I fjor var en lang natt av Joakim Kjørsvik - ikke en bok for alle ...

Jeg ringer på døra hos fattern. Ingen svarer. Jeg låser meg inn med nøkkelen han ga meg en periode jeg ikke hadde noe sted å bo. Går opp trappene. Banker på døra hans. Ingen svarer.

Boka er et eksempel på at folk takler sorg på hver sin måte ...

Sju dager i september av Jørgen Gunnerud - vel verdt å få med seg

- Hvor kommer du fra, egentlig? - Oslo. -Ja, det er sjeldne folk å treffe her oppe. Hva driver du med? -Jeg er student. -Hva gjør en student her ute i inkjevetta? - Jeg studerer samisk byggeskikk. - Har de noen byggeskikk? De bor jo i telt. - Gammer. Sjølappene bor i gammer, ikke sant. - Det er jo bare jordhuler. Det er bare en stor skam at folk må bo i sånne hus. Kristian tenkte seg litt om. - De blir nok borte, håper jeg også, men det er derfor jeg tegner dem opp. Som et minne. Til historien.

Fin og realistisk roman forbundet med 2.verdenskrig ....

Undis Brekke av Gunnhild Øyehaug - slitsomt å lese om hovedroller i "midtlivskrise"

Trettiåtte år seinare sat eg og stirte ned i eit daudt sauehovud. Det rauk av hovudet som låg på tallerkenen, tvers gjennom det brune, stramme skinnet over sauekraniet, som om ein straum av synleg sjel ikkje kunne stanse seg sjølv i å stige opp. Eg såg ikring meg, såg at alle, nærmare bestemt kollegiet i nordisk ved Høgskulen i Eitre, sat med glasa heva.

Noen bøker bare hater man. Synd, men sant ...

Det blir aldri lyst her av Tina Åmodt - en stillegående roman ... litt for stillegående.

Det som er lett å fortelle, er sjelden verdt å si. Jeg kommer fra en taus familie. Alt som ble sagt der, var kommentarer til det vi hadde rundt oss.

Blir man noen gang klok på seg selv, enten man er singel eller er i et forhold?