'But will talking teach us anything about what we're
doing here? You have no more idea than I do or any of the
rest of us do.'
I Who Have Never Known Men fikk mye oppmerksomhet i fjor, spesielt på Goodreads. Godt mulig fordi boka fylte tretti år, eller var det en annen grunn?
Selv syntes jeg ikke det var noe spesielt med den siden jeg har lest lignende dystopier før. Men hva handler den om?Tenk å ikke kjenne til verdenen utenfor
39 kvinner og et barn er fanget i en bunker. De fleste av dem har opplevd livet på utsiden, men det har ikke det navnløse barnet som er perspektivet i handlingen. De har sine daglige og kjedelige rutiner, mens mannlige vakter går sine runder. Men hvorfor er de der, og hva har skjedd siden de er nødt til å leve som noen fanger?
I Who Have Never Known Men er en mystisk og kryptisk dystopi om uvisshet og det å føle seg frem, litt som i våre egne liv. Boka gjenspeiler mye av vårt daglige liv med kjedelige rutiner, og det å ikke alltid være sikker på hva fremtiden bringer. Man må bare gjøre sitt beste. Derfor skjer det heller ikke mye i boka. Det er mye grubling, spørring og usikkerhet mens barnet sakte, men sikkert vokser opp. Kommer de alltid til å være der og hva er det som er på utsiden?
Å leve i uvisshet
Må være spesielt og rart å være innesperret et sted uten å ha sett den virkelige verdenen eller uten å vite hva som egentlig er på utsiden. De vet ikke en gang hvor mye klokka er. Det er noe de selv må telle seg frem til, og barnet lærer litt kunnskap om det som skjer rundt henne, av de andre voksne kvinnnene. Noe som må være underlig og sær opplevelse, og hvorfor er det bare mannlige vakter, og hvor gjør de av seg når de går av fra vakt?
Mange spørsmål blir stilt mens man leser boka og mye er diffust, noe som også er meningen. Hadde likt boka bedre hvis handlingen var fortalt fra et voksenperspektiv i stedet for et barneperspektiv. Noen ganger oppførte hun seg litt voksnere enn alderen, mulig på grunn av at hun kjenner bare voksne kvinner. Men mye av handlingen ble gjentakende, og mystikken forsvant. Selv om det er en kort bok på under to hundre sider i min utgave, føltes det litt som tvangslesing etter hvert. Hvorfor mange opplevde dette som en unik og annerledes bok, er for meg en gåte. Etter å ha lest en del dystopier tidligere, kom ikke denne med noe nytt, selv om den ble utgitt for tretti år siden. For min del ble det for mye grubling og filosofering, i stedet for mystikk og undring. Savnet også mer beskrivelse av stedet de var fanget i, for det virket mer som en bakgrunn enn å være en sentral av handlingen. Selv om boka er spesiell og populær, trenger det ikke å være noe spesielt.
Jeg leste I Who Have Never Known Men sammen med Birthe.
(Fra Goodreads):
Deep underground, forty women live imprisoned
in a cage. Watched over by guards, the women have no memory of how they
got there, no notion of time, and only a vague recollection of their
lives before.
As the burn of electric light merges day into
night and numberless years pass, a young girl—the fortieth prisoner—sits
alone and outcast in the corner. Soon she will show herself to be the
key to the others' escape and survival in the strange world that awaits
them above ground.
Jacqueline Harpman was born in Etterbeek,
Belgium, in 1929, and fled to Casablanca with her family during WWII.
Informed by her background as a psychoanalyst and her youth in exile, I Who Have Never Known Men
is a haunting, heartbreaking post-apocalyptic novel of female
friendship and intimacy, and the lengths people will go to maintain
their humanity in the face of devastation. Back in print for the first
time since 1997, Harpman’s modern classic is an important addition to
the growing canon of feminist speculative literature.
Originaltittel: I Who Have Never Known Men
Norsk tittel: Jeg som aldri har kjent menn
Forfatter(e): Jacqueline Harpman
Sjanger: Dystopi
Målgruppe: Voksen
Antall sider: 188
Forlag: Vintage Classics
Norsk forlag: Oktober
Utgitt: 1995
Min utgave: 2024 (Pocket)
Lest: 14.03. - 19.04. - 2026
Kilde: Fra min egen boksamling
Plot: 3 Mystisk begynnelse, men det ebbet etter hvert ut og det ble repeterende.
Tittel: 4 Enda mer mystisk og en av grunnene til at jeg ville lese boka.
Omslag: 2 Kjedelig. Er ikke glad i ansiktscovere. Sier meg ikke så mye om en bok.
Baksidetekst: 4 Kryptisk og virker litt annerledes.
Skrivemåte: 3 Veldig monotont og rett frem aktig. Savnet mer undertoner.
Favorittkarakter: Ingen. Syns også hovedkarakteren ble noe slitsom.
Persongalleri: 3 Ble ikke godt kjent med mange, og grunnen er at barnet var ikke godt nok kjent med de andre kvinnene selv. Man ble kjent med noen av dem gjennom hennes perspektiv.
Slutten: 2 Ble noe skuffet og det er ikke en avslutning som man tenker på lenge etter boka er ferdiglest.
Høydepunkt: Mystisk begynnelse og kryptisk handling.
Lavpunkt: Spenningen døde fort og er ikke helt glad i å lese fra et barneperspektiv.
Terningkast: 3
Leseutfordring: 100 bøker i løpet av 2026
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar