7. januar 2020

Effekten av måneskinn på nyfallen snø av Tove Braathen - spennende og stille fortalt roman om menneskeskjebner

Reklame: Eksemplar mottatt fra Vigmostad & Bjørke, mot en ærlig anmeldelse 
 

    Dette er en annen måne. Den er nærmere, den holder øye med Margot, den våker over henne. Hun sitter på den skitne, hvite plaststolen mens vinden river bladene av trærne og slenger dem inn i mørket ned mot elven. Av og til legger buskene rundt bålplassen seg over mot den ene siden, så den andre, vinden er ubestemmelig og lunefull. Men høstmånen skinner med det samme, varme lyset, den sender det rett ned mot Margot og treffer henne med de ytterste, svakeste strålene.

Kvinner med styrke, verdighet og med et liv som tar en annen retning enn ventet.

Livet står ikke stille selv når ting stopper opp
Dette er ingen bok om været eller årstid, men det er en roman om forskjellige menneskeskjebner, og deres måte å takle det på. Livet går videre uansett hva som oppstår, og det får Margot erfare. Hun flytter til en leilighet for seg selv, mens hennes mann finner seg en ny kvinne han tilbringer tiden med. Margot kan lese e-postene hans, og hun prøver å skyve sorg og savn fra seg, fokusere på jobben, noe som er alt annet enn enkelt. Hun er lærer ved en skole som er opptatt av nyskapning og mangfold. Elevene hennes er ikke imponerte over jobben hun gjør, noe Margot har vanskelig for å skjønne. Vil hun noen gang få skrapet sammen livet sitt igjen som før? Fra leiligheten ser hun et bål ikke langt unna blokken hun bor i. Hun er nysgjerrig på hvem som holder til rundt bålet, og føler seg ofte dratt mot det stedet. Hvorfor?

I samme blokk blir vi kjent med en eldre kvinne som heter Vera, som har sine helseproblemer og utfordringer. Selv om hun og Margot bor i samme blokk, har de ikke noe med hverandre å gjøre. Vera bærer på en mørk hemmelighet som hun må leve med. Vil hun eventuelt dele den med oss? Og hvem er denne hunden som lusker i næreten av bålet og i området? Tilhører den noen?

Ingen kvinneroman selv om det virker sånn
Dette høres kanskje ut som en "typisk" kvinneroman, men det er det ikke. Dette er en bok om karakterer som er veldig levende, og som man blir godt kjent med, på godt og vondt. De har sitt å stri med, og likevel prøver de å holde hodet over vannet. Handlingen byr på både alvor, humor, og spenning. Man vil lese litt mer og litt mer for å se hva som kommer til å skje med disse karakterene. Av og til er det nesten som å være i boka sammen med dem. Den har mye tragikomisk i seg som er litt å kjenne seg igjen i. Noen ganger føler alle seg litt apatiske i perioder, og denne boka er et godt eksempel på det.

Den vanskelige tittelen Effekten av måneskinn på nyfallen snø er en fin, mystisk og spennende roman om mennesker med forskjellige utfordringer, men som likevel har stor pågangsmot. Jeg var skeptisk til den i starten, men det var det ingen grunn til.

(Bakpå):

Brennaktuell og hjertevarm bok med
satirisk brodd.

Margot er en kvinne i slutten av trettiårene som
er kommet på kant med den resultatorienterte
rektoren på skolen der hun underviser. Når
ektemannen forlater henne til fordel  for en yngre
kvinne, må hun flytte fra Majorstua til Groruddalen. Her møter hun et sted med lukkede
grupper - fra fyllikene ruundt bålet i skogen til
tett tildekkede innvandrerkvinner - hvor alle blir fremmedgjort og alle er alene.


De lokale SV - damene kjemper en ensom kamp
for å bevare det lokale biblioteket så barna og 
ungdommen som sliter med å lære norsk, har
et sted å være.

Vera er syk og gammel og bærer på en tung
hemmelighet fra langt tilbake.


Det går mot høst og de første frostnettene
kommer.

Originaltittel: Effekten av måneskinn på nyfallen snø
Forfatter(e): Tove Braathen
Sjanger: roman
Målgruppe:
voksen
Antall sider:
368
Forlag: Vigmostad & Bjørke
Utgitt: 2018
Min utgave: 2018 (Innbundet)
Lest: 22.09. - 29.09. 2019
Kilde:
anmeldereksemplar
Plot
: 4 Spennende karakterskildringer og handlingen klarer å holde på interessen hele veien. Man lurer på hvordan det vil gå med disse kvinnene.
Tittel: 5
Man må ha tunga rett i munnen for å si det riktig. Enklere å skrive det. Nesten litt poetisk og liker at tittelen lager et slags spill.
Omslag: 2 Ikke helt min stil. Liker hunder og blått, men valgte ikke boka på grunn av bokomslaget. Det er for dystert og matt på en måte.
Baksidetekst: 4 Litt langt og en smule overforklarende, men ga meg interesse til å lese den. 
Skrivemåte 5 Holder på spenningen veldig lenge av gangen og i noen partier er boka vanskelig å legge i fra seg, for man vil se om man har rett eller ikke i hva som skjer videre. Man blir knyttet til de man leser om.
Persongalleri: 5 Noe å kjenne seg igjen i, og karakterene føles ekte og levende. Man vil dem alt godt.
Favorittkarakter: Margot. Hun er spesiell og gjør ting på sin egen måte.
Slutten: 3 Ikke det sterkeste med boka, dessverre, men en helt grei avslutning. Det er ingen slutt man sitter og tenker på lenge etterpå.
Høydepunkt: Gode og levende karakterskildringer, spennende menneskeskjebner og levende skrevet.
Lavpunkt: Synes at Margot får litt større plass enn Vera, og kunne ha tenkt meg at Vera fikk slippe til mer. Hun forsvinner litt i bakgrunnen.
Terningkast: 4
Leseutfordring:
100 bøker i løpet av 2019

4 kommentarer:

  1. Det var en utrolig vakker tittel. Jeg har en tendens til å falle for den typen titler og lese bøkene på grunn av dem. Noen ganger med positivt resultat og andre ganger ikke. :-)
    Jeg ser du har brukt reklameordet. Jeg prøver å unngå det så lenge jeg kan og skriver leseeksemplar. Det nye jeg gjør er å skrive det i begynnelsen av innlegget istedenfor i slutten slik jeg gjorde før. Men jeg merker at jeg låner mye mer bøker på biblioteket for å slippe unna hele greia :-)

    SvarSlett
    Svar
    1. Hei. Det er jeg enig i. Vanskelig å si tittelen muntlig rett av og til, men nydelig tittel er det. Nesten poetisk. Synes slike bøker kan bli litt pompøse, men det var ikke denne.

      Jeg bruker å merke innleggene både med reklame og eksemplar. Men kjøper mye bøker selv ved siden av, og viktig at man gjør ting rett. Jeg er ikke fan av reklameordet fordi det kan gi feil signaler, og samtidig har man fått beskjed om å merke det tydelig. Leser ofte fra min egen boksamling også. Så det blir litt variabelt av gammelt og nytt. Det har jeg alltid gjort. =)

      Slett
  2. Poetisk tittel, men hund lokker ikke meg til å lese. Fikk allikevel lyst å lese boken etter å ha studert din omtale :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Jeg liker hunder, men jeg likte ikke omslaget jeg heller noe særlig, av en eller annen grunn. Heldigvis likte jeg innholdet bedre, og det er vanligvis ikke en bok jeg ville ha likt, men denne var spennende, og jeg likte hovedpersonene. Håper du gir boka en sjanse. =)

      Slett