Årets bunke med julehefter, i hvert fall min bunke består av over tretti hefter. Det gjelder ikke bare tegneserier, men også julehefter med tekst. Jeg har rukket å lese mye av det, og bunken er i ferd med å minke. Det negative med julehefter er at de ikke varer så lenge ...
Donald er en kar jeg kjenner godt. Jeg har lest bladene hans helt fra jeg var liten, og abonnerer fremdeles på
Donald Duck og Co. Av og til trenger man lett humor og lett underholdning.
Walt Disneys Julehefte er et fast innslag og inneholder fem forskjellige historier.
Onkel
Skrue: Onkel Skrues vokslysfabrikk brenner ned og
nattvakten Donald får skylda (som vanlig). Men hva har Onkel Skrue,
Donald, en heks, Ole, Dole og Doffen og noen gnomer å gjøre i en og
samme historie? Denne gang møter vi en annen heks en Magica fra Tryll
Langbein: Langbein og hans kjente kompiser er med i en akekonkurranse, og han merker ikke at passasjererne hans blir erstattet med noen andre, uten at han merker det selv ...
Langøre: Noen barn er skuffet over at det ikke blir hvit jul, og da får de høre om Langøre som også ønsket det samme for lenge siden. Vil de få drømmen om en hvit jul oppfylt ved hjelp av å høre på historien, og forstår de poenget med å skape en magisk jul, om at det kommer innenfra?
Donald Duck: Donald tar med Ole, Dole og Doffen til kjøpesenteret for å hilse på julenissen. Som vanlig klarer Donald å irritere guttene, og de ønsker hevn. Noe som ikke er vanskelig med tanke på hvor kreative de alltid er.
Ole Brumm: Den siste historien i heftet. Tussi er deprimert, noe han ofte blir når han mister halen sin. Noe som skjer svært ofte. Men heldigvis har han gode venner. Ole Brumm og Nasse Nøff stiller opp. Problemet er at Tussi mistet halen før all snøen dukket opp. Er det håp å finne halen hans i snømengden?
Noen av historiene består av noen sider, mens andre er på enkeltsider. Likte den med Donald og nevøene hans som besøker kjøpesenteret best. Når Donald og nevøene irriterer hverandre, er det morsomt, fordi det er så talende. Ellers noe svakt utgave av Walt Disney. Har lest bedre tidligere. Savnet mer humor.
Terningkast:
3
Antall sider:34
Smørbukk er en av de eldste i juleheftesamlingen.
Smørbukk har eksistert siden 1938. Jeg liker gamle tegneserier. Liker både gammelt og nytt både når det gjelder bøker, filmer, interiør og musikk. Alt. Men
Smørkbukk har jeg et anstrengt forhold til for jeg klarer ikke helt å bli engasjert. Har lest noen tidligere hefter også uten at det har fått varig inntrykk. Føler ofte det mangler humor og spenning. At det prøver for hardt. Har heller ikke noe i mot at det er på nynorsk. Det er heller ikke problemet.
Dette heftet består av to historier. Den ene historien er fortalt på moderne vis med tekst inn i snakkende bobler. Bygda til Smørbukk har blitt opptatt av plast og resirkulering, og av og til går det for langt, men klarer bygda å bli ren for plast og rot med litt godvilje?
Den andre historien er skrevet på gammeldags vis, med teksten under bildene.
Smørbukk er med i et orienteringsløp, og det ene og det andre skjer i kjent
Smørbukk stil. Skjer mye hell i uhell. Kommer Smørbukk seg trygt gjennom løypa?
Noen morsomme punkter og Smørbukk er en godgutt, men det er ikke alltid nok til å underholde kresne juleheftelesere.
Terningkast:
2
Atanll sider: 34
Snobbete
Fiinbeck og Fia har kanskje finere vaner enn de fleste, men de har de samme problemene som mange andre har. De unnviker ting de ikke har lyst til å gjøre, og ekteskapet er veldig variabelt.
Fiinbeck gjør alt i sin makt for å unngå selskapeligheter. Han hopper ut av vindu, klatrer utenpå bygninger, satser nesten livet på å unngå noen han ikke vil møte. Mens Fia kan gi ham en skikkelig omgang juling en gang i blant.
Dette er et underholdende og småmorsomt hefte, og
Fiinbeck og Fia kunne godt ha fungert like godt uten tekst, siden de gjør såpass mye sprell og har veldig talende ansiktsuttrykk. Hvem sier at "snobber" er kjedelige? Sjarmerende hefte med gode poeng.
Fiinbeck og Fia er et, for å nevne, en serie der en ny historie skapes på hver side. Lett underholdning.
Terningkast:
4
Antall sider: 34
Rutetid har en stil som kanskje minner om en annen tegneserie, nemlig
Pondus. Det er kanskje ikke så rart da det er Frode Øverli som har skapt både
Pondus og
Rutetid.
Rutetid er nok heller ikke for de yngste i familien da det består av ganske grov humor, men for oss voksne er det ganske morsomt.
Humoren er ikke bare grov men også absurd, og det jeg liker med denne tegneserien er at det er énrute tegneserier, som poengterer en rask og åpenlys vits. Med seg har også Frode Øverli noen gjesteroller. Er ikke helt fan av det, men det er ofte sånn at populære tegneserieskapere tar med seg noen gjesteroller i både blader og tegneseriebøker.
Morsom, frekk og smågøyal julehefte, mest for voksne. Nederst på nesten hver side er det med små, gøyale og sære nissefakta.
Terningkast:
4
Antall sider: 34
Julehefter 2018 - del 1 kan leses
her.
Julehefter 2018 - del 2 kan leses
her.
Julehefter 2018 - del 3 kan leses
her.
Julehefter 2018 - del 4 kan leses
her.
Kilde: Anmeldereksemplar
.jpg)
