Han bar på følelsen av å ha mistet noe gjennom hele seremonien. Da navnet hans ble ropt opp, og han gikk over plattformen for å ta imot en skriftrull fra en ukjent mann med mykt, grått skjegg, skjønte han ikke hva han gjorde der, og pergamentrullen han holdt i hånden hadde ingen mening. Han tenkte bare på moren og faren som satt stive og utilpass i den store folkemengden.
Et vanskelig og usynlig liv
I Stoner har Williams skrevet om romanfiguren William Stoner som vokser opp hjemme hos mor og far, på en gård i Missouri, USA, og de må klare seg med det de har. Foreldrene hans er fåmælte, spesielt faren så de diskuterer ikke all verdens. Williams oppgave er å hjelpe foreldrene med å ta vare på gården og ta over gården når den tid kommer. Når han er gammel nok blir han sendt til universitetet for å studere agronomi, men i all hemmelighet skifter han studieretning og bestemmer seg for å studere litteratur istedet. Han forelsker seg totalt i livet som akademiker selv om det ikke er en enkel vei å gå. For William, er livet alt annet enn enkelt og enklere blir det heller ikke. Han finner seg en kvinne i sitt liv, en respektabel kvinne og familen hennes respekterer ham ikke helt og hun selv oppfører seg kald og fjern mot ham senere i ekteskapet, og etter at han har giftet seg med kvinnen forsvinner kontakten med hans egne foreldre mer og mer. Vil livet til William noen gang bli enklere, eller kommer han alltid til å være en anonym figur som ingen kommer til å sette pris på?
Stoner ble først utgitt i 1965, og for første gang utgitt på norsk i 2014. Dette er en bok mange har forelsket seg i og holder nært sitt hjerte. I fjor var denne den store snakkisen og er det noe jeg er skeptisk på er det bøker som blir hauset opp fordi som regel blir jeg skuffet over bøker jeg leser som allerede har fått stor oppmerksomhet. Jeg får sjeldent den samme oppfatningen som andre. Men det er ikke første gang og jeg står ofte alene når det gjelder meninger. Er det bøker jeg elsker, er det bøker andre ingen har særlig sansen for og omvendt. Man blir vant til det også. Til tross for at jeg ikke ble forelsket i denne, så er det en svært god bok og jeg forstår utmerket godt hvorfor så mange har denne som en av sine favoritter. Fordi denne romanen er svært realistisk og det er vanskelig å ikke føle sympati for William.
Følge strømmen eller gå egne veier?
Motgang er en del av livet og noen får mer motgang enn andre. Det er lett å relatere seg med William til tross at man har forskjellige liv. Man vil at han skal få det bedre selv om ting til tider ser svært mørkt ut. Han er bare en vanlig fyr, med et helt vanlig liv som vil gjøre det bra, men livet er ikke ensporet og man vet aldri hvordan ting kommer til å bli. Under hele boka sliter William med avgjørelser. Skal han ta avgjørelser som gjør foreldrene hans og de andre rundt ham fornøyde, eller skal han ta egne avgjørelser som kanskje kan skape større trivsel for hans egen del? Skal han dra ut i den første verdenskrig som de to gode kameratene hans gjorde, eller skal han leve livet sitt som før på universitetet? Hele tiden tæres han på hva som er "rett og galt" avgjørelser. Skal man leve etter hva andre mener er "best" å gjøre eller skal man gå egne veier? Det er ikke alltid lett å vite hva som er det beste å gjøre og da må man bare lytte til seg selv og magefølelsen.
Stoner er en nøktern og realistisk roman om en fyr som er lett å relatere seg til og få full forståelse for. Dette er et godt eksempel på hvor monotont livet av og til kan virke, og likevel forsøke å overleve så godt man kan. Det jeg savnet mest med boka er å bli enda bedre kjent med William til tross for at det er lett å relatere seg til ham. Hva jeg mener er at han kan lett bli for anonym, at det er av og til vanskelig å "få tak på ham", og at han nesten er som en skygge av seg selv, men samtidig er det lett å forstå hva han føler og går gjennom. Selv om Stoner ikke ble en storfavoritt, så er det en bok man ikke glemmer så lett og som er vel verdt å ha i samlingen.
Bakpå:
"For en bok! ... Et lavmælt mesteverk."
Tom Egeland, VG
[...] noe mye sjeldnere enn en stor roman - det er en perfekt roman, så godt fortalt og så vakkert skrevet, så dypt rørende at den tar pusten fra deg."
The New York Times Book Review
William Stoner er født mot slutten av 19.århundre i en lutfattig bondefamilie i Missouri. Han blir sendt til universitetet for å studere agronomi, men forelsker seg i stedet i litteratur og omfavner livet som akademiker. Etter som årene går, møter Stoner motgang på motgang: Hans ekteskap inn i en respektabel familie fremmedgjør ham fra foreldrene, hans karriere bremses, hans kone og dater vender seg vekk fra ham og en skjellsettende forelskelse blir satt under press fra trusselen om skandale. Hans liv er stille, og etter hans død er det få som husker ham. Likevel, med oppriktighet, medfølelse og en intens kraft avdekker romanen universelle verdier. Stoner forteller om de konflikter, tap og seire som mennsker gjennomlever selv om de ikke noteres i historiebøkene, og tar tilbake betydningen av hvert enkelt menneskes liv.
Denne dypt rørenede, lysende romanen er en stille, men perfekt leseropplevelse.
"Livet til Stoner kryper under huden på deg og får deg til å betrakte deg selv og ditt eget liv. Dette er en bok som fortjener å bli lest."
Jon Åge Fiskum, Trønder - Avisa
Originaltittel: Stoner
Norsk tittel: Stoner
Forfatter(e): John Williams
Sjanger: roman
Målgruppe: voksen
Antall sider: 271
Forlag: NYRB Classics
Norsk forlag: Cappelen Damm
Utgitt: 1965
Min utgave: 2015 (Pocket)
Lest: 25.01. - 30.01. 2016
Kilde: anmeldereksemplar
Plot: 5 (Et godt og realistisk plot med karakterer som er lett å sympatisere med som møter vanskelige valg underveis).
Tittel: 4 (Poetisk og vekker nysgjerrighet).
Omslag: 2 (Aldri vært noen fan av omslag med ansikt(er) på fordi jeg vil forestille meg hvordan karakterene ser ut selv).
Baksidetekst: 4 (Man får lyst til å lese romanen fordi den virker mørk og en smule deprimerende. Har ikke noe i mot å lese slike bøker av og til).
Skrivemåte: 5 (Nøktern og filosofisk fortellerstemme som er lett å bli glad i).
Favorittkarakter: William, of course. Det er ham man blir mest kjent med og som man sympatiserer med).
Slutten: 4 (Tankefullt og en av de bedre avslutningene jeg har lest på en stund).
Høydepunkt: Den nøkterne fortellerstemmen, og hovedkarakteren ber ikke om sympati, men får det av leseren likevel.
Lavpunkt: Kunne godt ha tenkt meg at boka hadde vært lengre.
Terningkast: 4
Leseutfordring: 100 bøker i løpet av 2016
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar