgutten, den rettmessige eieren!

En viss person er temmelig utspekulert...

Fossefall (35) Nytt år av Jorunn Johansen - vanskelig å legge vekk boka!

"Ola, du må love å bli hos meg. Du kan ikke forlate meg."Amalie knuget hånden hans, kysset den. Så bøyde hun seg frem og hvilte hodet på dynen. "Lov at du kjemper. For meg, Kajsa, og barna i magen min. Vær så snill." Kroppen hennes ristet av gråt. "Jeg mistet deg én gang. Det kan ikke skje igjen!"

Et nytt år gir ikke alltid en god start...