23. november 2014

Nøkkelmakeren av Gert Nygårdshaug - for "dumt" til å være sant

Hvordan da? Det vet jeg ikke enda, men jeg har en mistanke om at Tiden er i ferd med å spille meg et puss, Hvorfor skulle den det? Det vet jeg ikke, Så du mener det er Tiden sin skyld i uroen og prikkingen, og som gjør at du ser deg selv gi usynlige okser salt?
Tynne bøker er som regel lettleste, men ikke i dette tilfellet. Brukte noen ekstra dager på å lese ferdig denne. Les hvorfor!

Gert Nygårdshaug er en forfatter som jeg ikke har lest noe av tidligere, men det er en forfatter jeg har hørt mye om. Jeg har hans mest kjente bok Mengele Zoo stående ulest i hylla. Hvorfor jeg ikke har lest den ennå, må du ikke spørre meg om. En dag skal den leses. Jeg aner ikke når. Sånn er det å være en bokelsker. Man drukner i bøker, men vet ikke alltid hvilken bok man skal lese og ofte blir alt et tilfeldig valg. Men nok om det. Jeg har som sagt ikke lest noe av Nygårdshaug før så det var helt sikkert på høy tid for av og til føles det ut som jeg er den eneste her til lands som ikke har lest noe av ham ennå. Nå er jeg ikke lenger en av dem. Og mitt første "møte" med Nygårdshaug ble dessverre en gigantisk skuffelse!

I boka Nøkkelmakeren møter vi Melkior Mussenden som er gift med Mathilde. De bor i en landsby der alle kjenner hverandre og alle har sine faste rutiner. Melkior er førtidspensjonist. Han var tidligere urmaker, men han setter den hobbyen fortsatt høyt hjemme. Steller med sine klokker og styrer med sitt. En kveld han gjør sine vante rutiner, blir han satt ut av prikking og en slags indre uro. Noe han ikke har opplevd før og skjønner ikke hva det kommer av, og han er besatt av tanken på hva som er forkskjell på det å være innenfor og utenfor tiden. Han er veldig filosofisk av seg og tenker ofte på det med tiden. Men han vet ikke hva prikkingen i kroppen kommer av og det kommer og går av seg selv, og etter hvert begynner han å innbille seg ting. Har det også noe med tiden å gjøre? En dag kommer det en fremmed kar til landsbyen. Den mannen går gjennom kornåkrene i landsbyen og virker litt lost. Han kommer til landsbyen for å starte sin egen bedrift. Han er nøkkelmaker og har tenkt å skaffe sitt eget lokale. Men hvorfor virker mannen så hemmelighetsfull når han først kommer til landsbyen? Er det noen grunn til det?

Høres ut som en spesiell bok dette, ikke sant? Det var det også, på mange måter. Jeg liker spesielle bøker. Spesielle bøker som skiller seg ut litt, men dessverre ble ikke denne en av favorittene mine. Jeg irriterte meg grønn over boka av mange grunner. Det første er fortellermåten. Jeg hatet fortellermåten. Den føltes mer "opprammsende" enn "fortellende". Savnet litt mer "direkte tale" eller hvordan jeg skal kalle det istedet for at ting er "oppsummert". Og forfatteren var meget sparsommelig på avsnittene. Savnet også mer liv i karakterene. Oppfattet de fleste som veldig flate, som pappfigurer selv når de forsøkte å være litt humoristiske, men denne boka hadde dessverre ikke min type humor og jeg opplevde innholdet som veldig stivt og tørt. Boka kunne ha blitt lest ganske fort, men det gikk litt tregere enn forventet fordi innholdet fenget ikke noe særlig og da går lesingen gjerne tregere.

Jeg prøvde mange ganger underveis å like boka, men klarte det bare ikke og var vel bare lettet over å bli ferdig med Nøkkelmakeren og lese i en annen bok istedet. Trist når det er sånn, men slikt skjer. Det er ikke første gang. Man kan ikke like alle bøkene man leser. Det er ikke menneskelig. Heller ikke meningen å virke så brutal, men jeg er bare ærlig, som vanlig. Denne boka var slett ikke noe for meg.
Bakpå:

Kunne det være slik at den Tiden han befant seg i, som han forsto og som lot seg måle blant annet hans femti veggur, kunne slå seg av eller fordufte og bli erstattet med en annen verden, der deler av bevisstheten hans fortsatt hang fast i den opprinnelige verden; men hvilken verden var den opprinnelige?

Melkior Mussenden og kona Mathilde er trofaste mot sine ritualer, hverdagens så vel som helgens. Men i det siste har herr Mussenden begynt å kjenne underlig prikking og uro når han forbereder fredagskveldens faste sengekos. Han får slike merkelige syner som ikke stemmer overens med virkeligheten: først av sin kone som overvektig, og senere av at han gir salt til en flokk okser. Samtidig dukker det opp en hemmelighetsfull nøkkelmaker i byen.

Nøkkelmakeren er en parallellroman til Nygårdshaugs kritikerroste roman Klokkemakeren. Universet er det samme, menneskene de samme; bare Tiden er ulik. Eller er den det? Med Nøkkelmakeren tar Nygårdshaug opp igjen den filosofiske tråden fra Klokkemakeren der tidens mysterium står i sentrum.
Originaltittel: Nøkkelmakeren
Forfatter(e): Gert Nygårdshaug
Sjanger: humor, roman, filosofi
Målgruppe: voksen
Antall sider:
256
Forlag: Juritzen
Utgitt: 2014
Min utgave: 2014 (Innbundet)
Lest: 16.11. - 20.11. 2014
Kilde:
leseeksemplar/anmeldereksemplar, (forhåndseksemplar)
Plot:
1 (Uinteressant og lite innhold).
Tittel:
3 (Ikke spesielt oppfinnsomt, men boka kunne vel ikke ha hatt en annen tittel heller)?
Omslag:
2 (Kjedelig, både farger og oppsett).
Baksidetekst
: 2 (Vekker ikke interessen helt, men velger å gi boka en sjanse likevel).
Persongalleri: 1 (Brydde meg ikke om noen, egentlig).
Skrivemåte:
1 (Kjedelig og opprammsende istedet for direkte fortellende).
Favorittkarakter: Ingen, dessverrre. Alle var uinteressante og lite spennende).
Slutten: 1 (Måtta bare riste på hodet. Skjønner forfatterens mening med slutten, men likevel, det ble for dumt).
Høydepunkt:
At boka var kort.
Lavpunkt: Selv om boka var kort, var den ikke lettlest for min del. Grunnen var at boka var lite fengende, og derfor tok det litt tid å bli ferdig med den. Savnet spenning og mer humor. Dette ble for knusktørt for meg.
Terningkast:
1
Leseutfordring: 
100 bøker i løpet av 2014
 

12 kommentarer:

  1. Klokkemakeren var den første av Nygårdhaugs bøker jeg ikke ble fan av. Jeg mangler tre bøker på å ha lest alt han har skrevet. Jeg kommer nok til å lese denne også, men kjenner jeg er skeptisk. Assange er med da. Jeg digger han :) Hva synes du om Assanges rolle i boka?

    SvarSlett
    Svar
    1. Var vel uheldig med mitt førstevalg av bok av Nygårdshaug. Så har ikke tenkt å gi ham opp med det første. Leser minst to bøker av forfattere før jeg eventuelt gir den og den forfatteren opp osv. Denne boka falt bare ikke i smak og boka hadde ikke min type humor. Og likte som sagt ikke noen av karakterene.

      Slett
  2. Uff da, det var ikke oppløftende.. Men jeg tror ikke du bør avskrive Nygårdshaug selv om du ikke likte denne boka. Jeg elsker bøkene om Fredric Drum ( ti bøker , det er krim), og Mengele Zoo. Jeg tror at det handler mye om timing om man liker disse bøkene. Det er er godt mulig at Klokkemakeren og Nøkkelmakeren er helt annerledes enn de andre bøkene--- Jeg har ikke lest dem,,

    SvarSlett
    Svar
    1. Har ikke tenkt å avskrive Nygårdshaug selv om jeg ikke likte boka. Når jeg prøver å lese bøker av forfattere jeg ikke har lest noe av før, prøver jeg å lese minst to bøker av forfattere jeg er usikker på for å gi han/henne en sjanse til. Og hvis man da fortsatt ikke liker bøkene da avskriver jeg den og den forfatteren. Så sånn er regelen min. En sjanse til, men ikke noe mer:)
      Og misforstå meg ikke, jeg liker sære bøker, men dette ble for sært for meg og jeg likte ikke fortellermåten. Så håper han har en helt annen fortellerstil i de andre bøkene hans. Så kanskje jeg vil like en annen bok av ham hakket bedre da. Vi får se. Vet ikke når det blir neste gang jeg leser Gert Nygårdshaug. Kanskje ikke med det første, men har ikke tenkt å gi ham opp. Ikke før jeg har lest minst en bok til av ham:) Spent på hva du syns om denne boka når du har lest den:)

      Slett
    2. Godt at du gir ham en sjanse til. han skriver så mye forskjellig, så jeg håper du treffer bedre med den neste.:)

      Slett
    3. Vet en del om G. Nygårdshaug selv om jeg bare har lest en bok av ham. Har sett ham i noen intervjuer på tv osv så vet han skriver veldig mye variert. Nøkkelmakeren var definitivt ikke noe for meg. Men som med andre forfattere, velger jeg å gi ham en sjanse til. Og liker jeg ikke det han skriver da, så gir jeg opp. Så vi får se om jeg liker forfatterskapet hans bedre i neste bok jeg velger å lese av ham. Vi får se. Må bare ha avstand fra Nøkkelmakeren, til skuffelsen har lagt seg før jeg prøver meg på en annen bok av Nygårdshaug:)

      Slett
  3. Jeg kjøpte og forsøkte meg på Solfiolinen/Alkymisten; noveller, men jeg fant ikke kjemien med historiene. Jeg avbrøt raskt og boken havnet hos Fretex. Det ble for sært for meg å lese. Jeg har ingen planer om å lese flere av han uansett om mange mener at andre bøker kan fenge meg bedre. Så du er ikke den eneste som har kommet borti en bok av han som ikke har fenget en leser. Men jeg forstår deg slik at du skal forsøke deg på flere bøker. Håper det går bedre med de andre :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Skal i hvert fall gi ham en sjanse til som med alle forfattere. To bøker og liker jeg ikke forfatteren da så er det over og ut. Harde bud haha:) Men fenger det ikke i en av de to bøkene jeg leser av en forfatter, så vet jeg bare at da liker jeg ikke det forfatteren skriver eller syns bare det er kjedelig. Så to bøker fra hver forfatter og liker jeg ikke en av de bøkene, så gir jeg opp forfatteren. Det er sånn det funker for meg. Så jeg gir ikke opp Nygårdshaug før jeg har lest Mengele Zoo. Liker jeg ikke det han skriver da, vet jeg at jeg ikke orker å lese mer av han. Så vi får se om jeg kommer til å like forfatterskapet hans etter Mengele Zoo eller ikke. Kommer ikke til å lese Mengele Zoo nå med en gang. Må bare lese andre bøker av andre forfattere før jeg gir Nygårdshaug en sjanse til:) Så får vi se om vi mener det samme om vi liker skrivestilen til Nygårdshaug eller ikke. Det får tiden vise:)

      Slett
  4. Tack för smakebiten, ny bekantskap för mig.

    SvarSlett
    Svar
    1. Ingen årsak:) Nygårdshaug er ganske kjent i Norge, men kanskje mindre kjent i Sverige. Uansett, ha en fin søndag:)

      Slett
  5. Flott og innholdsrik smakebit hos deg i dag :) Kjedelig når bøker ikke innfrir, men som du sier: man kan ikke like alt. Ønsker deg en flott mandag, hilsen Anette :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk, Anette:)
      Ja, det er kjedelig når en bok ikke gir deg noen ting, hverken spenning eller iver. Men ikke all bøker kan innfri hele tiden. Noen bøker møter man i livet som man slett ikke liker og det har hendt før. Men, som sagt: man kan jo ikke like alt. Det er bare kjedelig når det skjer. Jaja, men det er alltid flere bøker der ute som venter på å bli lest:) Så noen dårlige bøker er kanskje ikke det verste som kan skje.

      Ha en god mandag du også:)

      Slett