Nøkkelmakeren av Gert Nygårdshaug - for "dumt" til å være sant

Hvordan da? Det vet jeg ikke enda, men jeg har en mistanke om at Tiden er i ferd med å spille meg et puss, Hvorfor skulle den det? Det vet jeg ikke, Så du mener det er Tiden sin skyld i uroen og prikkingen, og som gjør at du ser deg selv gi usynlige okser salt?

Tynne bøker er som regel lettleste, men ikke i dette tilfellet. Brukte noen ekstra dager på å lese ferdig denne. Les hvorfor!

Gert Nygårdshaug er en forfatter som jeg ikke har lest noe av tidligere, men det er en forfatter jeg har hørt mye om. Jeg har hans mest kjente bok Mengele Zoo stående ulest i hylla. Hvorfor jeg ikke har lest den ennå, må du ikke spørre meg om. En dag skal den leses. Jeg aner ikke når. Sånn er det å være en bokelsker. Man drukner i bøker, men vet ikke alltid hvilken bok man skal lese og ofte blir alt et tilfeldig valg. Men nok om det. Jeg har som sagt ikke lest noe av Nygårdshaug før så det var helt sikkert på høy tid for av og til føles det ut som jeg er den eneste her til lands som ikke har lest noe av ham ennå. Nå er jeg ikke lenger en av dem. Og mitt første "møte" med Nygårdshaug ble dessverre en gigantisk skuffelse!

I boka Nøkkelmakeren møter vi Melkior Mussenden som er gift med Mathilde. De bor i en landsby der alle kjenner hverandre og alle har sine faste rutiner. Melkior er førtidspensjonist. Han var tidligere urmaker, men han setter den hobbyen fortsatt høyt hjemme. Steller med sine klokker og styrer med sitt. En kveld han gjør sine vante rutiner, blir han satt ut av prikking og en slags indre uro. Noe han ikke har opplevd før og skjønner ikke hva det kommer av, og han er besatt av tanken på hva som er forkskjell på det å være innenfor og utenfor tiden. Han er veldig filosofisk av seg og tenker ofte på det med tiden. Men han vet ikke hva prikkingen i kroppen kommer av og det kommer og går av seg selv, og etter hvert begynner han å innbille seg ting. Har det også noe med tiden å gjøre? En dag kommer det en fremmed kar til landsbyen. Den mannen går gjennom kornåkrene i landsbyen og virker litt lost. Han kommer til landsbyen for å starte sin egen bedrift. Han er nøkkelmaker og har tenkt å skaffe sitt eget lokale. Men hvorfor virker mannen så hemmelighetsfull når han først kommer til landsbyen? Er det noen grunn til det?

Høres ut som en spesiell bok dette, ikke sant? Det var det også, på mange måter. Jeg liker spesielle bøker. Spesielle bøker som skiller seg ut litt, men dessverre ble ikke denne en av favorittene mine. Jeg irriterte meg grønn over boka av mange grunner. Det første er fortellermåten. Jeg hatet fortellermåten. Den føltes mer "opprammsende" enn "fortellende". Savnet litt mer "direkte tale" eller hvordan jeg skal kalle det istedet for at ting er "oppsummert". Og forfatteren var meget sparsommelig på avsnittene. Savnet også mer liv i karakterene. Oppfattet de fleste som veldig flate, som pappfigurer selv når de forsøkte å være litt humoristiske, men denne boka hadde dessverre ikke min type humor og jeg opplevde innholdet som veldig stivt og tørt. Boka kunne ha blitt lest ganske fort, men det gikk litt tregere enn forventet fordi innholdet fenget ikke noe særlig og da går lesingen gjerne tregere.

Jeg prøvde mange ganger underveis å like boka, men klarte det bare ikke og var vel bare lettet over å bli ferdig med Nøkkelmakeren og lese i en annen bok istedet. Trist når det er sånn, men slikt skjer. Det er ikke første gang. Man kan ikke like alle bøkene man leser. Det er ikke menneskelig. Heller ikke meningen å virke så brutal, men jeg er bare ærlig, som vanlig. Denne boka var slett ikke noe for meg.

Bakpå: Kunne det være slik at den Tiden han befant seg i, som han forsto og som lot seg måle blant annet hans femti veggur, kunne slå seg av eller fordufte og bli erstattet med en annen verden, der deler av bevisstheten hans fortsatt hang fast i den opprinnelige verden; men hvilken verden var den opprinnelige? Melkior Mussenden og kona Mathilde er trofaste mot sine ritualer, hverdagens så vel som helgens. Men i det siste har herr Mussenden begynt å kjenne underlig prikking og uro når han forbereder fredagskveldens faste sengekos. Han får slike merkelige syner som ikke stemmer overens med virkeligheten: først av sin kone som overvektig, og senere av at han gir salt til en flokk okser. Samtidig dukker det opp en hemmelighetsfull nøkkelmaker i byen. Nøkkelmakeren er en parallellroman til Nygårdshaugs kritikerroste roman Klokkemakeren. Universet er det samme, menneskene de samme; bare Tiden er ulik. Eller er den det? Med Nøkkelmakeren tar Nygårdshaug opp igjen den filosofiske tråden fra Klokkemakeren der tidens mysterium står i sentrum.

Originaltittel: Nøkkelmakeren
Forfatter(e): Gert Nygårdshaug
Sjanger: humor, roman, filosofi
Målgruppe: voksen
Antall sider: 256
Forlag: Juritzen
Utgitt: 2014
Min utgave: 2014 (Innbundet)
Lest: 16.11. - 20.11. 2014
Kilde: leseeksemplar/anmeldereksemplar, (forhåndseksemplar)
Plot: 1 (Uinteressant og lite innhold).
Tittel: 3 (Ikke spesielt oppfinnsomt, men boka kunne vel ikke ha hatt en annen tittel heller)?
Omslag: 2 (Kjedelig, både farger og oppsett).
Baksidetekst: 2 (Vekker ikke interessen helt, men velger å gi boka en sjanse likevel).
Persongalleri: 1 (Brydde meg ikke om noen, egentlig).
Skrivemåte: 1 (Kjedelig og opprammsende istedet for direkte fortellende).
Favorittkarakter: Ingen, dessverrre. Alle var uinteressante og lite spennende).
Slutten: 1 (Måtta bare riste på hodet. Skjønner forfatterens mening med slutten, men likevel, det ble for dumt).
Høydepunkt: At boka var kort.
Lavpunkt: Selv om boka var kort, var den ikke lettlest for min del. Grunnen var at boka var lite fengende, og derfor tok det litt tid å bli ferdig med den. Savnet spenning og mer humor. Dette ble for knusktørt for meg.
Terningkast: 1
Leseutfordring: 100 bøker i løpet av 2014 

---